Sammendrag

Førerkortdirektivene er inntatt i vedlegg XIII i EØS-avtalen.

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 29/2008 av 14. mars 2008 ble EØS-avtalens vedlegg XIII, Transport, endret ved innlemmelsen av direktiv 2006/126/EF av 20. desember 2006 om førerkort.

Direktivet har som formål å oppdatere og forbedre ordningen for førerkort, samt fremme trafikksikkerhet og sikre fri bevegelighet av personer. Tredje førerkortdirektiv er en omarbeidelse av forutgående førerkortdirektiv, samt innfører en rekke endringer i forhold til gjeldende rett.

Gjennomføring av direktivet vil fremme harmoniseringen av førerkortreglene i hele Europa, redusere mulighetene til forfalskning av førerkort, samt forbedre trafikksikkerheten.

Artikkel 1 fastsetter at den eneste førerkortmodell som medlemsstatene skal produsere etter 19. januar 2013, er et nasjonalt førerkort i plast i kredittkortstørrelse basert på en EF-modell som er fastsatt i vedlegg 1.

Artikkel 3 gjelder forholdsregler mot forfalskning av førerkort. Medlemsstatene skal sikre at alle førerkort som utstedes eller er i omløp, oppfyller alle krav i direktivet, senest innen 19. januar 2033.

Artikkel 4 inneholder definisjoner og beskriver førerkortklassene og alderskravene. Det innføres bl.a. en egen førerkortklasse for moped (klasse AM), inklusiv den såkalte mopedbilen.

Artikkel 7 gjelder vilkår for utstedelse, gyldighet og fornyelse av førerkort. Søkeren må bestå en førerprøve, jf. tilfredsstille helsekravene i tråd med minstekravene i vedleggene II og III.

Direktivet innfører administrativ gyldighet for de nye førerkortene. Dette betyr at førerkortet må fornyes med visse mellomrom selv om førerrettighetene fortsatt er i behold.

Artikkel 10 fastsetter at nye sensorer skal oppfylle minstekravene ved praktisk førerprøve som følger av bilag IV.

Artikkel 11–14 inneholder bestemmelser om anerkjennelse av førerkort, innbytte, definisjon av fast bosted m.m.

Artikkel 16–18. Frist for gjennomføring i nasjonal rett er 19. januar 2011, implementeringen må være iverksatt senest innen 19. januar 2013. Frist for utfasing av gamle førerkort er 19. januar 2033.

Direktivet krever lov- og forskriftsendringer for å innføre administrativ gyldighet for førerkort, krav til nye sensorer om å oppfylle minstekrav ved praktisk førerprøve, samt hjemmel for at førerkortsanksjoner i en medlemsstat får direkte virkning i Norge.

Samferdselsdepartementet vil fremme forslag om å endre lov av 18. juni 1965 nr. 4 (vegtrafikkloven).

Det legges til grunn at gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning vil føre til administrative konsekvenser og noe økte kostnader for offentlig myndighet og private.

Vedlagt brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 16. oktober 2008, om presisering av tekst i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Thor Erik Forsberg, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm, Tone Merete Sønsterud og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, vil peke på at bakgrunnen for å innføre førerkortdirektivet er å oppdatere og forbedre førerkortordningen, samtidig som direktivet vil bidra til å sikre fri bevegelighet for personer.

Komiteen vil peke på at direktivet også vil sørge for at reglene for førerkort harmoniseres i alle EU/EØS-landene. Direktivet legger føringer som sikrer at sanksjoner i ett EU/EØS-land også medfører de samme sanksjonene i Norge. Komiteen vil peke på at for offentlige myndigheter vil dette innebære administrative konsekvenser. Komiteen har merket seg at disse økonomiske konsekvensene er minimale fordi gebyret som det offentlige tar for å utstede førerkortet, vil dekke statens utgifter. Komiteen vil likevel peke på at det vil medføre noen økte kostnader for private når man med jevne mellomrom må fornye førerkortet.

Komiteen mener at en fornying med jevne mellomrom vil være fornuftig for å hindre forfalsking, og vil dessuten peke på at fornying vil inneholde oppdaterte bilder av innehaveren av førerkortet.

