1. Innleiing

1.1 Samandrag

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2008 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år.

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen innebærer at statens varierende inntekter fra petroleumsvirksomheten i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond – Utland. Tilbakeføringen til statsbudsjettet skal over tid svare til forventet realavkastning av fondskapitalen, anslått til 4 pst. Bruken av petroleumsinntekter frikobles på denne måten fra de til dels betydelige svingningene i petroleumsproduksjon, petroleumspriser og årlig fondsavkastning.

Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. I tillegg legger retningslinjene vekt på at bruken av petroleumsinntekter det enkelte år må tilpasses konjunktursituasjonen. Ved å holde tilbake på bruken av oljepenger i gode tider kan finanspolitikken støtte opp under pengepolitikken og legge til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi. Motsatt kan det i perioder med høy ledighet være hensiktsmessig å bruke mer enn forventet realavkastning av fondskapitalen for å stimulere produksjon og sysselsetting.

Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. I Nasjonalbudsjettet for 2008 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 anslått til 76,8 mrd. kroner. Salderingen av budsjettet for 2008 innebar ingen endring i dette anslaget. I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet redusert med 2,9 mrd. kroner, til 73,9 mrd. kroner.

I Nasjonalbudsjettet for 2009 ble anslaget på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 justert opp med 0,8 mrd. kroner til 74,7 mrd. kroner.

Etter ferdigstillelsen av Nasjonalbudsjettet for 2009 og Gul bok for 2009 er det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen i 2008. Den nye informasjonen trekker i retning av en oppjustering av statens skatte- og avgiftsinntekter med om lag 3,7 mrd. kroner. Oppjusteringen er i hovedsak knyttet til økte etterskuddsskatter fra næringslivet for inntektsåret 2007, og må først og fremst ses i sammenheng med konjunkturutviklingen.

Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter i forbindelse med nysalderingen bidrar til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 med om lag 1,9 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2009. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 kan etter dette anslås til 72,7 mrd. kroner, som er 8,0 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Nedjusteringen av det strukturelle underskuddet i 2008 innebærer at budsjettet for 2008 nå framstår som noe mindre ekspansivt enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2009. Lavere bruk av oljeinntekter i 2008 betyr samtidig at 2009-budsjettet er mer ekspansivt enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2009.

Regjeringen vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2008. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 8,4 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond – Utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 28,0 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien på 33,0 mrd. kroner, hvorav en betydelig del kan føres tilbake til konjunktursituasjonen. Netto renteendringer bidrar til å øke det oljekorrigerte underskuddet med 1,4 mrd. kroner, hvorav 0,9 mrd. kroner i reduserte renteinntekter og 0,5 mrd. kroner i økte renteutgifter. Øvrige inntekter er økt med om lag 4,0 mrd. kroner, som i hovedsak skyldes økte utbytter.

Utgiftene utenom dagpenger og renter økes med om lag 8,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert budsjett. Utgiftene utenom dagpenger og renter økte med om lag 6,8 mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer vedtatt i første halvår i år, og øker ytterligere med om lag 1,2 mrd. kroner som følge av forslag som er fremmet for Stortinget i andre halvår. Merutgifter som skyldes reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter og lønnoppgjøret i staten er ikke medregnet i disse tallene. Det er for øvrig gjort nærmere rede for bevilgningsendringer i første halvår i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2008 er oppjustert med 111,1 mrd. kroner fra 301,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 412,9 mrd. kroner. Av denne økningen står innbetalte skatter for 61,9 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra SDØE er oppjustert med 48,1 mrd. kroner, mens utbytteinntekter fra StatoilHydro er 1,2 mrd. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn. Oppjusteringen i kontantstrømmen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2008 har vært langt høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Investeringer og driftskostnader ser ut til å ha blitt høyere i 2008 enn forventet og produksjonen noe lavere, noe som har bidratt til å dempe økningen i kontantstrømmen noe. Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2008 er om lag i tråd med hva som ble forventet i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet anslås nå til knapt 3 pst. fra regnskapet for 2007. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 8,5 pst. I Nasjonalbudsjettet for 2008, som ble fremmet høsten 2007, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 2 1/4 pst. I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 3 1/4 pst. Foruten økte utgifter i 2008, skyldtes denne oppjusteringen at utgiftene i statsregnskapet for 2007 ble lavere enn anslått høsten 2007. Fra Revidert nasjonalbudsjett for 2008 til anslag på regnskap for 2008 i Nasjonalbudsjettet for 2009 ble utgiftene satt opp med 2,0 mrd. kroner. Anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten ble likevel satt ned med 1/4 prosentpoeng, fra 3 1/4 pst. til 3 pst. som følge av høyere prisvekst enn tidligere lagt til grunn.

Tabell 1.2 i proposisjonen viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2007 og anslag på regnskap 2008. Tabell 1.3 i proposisjonen gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Anslag på regnskap 2008 viser et oljekorrigert underskudd på 8,4 mrd. kroner, som er 7,0 mrd. kroner høyere enn i 2007. Fra regnskapet for 2007 til nysaldert budsjett 2008 øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet netto med 52,1 mrd. kroner, hvorav skatte- og avgiftsinntektene utgjør vel 50,5 mrd. kroner. Fra regnskapet for 2007 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten med om lag 59,1 mrd. kroner. Dette er vel 9 mrd. kroner mer enn anslått vekst i utgiftene utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten fra 2007 til 2008 i Gul bok 2008. Dette skyldes dels lavere utgifter i regnskapet for 2007 og dels høyere utgifter i 2008.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2008 anslås nå til 412,9 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond – Utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond – Utland, avsettes det dermed netto 404,5 mrd. kroner i fondet i 2008. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til 84,2 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 488,7 mrd. kroner.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 20,2 mrd. kroner i 2008 mot 59,4 mrd kroner i 2007. Reduksjonen i finansieringsbehovet må ses i lys av terminstrukturen for avdragene på statsgjelden.

Statoil ASA gjennomførte flere tilbakekjøp av egne aksjer i markedet i 2006, noe som gjorde at staten fikk utbetalt 2,4 mrd. kroner i 2007. Innen november har staten kjøpt aksjer i StatoilHydro ASA for om lag 16,3 mrd. kroner. I 2008 legges det til grunn at staten vil kjøpe aksjer i StatoilHydro ASA for i alt 18,9 mrd. kroner. Utgiftene til dette blir overført fra Statens pensjonsfond – Utland, jf. nærmere omtale i pkt. 1.3 og pkt 3.2 i proposisjonen.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2008 anslås nå til knapt 3 pst. fra regnskapet for 2007. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått til 8,5 pst.

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2007 til 2008 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell 1.4 i proposisjonen:

• Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overflytting av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

• Utgifter til et forsikringsteknisk oppgjør med Posten BA og Mesta AS i forbindelse med at disse virksomhetene har trukket seg ut av Statens Pensjonskasse. Endringene vil innebære lavere utgifter i framtiden som følge av reduserte pensjonsforpliktelser.

• For å gi et mer helhetlig uttrykk for statens ressursbruk budsjetteres investeringslånene til helseforetakene "over streken" fra og med 2008-budsjettet. I tråd med denne nye praksisen er økningen i lånerammen til helseforetakene inkludert i statens utgifter i 2007 slik at tallene blir sammenlignbare.

• Økte rammeoverføringer som følge av redusert kommunal skatteandel i kommunene.

• Endrede regler for dagpenger.

• Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte.

• Merutgifter som motsvares av merinntektsfullmakter.

Tabell 1.5 i proposisjonen viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2008 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2007. Tabell 1.6 i proposisjonen gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2008 viser et oljekorrigert underskudd på 8,4 mrd. kroner, som er 28,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2008.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer i inntektsbevilgningene som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med om lag 36,1 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette er økte anslag for skatter og avgifter med 33,0 mrd. kroner, økte utbytter med 3,9 mrd. kroner, økte inntekter fra Statens innkrevingssentral med 0,3 mrd. kroner og økte inntekter knyttet til ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge med 0,4 mrd. kroner. I motsatt retning trekker bl.a. reduserte inntekter fra salg av klimakvoter med 1,9 mrd. kroner, mens renteinntektene reduseres med om lag 0,9 mrd. kroner. I tillegg er en rekke inntektsbevilgninger økt mot tilsvarende økte utgifter, herunder 0,2 mrd. kroner til Forsvaret, 0,2 mrd. kroner til Statens vegvesen og 0,1 mrd. kroner til fylkesmannsembetene.

Nysaldert budsjett 2008 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2008 er vedtatt eller foreslått økt med 8,1 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Samlet sett reduseres utgiftene i folketrygden med om lag 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett. Merutgifter som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2008 er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til dagpenger er satt ned med om lag 0,5 mrd. kroner gjennom året. Utgiftene til dagpenger ble vedtatt satt ned med 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008, mens de i St.prp. nr. 16 (2008–2009) settes opp med 0,2 mrd. kroner. Utenom dagpenger ble bevilgningene til stønader under folketrygden redusert med om lag 1,0 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Nye anslag i forbindelse med nysalderingen innebærer at stønadene i folketrygden utenom dagpenger settes opp med om lag 0,4 mrd. kroner. Gjennom året er dermed utgiftene til stønader i folketrygden utenom dagpenger redusert med til sammen om lag 0,6 mrd. kroner.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert denne proposisjonen) som innebærer økte utgifter med til sammen om lag 1,3 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsøkninger i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

• Utgiftene til kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og frivillige organisasjoner er foreslått økt med til sammen vel 1,7 mrd. kroner.

• Tilskuddene til de regionale helseforetakene er foreslått økt med til sammen 0,6 mrd. kroner.

