I meldingen legger Regjeringen fram forslag
til en helhetlig politikk for tannhelsetjenester til befolkningen.
Forslagene er særlig rettet mot å oppnå likeverdighet
i tilbud av tannhelsetjenester. Det overordnede målet er
utjevning av sosial ulikhet i tannhelse.
Etter Regjeringens vurdering er de største utfordringene
med tanke på likeverdige tannhelsetjenester knyttet til
geografi/bosted, personlig økonomi og den enkeltes
livssituasjon. Regjeringen legger avgjørende vekt på positive virkemidler
for å oppnå bedre geografisk tilgjengelighet til
tannhelsetjenester.
Regjeringen vil ikke foreslå universelle
finansieringsordninger. Det innebærer at de fleste voksne
i yrkesaktiv alder i hovedsak fortsatt forutsettes å betale
for nødvendig tannhelsehjelp selv, men det framholdes at
de foreslåtte stønadsordninger innebærer
at personer som kommer i livssituasjoner med ekstra behov for tannhelsehjelp,
langt på vei skal få hjelpen finansiert fra det
offentlige.
Regjeringen vil understreke at de privatpraktiserende
tannlegene utfører viktig helsearbeid, og at tannlegespesialistene
utfører viktige oppgaver for det offentlige.
Den private sektor har fri etableringsrett og
fri prisfastsetting i sin virksomhet. Regjeringen finner det ikke
formålstjenlig å gjøre inngrep i disse
hovedprinsippene, men foreslår tiltak som i økende
grad vil ansvarliggjøre de privatpraktiserende.
Regjeringen legger til grunn at ny lov om tannhelsetjeneste
vil være en oppfølging av meldingen.
Det redegjøres for tidligere dokumenter
av betydning for denne meldingen som:
Helsedirektoratets
utredningsserie nr. 7-92 Tannhelsetjenesten i Norge - beskrivelse,
vurdering og perspektiver mot 2015
St.meld. nr. 50 (1993-94) Samarbeid og
styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste,
jf. Innst. S. nr. 195 (1994-95)
Utredning om tannlegeutdanning i Tromsø
Statens helsetilsyns utredningsserie 5-99
Utdanning av spesialister og opprettelse av regionale odontologiske
kompetansesentra
Helsedepartementets rapport om tannhelsetjenesten
- geografisk fordeling, hensiktsmessig oppgavefordeling og samarbeid
mellom privat og offentlig sektor
Det vises til at Stortinget i ulike sammenhenger har
anmodet Regjeringen/departementet om å vurdere
endringer på tannhelsefeltets område, jf. Innst.
S. nr. 196 (2000-2001), Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) og
Innst. S, nr. 184 (2002-2003).
Det vises til at Tannhelseutvalget ble oppnevnt
i statsråd 13. mars 2004. Utvalget la fram sin innstilling
16. juni 2005. Det redegjøres for utvalgets hovedtilrådinger.
Utredningen ble sendt på høring med høringsfrist
i november 2005. 88 høringsinstanser har uttalt seg om
innholdet i utredningen. Det gis en kort oppsummering av høringsinstansenes
syn.
Oppbyggingen av den offentlige tannhelsetjenesten
startet gjennom oppbyggingen av skoletannpleien på begynnelsen
av 1900-tallet, videre gjennom lov om folketannrøkt (1949) til
tannhelsetjenesteloven, som trådte i kraft 1. januar
1984. Årene etter 1984 og fram til i dag kjennetegnes først
og fremst av at adgangen til refusjon fra folketrygden er utvidet
og at den private sektoren har økt i omtrent samme omfang som økningen
av voksenbefolkningen i landet.
I Norge har det vært lagt til grunn
at offentlig sektor primært skal ivareta tannhelsetilbudet
til innbyggere med rettigheter etter tjenestelovgivningen (skoletannpleie,
folketannrøkt, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten).
Den voksne befolkningen har i hovedsak fått ivaretatt sitt behov
for tannhelsehjelp i private tannlegepraksiser uten offentlig stønad
til utgiftene. I områder av landet hvor folketannrøkta
var utbygd før 1984, har store deler av voksenbefolkningen
fått tannhelsehjelp på de fylkeskommunale tannklinikker
etter samme prinsipp om egenbetaling som i privat sektor. På landsbasis
går ca. 7-8 prosent av voksenbefolkningen over 20 år
til tannhelsekontroll og behandling på offentlig tannklinikk.
Andelen er størst i Finnmark.
Tannhelsetjenesten i Norge består av
en offentlig sektor som i hovedsak yter tannhelsetjenester til grupper
av befolkningen definert i lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor
som i hovedsak tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige
befolkningen.
Fylkeskommunen er ansvarlig for at det ytes tjenester
etter tannhelsetjenesteloven. Tjenestene finansieres i hovedsak
gjennom rammefinansiering. I 2005 var fylkeskommunenes nettoutgifter
til tannhelsetjenester ca. 1,4 mrd. kroner. Fylkeskommunen skal
både organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen
og gi et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester
til grupper gitt i lovens § 1-3. Gruppene er:
barn og ungdom 0-18 år, psykisk utviklingshemmede, eldre
langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie,
ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret,
samt andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.
Den offentlige tannhelsetjenesten kan i tillegg yte tjenester til
voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser og fastsatte
takster. Fylkeskommunen har stor valgfrihet med hensyn til organisasjonsmodell
for den offentlige tannhelsetjenesten. Forvaltningsmodellen/etatsmodellen
er den som er mest vanlig i dag, men enkelte har organisert tannhelsetjenesten
som foretak.
Om lag tre fjerdedeler av tannlegeårsverkene
og litt under halvparten av tannpleierårsverkene ble i
2005 utført i privat sektor. I privat sektor er det fri
etablering og fri prissetting. Det anslås en samlet årlig
omsetning i den private sektor på om lag 6,5 -7 mrd. kroner.
Av dette beløpet utgjør pasienters egenbetaling
ca. 6 mrd. kroner.
Personer med definerte diagnoser og/eller
sykdomstilstander i munnhulen kan få offentlig finansierte
tannhelsetjenester etter trygdens regelverk. Størstedelen
av tannbehandling med trygdefinansiering blir utført i
privat sektor. I 2006 ble det utbetalt ca. 0,85 mrd. kroner som
refusjon over trygdens budsjett til tannbehandling.
Perspektivene mot 2030 innebærer at
det er grunn til å anta at etterspørselen etter
tannbehandling gradvis vil bli mindre. Det innebærer at
behovet for personellressurser til reparasjoner, rotfyllinger, tannuttrekking
og odontologisk rehabilitering suksessivt vil avta i forhold til
innbyggertall.
Antall personer med rettigheter og som er undersøkt/behandlet,
har økt med ca. 60 000 fra 2001 til 2005. Den
største økningen har funnet sted blant barn og
ungdom. Det er avdekket stor fylkesvis variasjon i antall personer
med rettigheter som er under tilsyn.
Det redegjøres for tannhelsetjenestens
samhandling med andre tjenesteområder og for helsefremmende
og forebyggende arbeid på tannhelseområdet.
Det framholdes at undersøkelser viser
at det er et uutnyttet potensial i å utnytte tannpleiernes
kompetanse bedre.
Opptakskapasiteten til tannlegestudiet for hele landet
er fra høsten 2007 ca. 165 plasser.
Det framholdes at det fra siste del av 1980-tallet har
vært en ubalanse i tannlegemarkedet som særlig
har rammet den offentlige sektor. Ved utgangen av 2005 er det rapportert
til sammen 96 ubesatte stillinger (tilsvarer 9 prosent). Tilbakemeldinger
fra fylkestannlegene peker også i retning av problemer
for privatpraktiserende tannleger i distriktskommuner med å få kjøpere til
sine praksiser når tannlegene vil pensjonere seg.
Hvis den framtidige etterspørselen
etter tannlegeressurser følger økningen i demografi
og i tillegg den generelle økonomiske veksten, tilsier framskriving
et underskudd på ca. 1 300 tannleger i 2025.
Det er per i dag fastsatt 7 spesialiteter innen
odontologi. Kjeveortopedene er rimelig godt fordelt i hele landet.
Det er også oralkirurger og periodontister i de fleste
fylker. Noen spesialiteter er imidlertid helt fraværende
i enkelte fylker. De odontologiske lærestedene melder om utfordringer
med å rekruttere tannleger til undervisningsstillinger.
Alle tre utdanningsstedene signaliserer at de fremover vil ha stort
behov for tannleger, både med og uten spesialistutdanning, til
instruktørtannlegestillinger og til vitenskapelige stillinger.
Det anslås et samlet behov for en økning i antall
utdanningsplasser for spesialister med ca. 15, dvs. fra dagens ca.
65 til 80 under spesialistutdanning.
Det redegjøres for regionale odontologiske
kompetansesentra og spesialistutdanning.
Mange pasienter som innlegges på sykehus
vil ha problemer med tenner, kjever, munnslimhinne mv. Undersøkelser
av kreftpasienter på sykehus i Norge viser at orale komplikasjoner som
en følge av kreftbehandling var utbredt blant pasientene.
Tannhelsetjenester til pasienter på sykehus er i hovedsak
organisert som oralkirurgiske spesialisttjenester ved ca. 15 sykehus.
Det påpekes at for pasienter som har vært innlagt
for alvorlige sykdommer eller skader, og/eller med langvarig
opphold, er det ikke etablert systemer med undersøkelse
av munn og tenner før utskriving. For mange vil nødvendig oppfølging
av tannlege etter utskriving være viktig slik at problemer
eller sykdommer i tenner, kjever og munn kan bli behandlet.
Det framholdes at Helse- og omsorgsdepartementet
har ansvar for å legge til rette for forskning på tannhelseområdet
gjennom å definere formål og målsettinger
for forskning, sikre at forskning prioriteres på nasjonalt
nivå i tråd med sektorens og samfunnets behov,
og at det legges til rette for gode rammebetingelser for forskningen.
Det påpekes at det i dag ikke finnes noen systematisk oversikt
over kunnskapsstatus og kunnskapsbehovene innenfor fagfeltet.
Det gis i meldingen en redegjørelse
for odontologiske biomaterialer, og det framholdes bl.a. at bruken
av amalgam i Norge er redusert betydelig de siste 15-20 årene.
Det vises til at miljøvernmyndighetene våren 2007
har hatt på høring et forslag om endringer i produktforskriften
som bl.a. forbud mot legging av nye amalgamfyllinger. Det understrekes
at sikkerheten ved bruk av tannbehandlingsmaterialer og utstyr til
bruk i tannbehandling kontinuerlig må bedres.
