Olje- og energidepartementet (OED) foreslår
i proposisjonen endringar i statsbudsjettet for 2008.
Departementet gjer vidare i proposisjonen greie for
bruk av fullmakter under petroleumsverksemda og Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsverksemda (SDØE).
Det blir i proposisjonen også gitt ei orientering om
status i Snøhvit-prosjektet.
Samla blir det foreslått å auke løyvinga under kap.
1800 post 21 Spesielle driftsutgifter med netto 2,9 mill. kroner,
frå om lag 31,1 til 34 mill. kroner. Dette gjeld:
Utgifter i samband
med kjøp av aksjar i StatoilHydro ASA.
Tilskot til Telemarkskanalen og Haldenkanalen.
Energiutgreiingar og skredførebygging.
Oppdrags- og samarbeidsverksemd.
Det blir foreslått å auke løyvinga knytt til
Oljedirektoratets oppdrags- og samarbeidsverksemd med 43 mill. kroner
i høve til gjeldande løyving for 2008.
Nytt forslag til løyving blir etter dette 249,7
mill. kroner.
Det blir foreslått å løyve 18,9 mill. kroner
på ny post Aksjekjøp for 2008.
Posten blir foreslått auka med 1,8 mill. kroner.
Meirutgiftene på til saman 1,8 mill. kroner
blir foreslått dekka inn ved at kap. 1800, post 21 Spesielle driftsutgifter
blir redusert tilsvarande.
Det blir foreslått å auke løyvinga med 4 mill. kroner
knytt til naudsynt vedlikehald av kulturminna Telemarkskanalen og
Haldenkanalen. Auken blir foreslått dekka inn ved at kap. 1800, post
21 Spesielle driftsutgifter blir redusert tilsvarande.
Nytt forslag til løyving blir etter dette 61,5
mill. kroner.
Regjeringa foreslår å gje NVE fullmakt til å
inngå avtaler for heile prosjektet for Området Bøle i Skien på inntil
20 mill. kroner i 2008 knytt til denne posten, jf. vedtak II. Regjeringa
vil komme tilbake når det gjeld budsjettkonsekvensane for 2009.
Operatøren for testsenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) har orientert
OED og partnarane i TCM om at investeringskostnadene for TCM er
estimert til om lag 5 mrd. 2008-kroner (inklusiv meirverdiavgift).
Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget vedrørande investeringsbeslutninga
og budsjettkonsekvensane for 2009 når det gjelder testsenteret på
Mongstad.
Det blir foreslått at posten tilføres stikkordet "kan
overførast", jf. Forslag til vedtak III.
Det blir foreslått å redusere løyvinga med 10 mill.
kroner i høve til gjeldande løyving for 2008.
Nytt forslag til løyving blir etter dette 48,5
mill. kroner.
Det foreslås endringar i underpostar, men det medfører
inga endring i det stipulerte driftsresultatet for NVE Anlegg under
kap. 2490, post 24 i høve til gjeldande løyving for 2008.
Overslaget for kap. 2440, post 30 Investeringar er
samla redusert med 1 300 mill. kroner, frå 23 900 til 22 600 mill.
kroner. Det er venta reduserte investeringskostnadar mellom anna
på grunn av lågare boreframdrift på fleire felt. Dette blir til
dels motverka av større investeringar på Snøhvit med om lag 200
mill. kroner på grunn av dei utfordringane som har vore på feltet.
Overslaget for kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter
er auka med 29 500 mill. kroner, frå 187 100 til 216 600 mill. kroner.
Endringa skuldast hovudsakleg at venta oljepris for 2008 er høgare
enn det som vart lagt til grunn i Revidert budsjett for 2008. Gassprisen
er òg auka.
Det er no lagt til grunn ein gjennomsnittleg
oljepris på kr 565 per fat for 2008. I Revidert budsjett for 2008
blei det lagt til grunn ein gjennomsnittleg oljepris på 500 per
fat.
Kap. 5440, post 24 Driftsresultat aukar netto med
25 200 mill. kroner, frå 126 400 til 151 600 mill. kroner.