• Tilleggsbevilgninger på til sammen 0,6 mrd. kroner som følge av økt antall asylsøkere ble vedtatt tidligere i høst.

• I november ble det vedatt 0,4 mrd. kroner i økte utgifter som følge av at det ble gitt en garanti for andel av innskudd i Kaupthing Banki Hfs filial i Norge.

• Bevilgningen til ressurskrevende tjenester i kommunene er foreslått økt med 226,8 mill. kroner.

• Utgiftene til innbetaling av merverdiavgift for OPS-prosjektet Grimstad-Kristiansand er foreslått økt med 175 mill. kroner.

• Basisbevilgningen til universitetene og høyskolene er foreslått økt med 160 mill. kroner.

• Utgiftene til det norske ISAF-styrkebidraget i Afghanistan er foreslått økt med til sammen 106,9 mill. kroner.

• Bevilgningen til lønnskrav ved konkurs er foreslått økt med 100 mill. kroner.

Samtidig er det fremmet forslag om reduserte utgifter, blant annet:

• Bevilgningen til kjøp av klimakvoter er foreslått satt ned med 505 mill. kroner.

• Tilskuddet til Statens Pensjonskasse er foreslått satt ned med 366,4 mill. kroner.

• Bevilgningene til utbygging og drift av barnehager er foreslått satt ned med 350 mill. kroner.

• Utgiftene til byggeprosjekter under Fornyings- og administrasjonsdepartementet er foreslått satt ned med 301,9 mill. kroner.

• Utgiftene til Nødnett er foreslått satt ned med 273,6 mill. kroner.

• Utbetalingene til finansieringsordningene under EØS-avtalen og andre pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner under Utenriksdepartementet er foreslått satt ned med til sammen 143 mill. kroner.

• Bevilgningene til integreringstilskudd til kommunene og opplæring for voksne innvandrere er foreslått satt ned med til sammen 125,2 mill. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 412,9 mrd. kroner, som er 111,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2008, og 57,2 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Etter at det er overført 8,4 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 404,5 mrd. kroner i Statens pensjonsfond – Utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 84,2 mrd. kroner anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 488,7 mrd. kroner i 2008. Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 488,7 mrd. kroner i 2008.

I Nasjonalbudsjettet for 2008 ble kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2008 anslått til 2 467 mrd. kroner. Anslaget ble redusert til 2 300 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet for 2009. Nedjusteringen skyldes først og fremst svak utvikling i internasjonale finansmarkeder. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland var 2 120 mrd. kroner ved utgangen av september. Som følge av den internasjonale finansuroen er svingningene i fondets markedsverdi fra måned til måned større enn det en har erfart de siste årene. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2008 vil bli presentert i statsregnskapet for 2008.

Nysaldert budsjett 2008 viser et brutto finansieringsbehov på 20,2 mrd. kroner, som er 5,3 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.6 i proposisjonen. I Gul bok 2008 ble det fremmet forslag til romertallsvedtak for å gi Olje- og energidepartementet fullmakt til å kunne kjøpe aksjer i StatoilHydro uten bevilgning, slik at statens eierandel over tid øker til 67 pst. Olje- og energidepartementet har lagt til grunn at aksjekjøpet for resten av året svarer til aksjekjøp og pris i perioden august til november. Samlet for 2008 kan dette utgjøre om lag 18,9 mrd. kroner. Utgiftene til dette blir overført fra Statens pensjonsfond – Utland.

Fra saldert budsjett 2008 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med om lag 6 850 mill. kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med om lag 10 700 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med om lag 3 850 mill. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2008. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2008 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.

Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner.

I saldert budsjett for 2008 ble det bevilget 257 988,5 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningen på i alt 6 209 mill. kroner:

• En reduksjon på 1 736 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008.

• En økning på 7 204 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret pr. 1. mai 2008, jf. St.prp. nr. 65 (2007–2008) Om trygdeoppgjeret 2008.

• En økning på 345 mill. kroner i forbindelse med takstoppgjøret for fysioterapeuter, jf. St.prp. nr. 66 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2008 som følgje av takstoppgjera for legar, psykologar og fysioterapeutar.

• En økning på 396 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 74 (2007–2008) Endringer i bevilgninger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet – Oppfølging av trygdeoppgjøret for 2008 (Heving av enkelte minsteytelser mv.).

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen 642,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2008, jf. St.prp. nr. 13 (2008–2009) Helse- og omsorgsdepartementet, St.prp. nr. 16 (2008–2009) Arbeids- og inkluderingsdepartementet og St.prp. nr. 25 (2008–2009) Barne- og likestillingsdepartementet.

Nysaldert budsjett 2008 viser at det oljekorrigerte underskuddet er 5,5 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2009. I anslag på regnskap for 2008 i Gul bok 2009 ble det lag til grunn økte utgifter på 2 mrd. kroner og reduserte inntekter på 1 mrd. kroner utenom skatter og avgifter og petroleumsvirksomheten. Det viser seg nå at utgiftene øker med 0,7 mrd. kroner mindre enn tidligere lagt til grunn, mens inntektene blir om lag 1,3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn. Lavere utgifter enn tidligere antatt skyldes bl.a. reduserte utgifter til kjøp av klimakvoter, Statens Pensjonskasse og barnehager. Høyere inntekter skyldes hovedsakelig merinntekter mot tilsvarende merutgifter. I tillegg anslås nå både utgifter til dagpenger og netto renteutgifter om lag 0,1 mrd. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn.

Ny informasjon innebærer i tillegg at anslaget på skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge øker med 3,7 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2009. Oppjusteringen etter Nasjonalbudsjettet for 2009 er i hovedsak knyttet til likningen for selskaper og andre etterskuddspliktige skatteytere utenom petroleum for inntektsåret 2007.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2008 anslås nå 11,7 mrd. kroner lavere enn i Gul bok 2009.

Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2008 til 2009.

Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i Statens pensjonsfond – Utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 (2005–2006).

1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad, frå Kristeleg Folkeparti, Aud Kvalbein, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at denne innstillinga er avgitt på bakgrunn av førebels versjon av St.prp. nr. 30 (2008–2009). Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om at behovet for finansiering av folketrygda i 2008 skal dekkjast ved tilskot frå staten, jf. forslag II under kapittel 7 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at partiene i sine respektive alternative budsjetter for 2009 fremmet flere forslag som ville ha økt aktiviteten i bygge- og anleggssektoren, og lettet skattebyrden for bedriftene sammenlignet med Regjeringens budsjett.

Disse medlemmer mener at nysalderingen ikke skal være en arena for budsjettomkamp. Disse medlemmer tar derfor ikke opp ordinære forslag i denne innstillingen.

Regjeringen har imidlertid varslet at det i januar/februar vil komme en krisepakke for å hindre en sterk økning i arbeidsledigheten. Disse medlemmer mener derfor at enkelte forslag med fordel bør på plass før jul for å unngå et for sterkt fall i aktiviteten, og for å sikre at effekten av den varslede krisepakken kan komme tidlig på nyåret. Disse medlemmer legger frem tre konkrete forslag i forbindelse med denne innstillingen:

• 1. Det bevilges 200 mill. kroner til å planlegge og forberede nye vei- og kollektivtiltak. Dette for å kunne komme raskere i gang med nye infrastrukturtiltak.

• 2. Lånerammen med gunstige lån til kommuner for å kunne pusse opp skoler og andre kommunale bygninger økes med 3 mrd. kroner.

• 3. Det gjøres gunstigere for industrien å investere i nye maskiner ved at avskrivningssatsen økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at situasjonen i verdensøkonomien har endret seg kraftig de siste måneder. Disse medlemmer mener Regjeringen har vist manglende initiativ og handling. Regjeringen fastholdt lenge at prognosene fremlagt i statsbudsjettet for 2009 var gode nok, og finansministeren uttalte for et par måneder siden at vi ikke ville merke noe til finanskrisen her i Norge fordi reguleringene var så gode.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i sitt alternative budsjettforslag for 2008 foreslo betydelige investeringer, som ville innebåret at norsk økonomi var bedre rustet til å møte den forestående nedgangstid. Disse medlemmer fremmet også et alternativt budsjettforslag for 2009 som var langt bedre tilpasset den økonomiske situasjonen enn Regjeringens fremlagte budsjett.

Etter disse medlemmers syn er det en del tiltak som burde gjennomføres allerede nå, og ikke vente til 2009. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke forslag i denne innstillingen, men disse medlemmer vil løpende vurdere situasjonen, og om nødvendig fremme ytterligere forslag over nyttår.

Nedenfor vises en oversikt over forslagene fremmet i denne innstilling:

2. Forslag om endringar i skattar og avgifter

2.1 Samandrag

Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge anslås til 683,4 mrd. kroner i 2008, en økning på 8,0 pst. fra 2007. Den høye veksten i statens skatte- og avgiftsinntekter må ses i lys av at norsk økonomi har vært inne i en kraftig høykonjunktur. Anslaget på statens skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2008 er oppjustert med 33,0 mrd. kroner siden saldert budsjett og med 3,7 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet for 2009. Oppjusteringen etter Nasjonalbudsjettet for 2009 er i hovedsak knyttet til likningen for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere utenom petroleum for inntektsåret 2007. Utliknede skatter for etterskuddspliktige skattytere økte med nærmere 13 pst. fra inntektsåret 2006 til inntektsåret 2007. Likningen medfører restskatter for etterskuddspliktige skattytere, som i hovedsak forventes å bli innbetalt i november 2008.