Det redegjøres for gjeldende regler
for hvem som har rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester,
og for hva nødvendig tannhelsehjelp innebærer.
Gjennomsnittlig årlig utgift til tannbehandling
i 2006 anslås til ca. 2 680 kroner. 0,4 prosent
hadde utgifter over 30 000 kroner.
Befolkningsundersøkelser viser at 5-6
prosent av den voksne befolkningen årlig mottar refusjon fra
trygden for tannbehandling. For dem som har fått refusjon,
var gjennomsnittlig refusjonsbeløp ca. 5 000 kr
i 2006 (3 400 kr i 2004). Det framholdes at det har vært
en forholdsvis stor økning i trygdens utbetaling til utgifter
til tannbehandling siden 2001. Økningen skyldes i hovedsak utvidelse
av stønadsordningene. I 2006 ble det utbetalt 86,3 mill
kroner som stønad til utgifter til odontologisk rehabilitering
med gjennomsnittlig stønadsbeløp på 8 344
kroner per sak. Trygdens utbetaling til tannregulering har økt
fra ca. 255 mill. kroner i 2002 til 355 mill. kroner i 2006.
I en redegjørelse om priser på tannbehandling framholdes
bl.a. at i perioden 1994 til 2006 økte statens honorartakster
med i gjennomsnitt ca. 60 prosent. Det er store variasjoner når
det gjelder prisene hos de privatpraktiserende tannlegene. Blant
allmennpraktikere i Oslo er for eksempel prisene 5-15 prosent høyere
enn i områder med lavere tannlegedekning. Når
det gjelder prisene ved tannbehandling av voksne i den fylkeskommunale
tannhelsetjenesten, er det også variasjon mellom fylkene.
Det redegjøres for gjeldende egenandeler
for tannhelsetjenester som ytes i regi av fylkeskommunene, for tannbehandling
helt eller delvis finansiert av trygden, og for behandling utført
på sykehus.
Forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester
m.m. ble fastsatt i 1996. Formålet med forskriften er at
forbrukerne ut fra prismessige forutsetninger skal få et
best mulig grunnlag for å velge tannlege og/eller
behandlingsform, samtidig som den skal fremme konkurransen i denne næringen.
Det følger av forskriften at tannleger og andre som utfører
ytelser som tilbys i offentlig eller privat tannlegepraksis, er
pålagt å gi prisopplysninger til kundene.
Statens helsetilsyn har gjennomgått
aktuelle klagesaker og tilsynssaker på tannleger for de fire
siste årene. I denne perioden ble det behandlet 146 tilsynssaker
av Helsetilsynet i fylkene. 32 prosent av sakene ble oversendt Statens helsetilsyn
for vurdering av administrative reaksjoner. Statens helsetilsyn
ferdigbehandlet 36 saker. Nesten halvparten av disse førte
til at tannlegen fikk advarsel. Statens helsetilsyns oppsummering
av tallmaterialet er at relativt få tannhelsesaker har
blitt sendt til tilsynsmyndigheten, og at et klart flertall av disse
sakene gjelder behandlingen pasientene har fått. Tilsynssaker
som gjelder annet helsepersonell, har et bredere og mer variert
klagegrunnlag.
Det redegjøres for Tannlegeforeningens
klageordning.
I henhold til pasientrettighetsloven omfatter pasientombudenes
arbeidsområde i dag de offentlige spesialisthelsetjenester.
Regjeringen vil i forbindelse med framtidig lovarbeid vurdere om
ordningen på sikt også bør omfatte tannhelsetjenester.
Det redegjøres for aktuelle forhold
i Sverige, Danmark, Finland og Island.
Det understrekes at en utvidelse av offentlig
finansierte tannhelsetjenester til dem som trenger det mest, vil
kreve ulike tilnærminger. Ifølge meldingen gjelder
den største utfordringen dem som av ulike grunner ikke
oppsøker tannhelsetjenester. Det framholdes at blant annet oppsøkende
tilbud og/eller lavterskeltilbud vil måtte vurderes
idet erfaringer fra andre land tilsier at heller ikke universelle
finansieringsordninger når fram til disse. Når
det gjelder de som på eget initiativ oppsøker
tannhelsetjenester, mener departementet at utfordringen er å utforme
skjermingsordninger mot høye utgifter for dem som selv
ikke evner å dekke kostnader til nødvendig tannhelsehjelp.
Det understrekes at en effektiv ressursutnyttelse av
tannhelsepersonell tilsier større endringer i oppgavefordeling
mellom tannpleiere og tannleger, og at tannpleiere i økende
grad ivaretar førstelinjerollen med regelmessige tannhelsekontroller.
Det uttales at den private sektorens deltagelse
i å løse offentlige oppgaver må økes
betydelig.
Departementet mener at forbrukernes og pasientenes
posisjon innenfor tannhelsefeltet må styrkes, og at det
innenfor tannhelsesektoren er et stort behov for kunnskapsoppbygging.
Det framholdes at utfordringene forutsetter
et styrket forvaltningsnivå som kan ivareta sentrale oppgaver
i videreutviklingen og forbedringen av tannhelsetjenester til befolkningen
i landet, og at fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetjenester må utvides.
Det vises til at ulike modeller for framtidig
forvaltningsnivå for tannhelsetjenesten har vært oppe
til vurdering de senere årene. På bakgrunn av
Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2006-2007), Regionale
fortrinn - regional fremtid, jf. Innst. S. nr. 166 (2006-2007),
anser Regjeringen at det er uaktuelt med en statlig overtakelse
av tannhelsetjenesten og også med en delt ordning med kommunal
primærtannhelsetjeneste og regionalt/statlig forankret
spesialisttannhelsetjeneste.
Regjeringen tilrår en regional tannhelsetjeneste. Hvorvidt
det blir en forsterket fylkesmodell eller en modell med få regioner,
anses ikke å være avgjørende i den sammenheng.
Regjeringen vil innføre et følge-med-ansvar
for fylkeskommunene. I dette ligger også et ansvar for
forskning og fagutvikling.
Regjeringen foreslår at sørge-for-ansvaret
for voksenbefolkningen uten rettigheter videreføres med
sitt nåværende innhold. Regjeringen ønsker å vurdere
om den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skal tillegges et tydeligere
ansvar for samhandling for å oppnå en hensiktsmessig
løsning av sørge-for-ansvaret.
Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om eventuell lovforankring av en plikt til å organisere
tannlegevakt etter at det er foretatt en kartlegging og vurdering
av dagens ordning.
Regjeringen vil styrke tannhelse som del av folkehelsearbeidet
og sørge for at dette blir integrert i det generelle partnerskap
for folkehelse i fylkeskommuner og kommuner. Den vil sørge for
at tverrsektorielle strategier og handlingsplaner på folkehelseområdet
på statlig nivå også omfatter forhold
av betydning for befolkningens tannhelse.
I det pågående arbeidet med
ny plan- og bygningslov vil Regjeringen følge opp forslaget
i St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, om at
folkehelse må være et hovedhensyn ved all areal-
og samfunnsplanlegging, og at det tydelig skal gå fram
av lovens formålsparagraf.
Regjeringen vil styrke forskning og fagutvikling blant
annet når det gjelder metodeutvikling og effekt av helsefremmende
og forebyggende arbeid på tannhelsefeltet.
Det understrekes at arbeidet med å bedre
tannhelsetjenester til barn med innvandrerbakgrunn er en utfordring
for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Det samme gjelder tannhelsen til
barn og unge i den samiske befolkning. Regjeringen vil få utarbeidet
materiale til bruk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
angående tannhelse hos barn og unge i minoritetsbefolkningen.
Regjeringen vil få kartlagt tannhelseforhold og mulige årsakssammenhenger, før
det tas stilling til ytterligere tiltak for å bedre tannhelsen
hos innvandrerbefolkningen og i den samiske befolkningen.
Det vises til at det i NOU 2005:11 foreslås
styrket innsats overfor grupper som etter dagens ordning skal være
ivaretatt av den offentlige tannhelsetjenesten. Det vises videre
til at det i NOU 2005:11 foreslås at følgende
nye grupper skal gis rettigheter i folketrygdloven:
Personer som mottar
stønad til livsopphold over en periode på minst
6 måneder
Personer med spesielle odontologiske lidelser
Personer med kroniske somatiske sykdommer eller
funksjonshemning
Ett av hovedmålene for Regjeringens
politikk er å bidra til redusert helserisiko i befolkningen
og bedre helse for den enkelte. Regjeringen har barn og ungdom som
en av de viktigste målgruppene i denne sammenheng. Forebyggende
tiltak overfor barn og ungdom har derfor høy prioritet. Videre
har Regjeringen som utgangspunkt at det offentlige engasjement fortsatt
bør rettes mot de personer som anses å ha et særlig
behov for offentlig finansierte tannhelsetjenester, enten gjennom
offentlig organiserte tjenester eller gjennom trygderefusjon.
Regjeringen legger til grunn at barn og unge, psykisk
utviklingshemmende, personer med yrkesskade og krigspensjonister
fortsatt skal ha rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester.
Regjeringen vil i senere budsjettsammenheng komme
tilbake til forslag om nye grupper som bør tilbys offentlig
finansierte tannhelsetjenester som et oppsøkende tilbud.
Det framholdes at likeverdig tilbud og tilgjengelighet
for personer med ulik etnisk bakgrunn forutsetter kompetanse i språk
og kultur og flerkulturell forståelse, og at mange innbyggere ikke
selv er i stand til å vurdere egen helsetilstand eller
i stand til å oppsøke tjenester for å få nødvendig
hjelp. Det uttales at det offentlige må sørge
for lavterskeltilbud, oppsøkende innsats, opplæring
i språk og kultur i kombinasjon med utvikling av tolketjeneste
til denne gruppen, og at en slik innsats krever bredt samarbeid
initiert av forvaltningsorganet som har et sørge-for-ansvar
for tannhelsetjenester. Det understrekes at samarbeid og samhandling
er viktig mellom helsepersonell på alle nivåer
i kommunene, i spesialisthelsetjenesten og i fylkeskommunene. Regjeringen
vil bidra til ulike tiltak på dette området.
Regjeringen er innforstått med at mange
med alvorlig odontofobi er avhengig av behandling av fobien for å bli
i stand til å motta tannbehandling. Det påpekes
at eksisterende kunnskap om omfang, alvorlighet av fobien, behandlingsbehov, forhold
knyttet til kostnader og eventuelle kriterier mv. er begrenset.
