Ved EØS-komiteens beslutning nr. 59/2008 av 25. april
2008 ble vedlegg XXII (selskapsrett) til EØS-avtalen endret ved
innlemmelse av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/36/EF av 11. juli
2007 om utøvelsen av visse aksjonærrettigheter i selskaper som er
notert på regulert markedsplass.
Beslutningen i EØS-komiteen ble fattet med forbehold
om Stortingets samtykke til godkjennelse, da gjennomføringen i norsk
rett nødvendiggjør lovendring, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Stortinget
inviteres gjennom proposisjonen til å gi sitt samtykke til godkjenning
av EØS-komiteens beslutning.
Direktivet følger opp Kommisjonens handlingsplan
fra mai 2003 om modernisering av selskapsretten, og inneholder regler
som er ment å legge forholdene best mulig til rette for at aksjeeierne
kan møte på generalforsamlingen og avgi sin stemme, enten i egen
person eller gjennom en representant, eller ved å følge møtet fra
et annet sted gjennom bruk av elektroniske midler. Videre gis regler
som sikrer at aksjeeierne gis mulighet til å utøve reell innflytelse
på generalforsamlingen.
Direktivet oppstiller følgende rettigheter for
aksjeeierne i forbindelse med avholdelsen av selskapets generalforsamling:
regler om frister
for innkallingen og rett til nærmere bestemt informasjon før generalforsamlingen
rett til å sette saker på dagsordenen på
generalforsamlingen samt å fremsette forslag til vedtak
rett til å stille spørsmål på generalforsamlingen samt
rett til å få svar fra selskapet
rett til å utnevne en fullmektig for seg
til å delta og stemme på møtet, herunder rett til å utpeke vedkommende
gjennom bruk av elektroniske media
Videre begrenses medlemsstatenes adgang til
å oppstille bestemte vilkår for utøvelse av stemmeretten utover
det som er nødvendig for å kunne fastslå identiteten til aksjeeieren.
Direktivet pålegger videre medlemsstatene å tillate
at selskapene gir aksjeeierne anledning til å delta og stemme på
generalforsamlingen gjennom elektroniske media eller pr. korrespondanse.
I norsk rett har aksjeeierne langt på vei slike
rettigheter som følger av direktivet. Likevel angir direktivet generelt
en noe mer detaljert regulering av slike rettigheter. Det vil derfor
bli nødvendig med visse tilpasninger og presiseringer i lovteksten:
Justisdepartementet sendte 10. mai 2006 direktivforslaget
fra Kommisjonen på høring, og vil fremme en egen odelstingsproposisjon
med de nødvendige lovendringer.
Direktivet vil ikke få økonomiske eller administrative
konsekvenser for det offentlige. Direktivet vil få visse administrative
konsekvenser for selskapene, som må legge opp generalforsamlingen
og forholdene rundt den, slik direktivet krever. Det vil imidlertid
neppe være tale om særlig kostnadskrevende tiltak for selskapene.
Siden norsk rett allerede langt på vei inneholder tilsvarende
regler om aksjonærrettigheter som direktivet, antas det å få relativt
liten betydning i Norge. Det vil i hovedsak være tale om å foreta visse
tilpasninger til dagens regelverk. En viktig endring er regelen
om å åpne for at selskapene skal kunne tillate aksjeeierne å møte
på generalforsamlingen og å avgi stemme ved bruk av elektroniske
media, det vil si uten å være fysisk til stede på møtet. Tiden bør
imidlertid være moden for en slik reform.
Justisdepartementet tilrår at Norge godkjenner beslutningen
i EØS-komiteen om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (selskapsrett)
ved å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/ 36/EF av
11. juli 2007 om utøvelsen av visse aksjonærrettigheter i selskaper
som er notert på regulert markedsplass. Utenriksdepartementet slutter
seg til dette.