Kap. 5440, post 50 Overføring frå Statens petroleumsforsikringsfond
er budsjettert til 700 mill. kroner i faktiske utbetalingar i 2008
knytt til skadar og bortfall av inntekt på grunn av stopp i drifta
på nokre felt.
Endringane medfører samla sett at netto kontantstraum
frå SDØE blir auka med 27 100 mill. kroner, frå 122 859 til 149 959
mill. kroner.
Nytt forslag til løyving blir etter dette 0,5
mill. kroner.
Løyvinga blir foreslått redusert med 0,3 mill. kroner,
frå 1,8 til 1,5 mill. kroner.
Nytt forslag til løyving blir 21 mill. kroner.
Nytt forslag til løyving blir 79,5 mill. kroner.
Løyvinga blir foreslått redusert med 0,5 mill. kroner,
frå 1 til 0,5 mill. kroner.
Løyvinga blir foreslått redusert med 6,6 mill. kroner,
frå 15,7 til 9,1 mill kroner.
I samband med den årlege handsaminga av statsbudsjettet
gjev Stortinget fullmakter til Kongen i statsråd og Olje- og energidepartementet
knytt til petroleumsverksemda og SDØE, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2007–2008).
I proposisjonen gjer Olje- og energidepartementet
greie for bruk av fylgjande fullmakter i 2008:
Olje- og energidepartementet har ved fleire
høve orientert Stortinget om situasjonen på Snøhvit og aukinga i
kostnadene på feltet. StatoilHydro informerte departementet 15. oktober
2008 om dei oppdaterte investeringsanslaga.
Det er to delar av Snøhvit-prosjektet:
Fase 1: Vedteke i
2001 med eit budsjett på om lag 25 mrd. kroner. Det er denne delen
av Snøhvit-projektet som no er ferdig. Kostnadene for Snøhvit fase
1 er på om lag 48 mrd. kroner, 3 mrd. kroner meir enn forventa i
2005 og nesten det doble samanlikna med budsjettet da saka vart fremma
for Stortinget i 2001.
Andre del: Snøhvit fase 2–4, som skal gjennomføras
i 2015–2032. Det er i desse prosjekta, som ikkje er endeleg vedtekne,
at dei store aukingane i kostnadsanslaga er komne i år. Kostnadene
for fase 2–4 er berekna til om lag 21 mrd. kroner, 7,5 mrd. kroner
meir enn forventa i 2005. Det er knytte stor uvisse til dette talet.
I tillegg kjem kostnadene for det såkalla "Snøhvit
forbedringsprosjekt" som skal identifisere moglege tiltak for å
betre yteevna til anlegget, til mellom 2,5–5,5 mrd. kroner, avhengig
av tiltaka ein vedtar å gjennomføre.
Departementet har tatt opp saka med operatøren. Det
er viktig at styresmaktene er orienterte om kostnadsutviklinga og
om den vidare drifta av feltet. På møte med StatoilHydro den 24. oktober
2008 spurte departementet selskapet om ei skriftleg utgreiing om
Snøhvit-prosjektet og dei auka kostnadane. StatoilHydro ga denne utgreiinga
i brev av 6. november 2008, og som er tatt med i proposisjonen.
Det er fleire årsaker til at Snøhvit-prosjektet
er blitt så mykje dyrare enn slik det vart framstilt i St.prp. nr.
35 (2001–2002) Utbygging, anlegg og drift av Snøhvit LNG. I tillegg
til kostnadene fekk ein også større problem i innkjøringsfasen enn
kva som er vanleg.
Da prosjektet vart vedteke, var det bekymringar knytte
til den teknologisk vanskelege og dermed risikofylte bygginga av
anlegga til havs på stort dyp, og ilandføringa i røyr over lang
avstand i kaldt vatn. Ein har erfart at anlegga på havbotnen og
strekket til land har vore vellukka, kostnadene og tidsbruken er
her i samsvar med planane. Den delen som er på land har imidlertid
både hatt store kostnadsaukar og det har tatt lengre tid enn ein
la til grunn i planen.