Regjeringen vil sørge for en nærmere kartlegging
av disse forholdene med sikte på en senere vurdering av
rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester.
Regjeringen mener at tortur- og overgrepsofre
er utsatte grupper som kan ha behov for offentlig finansierte tannhelsetjenester,
men det påpekes at det er lite kunnskap om antallet personer
dette gjelder, og hvilke behandlingsbehov de har. Regjeringen vil
sørge for en nærmere kartlegging av disse forholdene
med sikte på senere vurdering av behov for offentlig finansiering
av tannhelsetjenester.
Regjeringen vil også sørge
for en kartlegging av situasjonen til dem som har ekstra høye
utgifter til tannbehandling.
Etter dagens regler er rettigheter utledet av
at pasienten/brukeren oppholder seg i institusjon eller
er innlemmet i en kommunal organisert tjeneste. Det framholdes at
det ikke nødvendigvis er sammenfall mellom behov og hvem som
er innlemmet i en kommunalt organisert tjeneste. Regjeringen vil
arbeide videre med spørsmålene om kriterier og
kartlegging av antall, behandlingsbehov og kostnader med sikte på forslag
i senere lov- og budsjettsammenheng.
Drøftingen av skjermingsordninger for å begrense
utgiftene til dem som trenger det mest, blir i meldingen oppsummert
slik:
Gråsonespørsmål
med hensyn til egenbetaling for 19-20-åringer foreslås
løst gjennom at aldersgrensen til vederlagsfri tannhelsehjelp økes
til 20 år.
Regjeringen tilrår ingen endringer
for de grupper som fra trygden får dekket utgiftene med
100 prosent etter honorartakst.
Egenbetaling for de grupper som omfattes
ved overføring av stønadsordning fra § 5-22
(bidrag) til § 5-6 (stønad), utformes
i forbindelse med 2008-budsjettet.
Regjeringen vil foreta en vurdering av
stønadsordning til utgifter til rehabilitering etter periodontitt
etter at utredning er foretatt i løpet av 2008.
Regjeringen vil vurdere stønadsordningen
til kjeveortopedisk behandling etter at en utredning er foretatt
i 2008.
Regjeringen tilrår at refusjoner
for tannbehandling under tak 2 ordning vurderes i forbindelse med
2009-budsjettet.
Regjeringen vil igangsette en kunnskapsoppbygging
angående tannhelsetilstanden i voksenbefolkningen, om årsaker
til at personer ikke oppsøker tannlege, og om behandlingsbehovet hos
dem som ikke oppsøker tannlege, samt bruk av virkemidler
for å utjevne sosial ulikhet i tannhelse.
Regjeringen vil starte et arbeid med sikte
på harmonisering av egenbetaling for kjevekirurgi/oralkirurgi
i og utenfor sykehus.
Regjeringen vil øke utdanningskapasiteten
av tannpleiere fra 57 til 95-100 opptaksplasser per år.
Etablering av utdanning i Midt-Norge vil bli prioritert.
Det framholdes at den mest kritiske perioden
på tannlegemarkedet er perioden frem til 2011-2012. Regjeringen
vil videreføre tilskudd til fylkeskommunenes egen rekruttering
av tannleger fra EU-land og til kvalifiseringsprogram for utenlandske
tannleger.
Det påpekes at økning i utdanningskapasitet
av tannpleiere i kombinasjon med uendret utdanningskapasitet av
tannleger muliggjør en betydelig personellstrukturreform
innad i tannhelsetjenesten med endringer i oppgavefordeling mellom
tannpleiere og tannleger.
Regjeringen vil vurdere utdanningskapasiteten for
tannleger på nytt, etter at tannlegeutdanningen i Tromsø er
i full drift.
Regjeringen tilrår at trygdens regelverk
endres, slik at det kan ytes stønad til utgifter til behandling
for sykdom hos tannpleier på selvstendig grunnlag.
Regjeringen vil komme tilbake til aktuelle lovendringer
som er nødvendig for å formalisere gjeldende praksis
når det gjelder trygdestønad for periodontittbehandling
utført av tannpleier.
Spørsmål om tannlegers muligheter
til å henvise pasienter til legespesialister vil Regjeringen
komme tilbake til i forbindelse med oppfølgingen av Stortingets
behandling av meldingen.
Regjeringen oppfordrer fylkeskommunene til å støtte
private aktører i en søknadsprosess for statlige
midler til næringsutvikling i form av etablering av eller
utvidelse av private tannhelsetjenester.
Regjeringen vil i framtidig budsjettsammenheng foreslå en
styrking av de regionalpolitiske virkemidler som kan bidra til geografisk
likeverdighet i tilgjengelighet i tannhelsetjenester.
Regjeringen har vurdert forslaget i NOU 2005:11
om etableringskontroll og regulering av det private markedet.
Det framholdes at intensjonene med etableringskontroll
er gode, men Regjeringen mener viktige argumenter taler mot å innføre etableringskontroll
av tannlegesektoren. Regjeringen tilrår ikke dette som
tiltak for geografisk fordeling av tannleger.
Spørsmålet om innføring
av nasjonale maksimaltakster drøftes i NOU 2005:11. Utvalgets flertall
foreslår at det innføres generelle nasjonale takster
for tannhelsetjenester i offentlig og privat sektor. Et mindretall ønsker
ikke generelle nasjonale takster. Et samlet utvalg tilrår
at det innføres nasjonale maksimaltakster for de behandlinger
som helt eller delvis finansieres av trygden.
Regjeringen legger til grunn at det ikke er
holdepunkter for å konkludere med at nasjonale takster
alene vil føre til en bedre geografisk spredning av tannleger,
primært til ledige offentlige stillinger i distriktene.
Argumentene for nasjonale takster er heller ikke av slik karakter
at de begrunner innføring av etableringskontroll, i kombinasjon
med nasjonale takster.
Regjeringen vil i første omgang prioritere
behovet for praksisplasser til Tromsøutdanningen. Denne
utdanningen baserer seg på at halvparten av den kliniske
treningen av studentene skal foregå på offentlig
tannklinikk. Universitetet i Tromsø inngår avtale
med et økende antall fylkeskommuner for å organisere
den praktiske treningen (40 kandidater fra og med 2010).
Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til forslaget
om utvidelse av praksisperioden for tannlegestudenter fra 5 til
10-12 uker etter at Tromsøutdanningen er i full drift.
Regjeringen har også vurdert forslaget
om innføring av ett års turnustjeneste for odontologiske kandidater
for å få norsk autorisasjon som tannlege.
Hovedbegrunnelsen for å innføre
turnustjeneste for tannleger må etter Regjeringens vurdering være
hensynet til faglige kvalifikasjoner. Det er ikke fremmet argumenter
som tilsier at tannlegeutdanningen i dag ikke gir nødvendige
praktiske/kliniske kvalifikasjoner til selvstendig arbeid.
Regjeringen kan dermed ikke se at faglige kvalitetshensyn alene
skulle tilsi innføring av turnustjeneste. De økonomiske
og administrative konsekvensene vil dessuten bli betydelige. Regjeringen
tilrår ikke innføring av turnustjeneste for tannleger.
Drøftingen av spesialistvirksomhet
og odontologiske kompetansesentre oppsummeres slik i meldingen:
Regjeringen vil bidra
til etableringen av regionale odontologiske kompetansesentre i alle helseregioner.
Regjeringen vil legge til rette for mer
desentralisert spesialistutdanning for tannleger.
Regjeringen vil legge til rette for økt
antall tannleger med dobbeltkompetanse.
Regjeringen anser lønn under spesialistutdanning
som et betydelig virkemiddel.
Regjeringen vil prøve ut ny spesialitet
i klinisk odontologi.
Drøftingen av forskning og fagutvikling
oppsummeres slik:
Regjeringen vil øke
kunnskapen om hele befolkningens tannhelse og sykdommer i munnen for å kunne
ivareta forvaltningsnivåets følge-med-ansvar for
hele befolkningen og for utviklingen av statlig politikk. Som et
viktig ledd i denne satsingen vil Regjeringen forankre ansvar for
epidemiologisk overvåkning mv. ved Folkehelseinstituttet.
Regjeringen vil innhente kunnskap om tannhelsen
til den voksne befolkningen blant innvandrere og samisk
befolkning.
Regjeringen vil sørge for at behovet
for forskning og fagutvikling utredes med sikte på organisering
og finansiering av slikt arbeid.
Sosial- og helsedirektoratet vil få i
oppdrag å utarbeide faglige retningslinjer om hvordan begrepet
"nødvendig tannhelsehjelp" skal forstås
Det er et stort behov for kunnskapsoppbygging når
det gjelder tannhelsetjenester til pasienter på sykehus,
særlig innlagte pasienter. Regjeringen vil kartlegge dette
nærmere.
Regjeringen mener det bør legges bedre
til rette for bedre informasjon om priser og om mulige behandlingsalternativer
på tannhelsetjenestens område. Det framholdes
at opplysning om priser antagelig er særskilt aktuelt i
forbindelse med at pasient blir henvist for å få behandling
utført av spesialist. Utfordringen slik Regjeringen ser
det, er å utforme informasjon som må antas å være forståelig
og praktisk for den alminnelige forbruker.
Regjeringen vil foreta en helhetlig vurdering
av prisforskriften og mener det er viktig at informasjonen om innholdet
i forskriften blir bedre kjent både blant tannhelsepersonellet
og blant forbrukerne.
Drøftingen av forbrukerrettigheter
og prispolitikk oppsummeres slik:
Regjeringen vil følge
opp pågående revisjonsarbeid i Barne- og likestillingsdepartementet
slik at regelverket blir i samsvar med forslag i meldingen (hjemmel
for å innhente prislister fra tjenesteytere, samt oppdatere
innholdet i forskrift om prisopplysninger ved tannlegetjenester mv.)
.
Regjeringen vil opprette en elektronisk
prisportal for tannbehandling.
Regjeringen vil prioritere at grupper over
18 år i tannhelsetjenesten skal kunne velge mellom offentlige
og private tjenesteytere.
Regjeringen vil oppfordre Tannlegeforeningen å vurdere
om det er mulig å legge til rette for at klagenemndsordningen
også kan omfatte tannleger som ikke er medlemmer av foreningen.
Regjeringen vil oppfordre Tannpleierforeningen til å vurdere
om det er behov for klagenemndsordning for tannpleiere.
Regjeringen vil på sikt vurdere
om også tannhelsetjenesten skal omfattes av pasientombudsordningen.
Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om maksimaltakster for visse behandlingsformer etter gjennomgangen
i 2008.
Enkelte av forslagene i meldingen er utredningsoppdrag
som Regjeringen vil iverksette innenfor gjeldende budsjettrammer.
Det samme gjelder enkelte forslag som angår stønad
fra trygden og forslag som krever regulering i lov eller forskrift.
De forslagene som vil gå ut over dagens
budsjettramme, vil bli håndtert i forbindelse med de årlige,
ordinære budsjettprosessene. Dette gjelder for eksempel
forslag som omfatter regionalpolitiske tiltak, styrking av forvaltningsnivået,
folkehelsearbeidet, kunnskapsoppbygging, utdannings- og personelltiltak
og offentlig finansiering av tannhelsetjenester til nye grupper
eller nye behandlingsformer.
Det framholdes at dagens tannhelsetjenestelov
er mer enn 20 år, og at med unntak av visse endringer av
mindre omfang er lovens innhold og oppbygging slik den var ved ikrafttredelsen
i 1984. Slik Regjeringen vurderer det, framstår loven som
foreldet, og man mener det uansett er behov for en gjennomgang av
loven i sin helhet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen,
Vigdis Giltun og Harald Valved, fra Høyre, Inge Lønning
og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
fra Senterpartiet, fung. leder Rune J. Skjælaaen, og fra
Venstre, Gunvald Ludvigsen, har i likhet med Regjeringen et
mål om at alle skal få et likeverdig tilbud av helse
- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi,
kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.
Komiteen viser til at det er
historiske og økonomiske årsaker til at tannhelsebehandling
og sykdommer i munnhulen er atskilt fra resten av helsevesenet.
Denne ulikheten i tilnærming til sykdommer i munnhulen
kontra annen behandling av sykdom gjør at enkelte grupper
av befolkningen får svært høye utgifter
til behandling.
Komiteen viser til at andelen
tannløse i voksenbefolkningen er mindre for hvert år.
Til tross for denne gledelige utviklingen er det fortsatt grupper
som har dårlig tannhelse. Dette gjelder spesielt personer
med funksjonsnedsettelse, medfødte sykdommer, kreftsykdom,
enkelte grupper av innvandrere, eldre og enkelte kronikergrupper.
For dem som ikke oppsøker tannlege, skyldes dette flere
forhold, blant annet: økonomi, livssituasjon, angst eller
andre årsaker.
Komiteen deler tannhelsemeldingens
konklusjon om at den sosiale ulikhet i tannhelse i stor grad følger
sosial ulikhet i helse. Komiteen støtter
behovet for å redusere sosial ulikhet i helse og anser
at skarpere fokus på tannhelseområdet for dem
som trenger det mest, bør være et hovedanliggende.
Komiteen støtter vurderingen
om at geografisk tilgjengelighet med tilstrekkelig personell for tannhelseområdet
er avgjørende for å oppnå likeverdighet
og sosial utjevning. Likeledes er det vesentlig at det til enhver
tid er en effektiv ressursutnyttelse, og at utdanningskapasiteten for
tannpleiere og tannlegespesialister og utvikling av de regionale
odontologiske kompetansesentra gis tilstrekkelig prioritet. Komiteen er
derfor enig i at tannpleiere bør gis mulighet for utvidede
tjenester, og at denne gruppen kan tillegges flere oppgaver enn
i dag.
Komiteen viser til at tannhelsemeldingen fortjenestefullt
redegjør for ulike meldinger, NOU 2005:11 og for erfaringer
fra andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Det
har vært en rekke initiativ og utredninger på området fra
tidligere regjeringer, og det var derfor store forventninger til
meldingens konkrete løsninger på tannhelsefeltet.
Komiteen mener det er på høy
tid med en helhetlig gjennomgang av organisering og utfordringer
innen tannhelsetjenesten og er i så måte glad
for at Regjeringen har kommet med en melding til Stortinget på dette
området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den fremlagte stortingsmelding om fremtidens tannhelse. Flertallet mener
meldingen i stor grad fanger opp de utfordringer vi står
overfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer
at Regjeringen i St.meld. nr. 35 (2006–2007) legger frem
problemstillinger, men i liten grad tar stilling til hvilke grupper
som skal inkluderes i nye skjermingsordninger. Spørsmålet
om det skal være en skjermingsordning for dem med høye utgifter
eller for dem med lave inntekter, utsettes.
Disse medlemmer deler de gode
intensjonene som meldingen legger til grunn, men er skuffet over
meldingens mangel på konkrete tiltak og forslag. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen vil komme tilbake til
tilbudet til nye grupper etter at behovet og omfanget er utredet. Det
er, slik disse medlemmer ser det, uheldig at Regjeringen
ikke har foretatt disse utredningene i forkant av meldingen.
Videre er disse medlemmer av
den oppfatning at skjermingsordninger for personer med særlig
høye tannlegeutgifter er ett av de viktigste områdene
i denne meldingen. Det er derfor, slik disse medlemmer ser
det, uheldig at dette ikke er utredet i meldingen. Stønadsordninger
til periodontitt og kjeveortopedi skal utredes i løpet av
2008. Disse medlemmer mener det er noe merkelig at
disse utredningene ikke er blitt gjort i forkant av behandlingen
av meldingen, da dette er svært viktige områder
som burde vært behandlet eksplisitt i meldingen.
Disse medlemmer mener hovedinntrykket
i meldingen består av gode intensjoner, men lite konkrete
forslag til tiltak, noe som er skuffende all den tid det bør
gjennomføres en rekke tiltak for å bedre tannhelsetjenesten
i Norge.
Disse medlemmer vil vise til
Innst. S. nr. 194 (2000-2001) hvor en samlet sosialkomité skriver følgende:
"Komiteen mener at det skille som eksisterer mellom
tannhelse og øvrig helse, framstår som kunstig,
fordi sykdommer i munnhulen påvirker den allmenne helsetilstanden
på linje med, og noen ganger også i større
grad, enn ved annen sykdom."
Disse medlemmer kan ikke se at
intensjonen hos en samlet komité fra 2000 har blitt fulgt
opp. Disse medlemmer er derfor skuffet over at meldingens
innhold ikke er mer konkret på disse områdene.
Komiteen mener det
er viktig at de med lave inntekter og høye sykdomsutgifter
prioriteres, og vil særlig understreke betydningen av at rusmiddelmisbrukere,
psykisk syke, kronikere, funksjonshemmede og mange eldre er blant disse. Komiteen vil
videre understreke behovet for å vektlegge tannhelsen til
eldre i sykehjem sterkere. Mange eldre som i utgangspunktet har en
god tannhelse, opplever at tannhelsen blir dramatisk forverret etter
innleggelse i sykehjem. Det er grunn til å anta at dette
i stor grad skyldes mangel på kompetanse og oppmerksomhet
om tannhelsens betydning for pasientene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, deler Regjeringens oppfatning av at universelle
ordninger ikke vil løse problemene vi står overfor, og
har også merket seg at land som har universelle ordninger,
fortsatt har problemer med dårlig tannhelse i enkelte grupper.
I Sverige oppgir for eksempel 23 prosent at det er økonomiske
grunner til at de ikke oppsøker tannhelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde sett
frem til flere konkrete tiltak og forpliktende virkemidler
og mener følgelig at stortingsmeldingen er for uforpliktende
og vag når det gjelder de konkrete tiltakene som skisseres.
Det er godt kjent og viden dokumentert at sykdommer som blant annet
periodontitt påfører den som rammes, store smerter
og store utgifter. Disse medlemmer mener derfor at
Regjeringen burde kommet lenger i arbeidet med å vurdere
om refusjonsordningene her trenger å forbedres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er uenig i at tannhelsetjenesten skal
være regionalt forankret, slik Regjeringen vektlegger i
stortingsmeldingen. Etter at ansvaret for spesialisthelsetjenesten
ble overført til staten, mener disse medlemmer det
ikke lenger er noen god begrunnelse for at tannhelsetjenesten fortsatt
skal bli igjen i fylkeskommunen som det eneste helsepolitiske området.
Dette reduserer muligheten for å se helsetjenesten til
befolkningen i en helhet og skaper et mer fragmentert og isolert
fagmiljø.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor
at ansvaret for tannhelsetjenesten bør overføres
til primærhelsetjenesten på samme måte
som fastlegene, slik at tannhelsen kan sees i sammenheng med den øvrige
helsetjenesten i kommunen. Disse medlemmer mener
dette vil styrke det forebyggende arbeidet og vil være særlig
viktig for arbeidet rettet mot barn og ungdom, blant annet gjennom
et tettere samarbeid mellom helsestasjon/skolehelsetjenesten
og tannhelsetjenesten. Her vil ikke minst tannpleierne være
en viktig yrkesgruppe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
sterkt fraråde å innføre en fasttannlegeordning
lik fastlegeordningen. Disse medlemmer mener dette
vil føre til at konkurranseelementet vil svekkes, og at
pasientene vil tape på en slik ordning. Den enkelte pasients
rett og frihet til å velge tannlege må, slik disse medlemmer ser
det, ikke forringes ved en innføring av fasttannlegeordning.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 194 (2000-2001) hvor en samlet komité uttaler:
"Komiteen mener at det skille som eksisterer mellom
tannhelse og øvrig helse, framstår som kunstig,
fordi sykdommer i munnhulen påvirker den allmenne helsetilstanden
på linje med, og noen ganger også i større
grad, enn ved annen sykdom."
Disse medlemmer mener at det
i prinsippet ikke bør være noen forskjell knyttet
til munnhulen og resten av kroppen. Disse medlemmer mener
derfor det på sikt må innføres en generell
ordning som sikrer at helsetilbudet når det gjelder munnhulen,
likebehandles med resten av kroppen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, konstaterer
at tannhelsefeltet har problemer med hensyn til organisering og
samhandling. Det burde vært en bedre kommunikasjonslinje
mellom fylkeskommune og spesialisthelsetjenesten, slik at pasienter
som i dag faller mellom to stoler, hadde fått bedre behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at meldingen dessverre
mangler konkrete tiltak for å løse dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til behandlingen av Innst. S. nr. 166 (2006-2007) Regionale fortrinn
- regional framtid, der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre uttalte:
"(Komiteens flertall) er enig i at det tas stilling
til framtidig organisering av tannhelsetjenesten ved Stortingets
behandling av den varslede stortingsmelding (om tannhelsetjenesten).