Komiteen vil videre peke på at det i direktivet legges til grunn at førerkort for tunge kjøretøyer må fornyes hvert 5. år, og at førerkort for personbiler, motorsykler og andre lette førerkortklasser må fornyes hvert 10. eller 15. år fram til fylte 70 eller 75 år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at etter yrkestransportloven § 37a er det et vilkår for å kunne kjøre i løyvepliktig persontransport (buss, drosje, turvogn med mer), at sjåføren har kjøreseddel. Kjøreseddel kreves altså i tillegg til førerkort (bevis for førerrett), og ordningen tar sikte på å sikre et visst nivå når det gjelder sjåførens skikkethet. I dag er regelen slik at den generelle øvre aldersgrensen for kjøreseddel er 70 år.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 192 (2007–2008) fattet følgende vedtak:

"Den generelle aldersgrensen for kjøreseddel heves fra 70 til 75 år. Etter fylte 70 år må det søkes hvert år dersom man fortsatt ønsker å inneha kjøreseddel. Søknad rettes til politiet. Ved hver søknad må det vedlegges ny helseattest i tråd med helsekravene som stilles for førerkort i klassene D og DE."

Dette flertallet vil imidlertid peke på at dette ikke har tilknytning til de aldersgrenser for førerkort som omhandles i direktivet og det regelverket direktivet på sikt vil gi endringer i.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at Stortinget har fattet beslutning om at den generelle aldersgrensen for kjøreseddel for persontransport mot vederlag heves fra 70 til 75 år. Etter fylte 70 år må det søkes hvert år dersom man fortsatt ønsker å inneha kjøreseddel. Søknaden rettes til Politiet. Ved hver søknad må det vedlegges ny helseattest i tråd med helsekravene som stilles for førerkort i klassene D og DE, jf. vedtak i Stortinget forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 192 (2007–2008).

Disse medlemmer mener derfor at det ikke er noen forhold som tilsier at man bør velge en lavere aldersgrense enn det direktivet legger til grunn som maksimumsgrense for retten til førerkort på personbil, motorsykkel og andre lette førerkortklasser. Disse medlemmer vil derfor foreslå at den generelle aldersgrensen for førerkort settes til 75 år. Ut over dette legges det til grunn at man kan få førerkort med gyldighet for 1 til 5 år ut i fra legens vurdering av den enkeltes helsetilstand.

Uttalelse fra utenrikskomiteen

Komiteen viser til at utkast til innstilling har vært forelagt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen slutter seg til innstillingen uten ytterligere merknader.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 29/2008 av 14. mars 2008 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2006/126/EF om førerkort.

Vedlegg

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 16. oktober 2008

St.prp. nr. 79 (2007–2008) - Om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 29/2008 av 14. mars 2008 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2006/126/EF om førerkort

Jeg viser til St.prp. nr. 79 (2007–2008) som er til behandling i Stortinget.

I proposisjonen punkt 2, i omtalen av artikkel 4 annet avsnitt, heter det: "Alderskravene settes lavere for trinnvis erverv av førerett for motorsykkel". Jeg gjør oppmerksom på at denne formuleringen ikke er representativ generelt for direktivets materielle innhold om de aktuelle alderskravene, men gjelder kun minstealder for enkelte tilfeller av adgangen til trinnvis erverv av klasse A (tung motorsykkel). På dette punktet innebærer dermed direktivet ikke realitetsendringer i forhold til gjeldende regelverk. Det vil bli redegjort nærmere om dette temaet i en kommende Odelstingsproposisjon. Jeg ber om at dette legges til grunn ved behandlingen i Stortinget.

Jeg gjør for ordens skyld også oppmerksom på at det i vedlegg 2 til proposisjonen, en uoffisiell oversettelse av direktivet, side 13, artikkel 7 nr. 2 b, angis en administrativ gyldighetstid på 15 år for tunge førerkortklasser. Det korrekte, som det også fremgår av proposisjonsteksten s. 2 og 3, er 5 år.

Denne orienteringen til Stortinget er avklart med Utenriksdepartementet.