Prosjektet på land fekk tidleg problem, og denne dårlege
starten har ein hatt med seg gjennom prosjektet. Departementet viser
til at ein må erkjenne at for Snøhvit-prosjektet er ein del av årsaka
knytte til val av løysing for LNG-anlegget, val av kontraktørar
og at staden der anlegget er bygd, har klimatiske og geografiske
tilhøve som gjer det vanskelegare å bygge der enn mange andre plasser
der LNG-anlegg er bygd før.
Departementet viser i proposisjonen til at ansvaret
for denne utbygginga heilt klart ligg – og skal liggje – hos operatøren
som er StatoilHydro, og hos dei andre rettshavarane, Total, Gaz
de France, RWE-Dea, Hess og Petoro. Men resultata påverkar staten
si inntekt ved at dei auka kostnadene vil føre til lågare skatteinntekter. Dessutan
investerer staten direkte gjennom Petoro. Men sjølv om staten må
bære dei store kostnadene, er ansvaret hos rettshavarane. Slik systemet
er lagt opp, har selskapa insentiv for å bygge ferdig i rett tid
og i samsvar med dei kostnader dei la til grunn. Forseinkingar og
kostnadsaukar går like mykje ut over selskapa sine inntekter som
det gjer det for staten. Dessutan skader det rettshavarane sitt
omdøme at prosjektet har hatt slike kostnadsaukar og forseinkingar.
Departementet viser vidare til at Snøhvit-utbygginga
har vore ei særs vanskeleg oppgåve som har krevd stor innsats frå
mange involverte. No er fase 1 av Snøhvit-prosjektet avslutta. Selskapa vil
framleis arbeide med fleire tiltak for å betre yteevna til anlegget
og med å optimalisere den vidare utbygginga av Snøhvit.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen,
Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland,
fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling
Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til de
foreslåtte endringene i statsbudsjettet for 2008 m.m. under Olje-
og energidepartementet, og har ingen merknader til disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ingrid Skårmo, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt
Gitmark og Ivar Kristiansen, og fra Venstre Gunnar Kvasheim,
viser til Innst. S. nr. 243 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 60 (2006–2007)
"Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet", der disse
medlemmer gikk imot å gi Regjeringen fullmakt til å kjøpe
seg opp til 67 pst. i det fusjonerte selskapet. Disse medlemmer kan
ikke se at det er behov for en eierandel på over 51 pst. for å nå målsettingene
med eierskapet.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot å bevilge 18 900 mill. kroner over kap. 1811 post
96, til kjøp av aksjer i StatoilHydro AS. Disse medlemmer går
videre imot å bevilge midler til å dekke utgifter i forbindelse
med kjøp av aksjer i StatoilHydro AS over kap. 1800 post 21.
Disse medlemmer viser til svar
til komiteen fra olje- og energiministeren, datert 4. desember 2008,
der det fremkommer at staten har kjøpt aksjer i StatoilHydro i markedet
fra 2. juni 2008. Frem til og med 1. desember 2008 har staten kjøpt
til sammen om lag 124 millioner aksjer til en gjennomsnittlig pris
på 137,32 kroner per aksje. Dette gir en samlet kjøpssum på om lag 17 023
mill. kroner. Videre fremkommer det at børsverdien på disse aksjene
var på om lag 13 487 mill. kroner ved utgangen av handledagen 1. desember
2008. Disse medlemmer har merket seg at med dette
har staten tapt i overkant av 3,5 mrd. kroner på sine aksjer i StatoilHydro
i det halvåret som er gått fra 1. juni til 1. desember 2008. Dette
tilsvarer nær 20 pst. av den samlede kjøpesummen.
Komiteen viser til
at kostnadene knyttet til Snøhvit fase 1 har blitt nesten fordoblet
sammenlignet med det som det ble budsjettert med da saken ble behandlet
i Stortinget. Komiteen synes det er bekymringsfullt
at selskapet ikke hadde bearbeidet prosjektet godt nok. Prosjektet ble
fremstilt som modent og gjennomarbeidet. Kostnadsoverskridelsen
er så stor at det åpenbart har vært mangelfullt og kritikkverdig
forarbeid.