På grunnlag av at tannhelsetjenesten i dag ligger under fylkeskommunene
som dagens regionale nivå, legger flertallet til grunn
at det må sterke grunner til dersom tannhelsetjenesten
skal gis en annen plassering."
I forbindelse med gjennomføringen av
forvaltningsreformen og tildeling av nye oppgaver til "den nye fylkeskommunen",
bør det etter dette medlems syn vurderes å flytte
ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten til primærkommunene
og samordne den med den øvrige primærhelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er et problem at Regjeringen ikke tar de nødvendige grep
for å finne løsninger. Mangelen på konkrete
forslag skyver en bedring på tannhelsefeltet ut på ubestemt
tid.
Disse medlemmer mener at skillet
mellom tannhelsetjenester og andre helsetjenester ikke lenger er
relevant.
Komiteen vil påpeke
at sykdommer i munnhulen påvirker den allmenne helsetilstanden
på samme måte som annen sykdom. Dårlig
tann/munnhelse er en risiko for utvikling av andre sykdommer
ved at bakterier spres gjennom blodomløpet. Det kan føre
til for eksempel hjertesykdom og hjerneslag. Ved kroniske somatiske
sykdommer kan grunnlidelsen eller medisinbruk på grunn
av sykdommen føre til økt risiko for tannskader
og sykdom i munnhulen. Internasjonale undersøkelser (NHANES
III) viser at 31 prosent av diabetespasienter har periodontitt.
Blant befolkningen ellers rammes opp til 10 prosent av dem mellom
50 og 70 år.
Komiteen ser det som svært
viktig at det utarbeides konkrete tiltak for å styrke det
forebyggende tannhelsearbeidet overfor utsatte grupper, og at det
følges opp med nødvendige ressurser.
Tannhelsetjenester utføres av personell
som er omfattet av lov om helsepersonell; derfor er tettere samarbeid
og samhandling en naturlig oppfølging innenfor folkehelsearbeidet.
Komiteen har merket seg at ett
av hovedmålene for Regjeringens politikk er å bidra
til redusert helserisiko i befolkningen og bedre helse for den enkelte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds
med at Miljøverndepartementets forbud mot bruk av kvikksølv
trådte i kraft ved årsskiftet. Forbudet mot kvikksølv
og bruk av det kvikksølvholdige tannfyllingsmaterialet
amalgam er en erkjennelse av at det er skadelig for både
miljø og helse. Det er kjent at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
vil utlyse et forskningsprosjekt med sikte på å klarlegge
om kvinnelige tannleger og tannhelsesekretærer kan ha født
flere barn med misdannelser enn kontrollgruppen, og om dette kan
ha sammenheng med at de arbeidet med kvikksølv. Det er
også kjent at tannhelsesekretærenes forbund forbereder
200 erstatningssaker for kvikksølvskader.
Komiteen viser til
at Helse- og omsorgsdepartementet har sektoransvaret for spørsmålet
om helserisiko for pasienter, og har merket seg at Sosial- og helsedirektoratet
utarbeider en veileder i utredning av pasienter ved mistanke om bivirkninger
fra tannfyllingsmateriale. Veilederen vil bl.a. inneholde en kunnskapsoppsummering
fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten med tittelen: "Helseeffekt
av å skifte ut amalgamfyllinger ved mistanke om plager
eller helseskader fra amalgam". Det skal følge med et vedlegg
"Opplevde sammenhenger mellom amalgam og helse i den norske befolkningen".
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener erkjennelsen av at kvikksølv og
amalgam kan gi alvorlige miljø- og helseproblemer, gjør
det nødvendig å intensivere arbeidet med å finne
mulige sammenhenger mellom dårlig tannhelse med periodontitt,
amalgamfyllinger og hukommelse/kognitiv svikt, ME, tretthetssyndrom
m.m.
Komiteens medlem fra Venstre viser
for øvrig til Venstres merknader til Dokument nr. 8:17
(2006-2007).
Komiteen understreker
at en av de viktigste politiske oppgavene fremover blir å prioritere mer
til dem som trenger det mest innen helse- og sosialpolitikken. Dette
krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler
av helsevesenet. Sosial ulikhet i helse er et voksende problem og
henger bl.a. sammen med fattigdom. Det er svært viktig
for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp
og behandling til dem som faller utenfor i helsevesenet. Rusmiddelmisbrukere
må få bedre tannbehandling. Mange lever med smerter
i ulike deler av kroppen som nedsetter livskvalitet og hindrer deltagelse
i jobb og samfunnsliv. Ulike pasientgrupper lever med smerte og
betennelsestilstander i tennene som krever dyr behandling. Periodontitt
er eksempel på en sykdom hvor det offentlige i for liten
grad dekker tilstrekkelig behandling. En del kronikere, deriblant
diabetikere, har også dårligere tannhelse enn
resten av befolkningen.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det i større grad bør opprettes spesialiserte
tannklinikker i de større byene for å gi tilbud
til rusmiddelmisbrukere og andre som har behov for oppbygging av
tenner. Fra disse tannklinikkene bør det også utgå lavterskeltilbud
og oppsøkende tjenester for å nå dem
som trenger det mest.
Dette medlem mener det er urimelig
at tannbehandling er atskilt fra annen medisinsk behandling, og ønsker
en gradvis innføring av offentlig refusjon på lik
linje med fastlegeordningen, med en egenandel. Forskningsrapporter
peker på at dårlig tannhelse er sosialt stigmatiserende
og årsak til store smerter. Nyere forskning tyder også på at
dårlig tannhelse kan være medvirkende årsak
til hjerte- og karlidelser.
Dette medlem mener den offentlige helsetjenesten
i større grad må drive oppsøkende virksomhet
overfor personer med rusproblemer og sørge for at sykdommer
i munnhulen og oppbyggende tannbehandling i større grad
blir gjennomført.
Dette medlem ønsker
derfor en gradvis overgang til en offentlig refusjonsordning hvor
utsatte grupper i større grad enn i dag blir prioritert,
og deretter alle med inntekt under 2 G.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en opptrappingsplan
for innføring av offentlig finansiering av tannhelsetjenesten."
Komiteen viser til
at Regjeringen i senere budsjettsammenheng vil komme tilbake til
forslag om nye grupper som bør tilbys offentlig finansierte
tannhelsetjenester som et oppsøkende tilbud. Gjennom de
siste årene har Stortinget gitt sin tilslutning til å utvide
ordninger for offentlig finansierte tannhelsetjenester, som økt
trygderefusjon for behandling av periodontitt og tilskudd til rehabilitering
av tannsettet når tenner har gått tapt som følge
av denne sykdommen.
Komiteen viser til at Regjeringen
er innforstått med at personer med alvorlig odontofobi
trenger behandling for fobien for å kunne motta tannbehandling.
Regjeringen legger opp til en kartlegging av disse forholdene for
senere å vurdere en rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester. Komiteen registrerer
at Regjeringen definerer tortur- og overgrepsofre som utsatte grupper med
behov for offentlig finansierte tannhelsetjenester, og at det skal
sørges for en nærmere kartlegging av disse forholdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er ikke tilfreds
med at tortur- og overgrepsofre fortsatt må avvente en
kartlegging før nødvendig behandling kan gis.
Tortur- og overgrepsofre har spesielle behov, og mange har traumer
etter både seksualisert og annen tortur og overgrep som krever
full narkose sammen med terapi før tannbehandling kan gjennomføres. Flertallet anser at
denne gruppen kan nås gjennom at fastlegen kan gi en anbefaling
om utredning både knyttet til terapi og tannbehandling.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for at tortur- og overgrepsofre via henvisning fra fastlege får
utredning om terapi og tannbehandling."
Komiteen er enig med
Regjeringen i at også tannhelsetjenesten bør vurderes
lagt inn i den framtidige pasientombudsordningen.
Komiteen viser til at de fleste
har mulighet og betalingsevne til selv å oppsøke
tannhelsetjenesten for å få utført nødvendig
tannbehandling. Futtprosjektet 2001–2003 viste at 30-40 prosent av
eldre med hjemmetjenester hadde generelt dårlig tannhelse.
Futtprosjektet omfattet også tannhelsetjenester for rusmiddelavhengige
og personer under psykisk helsevern. Futtprosjektet viste at det
var et stort behov for tannbehandling hos disse gruppene, og at
det også er mulig å nå disse ved spesiell
tilrettelegging i samarbeid med kommunale tjenester.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre understreker at personer med alvorlig psykisk
lidelse og personer med rusproblemer bør få rett
til offentlig finansierte tannhelsetjenester uavhengig av opphold
på institusjon eller ytelser fra hjemmesykepleien.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for
at personer med alvorlig psykisk lidelse og personer med rusproblemer
får rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester,
uavhengig av opphold på institusjon eller ytelser fra hjemmesykepleien."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen i forbindelse med senere budsjett- og
lovarbeid vil komme tilbake til nærmere vurderinger av
forslaget om også personer med alvorlig psykisk lidelse
og personer med rusproblemer bør få rett til offentlig
finansierte tannhelsetjenester, uavhengig av opphold på institusjon
eller pleie fra hjemmesykepleie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er ikke
tilfreds med at det går så langsomt å inkludere
flere grupper blant dem som har spesielle tannhelsebehov. Disse
medlemmer understreker at særlig for sykdom i munnhulen er
det grunn til å inkludere flere inn i en offentlig refusjonsordning. Disse
medlemmer vil også peke på at ungdom med
spiseforstyrrelser, særlig anorexi og bulimi, kan ha store
tannplager med nedslitte, råtne og manglende tenner. Dårlige tenner
er ofte stigmatiserende og sosialt ekskluderende, og mange kvier
seg for å delta sosialt pga. dette. Dette er derfor grupper
som ofte trenger omfattende tannreparasjoner, og som har behov for å få refundert
sine utgifter i større grad enn de får i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre ser med uro på at
tannhelse ikke ses i sammenheng med den øvrige helsetjenesten.
Eldre har ofte store ernæringsproblemer; noen er underernærte
som følge av at de ikke får i seg mat. En av årsakene
til dette er at svært mange har dårlige tenner.
Smerter og sår i munnhulen oppmuntrer ikke til at man skal
få i seg mat. God tannhelse er derfor viktig også for
allmennhelsen.