I det opprinnelige budsjettopplegget anslås skatte- og avgiftsinntektene i budsjettåret med utgangspunkt i anslag på regnskap for året før. Den betydelige oppjusteringen av anslagene for skatte- og avgiftsinntekter siden saldert budsjett for 2008 må dels ses i sammenheng med at skatteinntektene i 2007 ble langt høyere enn tidligere lagt til grunn. I tillegg har skatte- og avgiftsinngangen gjennom 2008 vært høyere enn opprinnelig anslått. De reviderte skatte- og avgiftsanslagene er basert på opplysninger for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 2007 for personlige skattytere og selskaper mv. (etterskuddspliktige skattytere).

Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 399,9 mrd. kroner i 2008. Dette er 32,4 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgiften anslås nå til 193,5 mrd. kroner i 2008, som er en oppjustering med 2,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 90,0 mrd. kroner i 2008, som er 2,1 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Nedjusteringen av inntektene fra særavgifter skyldes blant annet lavere inntekter fra engangsavgiften for motorkjøretøyer.

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2008 anslås nå til 240,4 mrd. kroner. Anslaget er 61,6 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Oppjusteringen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2008 vil bli høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Noe lavere produksjon og høyere investeringer og driftskostnader enn forventet bidrar imidlertid til å dempe økningen i skatter noe.

Totalt anslås innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten nå å utgjøre 5,6 mrd. kroner i 2008, 300 mill. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. I forhold til saldert budsjett er forventet innbetalt arealavgift og CO2-avgiften oppjustert med hhv. 700 mill. kroner og 100 mill. kroner, mens innbetalingene fra NOx-avgiften er nedjustert med 500 mill. kroner. Nedjusteringen av innbetalingene fra NOx-avgiften henger sammen med at det gis avgiftsfritak for utslippskilder som er omfattet av avtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Miljøverndepartementet og 14 næringsorganisasjoner inngikk 14. mai 2008 en slik miljøavtale og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjente 16. juli 2008 avgiftsfritaket som lovlig statsstøtte.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er blant annet basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 2007 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

3. Forslag om endringar av inntekter og utgifter

3.1 Kunnskapsdepartementet

3.1.1 Kap. 271 Universiteter

Post 50 Basisfinansiering statlige universitet

Samandrag

Regjeringen legger vekt på at norsk høyere utdanning og forskning skal ha høy internasjonal kvalitet for å sikre velferd og verdiskaping og for å bidra til å løse de utfordringer en står overfor i samfunnet, herunder klima- og miljøspørsmål. Det er i dag god rekruttering til høyere utdanning og forskning innenfor de fleste fagområder. Det er imidlertid viktig at sektoren sikres fleksibilitet til å håndtere utfordringer knyttet til økte ungdomskull og eventuelle endringer i arbeidsmarkedet.

Regjeringens satsing på forskning gir resultater. Indikatorer viser at det utføres mer og bedre forskning og at antall doktorgradskandidater er økende. Regjeringen er opptatt av at dette videreføres og vil legge til rette for gode forskningsvilkår.

For å sikre et høyt aktivitetsnivå er det viktig å ha robuste universiteter og høyskoler. Regjeringen vil styrke den langsiktige og målrettede satsingen på utdanning og forskning og foreslår å øke basisbevilgningen til universiteter og statlige og private høyskoler med 160 mill. kroner.

Som følge av dette foreslås bevilgningen under post 50 økt med om lag 91,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.1.2 Kap. 272 Vitenskapelige høyskoler

Post 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler

Post 70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler

Samandrag

Det vises til omtale under kap. 271 post 50.

• Post 50 foreslås økt med om lag 7,0 mill. kroner

• Post 70 foreslås økt med om lag 0,4 mill. kroner

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.1.3 Kap. 275 Høyskoler

Post 50 Basisfinansiering statlige høyskoler

Post 70 Basisfinansiering private høyskoler

Samandrag

Det vises til omtale under kap. 271 post 50.

• Post 50 foreslås økt med om lag 55,4 mill. kroner

• Post 70 foreslås økt med om lag 5,4 mill. kroner

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2 Nærings- og handelsdepartementet

3.2.1 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Samandrag

Utvidelse av rammen for lavrisikolåneordningen

Innovasjon Norges lavrisikolåneordning nyttes hovedsakelig av små og mellomstore industribedrifter, til finansiering av fiskeflåten og innenfor landbruk. En stor del av lånene går til bedrifter på Vestlandet og i Nord-Norge. Lånene skal være et tilbud i markedet som først og fremst er rettet mot å dele begrenset og langsiktig risiko i markedet med private banker. På denne måten utløses betydelig privat kapital. Lavrisikolånene er kommersielle lån som gis på markedsmessige vilkår. Utlånsrammen har vært 1,5 mrd. kroner pr. år siden 2002. Pr. 19. november 2008 var rammen for inneværende år brukt opp.

Ordningen sikrer finansiering av en rekke lønnsomme prosjekter som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. En økning av rammen vil dermed kunne utløse betydelig mer kapital til bedrifter fra det private kredittmarkedet, og total kapitaltilgang for bedriftene forventes å øke betydelig. På grunn av den internasjonale finansuroen kan det være vanskelig for mange små og mellomstore bedrifter å skaffe tilstrekkelig kapital. I en slik situasjon vil konsekvensen for næringslivet være at mange gode prosjekter ikke vil bli gjennomført uten lavrisikolån fra Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge møter generelt en høyere etterspørsel etter lavrisikolån enn de kan tilby, og i dag er etterspørselen enda høyere på grunn av finansuroen. Med bakgrunn i den aktuelle situasjonen foreslår Regjeringen at det gis fullmakt til å øke lånerammen med 1 mrd. kroner, fra 1,5 til 2,5 mrd. kroner. Fullmakten foreslås gitt til Kongen. Regjeringen vil vurdere situasjonen løpende og delegere deler av eller hele rammeøkningen videre til Nærings- og handelsdepartementet ved behov. Økningen forutsettes rettet inn mot små og mellomstore bedrifter, men uten særskilte føringer på bransjer eller sektorer.

En økning av lånerammen vil ventelig øke innlånsbehovet under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning, og tilsvarende øke størrelsen på avdrag under kap. 5325 Innovasjon Norge, post 90 Avdrag på utestående fordringer. Virkningen av rammeøkningen vil være marginal i forhold til refinansieringsbehovet for nåværende lånemasse i 2008, slik at Regjeringen ikke finner grunnlag for å øke bevilgningene som følge av dette nå. Det samme gjelder renteinnbetalinger på økte innlån (under kap. 5625 post 80), som vil avhenge av renteforfallstidspunkt på økte innlån. Virkningene av rammeøkning vil ventelig heller ikke være stor for 2009. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.2 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Samandrag

Utvidelse av rammen for Alminnelig garantiordning

Alminnelig garantiordning er GIEKs hovedordning og blir benyttet til å avdekke ulike typer kommersiell og politisk risiko ved eksport og politisk risiko ved investeringer. Garantiene blir gitt i overensstemmelse med den OECD-tilknyttede avtalen "Arrangement on Officially Supported Export Credits". Rammen for ordningen gjelder for summen av utestående ansvar og gitte tilsagn.

Stortinget utvidet 13. november 2008 garantirammen for ordningen for 2008 med 10 mrd. kroner, fra 50 til 60 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 10 (2008–2009) og Innst. S. nr. 23 (2008–2009). Økningen kom som en følge av at GIEK hadde opplevd økt etterspørsel under ordningen, samtidig som dollaren hadde styrket seg kraftig i forhold til norske kroner. Siden over 80 pst. av GIEKs eksisterende tilsagn og ansvar er gitt i dollar, medførte den svekkede kronen mot dollaren at rammen ble overskredet.

Pr. 21. november 2008 utgjorde summen av utestående ansvars- og tilsagnsbeløp under ordningen ca. 53,8 mrd. kroner, og summen av ubehandlede søknader utgjorde ca. 18,3 mrd. kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2009 er det foreslått en ramme på 60 mrd. kroner. Rammen vil sannsynligvis vise seg ikke å være tilstrekkelig for å dekke etterspørselen, tatt i betraktning det store antallet søknader som nå ligger inne under Alminnelig garantiordning.

Tilgang til garantier er avgjørende når bedrifter skal skaffe finansiering fra banker og andre finansieringsinstitusjoner. Statlige virkemidler innen eksportfinansiering er spesielt viktige i perioder med finansiell ustabilitet. Uroen i verdens finansmarkeder har gjort det dyrere og vanskeligere å få lån og garantier i det private markedet. I denne situasjonen er det viktig at GIEK har tilstrekkelig ledig rom under rammen til å møte etterspørselen. En rammeutvidelse vil bidra til å gi norske eksportbedrifter forutsigbare rammevilkår og sikre et stabilt og konkurransedyktig tilbud av statlige eksportgarantier. Ordningen skal gå i balanse på lang sikt. GIEK foretar en reell risikovurdering for hver enkelt sak.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at det gis fullmakt til å utvide rammen for Alminnelig garantiordning under GIEK med 50 mrd. kroner, fra 60 til 110 mrd. kroner. Fullmakten foreslås gitt til Kongen. Regjeringen vil vurdere situasjonen løpende og delegere deler av eller hele rammeøkningen videre til Nærings- og handelsdepartementet ved behov.

