Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte
17. juni 2008 i medhold av Stortingets forretningsorden § 12 nr.
10 sjette ledd, å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget vedrørende
prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet.
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad ble 17. juni
2008 tilskrevet om at komiteen hadde åpnet sak.
I forbindelse med at det ble gjort endringer
i regjeringens sammensetning 20. juni 2008, overtok statsråd Sylvia
Brustad styret av Nærings- og handelsdepartementet, mens statsråd
Bjarne Håkon Hanssen overtok styret av Helse- og omsorgsdepartementet.
Ved planleggingen av nytt stråleterapibygg på Radiumhospitalet
HF i 2003 ble det vurdert å bygge sykehotell over strålebygget.
Bakgrunnen var at ledelsen ved daværende Radiumhospitalet HF vurderte
det eksisterende tilbudet for pasientovernatting som lite tilfredsstillende.
Byggingen av sykehotellet ble imidlertid ikke besluttet i tidligere
Radiumhospitalet HF og dermed heller ikke fremmet som en sak for
tidligere Helse Sør RHF innen fristen for å igangsette stråleterapibygget.
1. januar 2005 fusjonerte Radiumhospitalet HF og
Rikshospitalet HF til Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Navnet
ble 1. oktober 2007 endret til Rikshospitalet HF. For enkelhets
skyld benyttes dette navnet i den videre fremstillingen.
Helseforetaket arbeidet videre med planene om et
sykehotell. I juli 2005 ble det utarbeidet en forprosjektrapport
for bygging av sykehotellet. Rapporten ble behandlet og vedtatt
av styret for Rikshospitalet HF i november samme år.
I foretaksmøtet mellom Helse- og omsorgsdepartementet
og Helse Sør RHF 12. februar 2007 ble følgende protokollført:
"det må ikke inngås bindinger i form av avtaler, utvikles
strategier eller gjøres andre disposisjoner som vil virke blokkerende
eller forplikte nytt regionalt helseforetak på en uhensiktsmessig måte."
Dette ble videreformidlet til Rikshospitalet
HF i foretaksmøte 9. mars 2007.
Rikshospitalet HF utlyste 7. mars 2007 en anbudskonkurranse
for prosjektering av sykehotell. PEAB ble valgt. Rikshospitalet
HF kunngjorde tildeling av kontrakt med entreprenør 31. mai 2007.
Den 26. august 2007 inngikk Rikshospitalet HF en målpriskontrakt
med PEAB.
På et styremøte i Rikshospitalet HF den 15. mars 2007
ble saken fremmet for helseforetakets styre sammen med to andre
prosjekter. Styret vurderte det slik at bygging av sykehotell ville
avlaste sykehusavdelingene og gi mulighet for økt pasientbehandling
innenfor eksisterende rammer.
Søknad vedrørende prosjektet ble sendt til Helse Sør
RHF 23. mars 2007. Prosjektets størrelse var 125 mill. kroner. Helse
Sør RHF ba om at søknaden måtte sendes på nytt etter fusjonen mellom
de to regionale helseforetakene. Sammenslåingen av tidligere Helse
Sør RHF og Helse Øst RHF ble gjennomført med virkning fra 1. juni
2007. Den 6. juli 2007 ble investeringssøknaden sendt Helse Sør-Øst
RHF. Søknaden ble ikke funnet tilstrekkelig dokumentert.
Rikshospitalet HF arbeidet høsten 2007 med to alternative
planer for å realisere sykehotellet. Den ene løsningen var finansiering
gjennom en investeringssøknad godkjent av Helse Sør-Øst RHF og den
andre var bygging i regi av Norlandia Omsorg AS. Sistnevnte løsning
innebar at Rikshospitalet HF leide ut taket på strålebygget som
tomt til Norlandia Omsorg AS, som skulle bygge hotellet og drive
det på kommersielt grunnlag uten langsiktige forpliktende avtaler med
Rikshospitalet HF.
I brev av 4. januar 2008 ga Helse Sør-Øst RHF styret
ved Rikshospitalet HF ved styrets leder beskjed om at planlagte
og igangsatte byggeaktiviteter i tilknytning til prosjektet måtte
stoppes umiddelbart fordi investeringsprosjektet og finansieringen
ikke var godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF.
Rikshospitalet HF sendte 6. januar 2008 brev
til PEAB der de ba om at prosjektet ble stanset med umiddelbar virkning.
I styremøte i Rikshospitalet HF 15. januar 2008 vedtok styret å
be administrerende direktør om å arbeide for å begrense tapet ved
stoppen og sikre verdier som lå i prosjektet.
Styreleder Ingar Pettersen meddelte den 18. februar
2008 til administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst
RHF at han ville trekke seg som styreleder for Rikshospitalet HF
og Sørlandet Sykehus HF.
I brev av 21. februar 2008 ba Helse- og omsorgsdepartementet
styret i Helse Sør-Øst RHF om en redegjørelse for alle sider av
byggesaken. Helse- og omsorgsdepartementet ble i brev av 27. februar
og 15. mai 2008 orientert om hvordan saken var håndtert av det regionale
helseforetaket.
På et styremøte 28. februar 2008 behandlet styret
i Rikshospitalet HF administrerende direktør Åge Danielsens håndtering
av sykehotellsaken. Styret konkluderte med at det var kritikkverdig at
administrerende direktør iverksatte forberedelser til bygging av
sykehotell på Radiumhospitalet uten at godkjenning og finansiering var
på plass. Videre konstaterte styret at relevant informasjon ikke
var gitt styret og at styret ikke var tilstrekkelig involvert i
viktige beslutninger i saken.
Ut fra en helhetsvurdering av situasjonen konkluderte
et flertall i styret med at foretaket var best tjent med at administrerende
direktør gikk av. Styret ga styreleder fullmakt til å inngå sluttavtale
med administrerende direktør Åge Danielsen.
Den 17. april 2008 traff styret i Helse Sør-Øst RHF
vedtak om at bygging av sykehotell på Rikshospitalet HF (Montebello)
ikke kunne prioriteres. Den 28. april 2008 vedtok Rikshospitalets styre
å avslutte prosjektet. Fungerende administrerende direktør ble bedt
om å avvikle alle aktiviteter knyttet til bygging av sykehotellet
og avtale med entreprenør umiddelbart. Styret ba videre om at avviklingen
skjedde slik at helseforetakets tap ble begrenset og at verdiene
som lå i prosjektet ble sikret.
Etter at vedtaket om nedlegging av byggearbeidet
ble offentlig kjent, meldte flere private investorer sin interesse
for å finansiere prosjektet. Styreleder i Rikshospitalet HF inviterte
de private aktørene som hadde meldt sin interesse for finansiering
og drift av sykehotellet, til et orienteringsmøte 5. mai 2008. I
møtet ble interessentene invitert til å komme med innspill til realisering
av et sykehotell. Rikshospitalet HF mottok innspill fra totalt 10
private tilbydere. Den 7. mai 2008 behandlet styret i Rikshospitalet
HF de mottatte henvendelsene. Styret vedtok blant annet at den videre
håndtering av forholdet til de private interessentene raskt måtte
avklares med Helse Sør-Øst RHF og at fungerende administrerende
direktør måtte utsette nedriggingen av byggeplassen.
I en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet
publisert 8. mai 2008, fremgikk det at departementet i revidert
nasjonalbudsjett ville fremme forslag om ekstra investeringsmidler, slik
at Helse Sør-Øst kunne realisere et påbygg på Radiumhospitalet.
Det ble vist til at det hadde vært løpende dialog mellom departementet
og Helse Sør-Øst og at det også hadde vært dialog med Kreftforeningen.
Løsningen innebar at bygget, i tillegg til sykehotell, skulle inneholde
behandling, forebygging, rehabilitering og mestring. Denne løsningen
skulle gi mulighet for å skape en ny arena for å sikre god pasientbehandling.
Det ble lagt opp til at Helse Sør-Øst RHF skulle sørge for at påbygget
ble reist, mens departementet skulle sørge for at Helse Sør-Øst RHF
fikk økt bevilgning til investeringslån.
Regjeringen fremmet i St.prp. nr. 59 (2007–2008)
forslag om en økt bevilgning til investeringslån i sykehus som sikret
at Helse Sør-Øst RHF kunne finansiere utbyggingen av sykehotellet
med en samlet statlig finansiering på 110 mill. kroner.
Stortinget slutter seg til økningen av lånerammen
på 50 mill. kroner for 2008, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
For 2009 er 60 mill. kroner av vedatt låneramme for helseforetakene
avsatt til sykehotellet, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Helse-
og omsorgsdepartemenet.
KPMG AS la 28. august 2008 frem rapporten "Gjennomgang
av saksbehandling og beslutningsprosess knyttet til sykehotellsaken
ved Rikshospitalet HF". KPMG arbeidet ut fra mandat gitt av Helse
Sør-Øst RHF, og arbeidet foregikk i perioden juni til august 2008.
Gjennomgangen omfattet perioden fra og med 2003 til mai 2008. KPMG
AS uttaler i rapporten:
"Det følger av våre vurderinger (…) at handlingene
til Rikshospitalet HF representert ved tidligere administrerende
direktør, er årsaken til at helseforetaket ble påført forpliktelser
i strid med gjeldende prosedyrer og fullmakter. Selv om det kan
hevdes at Helse Sør-Øst RHF kunne ha vært enda mer aktive i dialogen
med Rikshospitalet HF høsten 2007, har det forholdet etter vår oppfatning
en underordnet betydning i denne saken.
Det er vår
oppfatning at tidligere administrerende direktørs handlinger har
vært motivert ut fra at sykehotellet ville representere en god løsning
for pasientene og samtidig bidra til nødvendige kostnadsreduksjoner
for helseforetaket. Selv om dette skulle være riktig vurdert, så
innebærer styringsmodellen at det er regionforetaket som skal foreta
en helhetlig vurdering og prioritering av investeringene i regionen.
Vurderingene om godheten i prosjektet kunne derfor uansett ikke
brukes som argument for å instruere PEAB om å gå videre med prosjektet.
Styringen av en så stor helseregion som Helse Sør-Øst RHF er svært
krevende. Det er av stor betydning at vedtatte prosedyrer etterleves.
Det
ligger utenfor vårt mandat å vurdere om departementets beslutning
om begrensninger i mulighetene for samarbeid med private aktører
i saker som dette er hensiktsmessig ut fra helsepolitiske og økonomiske
mål."
I slutten av september 2008 inngikk Rikshospitalet
en samarbeidsavtale med Kreftforeningen om et senter for kreftrammede
og pårørende i det planlagte sykehotellet. Kreftforeningen skal
etter avtalen bidra med 30 mill. kroner til ferdigstillelse og etablering
av det kombinerte sykehotellet og kreftsenteret ved Radiumhospitalet.
Sykehotellet er planlagt overlevert fra entreprenør
til eier 17. desember 2009, og antatt åpning blir primo 2010.
Den 30. april 2008 var vedtaket fra Helse Sør-Øst
om ikke å realisere det nye sykehotellet tema i Stortingets spørretime.
Samme dag fremmet stortingsrepresentantene Harald
T. Nesvik og Siv Jensen Dokument nr. 8:107 (2007–2008) representantforslag
om å sørge for realisering av sykehotell ved Radiumhospitalet/Montebello.
Som ledd i behandlingen av saken, arrangerte Helse- og omsorgskomiteen 20. mai
2008 en åpen høring.