Tennene og munnhulen har i medisinsk behandlingssammenheng
altfor lenge ikke blitt sett på som en del av kroppen,
og dette har sannsynligvis vært en medvirkende årsak
til at viktige sammenhenger mellom tenner og helsetilstand for øvrig
har blitt oversett. I dag blir tannhelsestatus sjekket før
bypassoperasjoner, og dette er et viktig fremskritt. Det har vært
en rekke tilfeller av ulykker og skader hvor pasienter har kommet
til behandling på sykehus med store skader i kjeve og tannsett
uten at tilstrekkelig tannbehandling har blitt gitt, fordi sykehusene ikke
har hatt tilgang på spesialister innenfor tannhelsefeltet.
Komiteen viser til
at det har vært reist spørsmål om alle
trygdestønadsordninger til tannbehandling burde omfattes
av tak 2-ordningen. De behandlinger som i så tilfelle er
aktuelle å vurdere, er rehabilitering etter periodontitt,
kjeveortopedisk behandling, tannbehandling for enkelte andre sykdomsgrupper
samt de pasientgrupper som er overført fra bidragsordning
(§ 5-22) til stønadsordning (§5-6).
Komiteen viser videre til at
Regjeringen vurderer at egenandel basert på statens honorartakster
samlet kan utgjøre opp til 150 mill. kroner. Denne stønadsordningen
skal gjennomgås i løpet av 2008.
De behandlinger/pasientgrupper som
i første omgang kan anses som aktuelle å vurdere
omfattet av tak 2-ordningen, er de som kan få bidrag under
dagens bidragsordning. Dette er pasienter med kroniske lidelser/sykdommer.
Det er grunn til å anta at flere er storforbrukere av helsetjenester.
Egenandelen for disse er anslått å være
til sammen ca. 25-30 mill. kroner på årsbasis.
I forbindelse med en generell gjennomgang av tannbehandling under
skjermingsordning tak 2 kan disse grupper eventuelt vurderes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at det er startet en gjennomgang av refusjonsordningen for fysioterapi,
særlig refusjoner for personer som hører inn under
den såkalte diagnoselista. I den forbindelse vurderes også egenandeler
ved fysioterapitjenester i tak 2-ordningen. I oppfølgingen
av denne gjennomgangen er det aktuelt at refusjon av egenandeler
til tannbehandling under tak 2-ordningen vurderes i lys av formål,
omfang og de administrative kostnader som er forbundet med ordningen.
Komiteen registrerer
at Regjeringen senere vil komme tilbake til spørsmålet
om refusjoner for tannbehandling under tak 2-ordningen i budsjettsammenheng.
Komiteen viser til at Tannlegeforeningen (NTF)
i sitt høringssvar uttaler at de som primært bør
gis stønad fra trygden, er de grupper som har store utgifter
til tannbehandling. Enkelte andre høringsinstanser har
også foreslått at de med store utgifter bør
få stønad.
NTF mener at følgende grupper bør
inkluderes i offentlige finansierte tannhelsetjenester:
rusmiddelavhengige
utenfor institusjon og andre hjelpeordninger
langtids sykehusinnlagte etter utskrivning
mennesker med alvorlig psykiske lidelser,
langvarig sykdom eller langvarig medisinering med munntørrende
medikamenter
hjemmeboende mennesker med funksjonstap eller
funksjonshemning
Komiteen viser til at 7–9
prosent av befolkningen som besvarte en spørreundersøkelse
basert på telefonoppringning, hadde utgifter over 6 000 kroner
i løpet av de siste 12 måneder. Det fremgår
ikke av denne spørreundersøkelsen hva som var
innholdet i behandlingen, det samlede beløp for den enkelte,
eller hvor mange med utgifter over 6 000 kroner som mottok
stønad fra trygden mv. Det er heller ikke kunnskap om hvor mange
som avsto fra behandling til over 6 000 kroner pga. økonomi,
selv om behandlingen ble ansett som nødvendig.
Komiteen viser videre til at
undersøkelser både i Sverige og i Norge viser
at de med lavest inntekt går sjeldnere til tannlege enn
de med høyest inntekt. Forskjellene er imidlertid ikke store
gruppene imellom, med unntak av de med inntekt under 100 000
kroner. Undersøkelsen fra Sverige viser at de som ikke
har vært hos tannlege på minst to år,
i stor utstrekning tilhører sosioøkonomisk svake
grupper. Mange har barn, er unge, enslige og har lav inntekt/er
uten jobb. 23 prosent avstår fra tannbehandling
av økonomiske grunner. Undersøkelsene viser også at selv
om Sverige har hatt en generell refusjonsordning siden 1974 for
alle voksne, er det mange som på ulik måte faller
utenfor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil påpeke
at innføring av stønad til dem med høye
utgifter ikke nødvendigvis vil fange opp dem som trenger
det mest.
Komiteen viser til
at det i Sverige ble innført et såkalt högkostnadsskydd
i 2003. Ordningen innebærer at pasienter eldre enn 65 år
får dekket 100 prosent av alle kostnader som overstiger 7 700
SEK til implantatbehandling og til rehabilitering med broer m.m.
Ordningen har gitt en kostnadsvekst på ca. 200 prosent
over opprinnelig budsjettert (ca. 2 mrd. SEK i 2005). I SOU 2007:19
er det foreslått betydelige endringer i ordningen.
Komiteen viser til at det diskuteres
i meldingen om innføring av en eventuell generell stønadsordning
for dem med høye utgifter på en god måte bidrar
til sosial utjevning i tannhelse. Dagens finansieringssystem for
tannhelsetjenester innebærer at hovedtyngden av voksenbefolkningen
selv betaler for tannbehandling. Siden valget av behandling avgjøres
av pasient og tannlege, vil det etter komiteens mening
være nødvendig å fastsette objektive
kriterier og veiledning for hva som anses å være nødvendig
tannbehandling for å sikre rettferdig behandling og holde
utgiftene nede.
Komiteen registrerer at spørsmålet
om det skal være en skjermingsordning for dem med høye utgifter
eller for dem med lave inntekter, utsettes. Regjeringen tilrår
i første omgang kunnskapsoppbygging om tannhelsetilstanden
i voksenbefolkningen, om årsaker til at personer ikke oppsøker
tannlege, om behandlingsbehovet hos dem som ikke oppsøker
tannlege og om bruk av ulike virkemidler for å utjevne
sosial ulikhet i tannhelse.
Komiteen deler Regjeringens syn
når det gjelder 19- og 20-åringer og en utvidelse
av rettigheter for denne gruppen. Dette vil bidra til å løse
de såkalte gråsonespørsmål når
det gjelder trygderefusjon. Det er ofte i denne aldersgruppen at
man mister kontakt med tannhelsetjenesten, og derfor er det viktig å sørge
for å få gode rutiner for tannpleie i denne perioden.
Komiteen stiller seg bak synspunktene
om at det skal jobbes videre med en stønadsordning til tannhelsekontroll
for eldre. Tannhelsen til eldre mennesker forverres raskt ved sykdom.
Tidlig og regelmessig behandling vil kunne forhindre større
skader.
Når det gjelder studenter, viser komiteen til Regjeringens
vurderinger som stiller spørsmål ved om denne
gruppa trenger særskilt oppfølging av det offentlige,
og mener studentenes behov for tannhelsetjenester kan komme i samme gruppe
som for dem med lav inntekt. Det vises videre til at studentenes
tannhelse er generelt god, og at det på flere høyskoler
og universiteter er etablert tilbud til en lavere pris. Det er imidlertid
viktig at det settes fokus på å ha etablert
en tilknytning til en tannlege selv etter fylte 20 år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener dette er en oppgave som bør
ligge til fylkestannlegene. De bør informere om tilbud,
prisportalen og etablere samhandling med privatpraktiserende tannleger
om informasjonsbrosjyrer i det aktuelle området.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
satsingen som er gjort for innsatte i fengslene, og mener også at
dette viktige arbeidet bør fortsette. Videre mener dette
flertallet at 6-månedersgrensen som gjelder for
innsatte i dag, er for streng. Ordningen bør også kunne
gjelde for dem med kortere straffer.
Dette flertallet ser at tiltak
som er rettet mot rusmiddelmisbrukere, hjelper, og er fornøyd med
at dette arbeidet fortsetter og vurderes utvidet. Etter dette
flertallets mening er det en riktig satsing. Ordningen bør
evalueres for å se om tiltakene treffer slik som forventet.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å evaluere
ordningen med særskilte tiltak rettet mot tannbehandling
til rusmiddelmisbrukere for å se om ordningen fungerer
som ønsket."
Komiteen har merket seg at det
fra ulike levekårsundersøkelser er dokumentert
en tett sammenheng mellom økonomi, helse og generelle levekår.
Høye egenandeler til tannhelsebehandling bidrar dermed
til dårligere generell helse. Reduserte levekår
pga. dårlig økonomi og dårlig tannstatus
har i tillegg betydelig virkning for den enkeltes selvbilde.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
Bondevik II i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 foreslo særskilte
tilskuddsmidler til tannbehandling for rusmiddelavhengige. Midlene
skulle både benyttes til lavterskeltilbud om slik behandling
og til tannbehandling for rusmiddelavhengige i institusjon. Det
fremgår av St.prp. nr. 1 (2007-2008) at tiltakene så langt synes å ha
god effekt. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke
denne satsingen betydelig, og mener det er skuffende at Regjeringen
utsetter beslutningen om ordningen skal utvides.
Slik komiteens medlemmer fra
Høyre og Kristelig Folkeparti ser det, må fremtidens tannhelsetjeneste
først og fremst gi et bedre tilbud til dem som har dårlig
tannhelse og svak økonomi, herunder mange rusmiddelavhengige, mennesker
med psykiske lidelser og funksjonshemmede.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil styrke
den offentlige tannhelsetjenesten og utvide ordningen med refusjon
for tannbehandling. Meldingen legger imidlertid opp til å avvente
kartlegging før problemområder vurderes og kan
behandles, noe som fører til et svært langsomt
tempo i gjennomføringen av forbedringer i refusjonsordninger
for dem som trenger det mest.
Komiteen viser til
at eldre menneskers tannhelse har blitt bedre de siste årene,
og mye tyder på at flere i framtiden vil ha egne tenner
i behold. Dermed vil gruppen eldre mennesker med funksjonstap ha
et spesielt behov for å ivareta tann- og munnhelse, for å unngå ødelagte
tenner, betent tannkjøtt med påfølgende
smerter og plager som kan føre til spiseproblemer og underernæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener derfor
at eldre som ikke evner å ta vare på egen tannhelse
(funksjonssvikt), bør få gratis tannbehandling
uavhengig av om de har offentlig hjelp i hjemmet, bor i institusjon
eller bor hjemme med pårørende som ansvarspersoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for gratis tannbehandling til alle eldre med funksjonstap."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at meldingen omtaler personer med særlig høye
tannlegeutgifter, i første omgang pasienter med periodontitt,
kjeveortopediske pasienter og pasienter med behov for kjevekirurgi. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger
har fremmet representantforslag knyttet til denne problemstillingen,
og mener derfor det nå er på høy tid
at man får på plass en god skjermingsordning for disse
gruppene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for
at pasienter med særlig høye tannhelseutgifter
knyttet til sykdom og behandling i munnhulen, innlemmes i egenandelstak
2-ordningen."