Utvidelse av rammen for garantiordning for byggelån til skip (byggelånsgarantiordningen)

Rammeøkning

GIEKs byggelånsgarantiordning bidrar til å avlaste risiko og dermed øke bankenes kapasitet til å tilby byggelån. Ordning er rettet mot norske verft. I anbudsfasen må norske verft vise til at de har tilstrekkelig finansiell styrke til delta i en anbudskonkurranse. Hensikten med å stille garantier er å gjøre det lettere for verftene å finne finansiering for byggeprosjekter og dermed kunne konkurrere i det internasjonale markedet for skipsbygging. En byggelånsgaranti utstedes i samarbeid med rederiet, hvor rederiet forplikter seg til å betale minimum 20 pst. av kontraktsummen i løpet av byggeperioden. Videre må det foreligge dokumentasjon på tilfredsstillende langtidsfinansiering. Byggelånsgarantien avlaster bankene på like vilkår med inntil 50 pst. av risikoen i forbindelse med nybygging og ombygging av skip ved norske verft. Ordningen skal gå i balanse på lang sikt. GIEK foretar en reell risikovurdering for hver enkelt sak.

Etterspørselen etter byggelånsgarantiordningen har økt vesentlig den siste tiden. Tidligere var det i hovedsak regionale banker i verftenes nærområde som benyttet ordningen. Rederienes evne til å hente inn ny lånekapital, og hvilke vilkår de oppnår, avhenger av bankenes risikovurdering, utlånsvilje og -evne. Uroen i finansmarkedene medfører at bankene i større grad søker risikodeling med GIEK. Dette har gitt utslag ved at GIEK har økt tilsagnene de tre siste månedene. Pr. 21. november utgjorde summen av poliser og tilsagn ca. 4,7 mrd. kroner. I tillegg hadde GIEK ubehandlede søknader på om lag 200 mill. kroner, og søknadene har bortimot 100 pst. tilslag.

Norske verft leverer et betydelig bidrag til norsk verdiskaping og har konkurransefortrinn sammenliknet med tilsvarende virksomhet i utlandet ved at næringen besitter høy kompetanse innen avansert skipsbygging og tilhørende tjenester. En operativ ordning vil på kort sikt i bidra til å sikre sysselsetting, særlig langs kysten, og på lang sikt også bidra til å ivareta kompetanse og konkurranseevne for maritim landbasert industri.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at det gis fullmakt til å utvide rammen for byggelånsgarantiordningen under GIEK med 3 mrd. kroner, fra 5 til 8 mrd. kroner. Fullmakten foreslås gitt til Kongen. Regjeringen vil vurdere situasjonen løpende og delegere deler av eller hele rammeøkningen videre til Nærings- og handelsdepartementet ved behov.

Trekkfullmakt

En trekkfullmakt innebærer at GIEK kan låne midler fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger under ordningen overstiger ordningens egenkapital. Dersom GIEK foretar trekk i statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt de etterfølgende år når fordringer som følge av erstatning, helt eller delvis gjenvinnes. Trekk i statskassen renteberegnes.

Byggelånsgarantiordningen ble etablert i 2005 og oppbygd egenkapital under ordningen er fortsatt beskjeden. Det har hittil ikke vært behov for å trekke på fullmakten, men det er nå signalisert at det er stor sannsynlighet for erstatningsutbetalinger i 2009 knyttet til tap. Trekkfullmakten vil måtte benyttes dersom utbetalingene overstiger innestående beløp på konto for ordningen. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger foreslår Regjeringen å øke trekkfullmakten med 200 mill. kroner, fra 200 til 400 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 7 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen motvillig har kommet med såkalte krisepakker, til bl.a. finansnæringen og eksportindustrien. Disse medlemmer mener det er riktig å komme med tiltak, men at tiltakene burde vært flere og bedre koordinert, og viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Disse medlemmer synes det er et skritt i riktig retning at Eksportfinans og GIEK får muligheten til gi norsk næringsliv ytterligere bistand i en ekstremt vanskelig situasjon, men er i tvil om Regjeringens forslag til økninger på GIEKs garantiordninger og Regjeringens forslag på 50 mrd. kroner til lån til Eksportfinans er tilstrekkelig store. Disse medlemmer viser til at GIEKs u-landsordning ikke har fått økte rammer, selv om næringslivet også etterspør dette. Disse medlemmer mener at Regjeringen også bør vurdere å øke rammen på denne ordningen utover dagens ramme. Disse medlemmer mener det er vanskelig å vurdere om hvilken effekt tiltakene for GIEK og Eksportfinans vil ha siden tiltakene nettopp er varslet og ikke behandlet av Stortinget. Disse medlemmer håper Regjeringen i fremtiden er mer lydhør overfor næringslivet, økonomer og disse medlemmers forslag mht. å forbedre rammebetingelser til næringsliv og folk flest.

3.3 Finansdepartementet

3.3.1 Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen på kap. 21 post 1 foreslås økt med 2,1 mill. kroner. Økningen skyldes utgifter til styrking av politisk ledelse i departementene og etterlønn.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.2 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 96 Innskudd egenkapital Folketrygdfondet

Samandrag

I arbeidet med å etablere en åpningsbalanse for særlovselskapet Folketrygdfondet er det beregnet en balansemessig underdekning mellom brutto pensjonsforpliktelse og premiereserve på knapt 15 mill. kroner. I forbindelse med omdanningen av Folketrygdfondet til særlovselskap med virkning fra januar 2008 ble det skutt inn 20 mill. kroner som egenkapital i selskapet. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det lagt til grunn at Folketrygdfondet med dette ville ha en innskutt kapital som oppfyller kravene til ansvarlig kapital for et forvaltningsselskap, som kan være et naturlig sammenlikningsgrunnlag.

Den beregnede underdekningen er framkommet i ettertid i forbindelse med arbeidet med å etablere en regnskapsmessig åpningsbalanse. Dersom selskapet ikke blir tilført ytterligere kapital, må underdekningen føres mot egenkapitalen. For å sikre at selskapet fortsatt har en egenkapital som oppfyller kravene til ansvarlig kapital for et forvaltningsselskap, foreslås det bevilget 15 mill. kroner på kap. 1600 Finansdepartementet, post 96 Innskudd egenkapital Folketrygdfondet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringen.

3.3.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Ved innføringen av miljødifferensiert årsavgift for motorkjøretøy fra 1. januar 2008 ble det nødvendig å gå over til etterskuddsinnkreving ved på- og nyregistreringer. Endringen ga toll- og avgiftsetaten merutgifter til saksbehandling, utsendelse av krav og kravoppfølging. Merutgiftene anslås nå 2,8 mill. kroner høyere enn opprinnelig lagt til grunn. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1610 post 1 med 2,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.4 Kap. 1618 Skatteetaten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

På grunnlag av utgiftsutviklingen til og med 3. kvartal 2008, foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 21 redusert med 15,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 post 21, mens inntektene posteres på kap. 4620 post 2. Inntektene fra de brukerfinansierte oppdragene skal fullt ut dekke utgiftene. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 1620 post 21 økt med 17 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.6 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

I saldert budsjett 2008 var det avsatt 37,3 mill. kroner til prosjektet for ny lønns- og personalløsning (SAP HR) for statlige virksomheter som er kunder hos Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008, ble 3,2 mill. kroner av bevilgningen omdisponert til tiltak for å understøtte SSØs generelle tilbud innenfor lønns- og personaltjenester. Det viser seg nå at utgiftene til prosjektet er blitt enda noe lavere enn lagt til grunn ved replanleggingen i 2006. Dette skyldes bl.a. udisponert risikoavsetning og lavere utgifter i forbindelse med utfasing av den tidligere løsningen (SLP) enn forventet. På bakgrunn av de nye kostnadsanslagene for prosjektet foreslås bevilgningen på kap. 1631 post 21 redusert med ytterligere 7,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.7 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning

Samandrag

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året, foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 post 61 økes med 1 600 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Samandrag

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året, foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 post 72 økes med 140 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.8 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen på kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med 15 mill. kroner. Økningen henger sammen med forslag om en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner, jf. nærmere omtale under kap. 4634.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.9 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Det ligger ikke an til at det vil bli gjort vesentlige utbetalinger i 2008 i forbindelse med kjøp av klimakvoter. De kontrakter som Finansdepartementet har inngått, og de som departementet er i ferd med å inngå, vil stort sett ikke føre til leveranser før i 2009 og senere år. Ubrukt bevilgning for 2007 som er overført til 2008, vil være tilstrekkelig til å dekke utbetalingene i 2008. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 1638 post 21 reduseres med 505 mill. kroner – til null kroner.

Finansdepartementet understreker at samlet utgiftsanslag for perioden 2008–2012 er uendret, men at utbetalingene vil komme seinere enn tidligere lagt til grunn. Faktisk bevilgningsbehov for 2009 er usikkert. Reduksjon av bevilgningen for 2008 vil isolert sett føre til en tilsvarende økning i bevilgningsbehovet for 2009. Prisene for kvoter har imidlertid falt med om lag 20 pst. siden forslaget til budsjett ble utarbeidet. Det knytter seg også stor usikkerhet omkring tidspunktet for leveranser av kvoter, og dermed ved utbetalingstidspunktet for kvotekjøp.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre mener at handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak, og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007 og for 2008, har vært kritisk til Regjeringens budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt vært budsjettert med kjøp for over 600 mill. kroner i 2007 og 2008, mens det samlet kun er kjøpt faktiske kvoter for under 1 mill. kroner.

Dette medlem mener at Regjeringen fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av 715 mill. kroner til dette også i 2009. Basert på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter Regjeringen vurderer i beste fall er tvilsomt at blir godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, mener dette medlem at dette er en altfor optimistisk budsjettering. Dette understrekes av det faktum at Regjeringen og regjeringspartiene selv i denne innstilling foreslår at hele avsetningen til kvotekjøp i 2008 på 505 mill. kroner reverseres. Dette medlem tar til etterretning at Venstre i sine alternative statsbudsjett både i 2007 og 2008 har hatt en langt mer realistisk budsjettering enn Regjeringen og regjeringspartiene på dette punktet.