Helse- og omsorgskomiteen avga innstilling i saken
3. juni 2008, jf. Innst. S. nr. 265 (2007–2008). En samlet komité
konkluderte som følger:
"komiteen konstaterer at intensjonen i representantforslaget
langt på vei synes ivaretatt gjennom det Regjeringen har foretatt
seg etter 30. april 2008, og anbefaler at forslaget vedlegges protokollen."
Saken ble debattert i Stortinget mandag 9. juni 2008.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte i
brev av 27. mai 2008 spørsmål til helse- og omsorgsminister Sylvia
Brustad. Komiteen spurte blant annet om forhold rundt inngåelsen
av avtalen med PEAB, omstendighetene knyttet til oppsigelsen av
direktør Åge Danielsen og foranledningen til styreleder Ingar Pettersens
avgang. Det ble videre stilt spørsmål om avtalen med Kreftforeningen
og prosessen i forhold til private tilbydere. Komiteen mottok svarbrev
fra statsråden 3. juni 2008.
I brev av 10. juni 2008 sendte komiteen tilleggsspørsmål
til statsråden. Statsråden svarte i brev av 16. juni 2008.
21. oktober 2008 sendte komiteen brev til helse- og
omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen og ba om å bli oppdatert i
saken og få oversendt eventuelle nye opplysninger, rapporter og
undersøkelser. Komiteen ba videre opplyst de kostnadsmessige aspekter
og eventuelle merkostnader fordi sykehotellet ble stoppet. Statsråden
svarte i brev av 4. november 2008.
Brevene følger som vedlegg 1–6 til innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra
Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser
til at kontroll- og konstitusjonskomiteen den 17. juni 2008 besluttet
å igangsette forberedelser i egen sak til Stortinget om prosessen
rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet.
Komiteen viser til at statsråden
den 3. juni 2008 svarte på komiteens brev datert 27. mai 2008 med
spørsmål om ytterligere fakta om saken. Komiteen fulgte
opp med tilleggsspørsmål den 10. juni, som ble besvart av statsråden
den 16. juni 2008. På grunn av stortingsferie sendte komiteen den
21. oktober 2008 et brev til den nye stadsråden for å bli oppdatert
i saken.
Komiteen vil vise til at en hovedbegrunnelse for
sykehotellprosjektet, helt siden det første gang ble lansert i 2003,
har vært å avlaste presset på behandlingsplasser/sykesenger ved
Radiumhospitalet, og derigjennom også lette presset på helseforetakets
driftsbudsjett ved å redusere utgiftene til transport og overnatting
for dagpasienter ved hospitalet. Komiteen legger
til grunn at denne målsettingen fortsatt står ved lag.
Komiteen understreker at da kontroll-
og konstitusjonskomiteen tok saken opp til behandling, var det mange
uklarheter og ubesvarte spørsmål i sakens anledning. Slik komiteen vurderer dagens
situasjon, er imidlertid de aller fleste og mest sentrale spørsmål
i forbindelse med sykehotellprosjektet besvart i ettertid.
Komiteen viser til den eksterne
gjennomgangen av saksbehandlingen og beslutningsprosessen knyttet
til sykehotellsaken ved Rikshospitalet HF foretatt av KPMG. Rapporten konkluderer
med at søknadsprosessen om investeringsmidler til et sykehotell
ikke ble gjennomført i samsvar med vedtatte prosedyrer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at daværende administrerende direktør ved Rikshospitalet
HF ifølge undersøkelsen gikk ut over sine fullmakter ved å forplikte
sykehuset økonomisk da han ga PEAB instruks om å gå videre med prosjektet
dagen etter styremøtet i Rikshospitalet HF den 1. november 2007.
KPMG konkluderer også med at informasjonen til styret var ufullstendig.
Flertallet viser til at det ved
daværende Radiumhospitalet HF var arbeidet med planer om et sykehotell
helt siden 2003. Den 23. mars 2007 vedtok styret for Rikshospitalet
HF å sende søknad til Helse Øst RHF om et prosjekt med en investeringsramme
på 125 mill. kroner. Søknaden ble ansett som mangelfull og først 4. april
2008 anså Helse Sør-Øst RHF søknaden tilstrekkelig dokumentert.
Flertallet viser til at Rikshospitalet
HF parallelt med søknaden om å få godkjent investeringen i Helse
Sør-Øst RHF, hadde kontakt med Norlandia Omsorg AS for at de kunne
bygge sykehotellet, i tilfelle søknaden om investeringer ble avslått.
Dette skjedde til tross for at Rikshospitalet HF var informert om
Helse- og omsorgsdepartementets innstramming fra februar 2006 når
det gjaldt muligheten til å inngå finansielle leieavtaler og investeringsprosjekter
organisert etter OPS-modellen og at denne muligheten således ikke
var noe reelt alternativ.
Flertallet mener behandlingen
av denne saken i Rikshospitalet HFs ledelse og styre var et uakseptabelt
brudd på beslutningsprosedyrene som er etablert for investeringer
i helseforetakene som påførte helseforetaket økonomiske forpliktelser
i strid med gjeldende prosedyrer og fullmakter.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Rikshospitalet HF gjennom sin behandling av denne saken
satte både seg selv, Helse Sør-Øst RHF og staten i en meget vanskelig
situasjon. Initiativet som kom fra private aktører, kunne ikke endre
på problemstillingene knyttet til begrensningene i den samlede investeringsramme
i helseforetaket.
Dette flertallet er tilfredse
med at det gjennom dialog mellom Helse Sør-Øst RHF og Kreftforeningen
ble funnet en bredere løsning som gjorde det mulig å unngå tap som
følge av det som var skjedd, samtidig som sykehotellet kunne realiseres.
Gjennom beslutningen om å utvide lånerammen for helseforetaket,
unngikk man også at andre investeringsprosjekter i Helse Sør-Øst
ble skadelidende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til forhistorien hvor både helseminister
Sylvia Brustad og statsminister Jens Stoltenberg i Stortinget sterkt
forsvarte stoppingen av byggingen av et sykehotell og riving av
det stillasbygg som var satt opp. Ethvert forslag om private løsninger
og tilbud om privat finansiering, bygging og drift ble avfeiet som uakseptable.
Disse medlemmer har grunn til
å stille spørsmål om et privat engasjement kunne blitt rimeligere
og kanskje fungert like bra.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det først var
etter et massivt press fra publikum, opposisjonspartier og pasientorganisasjoner
at departementet til slutt åpnet for å fortsette byggingen av sykehotellet
og tok imot anbud fra private. Til sist ble tilbudet fra Kreftforeningen
valgt, og Regjeringen foreslo investeringsbevilgning til bygget.
Disse medlemmer viser til at
det er stilt mange kritiske merknader om selve behandlingsprosessen,
men som de senere begivenheter har avklart.
Disse medlemmer mener at omstendighetene rundt
prosjektet bar preg av uklarheter når det angikk prosjektering og
kommandolinjer, og disse medlemmer sitter med det
inntrykk at de private utbyggerne ikke ble tatt seriøst på grunn
av korte tidsfrister og manglende tilbakemelding, som resulterte
i at det aldri kom til forhandlinger.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det nå bygges et sykehotell ved Radiumhospitalet, men mener at
den politiske prosessen kunne vært gjennomført på en langt bedre
måte.
Disse medlemmer forutsetter at
departementet har høstet viktig lærdom som bør føre til at fremtidige
investeringsprosjekter av denne karakter blir behandlet på en mer
profesjonell måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at det også bør vurderes om private kan gis anledning til
å bygge og drive sykehoteller ved andre sykehus når de statlige investeringsrammer
ikke er tilstrekkelige, i og med at mange slike sykehushoteller
kan være selvfinansierende.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det skal være et offentlig
ansvar å sørge for tilstrekkelig kapasitet i sykehus og pasienthotell,
men at offentlig-privat samarbeid i forhold til utbygging kan være hensiktsmessig
også på dette området.
Disse medlemmer mener at det
må vurderes konkret om OPS-prosjekter ved bygging av sykehus og
pasienthotell kan være hensiktsmessig, herunder om dette kan innpasses
i de totale økonomiske rammene som er stilt til disposisjon for
helseforetakene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at sykehotellsaken også dreier seg om
en personalsak. Dette medlem mener det ikke er Stortingets
oppgave å gå inn i personalspørsmålet og tidligere administrerende
direktørs håndtering av denne saken, da dette anses å være foretaksstyrets
ansvar.
Komiteen viser til
det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Innst. S. nr. 100 (2008–2009) – innstilling
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende prosessen rundt
realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet – vedlegges
protokollen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til
riksmedienes omtale vedrørende realiseringen og prosessen rundt
et nytt sykehotell på Radiumhospitalet. Det vises videre til helse-
og omsorgskomiteens høring vedrørende denne saken 19. mai 2008.
Komiteen anser at det fortsatt er ubesvarte spørsmål
knyttet til prosessen rundt realiseringen og byggingen av sykehotellet.
Vi ber derfor statsråden redegjøre for hendelsesforløpet knyttet
til dette, med fokus på følgende:
Hva har statsråden
og Helse Sør-Øst gjort for å avklare saken?
Ble noen i det forhenværende eller nåværende styre
for Rikshospitalet underrettet om avtalen inngått mellom direktør
Åge Danielsen og PEAB?
Har noen i det nye eller det gamle styret
gitt noen form for klarsignal eller støtte til Åge Danielsen for
å inngå avtale med PEAB eller andre vedrørende sykehotellet?
Hva var omstendighetene knyttet til oppsigelsen av
direktør Åge Danielsen?
Var alle styremedlemmer kjent med at det
skulle behandles en personalsak på styremøtet der Åge Danielsen
ble avskjediget?
Hva var foranledningen til styreleder Ingar
Pettersens avgang?
Sykehotellsaken startet allerede i 2003,
da det ble lagt til rette for senere påbygg av sykehotell oppå den
nye stråleenheten. I 2007 fikk Danielsen i oppdrag av styret på
Rikshospitalet å arbeide for nytt sykehotell, også eventuelt gjennom
privat engasjement. Hvilken kommunikasjon hadde Helse Sør-Øst mot
Rikshospitalet omkring dette?
Hva konkret inneholder avtalen mellom Kreftforeningen
og Rikshospitalet/Radiumhospitalet i forhold til fremtidig samarbeid
knyttet til ekstraordinære tilbud ved sykehotellet?
Hva skjedde i perioden 30. april til 15. mai,
som gjorde at statsråden skiftet syn i forhold til offentlig finansiering
av nytt sykehotell?
Det er varslet en økt låneramme på 110
millioner i forbindelse med realiseringen av nytt sykehotell. Hvordan,
og av hvem skal det resterende beløpet finansieres?
Hvilke konkrete forhandlinger og eventuelle
tilbakemeldinger er gitt til de 10 private tilbyderne som leverte
inn forslag til skisser for løsning i saken? Det bes i denne sammenheng
om at de innkomne forslag vedlegges statsrådens svarbrev.
Komiteen imøteser helse- og omsorgsministerens
redegjørelse i saken.
Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 27. mai 2008, der det bes om en redegjørelse av hendelsesforløpet
knyttet til prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Rikshospitalet
HF, Montebello. Komiteen har bedt om at redegjørelsen i saken fokuserer
på å svare på 11 spørsmål.
Utgangspunktet for min redegjørelse er basert
på den informasjon som foreligger i saken gjennom:
Helse Sør-Øst RHF
sine redegjørelser til Helse- og omsorgsdepartementet, som er gitt
på bakgrunn av departementets forespørsel av 21. februar 2008 (vedlegg
1) med tilhørende foreløpig redegjørelse av 28. februar 2008 (vedlegg
2) samt endelig redegjørelse av 15. mai 2008 (vedlegg 3).
