Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2008
inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser
for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner
fra Regjeringen hittil i år.
Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for
budsjettpolitikken. Handlingsregelen innebærer at statens varierende
inntekter fra petroleumsvirksomheten i sin helhet overføres til Statens
pensjonsfond – Utland. Tilbakeføringen til statsbudsjettet skal
over tid svare til forventet realavkastning av fondskapitalen, anslått
til 4 pst. Bruken av petroleumsinntekter frikobles på denne måten
fra de til dels betydelige svingningene i petroleumsproduksjon,
petroleumspriser og årlig fondsavkastning.
Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis
økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes
på lang sikt. I tillegg legger retningslinjene vekt på at bruken
av petroleumsinntekter det enkelte år må tilpasses konjunktursituasjonen.
Ved å holde tilbake på bruken av oljepenger i gode tider kan finanspolitikken
støtte opp under pengepolitikken og legge til rette for en stabil
utvikling i norsk økonomi. Motsatt kan det i perioder med høy ledighet
være hensiktsmessig å bruke mer enn forventet realavkastning av
fondskapitalen for å stimulere produksjon og sysselsetting.
Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. I Nasjonalbudsjettet
for 2008 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008
anslått til 76,8 mrd. kroner. Salderingen av budsjettet for 2008
innebar ingen endring i dette anslaget. I Revidert nasjonalbudsjett
for 2008 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet redusert
med 2,9 mrd. kroner, til 73,9 mrd. kroner.
I Nasjonalbudsjettet for 2009 ble anslaget på
det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 justert opp
med 0,8 mrd. kroner til 74,7 mrd. kroner.
Etter ferdigstillelsen av Nasjonalbudsjettet
for 2009 og Gul bok for 2009 er det kommet ny informasjon om skatte-
og avgiftsinngangen i 2008. Den nye informasjonen trekker i retning av
en oppjustering av statens skatte- og avgiftsinntekter med om lag
3,7 mrd. kroner. Oppjusteringen er i hovedsak knyttet til økte etterskuddsskatter
fra næringslivet for inntektsåret 2007, og må først og fremst ses
i sammenheng med konjunkturutviklingen.
Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og
avgifter i forbindelse med nysalderingen bidrar til å redusere det
strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 med om lag 1,9
mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2009.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 kan etter dette
anslås til 72,7 mrd. kroner, som er 8,0 mrd. kroner under forventet realavkastning
av Statens pensjonsfond – Utland. Nedjusteringen av det strukturelle
underskuddet i 2008 innebærer at budsjettet for 2008 nå framstår
som noe mindre ekspansivt enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2009.
Lavere bruk av oljeinntekter i 2008 betyr samtidig at 2009-budsjettet
er mer ekspansivt enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2009.
Regjeringen vil komme tilbake med oppdaterte tall
for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 i stortingsmeldingen
om statsregnskapet for 2008. Mer fullstendige beregninger av det
strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig
gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger
i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.
Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til
8,4 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter
som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond
– Utland.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst
er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med
28,0 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter
fra fastlandsøkonomien på 33,0 mrd. kroner, hvorav en betydelig
del kan føres tilbake til konjunktursituasjonen. Netto renteendringer
bidrar til å øke det oljekorrigerte underskuddet med 1,4 mrd. kroner,
hvorav 0,9 mrd. kroner i reduserte renteinntekter og 0,5 mrd. kroner
i økte renteutgifter. Øvrige inntekter er økt med om lag 4,0 mrd.
kroner, som i hovedsak skyldes økte utbytter.
Utgiftene utenom dagpenger og renter økes med om
lag 8,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert
budsjett. Utgiftene utenom dagpenger og renter økte med om lag 6,8
mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer vedtatt i første halvår
i år, og øker ytterligere med om lag 1,2 mrd. kroner som følge av
forslag som er fremmet for Stortinget i andre halvår. Merutgifter
som skyldes reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, takstoppgjøret
for leger, psykologer og fysioterapeuter og lønnoppgjøret i staten er
ikke medregnet i disse tallene. Det er for øvrig gjort nærmere rede
for bevilgningsendringer i første halvår i samleproposisjonen som
ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Anslaget for statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten i 2008 er oppjustert med 111,1 mrd. kroner
fra 301,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 412,9 mrd. kroner.