3.3.10 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds- og likviditetsforvaltning. Utgiftene ligger an til å bli noe lavere enn forventet, og det foreslås at bevilgningen på kap. 1650 post 1 reduseres med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Samandrag

Anslagene for renteutgifter på statsgjelden påvirkes av omfanget av ny opplåning og sammensetningen av denne. Videre påvirkes renteutgiftene av endringer i markedsrentene og endringer i statens portefølje av rentebytteavtaler. Anslaget er derfor beheftet med vesentlig usikkerhet.

På bakgrunn av bl.a. nye regnskapsanslag foreslås bevilgningen under denne posten økt med 494,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.11 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger og stå som motpost for merutgifter som det er gitt tilsagn til gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon.

I saldert budsjett 2008 er det på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter bevilget 10 780,6 mill. kroner. I bevilgningsendringene som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, ble bevilgningen på kap. 2309 økt med til sammen 1 989,0 mill. kroner, til 12 769,6 mill. kroner. Bevilgningsøkningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 skyldes bl.a. at det måtte tas høyde for merutgifter til lønnsoppgjøret som følge av at anslaget for lønnsveksten fra 2007 til 2008 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble satt opp med 1/2 prosentpoeng, fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet for 2008 til 5 1/2 pst., og at det i reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2008 skulle kompenseres for høyere lønnsvekst fra 2006 til 2007 enn lagt til grunn i oppgjøret våren 2007.

Bevilgningen på kap. 2309 skal blant annet dekke tilleggsbevilgninger i forbindelse med lønnsoppgjøret for statsansatte, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret for vernepliktige. I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til disse formålene anslått til i alt 10 200 mill. kroner. Oppdatert informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2008 som følge av lønnsoppgjøret i staten, viser imidlertid at Stortingets vedtak på kap. 2315 Lønnsreguleringer for arbeidstakere i det statlige tariffområdet er 45,8 mill. kroner for høyt. Det innebærer at bevilgningen på kap. 2309 må settes ned med 10 154 mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør mv.

Det er pr. 30. september 2008 regnskapsført utgifter på til sammen 137,8 mill. kroner direkte på kap. 2309. Dette gjelder billighetserstatninger fastsatt av Justissekretariatene. Det har vært svært store utbetalinger til billighetserstatninger så langt i år sammenliknet med tidligere år. Det legges nå til grunn samlede utbetalinger av billighetserstatninger i 2008 på 200 mill. kroner. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke eller ved kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Hvor mye som for øvrig vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av året og samlet omfang av overskridelsessamtykker i løpet av året er usikkert. På denne bakgrunn bør det gjenstå om lag 250 mill. kroner under kap. 2309 etter nysalderingen.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 12 519,6 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør mv. utgjør 10 154 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.12 Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 68 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 307 (2007–2008), ble kap. 2315 bevilget med 2 100,0 mill. kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2008 av lønnsoppgjøret for 2008 er 45,8 mill. kroner lavere enn opprinnelig antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 reduseres med 45,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.13 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Post 2 Andre inntekter

Samandrag

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4610 post 2 økt med 2,5 mill. kroner. Økningen skyldes særlig at inntektene fra auksjonssalg av overliggende, inndratte varer er blitt høyere enn vanlig.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.14 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Post 2 Oppdragsinntekter

Samandrag

Det vises til omtale under kap. 1620 post 21. Bevilgningen på kap. 4620 post 2 foreslås økt med 17 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 85 Tvangsmulkt

Samandrag

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4620 post 85 økt med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.15 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Post 2 Refusjoner

Samandrag

Statens innkrevingssentrals utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for oppdragsgivere blir inntektsført på kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner. Det meste av refusjonsinntektene gjelder innkreving for NRK AS av misligholdt kringkastingsavgift. På grunn av nye fakturarutiner for denne avgiften har Statens innkrevingssentral i 2008 fått overført om lag 50 pst. flere krav til innkreving enn i et normalår. Saldert budsjett for kap. 4634 post 2 er på 30,2 mill. kroner, og det foreslås at bevilgningen økes med 15 mill. kroner. Det foreslås en tilsvarende økning på kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning,

Post 86 Bøter, inndragninger,

Post 87 Vegadministrasjonsgebyr og

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Samandrag

På grunnlag av nye anslag foreslås ovennevnte poster endret slik:

• Post 85 økes med 25 mill. kroner.

• Post 86 økes med 120 mill. kroner.

• Post 87 reduseres med 3 mill. kroner.

• Post 88 økes med 25 mill. kroner.

Økningen under post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning skyldes økt antall nedbetalingsordninger og høyere månedsbeløp for disse ordningene. På post 86 Bøter, inndragninger skyldes økningen økt kravvolum for forenklede forelegg og bøter ved dom. Reduksjonen på post 87 Vegadministrasjonsgebyr skyldes at antall nye krav er lavere enn tidligere antatt. Så langt i 2008 har reduksjonen vært om lag 15 pst. Økningen på post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, henger sammen med en betydelig økning av antall krav som er overført til Statens innkrevingssentral for innkreving.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.16 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

Post 1 Salgsinntekter

Samandrag

Som opplyst i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Finansdepartementet må salg av klimakvoter i EUs kvotemarked ses i sammenheng med behandlingen av den norske allokeringsplanen til kvotepliktige bedrifter. De norske kvotene som skal selges i EUs kvotemarked, vil ikke være tilgjengelige for salg før den nasjonale tildelingsplanen er godkjent av ESA. Det legges imidlertid til grunn at hovedelementene i kvotesystemet beholdes slik de ble lagt fram for ESA i mars 2008. Det ble varslet i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Finansdepartementet at det ikke kunne utelukkes at starttidspunktet for salg av kvoter ville bli utsatt til 2009. Det er nå klart at den norske allokeringsplanen og tildeling av kvoter til norske bedrifter ikke vil bli endelig ferdigstilt tidsnok til at det kan settes i gang salg av klimakvoter i EUs kvotemarked i 2008.

Det forventes imidlertid inntekter fra salg til Statens forurensningstilsyns kvoteslettingsordning og fra salg til Stortinget for å dekke stortingsansattes flyreiser. Disse inntektene forventes i 2008 å ligge i størrelsesorden 200 000 kroner.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008, ble bevilgningen på kap. 4638 post 1 redusert til 1 120 mill. kroner. Det foreslås nå en ytterligere reduksjon med 1 119,8 mill. kroner, til 0,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.17 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Samandrag

Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2008 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse bevilget 50,5 mill. kroner.

På bakgrunn av regnskapstall pr. 30. september og forventede inntekter i 4. kvartal, anslås uforutsette inntekter i 2008 nå til om lag 170 mill. kroner. Tilbakeførte tilskuddsmidler mv. som gjelder Utenriksdepartementet utgjør en vesentlig del av disse merinntektene.

Bevilgningen under kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås på dette grunnlag økt med 120 mill. kroner til 170,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.18 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 95 Avdrag på lån til Jugoslavia

Samandrag

Det ble i 1983 gitt et lån til Jugoslavia på 40 mill. kroner. Etter oppløsningen ble lånet fordelt på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovinia er gjort opp. I tråd med en avtale i Paris-klubben betalte Serbia og Montenegro det første avdraget på lånet i 2008. På denne bakgrunn forelås bevilgningen under denne posten satt til 65 000 kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.19 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Samandrag

Under dette kapitlet inntektsføres summen av avskrivninger som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). I statsbudsjettet for 2008 gjelder dette Statsbygg (kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pensjonskasse (kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490). I St.prp. nr. 28 (2008–2009) foreslås det at avskrivningene i Statsbygg reduseres med 11,3 mill. kroner, mens avskrivningene i SPK foreslås økt med 1,2 mill. kroner.

Samlet reduseres dermed avskrivningen i statens forretningsdrift med 10,1 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5491 post 30 foreslås redusert tilsvarende.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.20 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Kredittilsynet, Bidrag fra tilsynsenhetene

Samandrag

Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret i 2008 er Kredittilsynet tildelt 6,2 mill. kroner. Ettersom virksomheten er selvfinansiert, foreslås kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Bidrag fra tilsynsenhetene, økt med samme beløp, fra 218,1 til 224,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.21 Kap. 5584 Andre avgifter

Post 70 Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter

Samandrag

Posten omfatter alle inntekter og utgifter knyttet til utgåtte avgifter på toll- og avgiftsetatens område.

Det vises til omtalen i St.prp. nr. 28 (2007–2008) Ny saldering av statsbudsjettet 2007, av tilbakebetaling av urettmessig innkrevd flypassasjer-/flyseteavgift. I 2007 tilbakebetalte toll- og avgiftsetaten slik avgift med 128 mill. kroner. Som følge av en avgjørelse i Høyesterett er det i tillegg utbetalt 51,5 mill. kroner til flyselskapet KLM i 2008. SAS-konsortiet/SAS Norge og Widerøe har i 2008 fremmet krav om ytterligere tilbakebetalinger i 2008. Disse kravene er foreløpig ikke ferdigbehandlet, og det er derfor usikkert hvor store de samlede utbetalingene vil bli i 2008. Finansdepartementet foreslår etter dette at det føres opp en bevilgning på -51,5 mill. kroner på kap. 5584 post 70.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.22 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

Samandrag

Under dette kapitlet inntektsføres summen av renter av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). I statsbudsjettet for 2008 gjelder dette Statsbygg (kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pensjonskasse (kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490). I St.prp. nr. 26 (2008–2009) foreslås det at rentene av statens faste kapital i NVE Anlegg settes ned med 0,5 mill. kroner, mens det i St.prp. nr. 28 (2008–2009) foreslås at rentene av statens faste kapital i Statsbygg settes ned med 6,7 mill. kroner.