Komiteen vil også trekke frem
at kostnadsanslagene for Snøhvit fase 2–4, som ikke ennå er vedtatt,
er beregnet til 7,5 mrd. kroner mer enn forventet i 2005. Komiteen vil
også trekke frem at Snøhvit forbedringsprosjekt som skal identifisere
tiltak for å bedre yteevnen til anlegget, er beregnet til 2,5–5,5
mrd. kroner, og at dette kommer i tillegg.
Komiteen legger vekt på at selskapet
nå må gå kritisk gjennom kostnadsøkningene knyttet til prosjektene. Komiteen mener
at både selskapet og departementet bør gjøre sine vurderinger av hva
man kan lære av disse kritikkverdige kostnadsoverskridelsene.
Komiteen vil også peke på de
lokale miljøproblemene og de gjentatte overskridelsene av utslippene,
som har oppstått i tilknytning til driftsproblemene ved anlegget. Komiteen mener
dette er uheldig, og at det haster med å få orden på driftsproblemene
og å få redusert utslippene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at det er
viktig at Stortinget holdes løpende orientert om kostnadsutviklingen og
fremdriften i forhold til de forutsetninger som lå til grunn for
Stortingets vedtak i denne typen prosjekter. Disse medlemmer mener
det er uheldig når Stortinget først blir orientert lenge etter at
forholdene er blitt omtalt i media.
Komiteen viser til at det i utslippstillatelsen
for Snøhvit-anlegget ble stilt krav om at Statoil skal tilrettelegge
energianlegget for CO2-håndtering, dvs.
både for CO2-fangst og for transport/deponering
i egnet reservoar. I utslippstillatelsen understreket også Statens
forurensingstilsyn (SFT) at bl.a. teknologisk utvikling og endringer
i klimapolitikken kan gi grunnlag for å vurdere nye krav knyttet
til klimagassutslippene fra virksomheten i medhold av forurensningsloven
§ 18. Det ble også pekt på at det kunne bli innført andre virkemidler
overfor klimagassutslipp enn ordinære utslippskonsesjoner etter
forurensningsloven, som kan utløse behov for reduksjonstiltak. Vedtaket
ble opprettholdt av Miljøverndepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke
på at det i forbindelse med klimaforliket i Stortinget har blitt
endringer i klimapolitikken – ved at det er blitt fastsatt nye og
mer ambisiøse mål for utslippsreduksjoner av klimagasser. Flertallet viser
også til at de teknologiske forutsetningene har endret seg. Regjeringen
har blant annet tatt initiativ til rensing av gasskraftverkene på
Kårstø og gitt konsesjon og utslipptillatelse til et gasskraftverk
på Mongstad som skal renses for CO2.
Flertallet vil også vise til
St.prp. nr. 1 (2008–2009) hvor det går frem at Regjeringen har som mål
at Norge skal være et foregangsland innen CO2-håndtering,
og at Norge skal bidra til teknologiutvikling på området. Flertallet støtter
dette målet, og vil i den forbindelse peke på at gasskraftverket
på Snøhvit skal være tilrettelagt for CO2-håndtering.
Det er også det eneste store punktutslippet i Norge som allerede
har en deponeringsløsning tilgjengelig.
