Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding
med en gjennomgang av nettpolitikken, og legge denne frem for behandling
i Stortinget senest vårsesjonen 2009."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Tord Lien, Ketil Solvik-Olsen og Ingrid Skårmo, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre,
lederen Gunnar Kvassheim, viser til Representantforslag
nr. 133 (2007–2008) hvor forslagsstillerne ber Regjeringen fremme
en stortingsmelding med en gjennomgang av nettpolitikken, og legge
denne frem for behandling i Stortinget senest vårsesjonen 2009. Komiteen er
enig med forslagsstillerne i at det er behov for en bred analyse
av de virkninger som har vært i nettutviklingen siden innføringen
av energiloven av 1990, samt de følger gjeldende nettregime har.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen allerede i Soria Moria-erklæringen varslet
at man ville foreta en evaluering av energiloven, der blant annet
lovens betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen i
kraftbransjen skulle gjennomgås, med sikte på endringer som kan
sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt
ny kraftproduksjon. I tillegg varslet Regjeringen i Soria Moria
en bred gjennomgang av nettsystemet.
Flertallet viser til svarbrev
fra olje- og energiministeren datert 31. oktober 2008 (vedlagt). Flertallet er
enig med olje- og energiministeren i at en egen stortingsmelding
om nettpolitikken vil medføre en stor grad av dobbeltarbeid, samtidig
som enkelte viktige justeringer av systemet vil kunne ta lengre
tid enn nødvendig.
Komiteen viser til
at det ble avholdt et mini-seminar den 4. november 2008 for å få
belyst nettselskapers synspunkter i forbindelse med behandling av
dette forslaget. I den forbindelse ble det pekt på flere problemstillinger
knyttet til dagens system for nettreguleringen. Blant annet ble
det vist til at dagens system med økt nettutbygging eller forsterkning
ikke er tilpasset framtidig økt kraftproduksjon i form av mer spredt utbygging
av fornybar kraft.
I tillegg ble blant annet følgende forhold trukket fram:
Det er manglende
incitament for å foreta nettutbygging/forsterkning for å tilknytte
gode fornybarprosjekter nettet
Investeringsincentivene må styrkes både
for nyinvesteringer og vedlikehold
I regioner med mye ny fornybar energi er
det forbrukerne lokalt som betaler nettkostnaden før overføring
av kraft ut av regionen.
Komiteen mener på denne bakgrunn
det er viktig å få belyst investeringsinsentiver, sammenhengen mellom
nett og produksjon og tilknytning av elektrisitet fra ny fornybar
energiproduksjon og at eventuelle justeringer av gjeldende lov og
regelverk gjennomføres. Komiteen vil derfor be Regjeringen,
i forbindelse med den varslede evalueringen av energiloven, foreta
en gjennomgang av nettpolitikken på dette området. Komiteen vil
anmode om at en slik sak legges frem så raskt som mulig for behandling
i Stortinget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Dokument nr. 8:133 (2007–2008) – om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, Elisabeth Røbekk
Nørve, Øyvind Halleraker og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen
legge frem en stortingsmelding om nettpolitikk – vedlegges protokollen.
II
Stortinget ber Regjeringen om at det i forbindelse
med den varslede evalueringen av energiloven foretas en gjennomgang
av nettpolitikken, herunder investeringsinsentiver, sammenhengen
mellom nett og produksjon og tilknytning av elektrisitet fra ny
fornybar energiproduksjon, og at eventuelle justeringer av gjeldende
lov og regelverk gjennomføres.
Det vises til brev av 20. juni d.å. fra Energi-
og miljøkomiteen om representantforslag nr 8:133 (2007–2008) fra
stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, Elisabeth Røbekk Nørve,
Øyvind Halleraker og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen legge
frem en stortingsmelding om nettpolitikk.
Overføringsnettet er en viktig del av kraftsystemet.
Ettersom samfunnet blir stadig mer avhengig av en stabil kraftforsyning
er nettet også en del av samfunnets kritiske infrastruktur.
Representantene viser til at dagens situasjon
er endret fra energiloven ble innført i 1990 og at det kan være
behov for suppleringer for å gi bedre samsvar mellom dagens energipolitiske
mål og de rammer/incentiver som gjelder nettselskaper og utviklingen
av nettet.
I Soria Moria-erklæringen står det at Regjeringen
vil foreta en evaluering av energiloven der blant annet lovens betydning
for kraftbalansen, strømprisene og strukturen skal gjennomgås, med
sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende
produksjon, samt ny kraftproduksjon. Olje- og energidepartementet
satte derfor i gang arbeidet med å evaluere energiloven, høsten
2006. Evalueringen av energiloven pågår og jeg kan opplyse om at
flere av de problemstillinger som representantene foreslår som tema
i en egen stortingsmelding om en gjennomgang av nettpolitikken er
en del av arbeidet. Et av de fire hovedtemaene for evalueringen
er "Vilkårene for ny kraftproduksjon". Olje- og energidepartementet
har i den forbindelse gjennomført en rekke eksterne utredninger,
samt avholdt seminarer og høringsmøter med bred deltakelse. Koordineringsutfordringen mellom
nett, produksjon og forbruk er en viktig del av dette arbeidet.
Innspillene fra ulike aktører er nå til vurdering i departementet.
Representantene tar også opp at vilkårene for nettselskapene
må sikre at samfunns-økonomisk lønnsomme nettprosjekter blir gjennomført
til rett tid og med rett kostnad. Dette er et sentralt tema for
regjeringen og jeg følger dette nøye opp også i tett dialog med
nettselskapene. Jeg arrangerte 29.oktober 2008 et seminar om dette
som trakk alle berørte aktører sammen om temaene beredskap, leveringssikkerhet
og investering/ vedlikehold. Jeg viser også til at Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) endret den økonomiske reguleringen av
nettselskapene fra 2007. NVE følger aktivt opp nettselskapene og påser
at hensynet til investeringer, vedlikehold og forsynings-sikkerhet
ivaretas i den nye reguleringen. Dagens nettregulering har bare
virket i ett år og jeg legger til grunn at vi vil se resultater
av denne nye reguleringen etter noen år.
Når det gjelder kraftnettet som kritisk infrastruktur,
så har Statnett ansvaret for en samfunnsøkonomisk drift og utvikling
av det sentrale overføringsnettet. Statnett skal som systemansvarlig
også sikre momentan balanse mellom produksjon og forbruk. Det planlegges betydelige
investeringer i det sentrale overføringsnettet i årene fremover.
I følge Statnetts nettutviklingsplan for sentralnettet 2008–2025, kan
selskapet komme til å investere omlag 18 mrd. kroner i det sentrale
overføringsnettet i løpet av perioden.
Norge har et godt ressursgrunnlag for å utvikle fornybar
energi. Regjeringen har en omfattende satsing på området. I budsjettet
for 2009 legges det opp til å styrke Grunnfondet for fornybar energi
og energieffektivisering med ti mrd. kroner. I tillegg har NVE fått
økt sine ressurser betydelig for å kunne øke kapasiteten til konsesjonsbehandling.
Kraftledninger innenfor sentral- og regionalnettet har høyest prioritet.
Deretter skal NVE prioritere vannkraft, særlig prosjekter med reguleringsevne.
Arbeidet med å evaluere energiloven fra 1990
er under sluttføring i departementet. Flere av de problemstillinger
representantene tar opp, håndteres der. Jeg mener derfor at en egen
stortingsmelding om nettpolitikk i for stor grad vil være dobbeltarbeid
i forhold til pågående prosesser i departementet.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 20. november 2008
Gunnar Kvassheim |
Terje Aasland |
leder |
ordfører |