Av denne økningen står innbetalte skatter for 61,9 mrd. kroner. Forventet
netto inntekt fra SDØE er oppjustert med 48,1 mrd. kroner, mens
utbytteinntekter fra StatoilHydro er 1,2 mrd. kroner høyere enn tidligere
lagt til grunn. Oppjusteringen i kontantstrømmen skyldes hovedsakelig
at petroleumsprisene i 2008 har vært langt høyere enn lagt til grunn
i saldert budsjett. Investeringer og driftskostnader ser ut til
å ha blitt høyere i 2008 enn forventet og produksjonen noe lavere,
noe som har bidratt til å dempe økningen i kontantstrømmen noe.
Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2008 er om lag
i tråd med hva som ble forventet i saldert budsjett.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet
anslås nå til knapt 3 pst. fra regnskapet for 2007. Den nominelle,
underliggende utgiftsveksten er på 8,5 pst. I Nasjonalbudsjettet for
2008, som ble fremmet høsten 2007, ble den reelle, underliggende
utgiftsveksten anslått til 2 1/4 pst. I Revidert nasjonalbudsjett
for 2008 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til
3 1/4 pst. Foruten økte utgifter i 2008, skyldtes denne oppjusteringen
at utgiftene i statsregnskapet for 2007 ble lavere enn anslått høsten
2007. Fra Revidert nasjonalbudsjett for 2008 til anslag på regnskap
for 2008 i Nasjonalbudsjettet for 2009 ble utgiftene satt opp med
2,0 mrd. kroner. Anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten
ble likevel satt ned med 1/4 prosentpoeng, fra 3 1/4 pst. til 3
pst. som følge av høyere prisvekst enn tidligere lagt til grunn.
Tabell 1.2 i proposisjonen viser statsbudsjettets og
Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner
i regnskapet for 2007 og anslag på regnskap 2008. Tabell 1.3 i proposisjonen
gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner
og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Anslag på regnskap 2008 viser et oljekorrigert underskudd
på 8,4 mrd. kroner, som er 7,0 mrd. kroner høyere enn i 2007. Fra
regnskapet for 2007 til nysaldert budsjett 2008 øker inntektene utenom
petroleumsvirksomhet netto med 52,1 mrd. kroner, hvorav skatte-
og avgiftsinntektene utgjør vel 50,5 mrd. kroner. Fra regnskapet
for 2007 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten med om lag
59,1 mrd. kroner. Dette er vel 9 mrd. kroner mer enn anslått vekst
i utgiftene utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten fra
2007 til 2008 i Gul bok 2008. Dette skyldes dels lavere utgifter
i regnskapet for 2007 og dels høyere utgifter i 2008.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
i 2008 anslås nå til 412,9 mrd. kroner, som i sin helhet overføres
til Statens pensjonsfond – Utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte
underskudd er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond
– Utland, avsettes det dermed netto 404,5 mrd. kroner i fondet i
2008. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til
84,2 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og
Statens pensjonsfond anslås dermed til 488,7 mrd. kroner.
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til
20,2 mrd. kroner i 2008 mot 59,4 mrd kroner i 2007. Reduksjonen
i finansieringsbehovet må ses i lys av terminstrukturen for avdragene
på statsgjelden.
Statoil ASA gjennomførte flere tilbakekjøp av egne
aksjer i markedet i 2006, noe som gjorde at staten fikk utbetalt
2,4 mrd. kroner i 2007. Innen november har staten kjøpt aksjer i
StatoilHydro ASA for om lag 16,3 mrd. kroner. I 2008 legges det
til grunn at staten vil kjøpe aksjer i StatoilHydro ASA for i alt
18,9 mrd. kroner. Utgiftene til dette blir overført fra Statens
pensjonsfond – Utland, jf. nærmere omtale i pkt. 1.3 og pkt 3.2
i proposisjonen.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2008 anslås
nå til knapt 3 pst. fra regnskapet for 2007. Den nominelle, underliggende
utgiftsveksten er anslått til 8,5 pst.
Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten
korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger
til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg korrigeres det
for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte
endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For
veksten fra 2007 til 2008 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell
1.4 i proposisjonen:
Dekning av utgifter
til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern
overflytting av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet
for å dekke utgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Utgifter til et forsikringsteknisk oppgjør
med Posten BA og Mesta AS i forbindelse med at disse virksomhetene
har trukket seg ut av Statens Pensjonskasse. Endringene vil innebære
lavere utgifter i framtiden som følge av reduserte pensjonsforpliktelser.
For å gi et mer helhetlig uttrykk for statens
ressursbruk budsjetteres investeringslånene til helseforetakene
"over streken" fra og med 2008-budsjettet. I tråd med denne nye
praksisen er økningen i lånerammen til helseforetakene inkludert
i statens utgifter i 2007 slik at tallene blir sammenlignbare.
Økte rammeoverføringer som følge av redusert kommunal
skatteandel i kommunene.
Endrede regler for dagpenger.
Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i
budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden
i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere
utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder
blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger,
fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte.
Merutgifter som motsvares av merinntektsfullmakter.
Tabell 1.5 i proposisjonen viser utviklingen
i hovedtallene på statsbudsjettet for 2008 etter at budsjettet ble
vedtatt i Stortinget høsten 2007. Tabell 1.6 i proposisjonen gir
en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Nysaldert budsjett 2008 viser et oljekorrigert
underskudd på 8,4 mrd. kroner, som er 28,0 mrd. kroner lavere enn
i saldert budsjett 2008.
Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått
eller vedtatt endringer i inntektsbevilgningene som samlet sett
øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med
om lag 36,1 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst.
Hovedtallene bak dette er økte anslag for skatter og avgifter med
33,0 mrd. kroner, økte utbytter med 3,9 mrd. kroner, økte inntekter
fra Statens innkrevingssentral med 0,3 mrd. kroner og økte inntekter
knyttet til ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge med 0,4 mrd.
kroner. I motsatt retning trekker bl.a. reduserte inntekter fra
salg av klimakvoter med 1,9 mrd. kroner, mens renteinntektene reduseres med
om lag 0,9 mrd. kroner. I tillegg er en rekke inntektsbevilgninger
økt mot tilsvarende økte utgifter, herunder 0,2 mrd. kroner til
Forsvaret, 0,2 mrd. kroner til Statens vegvesen og 0,1 mrd. kroner
til fylkesmannsembetene.
Nysaldert budsjett 2008 viser at utgiftene siden saldert
budsjett 2008 er vedtatt eller foreslått økt med 8,1 mrd. kroner
(eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner).
Samlet sett reduseres utgiftene i folketrygden med om lag 1,1 mrd.
kroner fra saldert budsjett. Merutgifter som følger av reguleringen
av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2008 er ikke medregnet
i disse tallene. Utgiftene til dagpenger er satt ned med om lag
0,5 mrd. kroner gjennom året. Utgiftene til dagpenger ble vedtatt satt
ned med 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008, mens de i St.prp. nr. 16 (2008–2009) settes opp med 0,2 mrd.
kroner. Utenom dagpenger ble bevilgningene til stønader under folketrygden
redusert med om lag 1,0 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008. Nye anslag i forbindelse med nysalderingen innebærer at stønadene
i folketrygden utenom dagpenger settes opp med om lag 0,4 mrd. kroner.
Gjennom året er dermed utgiftene til stønader i folketrygden utenom
dagpenger redusert med til sammen om lag 0,6 mrd. kroner.
Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer
i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert
denne proposisjonen) som innebærer økte utgifter med til sammen
om lag 1,3 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten
og lånetransaksjoner. Utgiftsøkninger i andre halvår gjelder blant
annet følgende saker:
Utgiftene til kompensasjon
for merverdiavgift til kommuner og frivillige organisasjoner er foreslått
økt med til sammen vel 1,7 mrd. kroner.
Tilskuddene til de regionale helseforetakene
er foreslått økt med til sammen 0,6 mrd. kroner.
Tilleggsbevilgninger på til sammen 0,6
mrd. kroner som følge av økt antall asylsøkere ble vedtatt tidligere
i høst.
I november ble det vedatt 0,4 mrd. kroner
i økte utgifter som følge av at det ble gitt en garanti for andel
av innskudd i Kaupthing Banki Hfs filial i Norge.
Bevilgningen til ressurskrevende tjenester
i kommunene er foreslått økt med 226,8 mill. kroner.
Utgiftene til innbetaling av merverdiavgift
for OPS-prosjektet Grimstad-Kristiansand er foreslått økt med 175
mill. kroner.
Basisbevilgningen til universitetene og høyskolene
er foreslått økt med 160 mill. kroner.
Utgiftene til det norske ISAF-styrkebidraget
i Afghanistan er foreslått økt med til sammen 106,9 mill. kroner.
Bevilgningen til lønnskrav ved konkurs
er foreslått økt med 100 mill. kroner.
Samtidig er det fremmet forslag om reduserte
utgifter, blant annet:
Bevilgningen til
kjøp av klimakvoter er foreslått satt ned med 505 mill. kroner.
Tilskuddet til Statens Pensjonskasse er
foreslått satt ned med 366,4 mill. kroner.
Bevilgningene til utbygging og drift av
barnehager er foreslått satt ned med 350 mill. kroner.
Utgiftene til byggeprosjekter under Fornyings- og
administrasjonsdepartementet er foreslått satt ned med 301,9 mill.
kroner.
Utgiftene til Nødnett er foreslått satt
ned med 273,6 mill. kroner.
Utbetalingene til finansieringsordningene
under EØS-avtalen og andre pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner
under Utenriksdepartementet er foreslått satt ned med til sammen
143 mill. kroner.
Bevilgningene til integreringstilskudd
til kommunene og opplæring for voksne innvandrere er foreslått satt
ned med til sammen 125,2 mill. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås nå til 412,9 mrd. kroner, som er 111,1 mrd. kroner høyere
enn i saldert budsjett 2008, og 57,2 mrd. kroner høyere enn i Revidert
nasjonalbudsjett for 2008. Etter at det er overført 8,4 mrd. kroner
til statsbudsjettet avsettes det netto 404,5 mrd. kroner i Statens
pensjonsfond – Utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 84,2
mrd. kroner anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 488,7
mrd. kroner i 2008. Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens
pensjonsfond anslås dermed til 488,7 mrd. kroner i 2008.
I Nasjonalbudsjettet for 2008 ble kapitalen
i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2008 anslått til
2 467 mrd. kroner. Anslaget ble redusert til 2 300 mrd. kroner i
Nasjonalbudsjettet for 2009. Nedjusteringen skyldes først og fremst
svak utvikling i internasjonale finansmarkeder. Regnskapstall fra
Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland var 2 120
mrd. kroner ved utgangen av september. Som følge av den internasjonale
finansuroen er svingningene i fondets markedsverdi fra måned til
måned større enn det en har erfart de siste årene. Endelige tall
for kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2008
vil bli presentert i statsregnskapet for 2008.
Nysaldert budsjett 2008 viser et brutto finansieringsbehov
på 20,2 mrd. kroner, som er 5,3 mrd. kroner høyere enn i saldert
budsjett, jf. tabell 1.6 i proposisjonen. I Gul bok 2008 ble det fremmet
forslag til romertallsvedtak for å gi Olje- og energidepartementet
fullmakt til å kunne kjøpe aksjer i StatoilHydro uten bevilgning,
slik at statens eierandel over tid øker til 67 pst. Olje- og energidepartementet
har lagt til grunn at aksjekjøpet for resten av året svarer til
aksjekjøp og pris i perioden august til november. Samlet for 2008
kan dette utgjøre om lag 18,9 mrd. kroner. Utgiftene til dette blir
overført fra Statens pensjonsfond – Utland.
