Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 10. juni 2008

Dokument nr 8:113 (2007–2008) – ber om vurdering av forslag om utredning av forholdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn

Jeg viser til brev av 19. mai 2008 vedlagt representantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen, Martin Engeset, Sonja Irene Sjøli og Elisabeth Røbekk Nørve om utredning av forholdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn.

Det fremsettes forslag om at Regjeringen skal:

• 1. foreta en gjennomgang av gjeldende lover og regler for omsorgslønn, med klargjøring av skatteplikt og rettighetsopptjening for dem som mottar omsorgslønn.

• 2. fremme forslag til ordninger som gjør at de som ufører velferdsoppgaver for nær familie får mulighet til kompetanseutvikling og attføring, for å sikre overgang til ordinært arbeid.

Til forslagets punkt 1

Jeg gjør oppmerksom på at lov om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven) i § 4-2 blant annet bestemmer at sosiale tjenester skal omfatte lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid (omsorgslønn). Regelverket ligger under helse- og omsorgsministeren, men jeg kan formidle følgende opplysninger om ordningen:

Gjeldende bestemmelser

Både den som mottar omsorg og den som ønsker å yte omsorgsarbeid, kan søke om omsorgslønn. Det er alltid en forutsetning at en voksen person med hjelpebehov må ønske å motta omsorg fra pårørende. Det er omsorgsyter som får utbetalt omsorgslønnen. Det er ingen øvre eller nedre aldersgrense når det gjelder mottaker av tjenestene det gis omsorgslønn for.

Det er ikke alt omsorgsarbeid som gir grunnlag for omsorgslønn. Omsorgslønn er i sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav e regnet som en av "de sosiale tjenestene". Og det er kommunen som avgjør om det skal ytes omsorgslønn. Målgruppen er personer som har "særlig tyngende omsorgsarbeid" overfor personer "som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk og personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål" (§ 4-3). Det er bare aktuelt å gi foreldre omsorgslønn for tjenester til eget barn når omsorgen klart overstiger vanlig omsorg for barn på samme alder.

En forutsetning for å få innvilget omsorgslønn er at omsorgsyteren utfører omsorgsarbeid som ellers skulle vært utført av omsorgstjenesten i kommunen. Vedtak om omsorgslønn skal baseres på en helhetlig vurdering. Kommunen har ansvar for å yte nødvendige tjenester på et forsvarlig nivå. I sin beslutning må kommunen veie de ulike hensyn mot hverandre. I noen tilfeller må derfor kommunen prioritere å bruke eget personell av budsjettmessige grunner og av hensyn til å kunne beholde personell. En slik beslutning kan også være begrunnet med spørsmål om faglig forsvarlighet i forhold til det foreliggende helse-/omsorgsbehovet.

Med andre ord: Omsorgslønn gis ut fra brukerens behov, kommunens ansvar for å gi nødvendige omsorgstjenester og de tjenestene omsorgsyteren utfører. Den private omsorgsyteren som mottar omsorgslønn, kan ha svært ulike inntektsforhold utenom omsorgslønnen. Vedkommende kan for eksempel ha full arbeidsinntekt ved siden av, ingen egen inntekt eller en pensjonsinntekt. Inntektstap kan være et tegn på at omsorgsarbeidet er særlig tyngende. Kommunen skal ut over dette ikke ta hensyn til økonomien til søkeren i vurderingen av en søknad om omsorgslønn.

Statistikk

Forslagsstillerne etterlyser ny statistikk for omsorgslønnsordningen. Det kan opplyses at IPLOS vil gi bedre statstikk enn vi har hatt til nå (alder på den som mottar tjenester, antall timer omsorgslønn og dato for vedtak). IPLOS er et nasjonalt register med data som på en standardisert måte beskriver bistandsbehovet til de som søker om eller mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester, og hvilke tjenester som kommunen gir. Målet er at nasjonale og lokale myndigheter kan følge med på utviklingen innenfor sektoren og få nødvendig kunnskap for å kunne planlegge og etablere gode og likeverdige tjenester til brukerne.

IPLOS er en del av kommune-stat-rapporteringen KOSTRA. Mer enn 90 prosent av landets kommuner leverte IPLOS-data i løpet av 2007. Kvaliteten på kommunenes innrapportering var varierende, og ikke alle kommunedata egnet seg for publisering. Helse- og omsorgsministeren opplyser at det pågår arbeid for å sikre kvaliteten i framtidige rapporteringer.

Ferie og feriepenger

Det er ingen automatikk i at mottakere av omsorgslønn regnes som oppdragstakere, men i rundskrivet til kommunene har Helse- og omsorgsdepartementet tilrådd denne tilknytningsformen mellom kommunen og omsorgslønnsmottaker. Det er særlig på bakgrunn av at midlertidige tilsettinger vil kunne komme i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Lov om ferie sikrer arbeidstakere årlig feriefritid og feriepenger. Når omsorgslønn organiseres som et oppdragsforhold og mottakeren av omsorgslønn dermed ikke har lovpålagt krav på ferie og feriepenger, er det viktig å legge til rette for at omsorgsyteren sikres ferie ved at kommunen tilbyr avlastning. I rundskrivet er det pekt på at kommunen kan la omsorgslønnen løpe i den tiden vedkommende får avlastning.