Samlet reduseres dermed rentene av statens faste kapital i statens forretningsdrift med 7,2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5603 post 80 foreslås redusert tilsvarende.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Samandrag

Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene. Som følge av at gjennomsnittlig rente i 2008 er lavere enn tidligere lagt til grunn, foreslås bevilgningen redusert med 828,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Samandrag

På bakgrunn av nye regnskapsanslag foreslås det at bevilgningen økes med 0,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Samandrag

På bakgrunn av nye regnskapsanslag foreslås det at bevilgningen økes med 17,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Samandrag

Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer, og renteinntekter av likviditetslån til industrien som forvaltes av Innovasjon Norge. På bakgrunn av nye anslag foreslås kap. 5605 post 83 økt med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Samandrag

I 2002 ble det opprettet en låneordning for bl.a. de regionale helseforetakene. Rentene kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under de respektive departementene. Post 84 er den motsvarende inntektsposten. Som følge av endret anslag på kap. 732 Regionale helseforetak, post 83 Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 84 økt med 17 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.24 Andre saker

Utlån av statspapirer med sikkerhet i eller bytte med obligasjoner med fortrinnsrett

Samandrag

Budsjettmessige konsekvenser

Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til utlån av statspapirer med sikkerhet i eller bytte med obligasjoner med fortrinnsrett innenfor en samlet ramme på 350 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 5 (2008–2009) og Innst. S. nr. 12 (2008–2009) Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnsrett. I proposisjonen ble det varslet at de budsjettmessige konsekvensene i 2008 av ordningen vil bli behandlet i ny salderingen av budsjettet for 2008.

Finansdepartementet legger til grunn at bytteordningen ikke vil gi noen budsjettmessige konsekvenser i 2008, og det fremmes derfor ikke forslag om bevilgningsendring for 2008 som følge av ordningen. De budsjettmessige konsekvensene i 2009 av bytteordningen er omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2008–2009) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2009 (Saldering mv.).

Justering av bytteordningen

For å bedre bankenes likviditet og muligheter for finansiering har Finansdepartementet etablert en ordning hvor staten låner ut statspapirer og tar imot obligasjoner med fortrinnsrett. Stortinget har gitt fullmakt til opptak av statslån som er nødvendig for ordningen, og fullmakt til Finansdepartementet til "utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnsrett innanfor ei samla ramme på 350 000 mill. kroner", jf. St.prp. nr. 5 (2008–2009) Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnrett, Innst. S. nr. 12 (2008–2009) og Stortingets vedtak av 24. oktober 2008.

Finanskomiteen har i Innst. S. nr. 12 (2008–2009) s. 5 understreket

"viktigheten av at det holdes høy beredskap og at behovet for eventuelle nye tiltak vurderes fortløpende, og viser til uttalelser fra statsministeren, finansministeren og sentralbanksjefen om at dette gjøres."

Ordningen administreres av Norges Bank. Norges Bank arrangerte den første auksjonen mandag 24. november. Norges Bank har i brev 27. november til Finansdepartementet tilrådd enkelte tilpasninger i vilkårene for å delta i bytteordningen. Norges Bank har vist til at noen banker har betingelser knyttet til sine eksisterende innlån som innebærer at det kan ta noe tid før de kan delta i ordningen. For at flest mulig banker kan delta i ordningen og for at ordningen raskt kan virke etter sin hensikt, tilrår Norges Bank at det åpnes for at banker kan delta i ordningen gjennom sine kreditforetak, dvs. at bankeide kredittforetak kan delta i bytteordningen.

På bakgrunn av forslaget fra Norges Bank legger Finansdepartementet opp til at bankeide kredittforetak med tillatelse til å utstede OMF under visse forutsetninger gis adgang til å delta i auksjoner av bytteavtaler som gjennomføres etter 7. desember 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteen viser til Stortinget si behandling av St.prp. nr. 5 (2008–2009) om tiltakspakken for å lette likviditetsproblema i bankmarknaden, der eit samrøystes storting slutta seg til den foreslåtte ordninga. Komiteen vil understreke kor viktig det er at ordninga treffer bankmarknaden på ein god og formålstenleg måte og at intensjonane og målsetjingane som komiteen formulerte i Innst. S. nr. 12 (2008–2009), blir ivaretekne.

Komiteen viser til at Regjeringa og Noregs Bank har gjennomført ei rekkje justeringar og endringar i ordninga, frå den blei presentert for Stortinget, fram til tidspunktet for iverksetjing og etter at dei første auksjonane er gjennomførte. Komiteen meiner ein må ha eit særleg fokus på intensjonen om at pakken skal hjelpe flest mogleg av bankane. Utviklinga så langt har vist at innretninga på tiltaka er finansielt nybrotsarbeid i og med at det har vore behov for justeringar undervegs. Finanskomiteen sa i Innst. S. nr. 12 (2008–2009): "(...) behovet for eventuelle nye tiltak vurderes fortløpende". Komiteen vil poengtere at Regjeringa om nødvendig bør agere raskt og treffe korrigerande og utfyllande tiltak i ordninga undervegs, slik at den kan gi best mogleg resultat for flest mogleg av bankane, og dermed kundane deira.

Komiteen viser vidare til at krisehandteringa i enkelte land kan føre til regelverkskonkurranse mellom land. Ei slik utvikling kan innebere konkurransevriding og fordelar for bankar som opererer i Noreg, men under regelverk og vilkår i heimlandet. Komiteen legg til grunn at Regjeringa vil vere merksam på ulempene dette kan medføre.

Utsendelse av PIN-koder

Samandrag

Datatilsynet har gjennomført kontroll av sikkerhetsløsningen ved elektronisk innberetning hos Skattedirektoratet og Altinn sentralforvaltning. Datatilsynet mener at dagens ordning med utsendelse av brukernavn og passord i form av PIN-koder sammen med skattekort og selvangivelsesskjema strider mot kravene til konfidensialitet i personopplysningsloven og personopplysningsforskriften. PIN-kodene kan benyttes ved elektronisk kommunikasjon med skatteetaten, Altinn og en del andre instanser, f.eks. Arbeids- og velferdsetaten, Vernepliktsverket og Statens lånekasse for utdanning.

For bedre å ivareta kravene til sikkerhet og redusere risikoen for misbruk av personopplysninger og andre personers identiteter vil det mot slutten av 2008 bli sendt ut PIN-koder i separate postforsendelser. Skatteetaten vil forestå utsendelsene i samarbeid med andre berørte instanser.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Stabiliseringsprogram og lån til Island

Samandrag

Det internasjonale valutafondet (IMF) godkjente den 19. november 2008 en avtale med Island om stabiliseringsprogram og finansiell støtte. IMF vil yte et lån på om lag 2,1 mrd. USD av et samlet behov for mellomlangsiktige lån i valuta på om lag 5 mrd. USD. Resten vil bli dekket av bilaterale kreditorer. Finansdepartementene i Finland, Danmark, Sverige og Norge uttalte i en felles pressemelding samme dag at de fire landene samlet vil gi mellomlangsiktige lån på 2,5 mrd. USD. Polen har lovet et lån på 200 mill. USD og Færøyene et på 300 mill. danske kroner (rundt 50 mill. USD). I tillegg ventes Russland å bidra.

Norges bidrag må ses i sammenheng med Norges Banks brev til Finansdepartementet av 3. november 2008, der Norges Bank bl.a. informerer om at banken er innstilt på å innvilge et langsiktig lån på 500 millioner euro til Seðlabanki Islands (den islandske sentralbanken) under forutsetning om en garanti fra norske statsmyndigheter. Samme dag som Finansdepartementet mottok brevet fra Norges Bank, kunngjorde Regjeringen at den så snart som mulig vil legge fram en proposisjon for Stortinget med forslag om statsgaranti for et slikt lån. Norges Bank har i tillegg forlenget den eksisterende kortsiktige kredittavtalen (valutabytteavtalen) med Seðlabanki Islands på 500 mill. euro ut 2009. Den islandske sentralbanken inngikk i mai i år slike kortsiktige kredittavtaler med hver av de tre skandinaviske sentralbankene med varighet ut 2008.

Regjeringen legger stor vekt på god nordisk koordinering i denne saken. De nordiske statsministrene har nedsatt en embetsmannsgruppe bestående i hovedsak av representanter fra de nordiske finansdepartementene. Denne gruppen skal følge Islands stabiliseringsprogram nøye og er sentral i arbeidet med å avklare vilkårene knyttet den finansielle støtten. Gruppen vil også vurdere eventuelle andre måter å støtte Island på etter ønske fra Island selv, som for eksempel ekspertbistand. Sverige, som har formannskapet i Nordisk ministerråd, leder denne gruppen.