Supplerende opplysninger fra Helse Sør-Øst RHF
gitt i brev med vedlegg av 29. mai 2008 (vedlegg 4), som er gitt
på bakgrunn av departementets forespørsel av 28. mai 2008 (vedlegg
5)
Opplysninger fremkommet i høringen i helse-
og omsorgskomiteen 20. mai 2008
Den overordnede politiske styring som staten utøver
i egenskap av å være eier av helseforetak, skjer i samsvar med helseforetakslovens
system. Eierstyringen fra Helse- og omsorgsdepartementet vis-á-vis
regionale helseforetak, og fra regionale helseforetak overfor underliggende helseforetak,
ivaretas i samsvar med den styringsmodellen som er etablert for
spesialisthelsetjenesten gjennom helseforetaksmodellen.
Helse- og omsorgsdepartementet forvalter som kjent
det statlige eierskapet og styringsposisjon overfor de regionale
helseforetakene basert på Stortingets vedtak gjennom to roller:
Som eier utøver departementet
styring gjennom vedtekter, sammensetning av styrer og beslutninger
i foretaksmøte. Eierstyringen omfatter også å stille økonomiske
og organisatoriske styringskrav.
Gjennom det årlige oppdragsdokumentet,
hvor det formidles helsepolitiske styringsbudskap, tilskudd og vilkår
til bevilgningen.
Gjennom disse styringsposisjonene følger departementet
opp de mål og rammer som Stortinget fastsetter for helseforetakene.
Både de fire regionale helseforetakene og helseforetakene
lokalt er etablert som selvstendige rettssubjekter med egne styrer.
Styrene har et helhetlig overordnet ansvar som kontroll-, strategi-
og beslutningsorganer.
Helseforetaksmodellen tilsier at de regionale helseforetakene
har et helhetlig ansvar for investeringer og drift innenfor vedtatte
budsjettrammer i sin region. Inkludert i dette helhetlige ansvaret
ligger styring og finansiering av underliggende helseforetak. I
samsvar med denne ansvarsstrukturen har det i hele perioden fra
1. juni 2007 vært et ansvar for Helse Sør-Øst RHF å følge opp søknaden
fra Rikshospitalet HF om ønskede byggeprosjekter.
Rikshospitalet HF sin igangsetting av byggeprosjektet,
uten godkjenning og finansiering, skapte en vanskelig situasjon.
Etter helseforetaksmodellens ansvarsstruktur tilligger det i denne
situasjonen Helse Sør-Øst RHF å vurdere hva som ville være den beste
oppfølging av saken. Helse Sør-Øst RHF foretok en hurtig vurdering
og konkluderte med at arbeidet umiddelbart skulle stanses, jf. brev
til Rikshospitalet HF av 4. januar 2008. Det har likeens i den etterfølgende
perioden vært Helse Sør-Øst RHF sitt ansvar å vurdere hvilke videre
disposisjoner som det var riktig å foreta, herunder ansvar for å
håndtere evt. tap. Det er det regionale helseforetaket som har best
oversikt over hvilke prioriterte prosjekter som ville bli skadelidende
dersom prosjektet til tross for forhistorien, likevel skulle videreføres.
Det var i denne situasjonen at innspill fra og dialog med Kreftforeningen
kom i stand og som videre ga grunnlag for de vurderinger fra Helse
Sør-Øst RHF side, som førte fram til henvendelsen til departementet
den 8. mai 2008. Samlet vurdert fant departementet det riktig i
den meget krevende situasjonen å bidra til å løse saken gjennom
forslaget til lånebevilgning som ble fremmet overfor Stortinget
i St.prp. nr. 59 (2007-2008).
Helse- og omsorgsdepartementet hadde møte med
Helse Sør-Øst RHF den 4. januar 2008 der departementet fikk en orientering
om Helse Sør-Øst RHF sin oppfølging av saken. Departementet ble
da gjort kjent med at det var igangsatt byggeaktiviteter knyttet
til et sykehotell ved Rikshospitalet HF, Montebello, uten at prosjektet
var godkjent iht. fullmaktsstrukturen i Helse Sør-Øst RHF eller
var sikret finansiering. Det ble fra Helse Sør-Øst RHF sin side
vist til at de samme dag, i brev til styret ved Rikshospitalet HF,
hadde lagt til grunn at styret umiddelbart stoppet planlagte og
igangsatte byggeaktiviteter i tilknytning til prosjektet. Det var
på dette tidspunkt viktig at det ikke var noe uklarhet om ansvaret
for oppfølgingen av saken.
Gitt sakens karakter og utvikling fant departementet
i februar det riktig å be om en bred redegjørelse i saken. Helse-
og omsorgsdepartementet ba per telefon 16.02.2008 styret i Helse
Sør-Øst RHF om en redegjørelse for alle sider av saken. Dette ble
gjentatt i brev fra departementet datert 21.02.2008. En foreløpig
redegjørelse ble mottatt fra Helse Sør-Øst RHF 27.02.2008 mens endelig
redegjørelse forelå i brev av 15.05. 2008. I tillegg til disse redegjørelsene
er også departementet blitt muntlig orientert fra Helse Sør-Øst
RHF. Helse- og omsorgsdepartementet hadde også møte med Kreftforeningen
og Helse Sør-Øst RHF den 6. mai 2008.
I punkt 7 nedenfor er det gitt en nærmere redegjørelse
for hvordan Helse Sør-Øst RHF har vært involvert i saken og hvordan
de har håndtert de problemstillinger som saken har reist.
Ut fra den omfattende redegjørelsen som ble
gitt fra Helse Sør-Øst RHF 15. mai 2008 kommer det fram at denne
saken ikke på noen måte er så rett fram som den har vært fremstilt
av enkelte, jf. vedlegg 3. Skaden var i stor grad allerede skjedd da
Helse Sør-Øst RHF grep inn i saken 4. januar i år.
Det er viktig å markere at Helse Sør-Øst RHF iht.
helseforetaksmodellen har et ansvar for helhetlig oppfølging av
sine samlede rammer til investeringer og drift. Denne oppfølgingen
må også skje iht de rammer som er satt for alternative finansieringsmåter,
for eksempel finansiell leasing. Det vises i denne sammenheng til
gjeldende regelverk rundt lån og leieavtaler i heleforetakene og
kriteriene nedfelt i Norsk Regnskapsstandard (NRS). I samsvar med
dette har Helse Sør-Øst RHF etablert styringsrutiner og fullmakter
for investeringsprosjekter for å sikre at alle aktuelle prosjekter
innen regionen blir vurdert opp mot hverandre, og håndtert innenfor
regelverket.
Det vises til Helse Sør-Øst RHF sitt brev til Helse-
og omsorgsdepartementet av 29. mai 2008 der det opplyses følgende:
"Basert på den gjennomgang som Helse Sør-Øst RHF
har hatt av saken finnes ingen dokumentasjon eller andre opplysninger
om at styret eller styremedlemmer ble gjort kjent med avtalen av 26.08.07
mellom administrerende direktør ved Rikshospitalet HF og PEAB. Det
vises for øvrig til høringen i Stortingets Helse- og omsorgskomité
hvor nestleder i styret for Rikshospitalet HF bekreftet at hun ikke
kjente til dette."
Jeg vil presisere at nåværende nestleder i styret for
Rikshospitalet HF, Kristin Ørmen Johnsen, var fungerende styreleder
for Rikshospitalet HF da styret fattet vedtak om å avslutte daværende administrerende
direktør sitt arbeidsforhold.
Det vises til Helse Sør-Øst RHF sitt brev til Helse-
og omsorgsdepartementet av 29. mai 2008 der det opplyses følgende:
"Det vises til punktet ovenfor. Det foreligger ingen
dokumentasjon som tilsier at styret for Rikshospitalet HF har gitt
klarsignal eller støtte til å inngå avtale med PEAB. Dette understrekes gjennom
at styret for Rikshospitalet HF i styremøte 15.01.08, sak 05/2008,
fattet følgende vedtak:
"Styret beklager at det ble
iverksatt investeringsarbeider i tilknytning til sykehotellprosjektet
på Radiumhospitalet, uten at det foreligger godkjenning for prosjektet
eller finansieringen fra Helse Sør-Øst RHF.
Styret
ber om at det videre arbeidet med hotellprosjektet skjer innenfor
gjeldende reglement og at det etableres en nær kontakt mellom foretaket og
Helse Sør-Øst.
Styret ber administrerende direktør
arbeide for å begrense tapet ved stoppen og sikre verdier som ligger
i prosjektet.
Styret ber om at det i neste styremøte
lages en oversikt over hvilke kostnader som foretaket vil bli belastet
med som følge av de investeringer og andre arbeider som er bundet
opp i avtaler.
Styret ber også om en redegjørelse
for foretakets fullmaktsreglement og krav til godkjenningsprosedyrer
før investeringsarbeider kontraheres.
Styret er fortsatt
av den mening at et sykehotell på Radiumhospitalet er riktig og
viktig å få på plass, både ut fra hensynet til kvalitet, service
og logistikk i pasientbehandlingen og ut fra målsetningen om økonomisk
effektivitet.
I forhold til sykehusets behov for nye
hotellsenger ber styret om at det til neste møte fremlegges oversikt
over mulige løsinger, for eksempel i samarbeid med nærliggende sykehus
og eventuell ledig bygningskapasitet hos disse sykehusene som kan
være egnet til bruk som sykehotell."
Helse Sør-Øst
RHF presiserer for øvrig at verken styret eller administrerende
direktør ved Rikshospitalet HF har fullmakt til å vedta et byggeprosjekt
i den aktuelle størrelsesorden. Iht. fullmaktsreglementet i Helse
Sør-Øst RHF skal alle investeringsprosjekter over 10 millioner kroner
godkjennes av Helse Sør-Øst RHF, og prosjekter over 50 millioner
kroner skal besluttes av styret i Helse Sør-Øst RHF.
Heller
ikke etter det fullmaktreglementet som gjaldt i tidligere Helse
Sør RHF hadde administrerende direktør eller styret ved Rikshospitalet fullmakt
til å vedta et slikt byggeprosjekt."
Jeg vil legge til at på foretaksmøtet jeg hadde med
Helse Sør RHF 12. februar 2007 ble følgende protokollført: "Det
må ikke inngås bindinger i form av avtaler, utvikles strategier
eller gjøres andre disposisjoner som vil virke blokkerende eller
forplikte nytt regionalt helseforetak på en uhensiktsmessig måte".
Dette ble videreformidlet i foretaksmøte i Rikshospitalet-Radiumhospitalet
HF 9. mars 2007. Videre ble sak om fullmakter og styringsrutiner
for investeringsprosjekter i Helse Sør-Øst RHF lagt fram for styret
i Rikshospitalet 1.november 2007.
Det vises til Helse Sør-Øst RHF sitt brev til Helse-
og omsorgsdepartementet av 29. mai 2008 der det opplyses følgende:
"Det vises til styrevedtak ovenfor. Dette ble fulgt opp
i styremøte 28.02.08, i sak 22/2008 hvor styret for Rikshospitalet
HF sin begrunnelse fremgår:
"Styret viser til tidligere
vedtak i sak 5/2008.
Styret viser til investeringssøknaden
som er sendt Helse Sør-Øst for å få oppført bygget og gir sin tilslutning
til en finansiering/realisering av bygget etter en av de tre mulighetene
som er omtalt i saksdokumentene.