"Stortinget ber Regjeringen sette ned et utvalg som
skal vurdere hvorvidt nye diagnosegrupper bør innlemmes
i skjermingsordning 2 knyttet til utgifter av særlig høye
tannhelsetjenester."
Disse medlemmer mener videre
det er nødvendig å skjerme dem med lavest betalingsevne for
høye tannhelseutgifter. Disse medlemmer er
av den oppfatning at mange, blant annet minstepensjonister og studenter,
ikke har økonomisk mulighet til å betale svært
høye utgifter til behandling og vedlikehold av munnhulen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innlemmer
enslige personer med inntekt som er lik eller lavere enn den til
enhver tid gjeldende minstepensjon, og personer i husstander med
en samlet inntekt under 2G, i egenandelstak 2-ordningen."
Komiteen støtter
Regjeringens syn om å ikke innføre turnustjeneste
for tannleger på det nåværende tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser allikevel
behovet for å tilrettelegge for en enklere godkjenningsordning
for utenlandske tannleger som ønsker å etablere
seg i Norge, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for å utrede en enklere godkjenningsordning på godt faglig
grunnlag for utenlandske tannleger som ønsker å etablere
seg i Norge."
Komiteen finner grunn
til å etterlyse flere tiltak for å få til
en bedre regional fordeling av tannleger.
Komiteen støtter vurderingen
om at det i fremtiden må satses mer på forebyggende
og helsefremmende arbeid, og at bruk av tannpleiere kan styrke den
enkeltes egeninnsats for å unngå eller begrense
sykdomsutvikling. Komiteen støtter også at
det kan ytes stønad til utgifter til behandling av sykdom
hos tannpleier på selvstendig grunnlag, og at dette er
i tråd med LEON-prinsippet som legges til grunn for all
behandling i norsk helsetjeneste.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er
viktig å rekruttere flere tannleger til de delene av landet
der det er mangel på tannleger. Det er etter flertallets syn
satt i gang flere tiltak det er grunn til å fortsette med,
som for eksempel utviklings- og pilotprosjekter av ulik
karakter og videre samhandlinger med fylkeskommunene, kvalifiseringsprogram
for utenlandske tannleger og en styrking av de regionalpolitiske
virkemidlene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, ser at etableringsstipendordningen kan
bidra positivt til rekrutteringen, og vil understreke fylkeskommunenes
viktige rolle i rekrutteringsarbeidet. Dette flertallet registrerer
at effekten av utdanningen i Tromsø vil komme om få år,
og at en utvidelse av utdanningskapasiteten deretter vil vurderes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg
at tannpleiere vil bli en stadig viktigere aktør når
det gjelder tannhelse i framtiden. Utdanningskapasiteten for tannpleiere
må økes til 100 per år. Dette tilbudet
må bygges opp i Trondheim/Midt-Norge, Vestfold
og Hedmark.
Komiteen mener at økt
bruk av tannpleiere vil bidra til bedre ressursbruk i alle grupper.
Den strukturen Regjeringen etterlyser vedrørende samlokaliserte
enheter, styrkes ved økt bruk av tannpleiere.
Komiteen merker seg at Regjeringen
vil komme tilbake til spørsmålet om tannlegers
henvisningsrett til legespesialister.
Komiteen mener at faget gerodontologi
(læren om biologiske forandringer i munnhulen hos eldre)
er et viktig bidrag til kunnskap om helsefremmende og sykdomsforebyggende
tiltak. Det vil ikke minst være nødvendig kunnskap
til alle som arbeider med eldre. Til tross for at tannpleiere vil
være en naturlig del av skolering og opplæring
ved institusjonene, vil mange ikke ta del i dette pga. deltidsarbeid
og vikarbruk. Derfor oppfordrer komiteen til at faget
tas inn i rammeplanene for høyskoleutdanningen og i undervisningsplaner
for videregående skoler. Slik vil alt helsepersonell kunne
bli skolert i behovet for god tann- og munnpleie.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, registrerer at Regjeringen skal komme
tilbake til spørsmålet om en eventuell lovforankring
av tannlegevakt. De vaktordninger som finnes i dag, er frivillige
og utføres ofte i samarbeid med både private og
offentlige tannleger. Flertallet mener det er riktig å kartlegge
og vurdere dagens ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det burde vært mulig å ta stilling til etablering
av plikt til å organisere tannlegevakt, og mener dette
burde gjøres ved at kommunene, i samarbeid med Tannlegeforeningen,
gis en plikt til en slik opprettelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener arbeidet
som gjøres ved det odontologiske fakultetet ved Universitet
i Oslo ved Mikrobiologisk Diagnostisk Service (MDS), er viktig. Dette
er det eneste laboratoriet for oralmikrobiologiske prøver
i Norge. Flertallet er derfor opptatt av at også dette
laboratoriet kan få trygderefusjon på linje med
andre medisinske laboratorier, og ser fram til Regjeringens vurdering av
dette spørsmålet.
Flertallet er enig med de ulike
høringsinstanser om tannhelsetjenester på sykehus,
og viser til Tannhelseutvalgets forslag om en forsøksordning
for dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Regjeringen
vil sette i gang et slikt forsøk, der også vurdering
av behov for epikrise til behandlende tannlege ved utskrivning fra
sykehus er en del av forsøket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av
at private og offentlige tannleger finner gode interne og tverrfaglige
samarbeidsarenaer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at ordningen med distriktsmedisinske sentra
(DMS), der flere funksjoner samarbeider, har vært positiv.
En slik organisering kan også eventuelt vurderes for tannhelsetjenester.
Mange symptomer på bakenforliggende problemer kan avsløres
av tannleger/tannpleiere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig å presisere den opplysningsplikten
tannhelsepersonell har etter helsepersonelloven om opplysningsplikt
og opplysningsrett overfor sosialtjenesten og barnevernstjenesten. Fylkeskommunene
har et spesielt ansvar for å følge opp tannhelsepersonells
kompetanse og etablering av samarbeid med aktuelle miljøer
i forbindelse med denne problemstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å presisere
at finansieringen av den offentlige tannhelsetjenesten bør
være et statlig ansvar gjennom NAV. NAV må i samarbeid
med Tannlegeforeningen inngå avtaler om takster og refusjoner,
mens kommunene blir gitt ansvaret for oppfølgingen av tannhelsetjenesten. Den
offentlige tannhelsetjenesten overføres til kommunalt ansvarsområde.
De som har rett til offentlig tannhelsehjelp,
er svært ofte blant de grupper som allerede har rett til
helse- og omsorgstjenester fra kommunalt nivå. Disse
medlemmer ønsker derfor at det er kommunen som
er den part som følger opp ansvaret og ivaretar brukerens
rettigheter. Det offentlige tannhelsetilbudet avskaffes i sin nåværende
form og overlates til avtaler mellom NAV og private tannleger etter
anbudsprinsippet basert på honorartakster og stykkpris.
Slik disse medlemmer ser det, er det viktig at den
enkelte kommune inngår avtale med Tannlegeforeningen om
tannlegevakt i kommunene, jf. § 5 i Tannlegeforeningens
etiske regler om plikt til å delta i tannlegevakt og Legeforeningens
avtale med KS om offentlig tjeneste.
Det sørge-for-ansvaret som fylkeskommunen har
i dag med å følge opp eldre brukere i institusjoner,
brukere i hjemmehjelptjenesten, psykisk syke og andre grupper, ivaretar
ikke etter disse medlemmers syn brukerne av offentlige
tannhelsetjenester på en god nok måte.
Mange som har krav på fri behandling,
er ikke klar over hvilke rettigheter de har. Derfor fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for
at omsorgstrengende i institusjoner, som mottar hjemmetjenester,
psykisk psyke og andre grupper som har rettigheter i den offentlige
tannhelsetjenesten, får en ubetinget rett til tannhelsepleie."
Disse medlemmer mener videre
at tannhelsetjenesten må innordnes under et statlig direktorat. Disse
medlemmer ønsker i denne sammenheng å vise
til at Fremskrittspartiet ved gjentatte anledninger har fremmet
forslag om opprettelse av et statlig sykehusdirektorat.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) der det pekes
på det store behovet for tannlegespesialister i Norge,
både i den utøvende tannhelsetjeneste og til lærerstillinger
ved de odontologiske fakulteter. Det pekes i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
også på fraværet av lønnede
utdanningsstillinger for tannleger som tar spesialistutdanning,
uten at det ble foreslått å bevilge midler til
tiltaket. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) pekes det på behovet
for tannleger med videre- og spesialkompetanse og på at
det er en skjevfordeling av tannleger med klinisk spesialkompetanse.
Disse medlemmer mener det er
viktig at tannleger som tar spesialistutdanning, får anledning til å gjøre
det uten å måtte være i full stilling
i tilegg for å ha en inntekt å leve av. Disse
medlemmer er også av den oppfatning at skal man få en
bedre geografisk spredning, er det viktig at flere etablerte distriktstannleger
kan se seg i stand til å ta tre-årig fulltidsutdanning. Disse medlemmer viser
også til St.meld. nr. 35 (2006-2007) som nettopp påpeker
mangelen og behovet for tannleger, både med og uten spesialistutdanning
til instruktørtannlegestillinger og til vitenskapelige
stillinger. Vissheten om mangel på tannlegespesialister
har vært kjent i Norge gjennom mange år. Dessverre
ligger det ikke andre konkrete tiltak i St.meld. nr. 35 (2006-2007) enn
muligheter til en utredning på området. Disse
medlemmer mener det er på høy tid å ta problemene
med rekrutteringen til tannlegespesialister på alvor.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag om å bevilge
nok midler, slik at tannleger får anledning til å gjennomføre
spesialistutdanning uten å måtte være
i full stilling i tilegg for å ha en inntekt å leve
av."