Blant sentrale forhold som gjenstår å avklare mellom Finland, Danmark, Sverige og Norge er den endelige fordelingen av det samlede nordiske lånebeløpet på USD 2,5 mrd. USD, noe som eventuelt kan bety at det norske lånet blir noe større enn Islands konkrete forespørsel om 500 mill. euro (om lag 625 mill. USD). IMF har allerede utbetalt om lag USD 830 mill. av sitt lån, og foreslått at de nordiske landene starter utbetaling av sine mellomlangsiktige lån i februar 2009. Finansdepartementet vil legge fram en stortingsproposisjon om statsgaranti for Norges Banks lån så snart det foreligger tilstrekkelig informasjon om lånebeløp og lånevilkår.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

3.4 Statens pensjonsfond – Utland

3.4.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond – Utland (jf. kap. 5800)

Post 50 Overføring til fondet

Samandrag

I saldert budsjett for 2008 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 301 773 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås satt opp med 111 126 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 412 899 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond – Utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2008, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det er en økning på 5 339,4 mill. kroner fra saldert budsjett.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 96 Finansposter overført til fondet

Samandrag

Olje- og energidepartementet er gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007–2008) gitt fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA uten bevilgning under kap. 1811 StatoilHydro ASA, post 96 Aksjekjøp, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2007–2008). Denne fullmakten er foreslått videreført i 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Olje- og energidepartementet har fram til ultimo november kjøpt aksjer for om lag 16 300 mill. kroner. Det er usikkert hvor mange aksjer staten vil kjøpe resten av året. Prisen på disse aksjene er også usikker. Olje- og energidepartementet legger til grunn at aksjekjøpet for resten av året tilsvarer aksjekjøp og pris i perioden august til november. På denne bakgrunn anslås samlet kjøp av aksjer i StatoilHydro i 2008 å utgjøre 18,9 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 26 (2008–2009).

Ifølge lov om Statens pensjonsfond 20. desember 2005 nr. 123 § 3 inngår netto finanstransaksjoner som en inntekt i Statens pensjonsfond – Utland. Netto finanstransaksjoner framkommer som summen av brutto inntekter ved salg av aksjer i StatoilHydro ASA, fratrukket statlig kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA, definert som markedsprisen staten betaler for aksjene og fratrukket statlig kapitalinnskudd i StatoilHydro ASA.

Overføringen fra Statens pensjonsfond – Utland for finansiering av statens kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA budsjetteres etter dette som inntekt under kap. 2800 Statens pensjonsfond – Utland, post 96 Netto finanstransaksjoner.

Det foreslås bevilget ‑18 900 mill. kroner på posten for 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.4.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond – Utland (jf. kap. 2800)

Post 50 Overføring fra fondet

Samandrag

Under kap. 5800 ble det i fjor høst som overføring fra Statens pensjonsfond – Utland, bevilget 36 418 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 8 370 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2008. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens pensjonsfond – Utland redusert med 28 048 mill. kroner i denne proposisjonen, til 8 370 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.2. Disse medlemmer presiserer at disse medlemmer mener nedbetaling av bompengegjeld er å anse som en nedbetaling av gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under kap. 5800 post 50. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene på kap. 5800 post 50 med 19,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, noe som innebærer en reduksjon på 8,9 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

3.5 Statens finansieringsbehov

3.5.1 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Samandrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 20 228 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om å nedbetale helseforetakenes gjeld med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 2 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4. Andre merknader og forslag fremma under behandlinga i komiteen

4.1 Planleggingsmidler til veg og jernbane

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen har varslet at den vil legge fram en tiltakspakke mot økende ledighet i januar/februar 2009. Disse medlemmer legger til grunn at en økt satsing på vedlikehold og investeringer i offentlig sektor, herunder økt satsing på utbygging av veg og bane, er en del av denne tiltakspakken. Disse medlemmer viser for øvrig til at en slik satsing allerede er blitt foreslått i de respektive partiers alternative statsbudsjettforslag for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Disse medlemmer mener at slike prosjekter må komme raskt i gang, for at det skal ha den ønskede effekten også på ledighetsutviklingen. Disse medlemmer mener derfor at planleggingsarbeidet må forseres, med budsjettvirkning også i 2008.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

4.2 Utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kommunene

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at vi kommer raskt i gang med tiltak som demper nedgangen i aktivitet innen bygg og anlegg. Disse medlemmer viser til at denne sektoren er sterkest påvirket av dagens nedgangskonjunktur og at det er uforsvarlig å vente til langt ut på nyåret med å sette i gang tiltak. Disse medlemmer vil utvide den samlede rammen for lån til kommuner under den såkalte rentekompensasjonsordningen fra 2 til 5 mrd. kroner. Midlene kan benyttes til oppussing av skoler og andre kommunale bygninger, og gjøres overførbare til 2009. Det kan bety en merkostnad på om lag 93 mill. kroner over kap. 582 post 60 som også kan overføres til 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i forslaget til statsbudsjett for 2009 foreslo betydelige økte rammer for rentekompensasjonsordningen. I forbindelse med nysalderingen foreslår disse medlemmer å bevilge 3 mrd. kroner i vedlikeholdsmidler som skal tildeles kommunene. Dette vil sette kommunene i stand til å starte med umiddelbare prosjekter for vedlikehold av eksisterende bygg og infrastruktur. Hvis man kun satser på rentekompensasjonsordningen er man avhengig av at kommunene har økonomiske ressurser til å dekke avdrag for disse låneopptakene, altså mesteparten av utgiftene. Disse medlemmer ønsker derfor at man både har en ordning med rentekompensasjonsordning samtidig som man innfører en ordning med friske midler til vedlikehold. For øvrig viser disse medlemmer til sitt bevilgningsforslag om 3 mrd. kroner til kommunene, som gjøres overførbare til budsjettåret 2009.

4.3 Avskrivningssats for maskiner og utstyr økes til 25 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at investeringene i norske bedrifter er på vei ned. Disse medlemmer mener at målrettede tiltak for å bedre lønnsomheten til investeringer er en viktig prioritering når nedgangstider truer arbeidsplasser og verdiskaping.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringen i forbindelse med sin tiltakspakke på nyåret øker avskrivningssatsen for maskiner og utstyr, i saldogruppe d, fra 20 til 25 pst. med virkning for hele 2009."

4.4 Styrking av politi- og lensmannsetaten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener man nå må ta bemanningskrisen på større alvor, og sette i verk nyansettelser umiddelbart. Det er også av stor betydning å ta tak i det enorme etterslepet i investeringer i utstyr og kjøretøyer til etaten. Disse medlemmer foreslår å styrke politietaten med 104 mill. kroner.

Av dette skal 52 mill. kroner brukes på investeringer og 52 mill. kroner brukes til bemanning under budsjettkapitlene 440 og 441. Midlene skal kunne overføres til 2009, dersom det ikke lar seg gjøre å benytte disse fullt ut i 2008.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 68 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

4.5 Styrking av Oslopolitiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til pkt. 4.4 over.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på kap. 441 post 1 med 18 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 36 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

4.6 Redningstjenesten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i Innst. S. nr. 108 (2008–2009) hvor disse medlemmer omtaler merbevilgning på 4 mill. kroner ekstra til redningstjenesten, nærmere bestemt Hovedredningssentralen Sør-Norge. Disse medlemmer mener det er svært viktig at Redningstjenesten ikke blir rammet av for små bevilgninger og er av den oppatning at det vil være uheldig dersom noe av driften må innstilles på grunn av økonomiske problemer.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.7 Midler til vedlikehold av kommunale bygg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett for 2009 der disse medlemmer foreslo ekstraordinære tiltak for å imøtekomme nedgangsperioden vi nå ser ut til å være på vei inn i. Disse medlemmer viser også til sjeføkonom i DnBNOR Markets Øystein Dørums uttalelser på TV2:

"De som var nærmest å ha et krisebudsjett var Fremskrittspartiet som hadde lagt opp til betydelige stimulanser. Fremskrittspartiets alternative budsjett er antakelig det som ligger nærmest å ha en fasit når vi ser tilbake om to år og ser på hvilke stimulanser som har kommet."

For norske kommuners del var tiltakene øremerkede tilskudd til vedlikehold av kommunale bygg og infrastruktur på 3 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår at midlene kan overføres til 2009.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 3 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.8 Midler til vedlikehold av fylkesveier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange fylkesveier er i dårlig forfatning og at vedlikeholdsetterslepet er stort. Samtidig går vi inn i en nedgangsperiode med ledig kapasitet i anleggsbransjen og varsel om permitteringer. Disse medlemmer mener det nå bør være et fornuftig tidspunkt å utbedre vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 900 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.9 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i innstilling til St.prp. nr. 18 (2008–2009) om nysaldering av statsbudsjettet for 2008 hvor disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 582 post 60 og 61. Disse medlemmer er for rentekompensasjon.

4.10 Tiltak mot fattigdom

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til debatten om fattigdomsproblematikken som alle partiene i Stortinget har vært opptatt av de siste årene. Disse medlemmer har registrert at til tross for dette engasjementet og intensjonene i regjeringen Stoltenberg IIs erklæring fra Soria Moria er ikke forholdene for de fattigste i Norge blitt bedre. Det er fremdeles mange som ikke har anledning til å spise varm mat hver dag, unne seg små fornøyelser eller kjøpe julepresanger til barn eller barnebarn. De fleste mennesker i Norge har anledning til å feire jul med litt ekstra god mat og presanger til sine nærmeste, og disse medlemmer mener at dette burde være en mulighet for alle borgere i vårt rike land. Disse medlemmer vil nevne at statsbudsjettet for 2008 ligger an til et overskudd på 489 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil peke på det gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner, kanskje særlig i advents- og julesesongen. Fattighuset, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er eksempler på dette. Disse medlemmer mener at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv ser seg i stand til det. Disse medlemmer vil derfor bevilge 20 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen og ber Regjeringen sørge for å fordele disse 20 mill. kroner til de frivillige organisasjonene som arrangerer juletilstelninger for vanskeligstilte.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.11 Kjønnslemlestelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringspartienes merknad i St.prp. nr.13 (2008–2009), der disse partiene viser til Regjeringens tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. Disse medlemmer ønsker å innføre obligatorisk helsekontroll av jentebarn med formål å avdekke kjønnslemlestelse, og viser til sitt forslag om dette i Innst. S. nr. 179 (2007–2008). Disse medlemmer mener at det er naivt av Regjeringen å tro at en frivillig klinisk underlivsundersøkelse av jenter i risikogruppen vil kunne ha de ønskede effekter. Disse medlemmer mener for øvrig at yrkesgrupper som omfattes av avvergelsesplikten, ikke bare skal ha plikt til å avverge kjønnslemlestelse, men også ha plikt til å rapportere/anmelde dersom kjønnslemlestelse har funnet sted.