Styret ber administrerende
direktør om å følge opp at utgiftene i forbindelse med hotellprosjektet
minimaliseres i påvente av en avgjørelse fra Helse Sør-Øst.”
Vedtak
fra lukket del av møtet:
"Styret finner det meget
kritikkverdig at administrerende direktør iverksatte forberedelser
til bygging av sykehotell på Radiumhospitalet uten at godkjenning
og finansiering var på plass.
Styret konstaterer at
relevant informasjon ikke er gitt styret og at styret ikke er blitt
tilstrekkelig involvert i viktige beslutninger i saken.
Styret
er bekymret for det økonomiske tapet forberedelsene til byggearbeidet
kan påføre foretaket.
Ut i fra en helhetsvurdering
av situasjonen har et flertall i styret konkludert med at foretaket
er best tjent med at administrerende direktør går av.
Styret
gir styreleder fullmakt til å avslutte arbeidsforholdet med administrerende
direktør."
Helse Sør-Øst RHF presiserer at det kun
er styret i Rikshospitalet HF som kan ansette og eventuelt avsette
administrerende direktør i helseforetaket."
Det vises til Helse Sør-Øst RHF sitt brev til Helse-
og omsorgsdepartementet av 29. mai 2008 der det opplyses følgende:
"Daværende styreleder, nåværende nestleder, i styret
for Rikshospitalet HF har i notat av 24.05.08 redegjort for gjennomføringen
av styremøtet i Rikshospitalet HF den 28.02.08
"Saken
vedrørende bygging av sykehotell på Radiumhospitalet sto på dagsorden
for dette møtet. Under punktet godkjenning av saksliste annonserte
styreleder at det var ønskelig å drøfte administrerende direktørs
håndtering av saken. Styret ga sin enstemmige tilslutning til forslaget. Danielsen
var på forhånd orientert om at styreleder ville ta opp dette og
at drøfting av hans håndtering ville bli foreslått behandlet i lukket
møte. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Se protokoll
fra møte sak 7/2008. Møte ble lukket for publikum i henhold til
offentlighetslovens § 5.2, jfr. Forvaltningsloven § 13 første ledd.
Styret
foretok en grundig behandling av administrerende direktørs håndtering
av sykehotellsaken. Et enstemmig styre konkluderte med at det var
kritikkverdig at administrerende direktør iverksatte forberedelser
til bygging av sykehotell på Radiumhospitalet uten at godkjenning
og finansiering var på plass. Videre konstaterte et enstemmig styre
at relevant informasjon ikke var gitt styret og at styret ikke var
tilstrekkelig involvert i viktige beslutninger i denne saken.
Ut
i fra en helhetsvurdering av situasjonen konkluderte et flertall
at foretaket var best tjent med at administrerende direktør gikk
av. Styret ga enstemmig styreleder fullmakt til å inngå sluttavtale
med administrerende direktør.
Det er ikke nødvendig
eller hensiktsmessig at et spørsmål om administrerende direktørs
håndtering av saker og eventuell tillit/mistillit til administrerende
direktør drøftets i saksdokumenter på forhånd. Styret var beslutningsdyktig
selv om ett av styremedlemmene forlot møtet før behandlingen av
administrerende direktørs håndtering av sykehotellsaken.""
Det vises til Helse Sør-Øst RHF sitt brev til Helse-
og omsorgsdepartementet av 29. mai 2008 der det opplyses følgende:
"Ingar Pettersen meddelte den 18.02.08 per telefon
og epost til administrerende direktør Bente Mikkelsen at han ville
trekke seg som styreleder for Rikshospitalet HF og Sørlandet Sykehus
HF. I forbindelse med sin avgang sendte Ingar Pettersen samme dag
en pressemelding hvor han redegjør for foranledning og begrunnelse
for sin avgang:
"Ingar Pettersen trekker seg som styreleder
i Rikshospitalet HF og Sørlandet Sykehus HF.
Styringsdokumentene
for de lokale helseforetakene er detaljerte og krevende, men mulige
å styre etter hvis det legges langsiktige planer for gjennomføring.
Dette er rammebetingelser som de lokale styrene må forholde seg
til.
Det er imidlertid ikke mulig å utføre meningsfylt styrearbeid
når jeg føler at Helse Sør - Øst går inn i enkeltsaker i forkant
av styremøtene.
Gode styrevedtak oppnås når det
skjer konstruktive prosesser i styremøtene der alle sider av sakene
blir belyst. Fastlåste holdninger til vedtak fra enkeltmedlemmer
i styret fører sjelden frem til gode løsninger."
Helse
Sør-Øst RHF presiserer at det kun er styret i Rikshospitalet HF
som kan ansette og eventuelt avsette administrerende direktør i
helseforetaket. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF og
styrelederne i helseforetakene har imidlertid regelmessige dialogmøter.
Det er i tillegg kontakt med styrelederne enkeltvis for å drøfte
og avklare aktuelle spørsmål. Dette er et helt normalt samhandlings-
og kontaktopplegg for å kunne sikre en god og helhetlig styring
i foretaksgruppen.
Det er Helse Sør-Øst RHF sin vurdering
at det å sette i gang et byggeprosjekt uten nødvendig godkjenning
er en svært alvorlig hendelse. Det var derfor en selvfølge at administrerende
direktør hadde kontakt med styreleder ved Rikshospitalet. Dette
vurderes som en helt normal aktivitet fra eier når slike saker oppstår.
Dette gjaldt både tidligere styreleder Ingar Pettersen og senere fungerende
styreleder Kristin Ørmen Johnsen, som var styreleder da styret fattet
sitt vedtak om å avslutte daværende administrerende direktør sitt
arbeidsforhold. I disse samtalene ble det lagt til grunn at styret
ved Rikshospitalet ville drøfte hvilke konsekvenser dette burde
få. Samtidig ble det selvfølgelig også lagt til grunn at alle sider ved
en slik drøfting alene er styret ved Rikshospitalets vurdering og
ansvar."
Det vises til Helse Sør-Øst RHF sitt brev til Helse-
og omsorgsdepartementet av 29. mai 2008 der det opplyses følgende:
"Det vises til redegjørelsen ovenfor, bl.a. pkt 3. Det
vises også til brev av 27.02.08 der det redegjøres for Helse Sør-Øst's
kommunikasjon.
Helse Sør-Øst RHF mottok investeringssøknader
for tre overnattingsprosjekter ved Rikshospitalet HF 11.07.07, men
uten dokumentasjon. For å kunne behandle søknadene, ble dokumentasjonen
etterspurt i flere omganger – pr. telefon, e-post og direkte i møter.
Dokumentasjonen ble mottatt stykkevis i flere forsendelser i perioden fra
13.09.07 til 28.11.07.
Dokumentasjonen knyttet til
sykehotell på Radiumhospitalet var fortsatt ikke komplett etter
den siste forsendelsen 28.11.07. Bl.a. var den framlagte kostnadskalkylen
ikke konsistent med omsøkt kostnadsramme. Det framkom for øvrig
av den sist innsendte dokumentasjonen (28.11.07) at det var reservert
produksjonstid for betongelementer for å unngå stans i framdriften.
Helse Sør-Øst RHF ble under prosessen (i november) dessuten muntlig
orientert om at det var inngått en totalentreprise-/ samspillkontrakt
med entreprenøren PEAB, og at fristen for å beslutte igangsetting
var 01.12.07 – senere korrigert til 31.12.07. I motsatt fall ville
kontrakten bli terminert. På direkte forespørsel fra Helse Sør-Øst RHF
ble det oppgitt at oppstart av byggearbeider i henhold til denne
avtalen var en opsjon Rikshospitalet HF kunne benytte. Selve kontrakten ble
først mottatt av Helse Sør-Øst RHF etter møtet 27.12.07.
Etter
at Helse Sør-Øst RHF hadde behandlet alle tre prosjektene sendte
Helse Sør-Øst RHF et brev datert 17.12.07 til Rikshospitalet HF,
hvor det ble opplyst at utvidelsen av sykehotellet på Gaustad kunne
fullføres, at nytt bygg for pårørendeovernatting ville bli lagt
fram for styret i Helse Sør-Øst RHF når tilfredsstillende dokumentasjon
var mottatt, og at nytt sykehotell på Radiumhospitalet (Montebello)
ville bli vurdert i sammenheng med den øvrige prosjektporteføljen
til Helse Sør-Øst, med sikte på styrebehandling i løpet av 1. halvår
2008. Prosjektet knyttet til utvidelse av eksisterende sykehotell
på Gaustad er håndtert innenfor administrerende direktør i Helse
Sør-Øst RHF sine fullmakter.
Dette brevet førte til
at Rikshospitalet HF ba om et møte med Helse Sør-Øst RHF, som ble avholdt
27.12.07. I dette møtet ble det redegjort for opsjonen med PEAB,
og at denne ville utløpe 31.12.07. Det ble videre bedt om tillatelse
til å inngå et samarbeid med Norlandia Omsorg AS, eller annen positiv
avklaring i forhold til organisering og finansiering av sykehotellet
ved Radiumhospitalet. I motsatt fall ville ikke den framforhandlede
kontrakten med PEAB bli inngått. Dette ble bekreftet i brev fra
Rikshospitalet HF samme dag. I brevet ble det for øvrig opplyst
at det hittil var påløpt begrensede kostnader, i størrelsesorden
2,5 millioner kroner.
I etterkant av møtet med Rikshospitalet
HF 27.12.07 sendte Helse Sør-Øst RHF et brev (datert 28.12.07) til
Rikshospitalet HF hvor Helse Sør-Øst RHF mente det var hensiktsmessig
å avholde et møte mellom Rikshospitalet HF, PEAB og Helse Sør-Øst
RHF. Hensikten med møtet var dels at Helse Sør-Øst RHF redegjorde for
hvordan den samlede porteføljen av investeringsprosjekter, herunder
sykehotellet, ville bli behandlet. Og dels var hensikten å høre
PEAB`s vurdering av situasjonen i forhold til opsjonsavtalen som
utløp 31.12.07. I brevet fra Helse Sør-Øst RHF 28.12.07 ble det
understreket at alternativ finansiering gjennom et offentlig-privat samarbeid
(OPS) forutsatte samme styrebehandling som bygging i egen regi.
Det ble videre gjentatt at Helse Sør-Øst RHF ville vurdere prosjektet
opp mot den øvrige prosjektporteføljen i foretaksgruppen. Det ble
i brevet også henvist til protokollen fra foretaksmøtet i Helse
Sør-Øst RHF 17.12.07, hvor det framkom at inngåelse av opsjonsavtaler,
som på en uheldig måte binder opp investeringsbeslutninger, ikke skal
skje.
Møtet med PEAB ble avholdt 03.01.08 og det fremkom
der at oppføring av bygget var igangsatt. I forkant av dette møtet
oversendte Rikshospitalet HF kontraktsdokumentene mellom foretaket
og PEAB, sammen med en kopi av et brev til PEAB datert 12.11.07.
I dette brevet ber Rikshospitalet HF om at PEAB ”iverksetter planlagte
aktiviteter iht. gjeldende framdriftplan for prosjektet.” I brevet
står det videre at ”Dersom mot formodning arbeidene må stoppes før opsjonsavtalen
er formalisert vil byggherren dekke de faktiske utgiftene” og at
dette bes ivaretatt i de avtaler som av framdriftsmessige hensyn må
inngås med underentreprenører før opsjonsavtalen er formaliser.