Fra saldert budsjett 2008 til nysaldert budsjett
er folketrygdens samlede utgifter økt med om lag 6 850 mill. kroner,
mens folketrygdens inntekter er økt med om lag 10 700 mill. kroner.
Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med om lag 3 850
mill. kroner i nysaldert budsjett.
Det er tidligere forutsatt at folketrygdens
finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2008.
Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet
vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens
finansieringsbehov for 2008 dekkes ved statstilskudd uten angivelse
av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.
Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget.
De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er
innarbeidet i de respektive fagproposisjoner.
I saldert budsjett for 2008 ble det bevilget 257 988,5
mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt
økninger i bevilgningen på i alt 6 209 mill. kroner:
En reduksjon på 1 736
mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for
2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2008.
En økning på 7 204 mill. kroner i forbindelse med
trygdeoppgjøret pr. 1. mai 2008, jf. St.prp. nr. 65 (2007–2008)
Om trygdeoppgjeret 2008.
En økning på 345 mill. kroner i forbindelse
med takstoppgjøret for fysioterapeuter, jf. St.prp. nr. 66 (2007–2008)
Om endringar i statsbudsjettet for 2008 som følgje av takstoppgjera
for legar, psykologar og fysioterapeutar.
En økning på 396 mill. kroner i forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr. 74 (2007–2008) Endringer i bevilgninger
under Arbeids- og inkluderingsdepartementet – Oppfølging av trygdeoppgjøret
for 2008 (Heving av enkelte minsteytelser mv.).
I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer
på til sammen 642,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen
høsten 2008, jf. St.prp. nr. 13 (2008–2009) Helse- og omsorgsdepartementet, St.prp.
nr. 16 (2008–2009) Arbeids- og inkluderingsdepartementet og St.prp.
nr. 25 (2008–2009) Barne- og likestillingsdepartementet.
Nysaldert budsjett 2008 viser at det oljekorrigerte
underskuddet er 5,5 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2009.
I anslag på regnskap for 2008 i Gul bok 2009 ble det lag til grunn
økte utgifter på 2 mrd. kroner og reduserte inntekter på 1 mrd.
kroner utenom skatter og avgifter og petroleumsvirksomheten. Det
viser seg nå at utgiftene øker med 0,7 mrd. kroner mindre enn tidligere
lagt til grunn, mens inntektene blir om lag 1,3 mrd. kroner høyere
enn lagt til grunn. Lavere utgifter enn tidligere antatt skyldes
bl.a. reduserte utgifter til kjøp av klimakvoter, Statens Pensjonskasse
og barnehager. Høyere inntekter skyldes hovedsakelig merinntekter
mot tilsvarende merutgifter. I tillegg anslås nå både utgifter til
dagpenger og netto renteutgifter om lag 0,1 mrd. kroner høyere enn
tidligere lagt til grunn.
Ny informasjon innebærer i tillegg at anslaget
på skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge øker med 3,7
mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2009.
Oppjusteringen etter Nasjonalbudsjettet for 2009 er i hovedsak knyttet
til likningen for selskaper og andre etterskuddspliktige skatteytere
utenom petroleum for inntektsåret 2007.
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i
2008 anslås nå 11,7 mrd. kroner lavere enn i Gul bok 2009.
Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra
det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet
usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger, skatte-
og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2008
til 2009.
Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i
Statens pensjonsfond – Utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond
– Utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen
fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges
imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for
budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter
nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto
avsetning i fondet.
Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes
endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen,
vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt
ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd.
Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet
enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres
opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen
i St.prp. nr. 66 (2005–2006).