4.12 Kompensasjon for økte pensjonskostnader hos private og ideelle sykehus og institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at private/ideelle sykehus og institusjoner fortsatt ikke har fått kompensert for økte pensjonskostnader. Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for likviditeten og den økonomiske situasjonen for disse tjenestetilbyderne og øker derfor denne posten med 150 mill. kroner som skal gå til å dekke dette formål.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 150 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.13 Investeringer i de regionale helseforetakene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det voksende etterslepet knyttet til medisinsk teknisk utstyr ved sykehusene, og mener det må foretas et investeringsløft for å fornye utstyrsparken. Disse medlemmer ønsker derfor at det bevilges 1 mrd. kroner til dette formål, og at midlene gjøres overførbare til 2009.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 1 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

4.14 Vedlikehold av veinettet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svar på spørsmål 349 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon om vedlikeholdsbehov i vegsektoren der en del av spørsmålet er:

"Det ønskes spesielt opplyst hva som er den beregnede virkningen av statsbudsjettet for 2009 på utviklingen i vedlikeholdsetterslepet på riksveiene."

og der en del av svaret er;

"De samme beregningene viser at vedlikeholdsetterslepet vil øke med om lag 1,1 mrd. 2008-kroner, herav om lag 400 mill. kroner på stamveg og 700 mill. kroner på øvrig riksveg."

Det fremkommer at

"Statens vegvesen har beregnet at det totale vedlikeholdsetterslepet ved utgangen av 2008 vil være om lag 17,7 mrd. 2008-kroner."

og at

"Ved utgangen av 2009 er det beregnet at det totale vedlikeholdsetterslepet vil være om lag 19 mrd. 2009-kroner."

Disse medlemmer har merket seg at etterslepet innen vedlikehold av riksveger også med Regjeringens statsbudsjett for 2009 vil øke i 2009. Disse medlemmer viser også til at det er ledig kapasitet innenfor anleggssektoren og at anleggsnæringen varsler mangel på oppdrag og økende ledighet. Disse medlemmer vil derfor avsette 1 100 mill. kroner til ekstraordinær innsats for vedlikehold av riksveier som kan brukes med omgående virkning og slik at midlene som bevilges ekstraordinært i 2008 gjøres overførbar til 2009. På denne måten forhindres at etterslep i vedlikehold av riksveien øker også i 2009 og det gis samtidig et viktig bidrag til anleggsbransjen der bedriftene mangler oppdrag som kan sikre lønnsom drift med tilhørende arbeidsplasser.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 1 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.15 Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge er finansiert gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet for deretter å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte er det flere bompengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare til oppstart.

Disse medlemmer viser til at disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for å bruke den ferdig bygde veien, eller der veien er planlagt bygget. Disse medlemmer viser videre til at de fleste prosjektene er ferdig bygget, mens andre er under utbygging. I tillegg er det også vedtatt å gjennomføre en del veiprosjekter. Felles for alle disse prosjektene er at pengene allerede er brukt eller bundet til prosjektet. Disse medlemmer mener med bakgrunn i misforholdet mellom de totale innbetalte avgifter fra bilistene og bruken av midler til veiformål, at det er grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompengeselskapene og ekstraordinære bevilgninger til de prosjekter som allerede er bestemt finansiert gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering av veiprosjekter vil ikke skape vesentlig økt etterspørsel i markedet da midlene enten er bundet eller allerede brukt.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 250 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2008, hvor det fremgår at regnskapstallene fra bompengeselskapene viser at den samlede bompengegjelden pr. 31. desember 2007 var på om lag 12 mrd. kroner, og at ved utgangen av 2007 hadde 38 av til sammen 52 bompengeselskaper tatt opp lån.

Disse medlemmer minner om det tidligere vedtak om sletting av gjelden til Gardermobanen på rundt 7 mrd. kroner, hvor hovedargumentet for slettingen var at pengene allerede var brukt. En sletting av bompengegjelden burde være en identisk problemstilling.

Disse medlemmer viser til at beløpet på 12 mrd. kroner ikke omfatter bompengeprosjekter vedtatt i 2008, ei heller låneopptak på eldre bompengeprosjekter opptatt i 2008. Disse medlemmer ønsker at veiprosjekter som omfattes av disse to forhold også beregnes og legges frem for Stortinget i egen sak.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 12 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

II

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2008, samt evt. ny bompengegjeld opptatt i 2008 for andre bompengefinansierte prosjekter. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og/eller gjeldssletting. Stortinget ber derfor Regjeringen vurdere en løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember 2008, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene."

4.16 Pensjon – 2 000 kroner ekstra til lavinntektsgrupper før jul

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange mennesker med lav inntekt har det tøft i juletiden fordi pengene ikke strekker til. Disse medlemmer mener vi i disse tider hvor finanskrisen får all oppmerksomhet, ikke må glemme de som ikke får endene til å møtes. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet ifølge anslagene i St.prp. nr. 30 (2008–2009) ligger an til å gå med et overskudd på 489 mrd. kroner. Disse medlemmer mener dette gir rom for et tiltak mot fattigdom i julen 2008, og foreslår at vanskeligstilte mennesker med stram økonomi får 2000 kroner ekstra før jul. Ytelsen rettes mot de grupper som i dag mottar minimumsytelser i form av sosialhjelp, uføretrygd, minstepensjon, rehabiliteringspenger og attføringspenger.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 842 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

4.17 Nedbetaling av gjeld i regionale helseforetak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over den gjeldsbelastningen de regionale helseforetakene har opparbeidet seg. Når helseforetakene har et akkumulert underskudd som ved utgangen av 2008 kan nærme seg 2,6 mrd. kroner, blir de regionale helseforetakenes økonomiske handlingsrom svært begrenset. Det akkumulerte underskuddet gjør at likviditeten blir presset. Disse medlemmer mener en gjeldslette er helt nødvendig for at de regionale helseforetakene skal kunne klare å få kontroll på både gjeld og samtidig ha en tilfredsstillende likviditet. De regionale helseforetakenes lånesaldo per 31. desember 2006 var på 9,9 mrd. kroner, som er brukt til investeringer. Disse medlemmer foreslår at den samlede gjelden til staten reduseres med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 2 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.18 Anbud på barneverns- og rusbehandlingstjenester

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det gjennom 2008 har kommet opp flere saker hvor institusjoner innen rusomsorg og barnevern, drevet av frivillige, ideelle aktører, har måtte innskrenke kraftig sin virksomhet på grunn av at helseregion eller barne-, ungdoms- og familieetaten gjennom anbudsrunder ikke har fornyet avtale med institusjonene. Dette har skjedd på tross av underkapasitet i behandlingstilbudet samlet, på tross av at institusjonene har gitt et kvalitativt godt tilbud, og på tross av at institusjonenes brukere helt åpenbart har behov for stabilitet i behandlingstilbudet. Mot slutten av 2008 er problemstillingene på nytt blitt aktualisert gjennom at BUF-etat har varslet oppsigelse av plasser i barnevernsinstitusjoner drevet av ideelle aktører på Vestlandet.

Dette medlem deler det synspunktet på denne politikken som kommer til uttrykk i brev fra representanter for Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis bystyregruppe i Bergen til Regjeringen, ifølge Bergens Tidende 12. desember 2008:

"Vi har ingen sans for at barnevernsungdom skal vera handelsvare, og vi kan ikkje skjøna at anbod i barnevernet er i tråd med raud-grøn politikk."

Dette medlem vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag for Stortinget som sikrer at institusjoner innen rusbehandling og barnevern, drevet av ideelle aktører, får langsiktige driftsavtaler som gjør at de kan opprettholde et godt kvalitativt tilbud til sine brukere, og drive under langsiktige og forutsigbare rammer."

5. Ny saldering av statsbudsjettet for 2008

Komiteen viser til at forslaget frå fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er teke inn under kapittel 7 Tilråding frå komiteen.

Forslaga frå mindretalet, medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er tekne inn under kapittel 6 Forslag frå mindretal.

6. Forslag frå mindretal

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber om at Regjeringen i forbindelse med sin tiltakspakke på nyåret øker avskrivningssatsen for maskiner og utstyr, i saldogruppe d, fra 20 til 25 pst. med virkning for hele 2009.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 2

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2008, samt evt. ny bompengegjeld opptatt i 2008 for andre bompengefinansierte prosjekter. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og /eller gjeldssletting. Stortinget ber derfor Regjeringen vurdere en løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember 2008, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag for Stortinget som sikrer at institusjoner innen rusbehandling og barnevern, drevet av ideelle aktører, får langsiktige driftsavtaler som gjør at de kan opprettholde et godt kvalitativt tilbud til sine brukere, og drive under langsiktige og forutsigbare rammer.

7. Tilråding frå komiteen

Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

II

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2008 dekkes ved statstilskudd.

III

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kongen i 2008 og 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2,5 mrd. kroner.

IV

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Kongen i 2008 og 2009 kan gi:

• 1. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 110 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 2. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 8 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

V

Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakt)

Stortinget samtykker i at Kongen i 2008 og 2009 kan foreta utbetalinger til Garanti-instituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 400 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.