I
møtet orienterte PEAB om at flere underleveranser var igangsatt,
som bæresystem, betongdekker, betongvegger og prefabrikerte baderom, og
at anslagsvis ca. 60 % av arbeidene var kontrahert. Samtidig ble
det opplyst at riggen, med kran, stillaser og brakker, var etablert,
og at byggarbeidene var planlagt å starte mandag 07.01.08. Eventuell
stoppordre fra Rikshospitalet HF måtte derfor gis umiddelbart, og
senest 04.01.08. PEAB skulle regne på hva en kansellering, alternativt
utsettelse, ville koste.
04.01.08 sendte Helse Sør-Øst
RHF brev til styret for Rikshospitalet HF v/ styrets leder. I dette brevet
ble det vist til at byggeprosjektet ikke var godkjent i hht. fullmaktsstrukturen
i Helse Sør-Øst RHF og som følge av dette heller ikke hadde nødvendig
finansiering. Det ble derfor lagt til grunn at styret umiddelbart
stoppet planlagte og igangsatte byggeaktiviteter i tilknytning til prosjektet.
Dette
brevet ble fulgt opp av nytt brev, datert 11.01.08, hvor det ble
forutsatt at Rikshospitalet HF umiddelbart igangsatte nødvendige
tiltak for å begrense/ minimalisere eventuelle tap og/eller omkostninger
som følge av igangsatte arbeider.”
Det vises til Helse Sør-Øst RHF sitt brev til Helse-
og omsorgsdepartementet av 29. mai 2008 der det opplyses følgende:
"Kreftforeningen meldte sin interesse for å se på deres
mulighet til å kunne bidra til en løsning for å sikre et helhetlig
behandlingstilbud til kreftpasienter som behandles ved Rikshospitalet. Helse
Sør-Øst RHF vurderte Kreftforeningens innspill som meget interessant.
Styret
for Kreftforeningen fattet 13.05.08 følgende vedtak:
"1. Styret gir administrasjonen
sammen med styrets leder fullmakt til å starte forhandlinger med Helse
Sør-Øst om omfang og innhold for Kreftforeningens aktiviteter i
tilknytning til sykehotellet ved Radiumhospitalet. Dette for å kunne
gi kreftrammede et helhetlig tilbud herunder rehabilitering og mestring,
og for å etablere en arena for likemannsarbeid. Saken behandles
i styret 19. juni 2008.
2. Styret ønsker å følge opp Kreftforeningens strategi
i forbindelse med styrking av landsdekkende virksomhet / tilbud
også i andre deler av landet, og vil vurdere dette i forbindelse
med budsjettet for 2009."
Kreftforeningen har gitt uttrykk for at en lenge har
ønsket å utvikle et livs- og rehabiliteringssenter hvor kreftpasienter
som er ferdig med behandling skal få inspirasjon og ny energi til
å komme videre etter sykdommen. Formålet er å skape et sted hvor
den enkelte blir en aktiv deltaker, kan henvende seg etter sykehusoppholdet
og gjøre vedkommende bedre rustet til å komme tilbake til et mest
mulig normalt liv etter kreftsykdommen. Et sykehotell ved Radiumhospitalet
vil være en godt egnet arena for å etablere et slikt "aktivitets-,
livs- og rehabiliteringssenter". Dialogen med Kreftforeningen har
åpnet opp for en mulighet til å utvikle prosjektet til noe mer enn
et sykehotell. Det konseptet som Rikshospitalet HF nå forhandler
med Kreftforeningen om, innebærer at det skal utvikles et tilbud hvor
det skapes en arena for satsing på rehabilitering, læring og mestring,
likemannsarbeid mv. Tilbudet vil være pasientfokusert og integrert med
øvrig behandling og vil kunne skreddersys etter pasientenes behov
for å stimulere til mestring og økt livskvalitet. Dette tilbudet
skal omfatte både de som overnatter på sykehotellet og de øvrige
pasienter som er inne til behandling. De erfaringer en får gjennom
å drive dette tilbudet vil kunne komme hele landet til gode. For
Kreftforeningen er satsningen på Rikshospitalet å anse som en pilot
med tanke på senere aktivitet i de øvrige helseregioner.
Radiumhospitalet
representerer i dag et tyngdepunkt innen kreftbehandling og kreftforskning
i Norge, og har også en posisjon internasjonalt. De ivaretar både
landsfunksjoner og regionale funksjoner. Samarbeidet med Kreftforeningen
vil bidra til å styrke Radiumhospitalet som en svært sentral aktør
innen kreftbehandling og kreftforskning i Norge og bygge videre
på den erfaring, forskning og satsingen som allerede er gjort innen
kompetanse og infrastruktur.
For å understøtte utviklingen
av et godt og fremtidsrettet tilbud til kreftpasienter vil Kreftforeningen
gå inn med et økonomisk bidrag til realiseringen av prosjektet.
Størrelsen på dette bidraget vil bli avklart i den videre prosess.
Helse Sør-Øst RHF har i foretaksmøte 21.05.08 med
Rikshospitalet gitt styret for Rikshospitalet HF følgende oppdrag.
"Foretaksmøtet
viste til saken om sykehotell på Radiumhospitalet som ble behandlet
i RHF-styret 8. mai 2008 i sak 046-2008. Foretaksmøtet la til grunn
at styret ved Rikshospitalet iverksetter nødvendige planleggingsaktiviteter
med sikte på at prosjektet skal realiseres i tråd med de premisser
som er lagt i RHF-styresak 046-2008. Den formelle stadfesting av
godkjenning og finansiering av prosjektet vil skje i eget foretaksmøte
når Helse Sør-Øst RHF har mottatt svar på søknaden om ekstraordinær
utvidet låneramme fra Helse- og omsorgsdepartementet. Dette innebærer
at Rikshospitalet HF også skal innlede forhandlinger med Kreftforeningen
om deres bidrag i prosjektet og hvordan det framtidige samarbeidet
mellom Kreftforeningen og Rikshospitalet HF skal utformes. Foretaksmøtet legger
til grunn at Kreftforeningen skal medvirke i utformingen av det
tilbudet som skal gis."
Etter dette vil Rikshospitalet
HF være ansvarlig for den videre oppfølging og realisering av sykehotellprosjektet."
Rikshospitalet HF satte både seg selv, Helse Sør-Øst
RHF og staten i en meget vanskelig situasjon da de startet bygging
av sykehotell uten godkjenning og uten finansiering. Dette er i
strid med kjente og gitte fullmakter. Stopp i prosjektet ville medført
en tapssituasjon for staten og for pasientene. Med flere underleveranser
igangsatt, og det allerede var satt opp en rigg med kran, stillaser
og brakker, ville det vært svært uheldig å stoppe prosjektet med
det tap dette kunne innebære. På den annen side ville fullføring
bety at et prosjekt som ble igangsatt uten fullmakter ble realisert.
Dette er ikke uproblematisk, både av respekt for prioriteringssystemet
og de prosjekter som eventuelt ville måtte vike, samt forholdet til
resten av landet, dersom et prosjekt med denne forhistorien vinner
fram. Det kan ikke være slik at slike handlinger skal presse fram prosjekter
som ikke har vunnet fram i de ordinære prioriteringsprosesser. Det
er denne situasjonen som måtte håndteres, med to alternativer som
begge har sine svakheter.
På tross av forhistorien var en med den foreliggende
situasjonen svært opptatt av å finne en løsning til det beste for
landets kreftpasienter. Jeg er derfor glad for at vi fant en løsning
som gjør at et påbygg på Radiumhospitalet blir fullført - forutsatt
at Stortinget vedtar regjeringens forslag om å øke Helse Sør-Øst
RHF sin låneramme med 50 millioner i inneværende år og 60 millioner
til neste år.
I søket etter en løsning på den vanskelige situasjonen
ble det også gjennomført en vurdering av bruk av private aktører.
Etter en samlet vurdering kom Helse Sør-Øst RHF fram til at den
beste løsningen var at det utvidede sykehotellet bygges og eies
av Rikshospitalet HF. Hotelldriften skal settes ut på anbud, slik
at private kan drive det. Dette er også er brukt ved flere sykehotell som
staten eier, og som er helt alminnelig å gjøre.
Et vesentlig moment som bidro til at saken fikk sin
løsning var dialogen Helse Sør-Øst RHF hadde med Kreftforeningen.
Dette åpnet opp muligheten for å gjøre prosjektet til noe mer enn et
rent overnattingstilbud. Helse Sør-Øst RHF skisserer at de vil utvikle
et helhetlig pasienttilbud ved også å etablere en arena for rehabilitering,
læring og mestring, likemannsarbeid mv. Dette vil sikre fleksibilitet
og god integrering mot resten av sykehuset.
De skisserte utviklings- og bruksmuligheter
for det utvidede sykehotellet og samarbeidet med Kreftforeningen
vil bidra til å styrke ivaretakelsen av Radiumhospitalets rolle
innen kreftbehandling og kreftforskning i Norge, og vil komme pasienter
i hele landet til gode.
Regjeringen valgte å gå inn fordi det er en
ekstraordinær situasjon som er skapt gjennom Rikshospitalet HF sine
disposisjoner. Etter en samlet vurdering har en lagt vekt på kombinasjonen
av å unngå tap og innholdet i det nye konseptet som er framkommet
i et samarbeid med Kreftforeningen.
Det vises til Helse Sør-Øst RHF sitt brev til Helse-
og omsorgsdepartementet av 29. mai 2008 der det opplyses følgende:
"Det vises til at Kreftforeningen har bekreftet at de
vil gi et bidrag i forbindelse med etableringen av sykehotellet
ved Radiumhospitalet. Størrelsen på dette bidraget er ikke avklart
men Helse Sør-Øst RHF vil ta ansvar for at prosjektet blir realisert."
Jeg vil tilføye at med den lånebevilgning som
er foreslått er det et ansvar som tilligger Helse Sør-Øst RHF å
sørge for at prosjektet gjennomføres langs de linjer som tidligere
er beskrevet bl.a. i punkt 8 og 9. Dette betyr at prosjektet kan
realiseres både med og uten bistand fra kreftforeningen, men det
blir best ved et samarbeid med Kreftforeningen.
Det vises til Helse Sør-Øst RHF sitt brev til Helse-
og omsorgsdepartementet av 29. mai 2008 der det opplyses følgende:
"Skissene til løsning fra de ti private tilbyderne ble
gjennomgått og vurdert av styreleder ved Rikshospitalet HF den 06.-07.05.08.
Det vises til vedlagte brev av 07.05.08 fra styreleder ved Rikshospitalet
HF til Helse Sør-Øst RHF hvor det redegjøres for vurderingen av
de mottatte henvendelser, samt til brev av 22.05.08 fra styreleder ved
Rikshospitalet HF til de private interessentene.
Sistnevnte
brev ble oversendt etter foretaksmøte med Rikshospitalet HF den
21.05.08. Det redegjøres i brevet for behandlingen av saken i Rikshospitalets
styre den 07.05.08 og den videre behandling i styret for Helse Sør-Øst
RHF, som i ekstraordnært styremøte den 08.05.08 vedtok å oversende
en anmodning til Helse- og omsorgsdepartementet om en ekstraordinær
utvidelse av lånerammen knyttet til sykehotellprosjektet på Rikshospitalet.
Det
ble ikke ført noen form for forhandlinger med de private tilbyderne."
Innspillene fra de private aktørene følger som eget
vedlegg.
Jeg vil avslutningsvis opplyse om at styret
i Helse Sør-Øst RHF besluttet på styremøte 22. mai 2008 å igangsette
en ekstern og uavhengig gjennomgang av saksbehandlingen og beslutningsprosessen
knyttet til sykehotellsaken. Formålet er at gjennomgangen kan bidra
til at en kan lære av eventuelle feil som har skjedd, og at dette
også kan lede til at evt. behov for endringer i etablerte rutiner
eller prosedyrer blir identifisert raskt og fulgt opp i forbindelse
med styrets behandling av gjennomgangen. Det synes jeg er klokt.