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Gjermund
Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
frå Høgre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, frå
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad,
frå Kristeleg Folkeparti, Aud Kvalbein, frå Senterpartiet, Per Olaf
Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at
denne innstillinga er avgitt på bakgrunn av førebels versjon av
St.prp. nr. 30 (2008–2009). Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa om at behovet for finansiering av folketrygda
i 2008 skal dekkjast ved tilskot frå staten, jf. forslag II under
kapittel 7 Tilråding frå komiteen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at partiene i
sine respektive alternative budsjetter for 2009 fremmet flere forslag
som ville ha økt aktiviteten i bygge- og anleggssektoren, og lettet skattebyrden
for bedriftene sammenlignet med Regjeringens budsjett.
Disse medlemmer mener at nysalderingen ikke
skal være en arena for budsjettomkamp. Disse medlemmer tar
derfor ikke opp ordinære forslag i denne innstillingen.
Regjeringen har imidlertid varslet at det i
januar/februar vil komme en krisepakke for å hindre en sterk økning
i arbeidsledigheten. Disse medlemmer mener derfor
at enkelte forslag med fordel bør på plass før jul for å unngå et
for sterkt fall i aktiviteten, og for å sikre at effekten av den varslede
krisepakken kan komme tidlig på nyåret. Disse medlemmer legger
frem tre konkrete forslag i forbindelse med denne innstillingen:
1. Det bevilges 200
mill. kroner til å planlegge og forberede nye vei- og kollektivtiltak.
Dette for å kunne komme raskere i gang med nye infrastrukturtiltak.
2. Lånerammen med gunstige lån til kommuner for
å kunne pusse opp skoler og andre kommunale bygninger økes med 3
mrd. kroner.
3. Det gjøres gunstigere for industrien
å investere i nye maskiner ved at avskrivningssatsen økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at situasjonen i verdensøkonomien har endret seg kraftig de
siste måneder. Disse medlemmer mener Regjeringen
har vist manglende initiativ og handling. Regjeringen fastholdt
lenge at prognosene fremlagt i statsbudsjettet for 2009 var gode
nok, og finansministeren uttalte for et par måneder siden at vi
ikke ville merke noe til finanskrisen her i Norge fordi reguleringene
var så gode.
Disse medlemmer viser til at
disse medlemmer i sitt alternative budsjettforslag for 2008 foreslo
betydelige investeringer, som ville innebåret at norsk økonomi var
bedre rustet til å møte den forestående nedgangstid. Disse
medlemmer fremmet også et alternativt budsjettforslag for
2009 som var langt bedre tilpasset den økonomiske situasjonen enn
Regjeringens fremlagte budsjett.
Etter disse medlemmers syn er
det en del tiltak som burde gjennomføres allerede nå, og ikke vente
til 2009. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke
forslag i denne innstillingen, men disse medlemmer vil
løpende vurdere situasjonen, og om nødvendig fremme ytterligere
forslag over nyttår.
Nedenfor vises en oversikt over forslagene fremmet
i denne innstilling:
Fremskrittspartiets forslag
i nysalderingen for 2008 | (mill. kroner) |
Politiet, investeringer
og bemanning | 68 |
Oslopolitiet,
inv. og bemanning | 36 |
Redningstjenesten,
drift | 4 |
Kommuner, midler
til vedlikehold | 3 000 |
Rentekompensasjon,
skole- og kirkebygg | 70 |
Fattigdom, frivillig
arbeid | 20 |
Minstepensjonister
2000 kr ekstra til jul | 842 |
Regionale helseforetak,
investeringsløft | 1 000 |
Kompensasjon for
økte pensjonskostnader hos private og ideelle sykehus og institusjoner
| 150 |
Riksveier | 1 100 |
Fylkesveier | 900 |
Nedbetaling av
gjeld: | |
Nedbetaling av
bompengegjeld | 12 000 |
Regionale helseforetak, nedbetaling
av lån | 2 000 |
SUM forslag | 21 190 |