Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen,
Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland,
fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling
Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til de
foreslåtte endringene i statsbudsjettet for 2008 m.m. under Olje-
og energidepartementet, og har ingen merknader til disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ingrid Skårmo, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt
Gitmark og Ivar Kristiansen, og fra Venstre Gunnar Kvasheim,
viser til Innst. S. nr. 243 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 60 (2006–2007)
"Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet", der disse
medlemmer gikk imot å gi Regjeringen fullmakt til å kjøpe
seg opp til 67 pst. i det fusjonerte selskapet. Disse medlemmer kan
ikke se at det er behov for en eierandel på over 51 pst. for å nå målsettingene
med eierskapet.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot å bevilge 18 900 mill. kroner over kap. 1811 post
96, til kjøp av aksjer i StatoilHydro AS. Disse medlemmer går
videre imot å bevilge midler til å dekke utgifter i forbindelse
med kjøp av aksjer i StatoilHydro AS over kap. 1800 post 21.
Disse medlemmer viser til svar
til komiteen fra olje- og energiministeren, datert 4. desember 2008,
der det fremkommer at staten har kjøpt aksjer i StatoilHydro i markedet
fra 2. juni 2008. Frem til og med 1. desember 2008 har staten kjøpt
til sammen om lag 124 millioner aksjer til en gjennomsnittlig pris
på 137,32 kroner per aksje. Dette gir en samlet kjøpssum på om lag 17 023
mill. kroner. Videre fremkommer det at børsverdien på disse aksjene
var på om lag 13 487 mill. kroner ved utgangen av handledagen 1. desember
2008. Disse medlemmer har merket seg at med dette
har staten tapt i overkant av 3,5 mrd. kroner på sine aksjer i StatoilHydro
i det halvåret som er gått fra 1. juni til 1. desember 2008. Dette
tilsvarer nær 20 pst. av den samlede kjøpesummen.
Komiteen viser til
at kostnadene knyttet til Snøhvit fase 1 har blitt nesten fordoblet
sammenlignet med det som det ble budsjettert med da saken ble behandlet
i Stortinget. Komiteen synes det er bekymringsfullt
at selskapet ikke hadde bearbeidet prosjektet godt nok. Prosjektet ble
fremstilt som modent og gjennomarbeidet. Kostnadsoverskridelsen
er så stor at det åpenbart har vært mangelfullt og kritikkverdig
forarbeid.
Komiteen vil også trekke frem
at kostnadsanslagene for Snøhvit fase 2–4, som ikke ennå er vedtatt,
er beregnet til 7,5 mrd. kroner mer enn forventet i 2005. Komiteen vil
også trekke frem at Snøhvit forbedringsprosjekt som skal identifisere
tiltak for å bedre yteevnen til anlegget, er beregnet til 2,5–5,5
mrd. kroner, og at dette kommer i tillegg.
Komiteen legger vekt på at selskapet
nå må gå kritisk gjennom kostnadsøkningene knyttet til prosjektene. Komiteen mener
at både selskapet og departementet bør gjøre sine vurderinger av hva
man kan lære av disse kritikkverdige kostnadsoverskridelsene.
Komiteen vil også peke på de
lokale miljøproblemene og de gjentatte overskridelsene av utslippene,
som har oppstått i tilknytning til driftsproblemene ved anlegget. Komiteen mener
dette er uheldig, og at det haster med å få orden på driftsproblemene
og å få redusert utslippene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at det er
viktig at Stortinget holdes løpende orientert om kostnadsutviklingen og
fremdriften i forhold til de forutsetninger som lå til grunn for
Stortingets vedtak i denne typen prosjekter. Disse medlemmer mener
det er uheldig når Stortinget først blir orientert lenge etter at
forholdene er blitt omtalt i media.
Komiteen viser til at det i utslippstillatelsen
for Snøhvit-anlegget ble stilt krav om at Statoil skal tilrettelegge
energianlegget for CO2-håndtering, dvs.
både for CO2-fangst og for transport/deponering
i egnet reservoar. I utslippstillatelsen understreket også Statens
forurensingstilsyn (SFT) at bl.a. teknologisk utvikling og endringer
i klimapolitikken kan gi grunnlag for å vurdere nye krav knyttet
til klimagassutslippene fra virksomheten i medhold av forurensningsloven
§ 18. Det ble også pekt på at det kunne bli innført andre virkemidler
overfor klimagassutslipp enn ordinære utslippskonsesjoner etter
forurensningsloven, som kan utløse behov for reduksjonstiltak. Vedtaket
ble opprettholdt av Miljøverndepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke
på at det i forbindelse med klimaforliket i Stortinget har blitt
endringer i klimapolitikken – ved at det er blitt fastsatt nye og
mer ambisiøse mål for utslippsreduksjoner av klimagasser. Flertallet viser
også til at de teknologiske forutsetningene har endret seg. Regjeringen
har blant annet tatt initiativ til rensing av gasskraftverkene på
Kårstø og gitt konsesjon og utslipptillatelse til et gasskraftverk
på Mongstad som skal renses for CO2.
Flertallet vil også vise til
St.prp. nr. 1 (2008–2009) hvor det går frem at Regjeringen har som mål
at Norge skal være et foregangsland innen CO2-håndtering,
og at Norge skal bidra til teknologiutvikling på området. Flertallet støtter
dette målet, og vil i den forbindelse peke på at gasskraftverket
på Snøhvit skal være tilrettelagt for CO2-håndtering.
Det er også det eneste store punktutslippet i Norge som allerede
har en deponeringsløsning tilgjengelig.
Flertallet viser til at SFT har
anbefalt at muligheten for CO2-rensing
utredes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringen følge disse anbefalingene opp. Dette flertallet mener
at kvaliteten på arbeidet rettighetshaverne gjør for å robustgjøre
anlegget er svært viktig, og understreker at en slik utredning ikke
må begrense, forsinke eller svekke dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at SFT har anbefalt at det utarbeides
en tidsplan for fullskala CO2-rensing
for Snøhvit-anlegget med konkrete forslag og tidspunkt for gjennomføring. Disse
medlemmer ber Regjeringen følge disse anbefalingene opp.