Det er forventet at resultatet av denne gjennomgangen vil fremlegges
for styret i Helse Sør-Øst RHF i begynnelsen av september 2008.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til
sitt brev av 27. mai vedrørende realiseringen og prosessen rundt
et nytt sykehotell på Radiumhospitalet og statsrådens svarbrev av
3. juni 2008. Komiteen mener det fortsatt er behov for å få klarhet
i en rekke omstendigheter.
Komiteen anser at det fortsatt er ubesvarte spørsmål
knyttet til prosessen rundt realiseringen og byggingen av sykehotellet.
Vi ber derfor statsråden redegjøre for hendelsesforløpet knyttet
til dette, med fokus på følgende:
Var det noen formell
eller uformell kontakt mellom medlemmer av det forhenværende styret, inkl.
tidligere styreleder, eller det nåværende styret for Rikshospitalet,
der det kom frem at det var inngått en avtale mellom Åge Danielsen
og PEAB?
Har noen i det nye eller det gamle styret,
inkl. tidligere styreleder, gitt noen form for klarsignal, enten
i form av uformelle eller formelle kanaler, eller til Åge Danielsen
for å inngå avtale med PEAB eller andre vedrørende sykehotellet?
Hva var foranledningen til styreleder Ingar
Pettersens avgang? Har det blitt gitt noen form for signaler fra
Pettersens overordnede vedrørende Åge Danielsens situasjon og posisjon
som direktør?
Hva konkret inneholder avtalen mellom Kreftforeningen
og Rikshospitalet/Radiumhospitalet? Komiteen ber om at denne avtalen
oversendes som vedlegg til svarbrevet. Er dette å oppfatte som et
nytt prosjekt?
Statsråden har uttalt at dette var en sak
som måtte ”finne sin løsning”. Hvilken informasjon førte til at
statsråden skiftet radikalt mening i løpet av svært kort tid etter
30. april?
Hvorfor ble det ikke ført reelle forhandlinger med
de forslag som ble innhentet fra private tilbydere/utbyggere? Hvordan
kan statsråden vite at den løsningen som er valgt, er til det beste
for pasienter og foretakets økonomi, all den tid reelle forhandlinger
ikke er blitt ført med de innkomne tilbudene?
Komiteen imøteser helse- og omsorgsministerens
redegjørelse i saken.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 10. juni 2008, der komiteen ber om ytterligere redegjørelse for
hendelsesforløpet knyttet til realiseringen av nytt sykehotell ved
Rikshospitalet HF (Montebello). Komiteen mener det fortsatt er behov
for å få klarhet i en rekke omstendigheter og ber om supplerende
opplysninger i forhold til det svar jeg ga komiteen i mitt brev av
3. juni d.å. Komiteen har bedt om at redegjørelsen fokuserer på
å svare på 6 spørsmål.
Opplysningene som gis til de etterfølgende spørsmål
er basert på tidligere redegjørelser fra Helse Sør-Øst RHF til departementet
av hhv. 28. februar 2008 og 15. mai 2008, høringen i Stortingets
Helse- og omsorgskomité 20. mai 2008 og supplerende opplysninger
fra Helse Sør-Øst RHF gitt til departementet i brev av hhv. 29. mai
2008 og 13. juni 2008 (vedlagt).
Jeg vil også vise til at styret for Helse Sør-Øst RHF
har besluttet å gjennomføre en ekstern og uavhengig gjennomgang
av saksbehandlingen og beslutningsprosessen knyttet til sykehotellsaken.
Gjennomgangen forutsettes å omfatte vurderinger av om det har skjedd
eventuelle feil, mangler og /eller svakheter i saksbehandlingen og
beslutningsprosessene. Gjennomgangen skal bidra til læring og få
innspill til hvilke forbedringer som kan iverksettes for å redusere risikoen
for at tilsvarende situasjoner oppstår. I mandatet (vedlagt) for
denne gjennomgangen er det lagt opp til at det kan gjennomføres
samtaler med ledere og andre nøkkelpersoner i saken.
Ut fra redegjørelsene som er gitt fra Helse
Sør-Øst RHF, senest i brev av 13. juni 2008, foreligger ingen dokumentasjon
eller andre opplysninger om at forhenværende eller nåværende styremedlemmer,
formelt eller uformelt, ble gjort kjent med avtalen av 26.08.07
mellom daværende administrerende direktør ved Rikshospitalet HF
og PEAB.
Det skal opplyses at saksbehandlingen som lå
til grunn for redegjørelsene fra Helse Sør-Øst RHF og som er lagt
til grunn for departementets svar, ikke inkluderte kontakt og saksgjennomgang med
det enkelte styremedlem verken i tidligere eller nåværende styre.
Det er lagt vekt på at dette må skje i korrekte former, som både
på best mulig måte er egnet til å belyse saken og som ivaretar rettssikkerheten
til de involverte. Det er min oppfatning at en slik gjennomgang
og belysning av saken best blir gjennomført gjennom en uavhengig
gjennomgang. Det ligger i mandatet til den uavhengige og eksterne
gjennomgangen som nå foretas på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF, at
i den utstrekning det er nødvendig og praktisk mulig, kan det gjennomføres
samtaler med ledere og andre nøkkelpersoner hos de sentrale partene
i saken. Det skal pekes på at det ikke er rettsplikt for tidligere
styremedlemmer og fratrådt administrerende direktør å medvirke i
samtalene.
Jeg vil også bemerke at både dette og neste spørsmål
gjelder styringsmessige forhold mellom styret og administrasjon
på helseforetaksnivå. Den ansvarsstruktur som den lovvedtatte helseforetaksmodellen
bygger på, forutsetter at det ikke skal være oppfølging eller styringsmessige
tiltak fra departementets side, som dreier seg om forhold mellom
administrasjon og styret på helseforetaksnivå.
Det vises også til mitt svarbrev til komiteen
av 3. juni, punkt 2.
Ut fra redegjørelsene som er gitt fra Helse
Sør-Øst RHF foreligger ingen dokumentasjon eller andre opplysninger
som tilsier at verken noen i det gamle eller nye styret for Rikshospitalet
HF har gitt klarsignal til å inngå avtale med PEAB eller andre vedrørende
sykehotellet.
Den uavhengige gjennomgangen vil også kunne bidra
til å belyse dette spørsmålet nærmere.
For øvrig vises også til mitt svarbrev av 3. juni, punkt
3, samt de momenter som er nevnt i punktet ovenfor.
Ingar Pettersen meddelte den 18.02.08 per telefon
og epost til administrerende direktør Bente Mikkelsen at han ville
trekke seg som styreleder for Rikshospitalet HF og Sørlandet Sykehus
HF. I forbindelse med sin avgang sendte Ingar Pettersen samme dag
en pressemelding hvor han redegjør for foranledning og begrunnelse
for sin avgang:
"Ingar Pettersen trekker seg som styreleder i Rikshospitalet
HF og Sørlandet Sykehus HF.
Styringsdokumentene for
de lokale helseforetakene er detaljerte og krevende, men mulige
å styre etter hvis det legges langsiktige planer for gjennomføring.
Dette er rammebetingelser som de lokale styrene må forholde seg
til.
Det er imidlertid ikke mulig å utføre meningsfylt styrearbeid
når jeg føler at Helse Sør-Øst går inn i enkeltsaker i forkant av
styremøtene.
Gode styrevedtak oppnås når det skjer
konstruktive prosesser i styremøtene der alle sider av sakene blir
belyst. Fastlåste holdninger til vedtak fra enkeltmedlemmer i styret
fører sjelden frem til gode løsninger."
Det vises også til Helse Sør-Øst RHF sitt brev
til Helse- og omsorgsdepartementet av 13. juni 2008 der det opplyses
følgende:
"Det fremgår av redegjørelsen at det kun er styret
i Rikshospitalet HF som kan ansette og eventuelt avsette administrerende
direktør i helseforetaket.
Administrerende direktør
i Helse Sør-Øst RHF og styrelederne i helseforetakene har imidlertid regelmessige
dialogmøter. Det er i tillegg kontakt med styrelederne enkeltvis
for å drøfte og avklare aktuelle spørsmål. Dette er et helt normalt
samhandlings- og kontaktopplegg for å kunne sikre en god og helhetlig
styring i foretaksgruppen. I slike samtaler er selvfølgelig også lederskapet
et naturlig tema."
I tillegg viser jeg til mitt svarbrev av 3. juni, punkt
6 hvor en bl.a. berører dialogen mellom administrerende direktør
i Helse Sør-Øst RHF og helseforetakenes styreledere. Jeg har fått
opplyst fra Helse Sør-Øst RHF at det også i denne saken har vært
kontakt mellom administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF og daværende
styreleder ved Rikshospitalet HF.
I tillegg har jeg fått opplyst fra Helse Sør-Øst RHF
at problemstillingen vil bli belyst i den uavhengige gjennomgangen
ved at det gjennomføres samtaler med sentrale parter i saken, herunder
bl.a. ansvarlige for saken i tidligere Rikshospitalet-Radiumhospitalet
HF senere Rikshospitalet HF og Helse Sør-Øst RHF.
Jeg viser til mitt svarbrev av 3. juni, punkt
8, hvor den innledende kontakten med Kreftforeningen, intensjonen
for samarbeidet og vedtaket i Kreftforeningens styre, beskrives.
I tillegg gir Helse Sør-Øst RHF i sitt brev til Helse- og omsorgsdepartementet
av 13. juni 2008 følgende opplysninger:
"Kreftforeningen ønsker å bidra til etablering av et
Lærings- og mestringssenter (LMS) i det planlagte sykehotellet på
Radiumhospitalet. I tillegg vil senteret bidra til å utvikle rehabiliteringstilbudet
for kreftpasienter. Det har vært flere møter mellom Rikshospitalet
ved involverte klinikker og Kreftforeningens ledelse. Diskusjonene
har vært konstruktive og partene har blitt enige om innhold og felles
lokalisering av et slikt senter på Radiumhospitalet.
Dette
innebærer at dagens funksjoner for LMS ved Radiumhospitalet vil
bli samlokalisert med senteret. Senteret vil være åpent for pasienter, pårørende
og brukere og ikke begrenset til de kreftpasienter på Radiumhospitalet
som benytter sykehotellet.
Senteret er planlagt lokalisert
til sørenden i femte etasje i hotellet og vil innholde elementer for
å ivareta rehabilitering, læring og mestring. Dette inkluderer en
møteplass, lokaler for kursvirksomhet, stille rom og ulike aktivitetsrom.
Den fysiske del av rehabiliteringstilbudet er tenkt å benytte eksisterende
tilbud på Radiumhospitalet som Trivselsanlegget (basseng) og etter behov
benytte tilgrensende fraflyttede arealer i forbindelse med innflytting
i nytt forskningsbygg våren 2009. De planlagte allokerte arealer
til LMS i sykehotellet skal ikke påvirke hotelldriften og vil i
liten grad redusere kapasiteten i sykehotellet (7 av i alt 84 senger).
Virksomheten
til Kreftforeningen og Radiumhospitalet innenfor det aktuelle arealet
vil integreres, og intensjonen er at partene skal bistå hverandre
og utforme hensiktsmessige arbeidsfordelinger. Det presiseres at
Kreftforeningen ønsker å gi en donasjon i form av et finansielt bidrag
og vil ikke stå som eier eller drifter av konseptet. Kreftforeningen
har derimot stilt noen vilkår til en donasjon til prosjektet.