Rettigheter etter folketrygden

Rettigheter etter folketrygdloven på området er mitt ansvar og jeg kan gi følgende opplysninger:

Sykepenger

Omsorgslønn fra kommunen er pensjonsgivende inntekt og gir rett til sykepenger etter folketrygdloven. Sykepengeretten bestemmes av om vedkommende er arbeidstaker, frilanser/ oppdragstaker eller selvstendig næringsdrivende. Arbeidstakere har rett til sykepenger fra første fraværsdag med 100 % dekning av sykepengegrunnlaget, begrenset til 6 G. Frilansere/oppdragtakere har en dekning på 100 % av sykepengegrunnlaget (begrenset til 6 G) fra 17. sykefraværsdag, mens selvstendig næringsdrivende har en dekning på 65 % av sykepengegrunnlaget fra 17. dag. Det kan tegnes tilleggsforsikring mot premie for tilleggssykepenger for de første 16 dagene og selvstendig næringsdrivende kan i tillegg tegne forsikring for å få 100 % sykepengedekning. Sykepengegrunnlaget for frilansere fastsettes etter den pensjonsgivende inntekten på samme måte som selvstendig næringsdrivende, forutsatt at vedkommende jevnlig har oppdrag utenfor tjeneste. Til den som på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for selvstendig næringsdrivende og frilanseinntekten inngår i grunnlaget for beregningen.

Opptjening av pensjonspoeng

Omsorgslønn er pensjonsgivende inntekt. Et medlem opptjener pensjonspoeng for hvert kalenderår vedkommende har en pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet. Personer som i perioder har vært ute av arbeidslivet som følge av omsorgsoppgaver og som dermed ikke har fått anledning til å tjene opp pensjonspoeng av egen arbeidsinntekt, kan få godskrevet pensjonspoeng ved ulønnet pleie av eldre, syke og funksjonshemmede og barn under sju år. Poengtallet er 3,00 for hvert år. Det skal gjøres fradrag for opptjente pensjonspoeng som følger av pensjonsgivende inntekt. Personer som har arbeidsinntekt kan derfor få godskrevet omsorgspoeng slik at samlet poeng for hvert kalenderår blir 3,00. En kan ikke få tillagt 3,00 poeng i tillegg til de poeng en har opparbeidet på grunn av pensjonsgivende inntekt. De som har opparbeidet pensjonspoeng for kalenderåret som overstiger 3,00 får derfor vanligvis ikke noen nytte av omsorgspoengene.

Til forslagets punkt 2

Dagpenger under arbeidsløshet og arbeidsmarkedstiltak

Personer som har hatt omsorgsoppgaver, kan på linje med alle andre, vurderes som aktuelle for arbeidsmarkedstiltak etter lov om arbeidsmarkedstiltak med forskrift.

Dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven skal gi delvis kompensasjon for tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker. Når mottaker av omsorgslønn er organisert som oppdragstaker eller selvstendig næringsdrivende, foreligger det derfor ikke rett til dagpenger.

Individstønad

Individstønad kan gis til ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak. Ytelsen er hjemlet i forskrift om arbeidsmarkedstiltak og skal dekke utgifter til livsopphold (basisytelse) og kompensere for bestemte utgifter som stønadsmottakerne har i forbindelse med tiltaksdeltakelse. Basisytelse til personer over 19 år utgjør 280 kroner per dag for fem dager i uken. Det gis barnetillegg på 35 kroner per dag per barn under 16 år som stønadsmottaker forsørger.

Yrkesrettet attføring

Yrkesrettet attføring etter folketrygdloven kan tilstås til personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er ikke krav om forutgående arbeidsinntekt. Attføringsstønad gis i forbindelse med tiltak som er nødvendig og hensiktmessig for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. For å kunne få attføringspenger til livsopphold er det et vilkår at inntektsevnen er nedsatt med minst halvparten.

Kvalifiseringsprogrammet

Personer som etter langvarig omsorgsinnsats trenger kvalifisering og inntektssikring for å kunne komme tilbake til ordinært arbeid, vil kunne omfattes av kvalifiseringsprogram og stønad i kap. 5A i sosialtjenesteloven. Det er en forutsetning at arbeids- og inntektsevnen er vesentlig nedsatt. Videre forutsettes det at en arbeidsevnevurdering dokumenterer at det vil være hensiktsmessig og nødvendig med tett og koordinert bistand for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet.

Oppsummering

Som det fremgår av omtalen ovenfor, er omsorgslønn pensjonsgivende inntekt som gir rettigheter etter folketrygdloven. Lønnen gir rett til sykepenger, opptjening av pensjonspoeng og omsorgsyter kan være berettiget til omsorgspoeng for ulønnet omsorgsarbeid. Etter min vurdering besvares forslaget under punkt 1 langt på vei gjennom redegjørelsen om gjeldende lover og regler for omsorgslønn i dette brevet.

Jeg viser til at tidligere omsorgsytere som andre arbeidssøkere vil kunne få tilbud om arbeidsmarkedstiltak for å bedre muligheten til å komme tilbake til arbeid. Som deltakere i arbeidsmarkedstiltak kan de ha rett til individstønad. Videre vil tidligere omsorgsytere som trenger kvalifisering for å kunne komme tilbake til arbeidslivet kunne være berettiget til kvalifiseringsprogram og stønad.

Jeg kan ikke se at det er behov for å vurdere etablering av ytterligere ordninger i Arbeids- og velferdsetaten, men vil avslutningsvis vise til Innst. S. nr. 148 (2006–2007) fra komiteen. Her bes det om at mulighetene for å etablere en overgangsordning med inntektssikring og kvalifisering vurderes i forhold til de som etter langvarig uformell omsorgsinnsats overfor pårørende mangler inntekt og kvalifikasjoner for å komme i arbeid. Komiteen viser til tilsvarende merknad fra Helse- og omsorgskomiteen under behandlingen av St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Departementet er i gang med å utrede strategier og tiltak som kan gjøre det lettere for yrkesaktive å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for nære pårørende, og jeg tar sikte på snart å sende ut et høringsnotat hvor også dette forslaget vil bli vurdert.