Disse medlemmer mener det er
et sterkt behov for å styrke utdanningen av tannlegespesialister
og viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007-2008):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004)
der det pekes på det store behovet for tannlegespesialister
i Norge, både i den utøvende tannhelsetjenesten og
til lærerstillinger ved de odontologiske fakultetene. Det
pekes i St.prp. nr. 1 (2003-2004) også på fraværet
av lønnede utdanningsstillinger for tannleger som tar spesialistutdanning,
uten at det ble foreslått å bevilge midler til
tiltaket. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) pekes det på behovet for
tannleger mv. og spesialistutdanning og på at det er en
skjevfordeling av tannleger med klinisk spesialkompetanse.
Disse
medlemmer mener det er på høy tid at tannleger
som tar spesialistutdanning, får anledning til å gjøre
det uten å måtte være i full stilling i
tillegg for å ha en inntekt å leve av. Disse medlemmer
er også av den oppfatning at skal man få en bedre
geografisk spredning, er det viktig at flere etablerte distriktstannleger
kan se seg i stand til å ta tre-årig fulltidsutdanning.
Basert på det antall kandidater som i dag er under videreutdanning, øker
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2008 kap.
727 post 21 med 25 mill. kroner til lønn for tannleger
under spesialistutdanning."
Disse medlemmer mener videre
at utdanningskapasiteten knyttet til tannlegeutdanning må økes.
Det er i dag stor mangel på tannleger, spesielt i Distrikts-Norge.
Samtidig vet vi at vi står overfor et generasjonsskifte
i tannlegestanden. Det vil derfor være særs viktig å øke
rekrutteringen til yrket.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag;
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme
forslag til en opptrappingsplan knyttet til utdanningskapasiteten
av tannhelsepersonell, med sikte på å imøtekomme
de fremtidige utfordringene knyttet til rekruttering av nok personell."
Disse medlemmer viser til at
den nye kapasiteten for utdanning av tannleger i Tromsø kommer
til å være et viktig bidrag i rekrutteringsarbeidet
i årene som kommer. Disse medlemmer mener
at antall studieplasser for tannleger i Norge må økes.
Disse medlemmer mener videre
at behovet for å få på plass de regionale
kompetansesentrene i Vest- og Midt-Norge er viktig. Sentrene vil
være en regional drivkraft knyttet til utvikling og kompetanseheving
innen fagområdet, og det bør derfor være
en prioritet fra Regjeringens side å få dette
på plass så raskt som mulig.
Disse medlemmer mener videre
at samhandlingen mellom forskning og utdanning må bedres
for å sikre gode fagmiljøer i Norge. Det bør, slik disse
medlemmer ser det, åpnes for at forskere
og utdanningspersonell gis tilgang til ordinær bruk av
universitetsklinikker når disse står ubrukte.
Dette vil gi forskere og utdanningstannleger muligheten til å utøve
sitt yrke som tannlege i tillegg til den funksjonen de har knyttet
til opplæring og forskning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag;
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for at forskere og utdanningspersonell gis tilgang til ordinær
bruk av universitetsklinikker den tid disse ikke er benyttet til
andre formål."
Disse medlemmer mener tannpleierutdanningen
må utvides og rekrutteringen økes. Tannpleiere
er og kommer til å bli et enda viktigere supplement i tannhelsetjenesten
i fremtiden, og det vil derfor være behov for en utvidelse
av rekrutteringen til yrket. Disse medlemmer mener
videre at tannpleiere bør gis egen refusjonsrett, men at
det fastsettes et økonomisk tak for hvor mye som kan gis
i refusjon. Det understrekes at det kun skal være helsemessige
behandlinger som gis refusjon. Dersom behandlingen overskrider et
fastsatt tak, må den enkelte behandling godkjennes av NAV.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre
refusjonsrett for tannpleiere med et øvre tak."
Disse medlemmer mener det bør
innføres obligatorisk tannhelsesjekk ved første
skoleår for å opplyse og informere om viktigheten
av god tannhelse, samt avdekke eventuelle påvisbare forhold
så tidlig som mulig. Disse medlemmer viser
til at en rekke forhold kan påvises gjennom sykdom og skader
i munnhulen, og mener i så måte at en obligatorisk
tannhelsesjekk i første skoleår vil virke forebyggende
og dermed ha en positiv effekt for å hindre utvikling av munnhulesykdommer
og tannhelseproblemer i ung alder.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en obligatorisk tannhelsesjekk ved første skoleår."
Komiteen er klar over
forbudet mot amalgam som er innført med virkning fra 1. januar
2008 etter at det har blitt skapt oppmerksomhet rundt mistanke om
bivirkninger av slikt tannfyllingsmateriell. Det er derfor viktig
at de odontologiske forskningsmiljøer samordner sitt arbeid slik
Regjeringen har tatt til orde for. En nordisk forskningsstrategi
er fornuftig. Komiteen er derfor enig i at samarbeidet
gjennom NIOM skal utvikles videre. Forslaget om å lage
samarbeidsforsøk mellom spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten
om behandling og utskifting der det er mistanke om bivirkninger,
er positivt. Det bør forskes videre på arbeidet
som gjøres for å avdekke porfyriner i urin fra
amalgamforgiftning. Komiteen ser fram til at veilederen
som Sosial- og helsedirektoratet utarbeider om utredning av pasienter
med mistanke om bivirkninger fra tannfyllingsmateriell, kommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er
klar over de utfordringer som finnes når det gjelder odontologibygget
i Bergen, og ønsker en snarlig løsning. Regjeringens
tanker om en effektivisering av studieløpet for dobbeltkompetanse
vil være avhengig av at det kan tas opp flere studenter
i Bergen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, der det foreslås
5 mill. kroner i oppstartsbevilgning til nytt odontologibygg ved
Universitetet i Bergen. Dette medlem ser det som
svært viktig å forberede nytt odontologibygg ved
Universitetet i Bergen. Som et første trinn i prosjektet
må det fraflyttede PKI-bygget rives for å klargjøre tomten.
Denne del av prosjektet har et kostnadsanslag på 54 mill.
kroner. Dette medlem ber om at en startbevilgning
på 5 mill. kroner stilles til disposisjon for Fornyings-
og administrasjonsdepartementet.
Komiteen viser til
høringsuttalelsen fra Tannlegeforeningen som støtter
behovet for en oppdatert prisforskrift. NTF har ingen innvendinger til
forslaget om å opprette en elektronisk prisportal for å styrke
forbrukernes sammenligningsmulighet og stimulere til konkurranse. Komiteen påpeker
imidlertid i likhet med NTF at arbeidet vil kreve mye datainnhenting
og kan bli teknisk krevende. Det i seg selv kan ha prisdrivende
effekter. Komiteen konstaterer at NTF er tilfreds
med at foreningens interne klageordning foreslås utvidet
til å omfatte ikke-medlemmer, og at hvis dette skal gjennomføres, må det
foreligge hjemler til å stille krav til ikke-medlemmer.
Foreningen har ellers ingen tvangsmidler.
Komiteen registrerer at som et
ledd i moderniseringen av forvaltningen av helserefusjonsområdet
har Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og
Arbeids- og inkluderingsdepartementet lagt opp til at alle yrkesutøvere
som praktiserer for trygdens regning, på sikt skal ha etablert
direkteoppgjør med Arbeids- og velferdsetaten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at egenandelene som pasientene
må betale, varierer svært mye. I tillegg til selve
egenandelen kommer et mellomlegg som utgjør differansen
mellom tannlegens pris og honorartakster.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener dette må ses i sammenheng med
Regjeringens manglende vilje til innføring av nasjonale
takster, til tross for at det har hatt støtte fra tidligere
Rikstrygdeverket, en rekke fylkeskommuner, flere brukerorganisasjoner
og LO. Inntil 1995 var takstforhandlinger om priser på tannhelsetjenester
det vanlige. Disse medlemmer mener at en innføring
av prisregulering med maksimaltakster på tannhelsetjenester
gir en bedre likestilling mellom tannhelsetjenesten og øvrige
helsetjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig med Regjeringen i at det ikke innføres nasjonale
takster nå.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å utrede
en enklere godkjenningsordning på godt faglig grunnlag
for utenlandske tannleger som ønsker å etablere
seg i Norge.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
gratis tannbehandling til alle eldre med funksjonstap.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme en opptrappingsplan
for innføring av offentlig finansiering av tannhelsetjenesten.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at omsorgstrengende i institusjoner, som mottar hjemmetjenester,
psykisk psyke og andre grupper som har rettigheter i den offentlige
tannhelsetjenesten, får en ubetinget rett til tannhelsepleie.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at pasienter med særlig høye tannhelseutgifter
knyttet til sykdom og behandling i munnhulen, innlemmes i egenandelstak
2-ordningen.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen sette ned et utvalg som
skal vurdere hvorvidt nye diagnosegrupper bør innlemmes
i skjermingsordning 2 knyttet til utgifter av særlig høye
tannhelsetjenester.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innlemmer
enslige personer med inntekt som er lik eller lavere enn den til
enhver tid gjeldende minstepensjon, og personer i husstander med
en samlet inntekt under 2G, i egenandelstak 2-ordningen.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag
om å bevilge nok midler, slik at tannleger får
anledning til å gjennomføre spesialistutdanning
uten å måtte være i full stilling i tilegg
for å ha en inntekt å leve av.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme forslag
til en opptrappingsplan knyttet til utdanningskapasiteten av tannhelsepersonell,
med sikte på å imøtekomme de fremtidige
utfordringene knyttet til rekruttering av nok personell.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at forskere og utdanningspersonell gis tilgang til ordinær
bruk av universitetsklinikker den tid disse ikke er benyttet til
andre formål.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten
for å innføre refusjonsrett for tannpleiere med
et øvre tak.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen innføre
en obligatorisk tannhelsesjekk ved første skoleår.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at personer med alvorlig psykisk lidelse og personer med rusproblemer
får rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester,
uavhengig av opphold på institusjon eller ytelser fra hjemmesykepleien.
Komiteens tilråding til I fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Komiteens tilråding til II og III fremmes av en samlet komité.
Komiteen viser til meldingen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tortur- og overgrepsofre via henvisning fra fastlege får utredning om terapi og tannbehandling.
II
Stortinget ber Regjeringen om å evaluere ordningen med særskilte tiltak rettet mot tannbehandling til rusmiddelavhengige for å se om ordningen fungerer som ønsket.
III
St.meld. nr. 35 (2006-2007) om tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – framtidas tannhelsetjenester, vedlegges protokollen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 28. februar 2008
Rune J. Skjælaaen |
Gunvald Ludvigsen |
fung. leder |
ordfører |