Et
viktig siktmål er å styrke forskning for å generere mer kunnskap
om denne delen av kreftomsorgen og en vil her dra nytte av den store akademiske
kompetansen som er på Radiumhospitalet. Kreftforeningen planlegger
å øremerke to doktorgradsstipender fortløpende for å fremskaffe
ny kunnskap tilknyttet sine aktiviteter i sykehotellet.
Virksomheten
vil bli forankret i en egen samarbeidsavtale som vil bli utarbeidet
avhengig av beslutning i respektive styrer ultimo juni.
Det
presiseres at selve byggeprosjektet ikke påvirkes av de endringer
som er gjort i driftskonseptet for sykehotellet. Dette er en løsning
som både ivaretar og sikrer etableringen av sykehotellet samt utvikling
av et konsept for rehabilitering, læring og mestring. Løsningen
sikrer også nødvendig integrering og fleksibilitet i forhold til
eksisterende kjernevirksomhet.
Når det gjelder forholdet
mellom sykehotellprosjektet ved Radiumhospitalet og Montebello-senteret
i Mesnali vurderes satsningen rundt sykehotellet som komplementære
og ikke konkurrerende.
Tilbudene rettes mot samme
pasientgruppe (kreftpasienter) og er tuftet på kursing, læring og mestring.
Driftsformene vil imidlertid være svært forskjellige, der sykehotellet
er i et sykehusmiljø mens Montebello-senteret ligger i landlige
omgivelser og har en utpreget rekreasjonsprofil og gode friluftsmuligheter.
Montebello-senteret tilbyr som en del av sitt konsept opphold til
pasienter og pårørende.
Et viktig moment er at Montebello-senteret
har et nært samarbeid (forankret i egen avtale) med Kreftforeningen
og er faglig forankret i Radiumhospitalet. Det sikrer at de viktigste
aktørene er inne begge steder og slik sett kan utvikle en felles
strategi som sikrer god utnyttelse ved begge lokalisasjoner. Slik
sett vil virksomheten i sykehotellet kunne sikre markedsføring og
øke kunnskapen om Montebello-senteret mot store grupper av pasienter,
brukere og pårørende.
Det er aktuelt å se nærmere
på samarbeidsrelasjonene i forhold til både Kreftforeningen og Montebello-senteret
når innholdet i sykehotellet er ytterligere avklart."
Jeg viser til at komiteen har spurt om å få
vedlagt avtalen mellom Kreftforeningen og Rikshospitalet HF. Ut
fra ovennevnte redegjørelse fra Helse Sør-Øst RHF varsles at en
samarbeidsavtale vil bli utarbeidet avhengig av beslutning i respektive
styrer ultimo juni. Jeg vil sørge for at avtalen, når denne foreligger,
blir oversendt komiteen.
Jeg viser til mitt svarbrev av 3. juni, punkt
9, der jeg redegjorde for hva som skjedde i perioden 30. april til
15. mai 2008.
Igangsetting av byggeprosjektet, i strid med
gitte og kjente fullmakter, satte både Helse Sør-Øst RHF og departementet
i en svært krevende situasjon både styringsmessig, omdømmemessig
og økonomisk. Saken vakte betydelig oppmerksomhet og engasjement
i det offentlige rom.
Det var Helse Sør-Øst RHF sitt ansvar å vurdere hva
som ville være den beste oppfølging av saken. Det er de regionale
helseforetakene som har et helhetlig ansvar både for investeringer
og drift i egen region. Inkludert i dette har styrene fullmakt til
å prioritere og igangsette nødvendige investeringer. Helse Sør-Øst
RHF sin vurdering var at dersom de ut fra hensynet til å unngå tap likevel
skulle fullføre byggeprosjektet innenfor de gitte rammer, ville
dette innebære at andre prosjekter som etter en grundig prosess
hadde blitt prioritert høyere, måtte vike. Jeg sa i spørretimen
30. april 2008 at jeg ikke hadde planer om å gripe inn i den etablerte
styringsstrukturen i denne saken. Jeg sa videre at det avgjørende
for meg er at de som er nærmest oppgavene, de som styrer og er i
Helse Sør-Øst RHF, er de som best ser hvordan vi løser det problemet,
i stedet for at vi fra Regjeringens side går inn og griper inn i enkeltbeslutninger.
Det er viktig at styringsmodellen følges. Saken har
vært Helse Sør-Øst RHF sitt ansvar, og de har behandlet saken og
gjort sine prioriteringer innen sine tildelte rammer. I Helse Sør-Øst
RHF foreligger per i dag et innmeldt investeringsbehov på om lag
19 mrd. kroner. I styremøtet i Helse Sør-Øst RHF 17. april ble andre
prosjekter prioritert framfor dette sykehotellet. Styret prioriterte
fortsatt planlegging av sykehus i Østfold og Buskerud, flere bygg
innen psykisk helse og overnattingsbygg for pårørende ved Rikshospitalet.
Mitt og statsministeren sitt svar i spørretimen 30. april ble gitt
på bakgrunn av dette.
I etterkant av dette kom det innspill fra Kreftforeningen,
og det ble innledet dialog mellom Kreftforeningen og Helse Sør-Øst
RHF. Det åpnet opp for muligheten for å gjøre prosjektet til noe
mer enn et rent overnattingstilbud, som også sikrer fleksibilitet
og god integrering mot resten av sykehuset. Dette innebærer at en
får en god integrasjon mellom hotellvirksomheten og det øvrige behandlingstilbudet.
Både pasienter og pårørende som bor på sykehotellet og pasienter som
er innlagt på Radiumhospitalet vil kunne benytte seg av tilbudet.
Det vises til redegjørelse fra Helse Sør-Øst RHF av 13. juni der
det bl.a. sies: "Dette innebærer at dagens
funksjoner for LMS ved Radiumhospitalet vil bli samlokalisert med
senteret." "Løsningen sikrer også nødvendig integrering og fleksibilitet
i forhold til eksisterende kjernevirksomhet."
I denne vanskelige situasjonen, der man måtte være
løsningsorientert, var det vesentlig for Helse Sør-Øst RHF at en
fant en løsning som ikke medførte at en måtte omprioritere de tidligere
fastlagte investeringsprioriteringene – slik at andre forhold som
var prioritert høyere ikke kunne bli realisert. Det var dette som
videre ga grunnlaget for de vurderinger fra Helse Sør-Østs side
som førte frem til henvendelsen til departementet om økte lånerammer.
Som tidligere sagt var det fra departementets side
viktig at det ikke ble grepet inn i de vurderinger som Helse Sør-Øst
RHF hadde ansvar for å gjennomføre, og som de måtte gjennomføre innenfor
sine tildelte rammer. Helse Sør-Øst RHF fant det ikke riktig å omprioritere
innenfor de tildelte rammene, men ba om en utvidelse av lånerammen
for å kunne gjennomføre et prosjekt som også tok opp i seg Kreftforeningens
innspill.
Det justerte prosjektet var et viktig element
i departementets og regjeringens vurderinger. Men jeg understreker
også at departement og regjering naturligvis også var i posisjon
til å vurdere om sakens samlede situasjon tilsa at saken måtte finne
sin løsning gjennom utvidede lånerammer – en mulighet som altså
ikke tillå Helse Sør-Øst RHF. Departementets og regjeringens vurdering ble
at det ville være riktig å utvide lånerammen, slik at tap kunne
unngås og bygget realiseres. La meg understreke at dette har vært
et godt prosjekt, men som ikke har nådd opp da andre prosjekter
har blitt prioritert høyere. I tillegg var naturligvis ett av elementene
i vurderingen at det justerte konseptet var kommet inn i prosjektet.
Kombinasjonen av innholdet i det nye konseptet, omfanget
av det tap stans av prosjektet ville medføre, og den omdømmeproblematikk
som var etablert i det offentlige rom var utgangspunktet for at
saken måtte finne sin løsning. Samlet vurdert fant departementet
det riktig i den krevende situasjonen det var, å bidra til å løse
saken ved å fremme forslag for Stortinget om økt lånebevilgning.
Dette har skjedd innenfor gjeldende styringsmodell, gjennom at Helse Sør-Øst
RHF har bedt om en særskilt utvidelse av lånerammen til investeringer.
I samsvar med gjeldende ansvarsstruktur har
det vært Helse Sør-Øst RHF sitt ansvar å vurdere hva som ville være
den beste håndtering av saken, herunder å vurdere bruk av private.
Etter at innspill fra private var kommet inn og saken vurdert fra
Helse Sør-Øst RHF sin side, er det de prinsipielle sider som er
anført som begrunnelse for å velge en offentlig løsning. Alle forhold
tatt i betraktning – er det min oppfatning at det beste grunnlaget
for et godt pasienttilbud, er at det utvidede sykehotellet bygges
og eies av Rikshospitalet HF. Dette samsvarer med Helse Sør-Øst RHF
sin vurdering og anmodning om å få utvidet lånerammen til investeringer.
Jeg viser videre til Helse Sør-Øst RHF sitt
brev til Helse- og omsorgsdepartementet av 13. juni 2008 der det
opplyses følgende:
"I månedsskiftet april/mai var sykehotellsaken debattema
i en rekke medier, og det ble bl.a. hevdet at Helse Sør-Øst RHF
ikke forsto det fordelaktige ved at denne typen tilbud ble finansiert
og drevet av private aktører.
Bl.a. på bakgrunn av
disse oppslagene inviterte styreleder ved Rikshospitalet HF 05.05.08
de private aktørene som i prosessen hadde meldt sin interesse overfor
hhv. Rikshospitalet HF og Helse Sør-Øst RHF for finansiering og
drift av sykehotellet, til et orienteringsmøte. I møtet ble interessentene
invitert til å komme med innspill om evt. realisering av sykehotell.
Det presiseres at det i denne sammenheng ikke var tale om en anbudsinnbydelse,
men mulige skisser til løsning.
Det understrekes at
helseforetakene i Helse Sør-Øst kjøper hotelltjenester i forbindelse
med pasientbehandling fra flere private aktører. Dette er et verdifullt
supplement til de løsninger som drives av helseforetakene, og det
gir nødvendig fleksibilitet i forhold til varierende behov. Det
er samtidig viktig å være klar over den nødvendige grenseoppgangen
som gjør at slike løsninger evt. kan karakteriseres som finansiell
leasing.
I det konkrete tilfellet ved Radiumhospitalet
er investeringen forutsatt å skje som tre etasjer oppå det eksisterende
strålebygget. En kommersiell hotellvirksomhet som i stor grad er
rettet mot et ordinært gjestemarked og uten forpliktelse fra Rikshospitalet
HF, støter imidlertid på en rekke problemstillinger av formell /
juridisk karakter som det også ville være tidsmessig krevende å
avklare. Dette gjelder særlig:
Grensen mot finansiell leasing
Eventuelle begrensninger i forhold til
kjøp eller feste av taket på strålebygget som tomt for privat utbygging
Reguleringsmessige forhold, da eiendommen
er regulert til offentlig formål/sykehusdrift
Det forhold at løsningen uansett vil trekke
av investeringsrammen til Helse Sør-Øst og således påvirke andre
prioriteringer
Muligheten for eventuelle endringer i fremtidig bruk,
herunder eventuelle krav til uavhengig adkomst, etablering av integrerte
løsninger og vilkår knyttet til kjøp av tjenester/ytelser fra hotellet.