Flertallet viser til at SFT har
anbefalt at muligheten for CO2-rensing
utredes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringen følge disse anbefalingene opp. Dette flertallet mener
at kvaliteten på arbeidet rettighetshaverne gjør for å robustgjøre
anlegget er svært viktig, og understreker at en slik utredning ikke
må begrense, forsinke eller svekke dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at SFT har anbefalt at det utarbeides
en tidsplan for fullskala CO2-rensing
for Snøhvit-anlegget med konkrete forslag og tidspunkt for gjennomføring. Disse
medlemmer ber Regjeringen følge disse anbefalingene opp.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | Utgifter | |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overførast,blir auka med | 2 900 000 |
| | frå
kr 31 136 000 til kr 34 036 000 | |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overførast, blir auka med | 43 000 000 |
| | frå
kr 206 700 000 til kr 249 700 000 | |
1811 | | StatoilHydro
ASA | |
(NY) | 96 | Aksjekjøp, blir løyvd med | 18 900 000 000 |
1820 | | Noregs
vassdrags- og energidirektorat | |
| 01 | Driftsutgifter, blir auka med | 1 800 000 |
| | frå
kr 313 900 000 til kr 315 700 000 | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overførast, blir auka med | 4 000 000 |
| | frå
kr 57 500 000 til kr 61 500 000 | |
1833 | | CO2-handtering | |
| 70 | Administrasjon,
Gassnova SF, blir redusert med | 10 000 000 |
| | frå
kr 58 500 000 til kr 48 500 000 | |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda | |
| 30 | Investeringar, blir redusert med | 1 300 000 000 |
| | frå kr 23 900
000 000 til kr 22 600 000 000 | | |
2490 | | NVE
Anlegg | |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | Spesifikasjon: | | |
| | Driftsinntekter | -53 000 000 | |
| | Driftsutgifter | 46 200 000 | |
| | Avskrivingar | 5 500 000 | |
| | Renter av statens
kapital | 800 000 | |
| | Investeringsformål | 1 000 000 | |
| | Reguleringsfond | -500 000 | |
| | | 0 | |
| | Inntekter | |
4800 | | Olje-
og energidepartementet | |
| 03 | Oppdrags-
og samarbeidsverksemd, blir redusert med
| 500 000 |
| | frå
kr 1 000 000 til kr 500 000 | |
| 70 | Garantiprovisjon,
Gassco, blir redusert med | 300 000 |
| | frå kr 1 800 000
til kr 1 500 000 | | |
4810 | | Oljedirektoratet | |
| 01 | Gebyrinntekter, blir auka med | 5 000 000 |
| | frå
kr 16 000 000 til kr 21 000 000 | |
| 02 | Oppdrags-
og samarbeidsverksemd, blir auka med
| 43 000 000 |
| | frå
kr 36 500 000 til kr 79 500 000 | |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda | |
| 24 | Driftsresultat, blir auka med | 25 200 000 000 |
| | frå
kr 126 400 000 000 til kr 151 600 000 000 | |
| | Spesifikasjon: | |
| | Driftsinntekter | 216 600 000 000 | |
| | Driftsutgifter | -40 400 000 000 | |
| | Leite- og feltutviklingsutgifter | -2 500 000 000 | |
| | Avskrivingar | -15 500 000 000 | |
| | Renter av statens
kapital | -6 600 000 000 | |
| | | 151 600 000 000 | |
| 30 | Avskrivingar, blir redusert med | 300 000 000 |
| | frå
kr 15 800 000 000 til kr 15 500 000 000 | |
(NY) | 50 | Overføring
frå Statens petroleumsforsikringsfond, blir
løyvd med | 700 000 000 |
| 80 | Renter
av statens kapital, blir auka med | 200 000 000 |
| | frå
kr 6 400 000 000 til kr 6 600 000 000 | |
5490 | | NVE
Anlegg | |
| 01 | Sal
av utstyr mv., blir redusert med | 500 000 |
| | frå
kr 1 000 000 til kr 500 000 | |
5582 | | Sektoravgifter
under Olje- og energidepartementet | |
| 70 | Bidrag
til kulturminnevern, blir redusert med
| 6 600 000 |
| | frå kr 15 700
000 til kr 9 100 000 | |
II
Fullmakt til å binde seg utover gitt løyving
Stortinget samtykkjer i at Olje- og energidepartementet
i 2008 kan binde seg utover gitt løyving innanfor følgjande sum:
Kap. | Post | Formål | Samla ramme |
1820 | | Noregs vassdrags-
og energidirektorat | |
| 22 | Sikrings- og miljøtiltak i
vassdrag | 20,0 mill. kroner |
III
Under kap. 1833 CO2-handtering,
post 22 CO2-handtering, internasjonalt,
vert tilføyd stikkordet "kan overførast".
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 8. desember 2008
Gunnar Kvassheim |
leder og ordfører |