Til
tross for det store engasjementet fra private interessenter har
Helse Sør-Øst RHF lagt vekt på at det er viktig for den fremtidige
behandlingen av kreftpasientene på Radiumhospitalet, at sentrale
lokaler – som ligger inne i arealene for kjernevirksomheten - er
integrert i totalvirksomheten og disponeres og håndteres av sykehusvirksomheten.
Disse arealene, med tilhørende utbyggingsmuligheter, kan best nyttes
til tilbud som er integrert i virksomhetenes primæraktivitet og
drift. En båndlegging av arealer til kommersiell virksomhet vil
redusere mulighetene for fleksibel arealutnyttelse. Dette er imidlertid
ikke til hinder for at en kan velge driftsmessige løsninger i privat
regi.
Dette gir viktig fleksibilitet for fremtidige
behovsendringer og best mulig tilgjengelighet for pasientenes
primære behov - behandling. Det var derfor svært positivt at en
har kunnet føre dialog med Kreftforeningen med sikte på et samarbeid som
både sikrer etableringen av sykehotellet, samt nødvendig integrering
og fleksibilitet i forhold til eksisterende kjernevirksomhet. Dette
ga muligheter til en bedre løsning enn det som opprinnelig var planlagt.
Det vises til nærmere redegjørelse om dette i punktet ovenfor.
Som
nevnt i tidligere brev (datert 29.05.08) fra Helse Sør-Øst RHF hadde
styret for Helse Sør-Øst RHF et ekstraordinært styremøte 06.05.08, hvor
det ble redegjort for sykehotellsaken (sak 045-2008). Administrerende
direktør anbefalte at det burde arbeides videre med sikte på å finne en
løsning som kunne sikre de verdier som det allerede var investert
i, og dermed kunne sluttføre byggingen av de tre etasjene på strålebygget
slik Rikshospitalet HF tidligere har planlagt. Det ble understreket
at en slik løsning ikke måtte gå på bekostning av regionens evne
til å realisere andre og høyere prioriterte investeringsprosjekter,
jfr. styresak 033-2008. Styret tok saken til orientering.
Når
det gjelder skissene til løsning fra de private tilbyderne ble disse
gjennomgått og vurdert av styreleder ved Rikshospitalet HF den 06.-07.05.08.
I brev av 07.05.08 fra styreleder ved Rikshospitalet HF til Helse
Sør-Øst RHF redegjøres det for vurderingen av de mottatte henvendelser.
Etter
foretaksmøte med Rikshospitalet HF den 21.05.08 oversendte styreleder
ved Rikshospitalet HF brev (datert 22.05.08) til de private interessentene.
Det redegjøres i brevet for behandlingen av saken i Rikshospitalets
styre den 07.05.08 og den videre behandling i styret for Helse Sør-Øst
RHF, som i ekstraordnært styremøte den 08.05.08 vedtok å oversende
en anmodning til Helse- og omsorgsdepartementet om en ekstraordinær
utvidelse av lånerammen knyttet til sykehotellprosjektet på Rikshospitalet.
På
bakgrunn av forholdene nevnt ovenfor og i forrige punkt ble dialogen
med de private tilbyderne ikke videreført men Rikshospitalet vil
vurdere anbud i fht drift av et fremtidig sykehotell."
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til tidligere
korrespondanse i saken angående prosessen rundt realiseringen av
nytt sykehotell ved Radiumhospitalet.
For ordens skyld kan vi opplyse at komiteen
har valgt Carl I. Hagen som saksordfører og har planlagt avgivelse
av saken den 9. desember d.å.
På grunn av den tid som har gått siden departementets
svar, ønsker komiteen å bli oppdatert i saken og få oversendt eventuelle
nye opplysninger, rapporter og undersøkelser med det mål at komiteen
blir oppdatert i fremdriften av sykehotellet.
Videre ønsker komiteen at statsråden opplyser om
de kostnadsmessige aspekter og eventuelle merkostnader som følge
av at sykehushotellet ble stoppet.
Komiteen ønsker også statsrådens merknader til statsministerens
og tidligere helseministers innspill i saken og om disse har medført
kutt i bevilgningene til andre helseforetak.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 21. oktober 2008, der komiteen ber om en oppdatering av saken
knyttet til realiseringen av nytt sykehotell ved Rikshospitalet
HF (Montebello).
Daværende helse- og omsorgsminister, Sylvia Brustad,
har i brev av hhv. 03.06.08 og 17.06.2008 til kontroll- og konstitusjonskomiteen
redegjort for prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell på
Radiumhospitalet. I tillegg var saken gjenstand for høring i helse-
og omsorgskomiteen 20. mai 2008. I dette brevet følger en oppdatering
i saken, bl.a. basert på supplerende opplysninger fra Helse Sør-Øst RHF
gitt i brev med vedlegg av hhv. 11.09.2008 og 27.10.2008.
Helse Sør-Øst RHF har gjennomført en ekstern og
uavhengig gjennomgang av saksbehandlingen og beslutningsprosessen
knyttet til sykehotellsaken. Formålet med gjennomgangen har vært
å lære av eventuelle feil i den saksbehandling og beslutningsprosess
som har skjedd og få fram i hvilken grad det er behov for å foreta endringer
i rutiner eller prosedyrer. Styret i Helse Sør-Øst RHF behandlet
i møte 4. september 2008 (Sak 081-2008) den eksterne gjennomgangen.
Vedlagt følger protokoll fra styrets vedtak, saksutredningen og
rapporten utført av KPMG "Gjennomgang av saksbehandling
og beslutningsprosess knyttet til sykehotellsaken ved Rikshospitalet
HF".
Det vises til at KPMG har oppsummert følgende i
rapportens sammendrag:
"Det følger av våre vurderinger ovenfor at handlingene
til Rikshospitalet HF representert ved tidligere administrerende
direktør, er årsaken til at helseforetaket ble påført forpliktelser
i strid med gjeldende prosedyrer og fullmakter. Selv om det kan
hevdes at Helse Sør-Øst RHF kunne ha vært enda mer aktive i dialogen
med Rikshospitalet HF høsten 2007, har det forholdet etter vår oppfatning
en underordnet betydning i denne saken.
Det er vår
oppfatning at tidligere administrerende direktørs handlinger har
vært motivert ut fra at sykehotellet ville representere en god løsning
for pasientene og samtidig bidra til nødvendige kostnadsreduksjoner
for helseforetaket. Selv om dette skulle være riktig vurdert, så
innebærer styringsmodellen at det er regionforetaket som skal foreta
en helhetlig vurdering og prioritering av investeringene i regionen.
Vurderingene om godheten i prosjektet kunne derfor uansett ikke
brukes som argument for å instruere PEAB om å gå videre med prosjektet.
Styringen av en så stor helseregion som Helse Sør-Øst RHF er svært
krevende. Det er av stor betydning at vedtatte prosedyrer etterleves.
Det
ligger utenfor vårt mandat å vurdere om departementets beslutning
om begrensninger i mulighetene for samarbeid med private aktører
i slike saker som dette er hensiktsmessig ut fra helsepolitiske
og økonomiske mål."
KPMG gir også forslag til forbedringspunkter for
å bidra til at erfaringene nyttes i kommende saker. Helse Sør-Øst
RHF har lagt til grunn at rapportens anbefalinger vil bli benyttet
som eksempler og virkemiddel til et generelt forbedringsarbeid i
hele helseforetaksgruppen.
Det vises til Helse Sør-Øst RHF sitt brev til Helse-
og omsorgsdepartementet av 27.10.2008 der det opplyses følgende:
"Peab AS vedsto seg den opprinnelige målprisen på
97,3 millioner kroner pluss ekstrakostnader og justering for prisstigning.
Ekstrakostnaden var på til sammen 10,6 millioner inkludert merverdiavgift.
Dette inneholdt leiekostnader for brakker og stillas, betongelementer, stålsøyler,
omdisponering av mannskap, remobiliseringskostnader og tapt dekningsbidrag
med videre. I tillegg påløp en justering for prisstigning for perioden
september 2007 til januar 2008.
Kostnadene for hotellet kunne derfor oppsummeres
som følger:
Målpris eks mva | 97,3 millioner kroner |
Målpris inkl mva | 121,2 millioner kroner |
Adm og bikostnader | 5,0 millioner kroner |
Reserver og marginer | 13,8 millioner kroner |
Opprinnelig kostnadsramme | 140,0 millioner kroner |
Krav fra Peab | 10,6 millioner kroner |
Prisjustering | 4,4 millioner kroner |
| |
Revidert kostnadsramme | 155,0 millioner kroner |
Pris på innredning av senteret | 3,0 millioner kroner |
Behov for investeringsmidler | 158,0 millioner kroner |
Etter en gjennomgang hvor byggeprosjektene på Radiumhospitalet
ved byggelederfirmaet Hospitaliet AS hadde vurdert de endringer
som var gjort gjeldende fra Peab AS var hovedinntrykket at entreprenøren
ikke gjør noe forsøk på å profittere på situasjonen prosjektet har
havnet opp i. Kostnadene synes reelle og godt dokumenterte. Byggeprosjektene
anbefalte at man la forslaget om en kostnadsramme pålydende 155
millioner med prisbasis januar 2008 til grunn for den videre behandling
av prosjektet. I tillegg kom 3 millioner kroner for å innrede lokalene
til et lærings-, mestrings- og rehabiliteringssenter i sykehotellet."
I brev med vedlegg fra Helse Sør-Øst RHF av 27.10.2008
opplyses også at Peab AS har varslet at de kommer til å fremme et
krav på 1 millioner kroner knyttet til forsinket oppstart fra 26.08.2008
til 22.09.2008.
Det ble i september 2008 inngått en samarbeidsavtale
mellom Kreftforeningen og Rikshospitalet HF om et senter for kreftrammede
og pårørende i det planlagte sykehotellet (vedlagt). Kreftforeningen
bidrar bl.a. med en donasjon på 30 millioner kroner for å bidra
til ferdigstillelse av senteret og for å etablere senteret. Avtalen
innebærer også at Kreftforeningen bidrar til driften av senteret
med inntil 3 stillinger, i tillegg til 2 stillinger knyttet til
forskning og fagutvikling og inntil 6 stillinger knyttet til aktiviteter
og tilbud.
Komiteen ber om statsrådens merknader til statsministerens
og tidligere helseministers innspill i saken, og om disse har medført
kutt i bevilgningene til andre helseforetak. Statsministerens og
tidligere helseministers innspill i saken foranlediger ingen merknader
fra min side.
På bakgrunn av regjeringens forslag i St. prp.
nr. 59 (2007-2008) vedtok Stortinget å øke bevilgningen til investeringslån
til Helse Sør-Øst RHF med 110 mill. kroner øremerket sykehotellet.
Denne bevilgningen kom i tillegg til andre bevilgninger i 2008 (50
mill. kroner) og ble konsekvensjustert inn i 2009-budsjettet (60
mill. kroner) uten at dette gikk på bekostning av andre prioriterte
investeringsprosjekter. Det har således ikke medført noen kutt i
bevilgningene til andre helseforetak.
For øvrig kan opplyses at arbeidet med montasje av
stillas, tak, telt samt utvendig heis ble ferdigstilt i uke 39.
Veggelementer opp til plan 6 og dekkelementene i plan 6 er montert.
Sykehotellet er planlagt overlevert fra entreprenør til eier 17.12.2009,
som så skal sørge for montasje av innredning og møbler. Antatt åpning
blir primo 2010.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 9. desember 2008
Lodve Solholm |
Carl I. Hagen |
leder |
ordfører |