Riksrevisjonen har avgitt 14 revisjonsbrev uten merknader.
Arbeids- og velferdsetaten og Utlendingsdirektoratet har fått revisjonsbrev
med merknader.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning
av statens interesser i ett heleid aksjeselskap. Riksrevisjonen
har ikke merknader til statsrådens forvaltning.
Revisjonen viser at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i 2007 har videreutviklet sin virksomhetsstyring og forbedret rutiner
for oversendelse av dokumenter av styrende karakter til Riksrevisjonen.
Revisjonen viser imidlertid at det fremdeles er utfordringer knyttet
til dette.
Departementet uttaler at det har lagt ned betydelige
ressurser i å videreutvikle virksomhetsstyringen og få en mer samordnet
og enhetlig styring på hele departementets ansvarsområde.
Departementet erkjenner imidlertid at det er
betydelige utfordringer i styringen av Arbeids- og velferdsetaten
og NAV-reformen. Det er videre betydelige utfordringer knyttet til
måloppnåelsen på de områdene Riksrevisjonen tar opp. Departementet
mener imidlertid at systemet for styring mellom departementet og
Arbeids- og velferdsetaten grunnleggende sett er tilfredsstillende.
Dette understøttes ifølge departementet av at svikt i måloppnåelse
på viktige områder er avdekket og fulgt opp i styringsdialogen.
Riksrevisjonen har sett på Arbeids- og velferdsetatens
oppfølging av sykmeldte etter lovendringen og ivaretakelse av lovpålagte
krav til oppfølging av mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Revisjonen
viser betydelige avvik fra de lovpålagte kravene til oppfølging.
Avvikene kan ha sammenheng med at departementet
i liten grad har stilt konkrete krav, forventninger og prioriteringer
på kort og lang sikt for å bedre oppfølgingsarbeidet. Det er heller ikke
stilt krav til innholdet og kvaliteten i oppfølgingsarbeidet. Det
kan derfor stilles spørsmål ved om departementets styring er tilstrekkelig
til å sikre gjennomføring av Stortingets forutsetning om bedre oppfølging
på kort og lang sikt, både under reformperioden og etter at reformen
er gjennomført.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet understreker
at det pågår store endringer på mange nivåer som omfatter helheten
i reformarbeidet. Ut fra dette må det vises tålmodighet med henblikk
på de resultatene som oppnås som følge av reformarbeidet. etatens
oppfølging av sykmeldte på etatstyringsmøter gjennom hele 2007.
Arbeids- og velferdsetaten er en viktig del
av forvaltningsapparatet på utenlandsområdet. Den behandler et stort
og økende antall saker med utenlandstilsnitt. Saksbehandlingen omfatter vurdering
av medlemskap i folketrygden og alle rettigheter og krav etter folketrygdloven
for etatens brukere i Norge og i utlandet.
Effektiv forvaltning av utenlandsområdet i Arbeids-
og velferdsetaten krever helhetlig, langsiktig og sektorovergripende
styring fra departementet. Departementets tildelingsbrev til etaten
for 2007 inneholder ingen styringsparametere eller rapporteringskrav
knyttet til arbeidet med utenlandssaker.
Forvaltningsapparatet på utenlandsområdet i
Arbeids- og velferdsetaten har i dag grunnleggende mangler knyttet
til saksbehandling, organisering, oversikt og samhandling mellom
etater. Svakhetene har vært påpekt av Riksrevisjonen gjennom flere
år.
Departementet er enig i at det er store utfordringer
på utenlandsområdet, og har rettet stor oppmerksomhet mot dette
området siden 2005.
Pensjonsreformen skal gjennomføres fra 2010.
I slutten av januar 2008 la Arbeids- og inkluderingsdepartementet
fram et høringsutkast som inneholdt hovedelementene i et nytt regelverk
for alderspensjon. Departementets opprinnelige mål var å legge fram
en lovproposisjon før påske 2007, men arbeidet er forsinket.
Pensjonsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten
utvikler et nytt system for saksbehandling og utbetaling av pensjoner
og legger grunnlaget for gjennomføring av pensjonsreformen. Programmet
ferdigstilte ved utgangen av 2006 et forprosjekt for utvikling av
en ny ikt-løsning.
Revisjonen viser at det foreløpig ikke er utviklet noen
plan for det gjenstående regelverksarbeidet som gir et realistisk
grunnlag for utvikling av ny ikt-løsning. Forsinkelsene i regelverksarbeidet gjør
at ikt-løsningen for innføring av nytt regelverk utvikles før regelverket
er fastsatt, og før endelige planer for sluttfasen er utarbeidet.
Dette innebærer risiko for at utviklingen av systemet tar lengre
tid og blir mer kostbart, og at systemet får dårligere funksjonalitet
enn planlagt. Det er derfor viktig at departementet i den videre
styringen av pensjonsprogrammet gir tydelige signaler om prioriteringer
i arbeidet.
Departementet opplyser videre at forsinkelsene
i regelverksarbeidet har ført til ekstra arbeid, blant annet ved
at forberedelser og strategiarbeid har tatt lengre tid enn antatt.
Forsinkelsene har dermed påvirket totalsituasjonen i programmet.
Nytt pensjonssystem vil måtte føre til endringer i
samordningslovens bestemmelser om samordning mellom pensjon fra
folketrygden og andre ytelser. Samordningsloven gjør at enkelte
tjenestepensjonister taper på å få medregnet rettigheter til tilleggspensjon
i folketrygden, såkalt negativ effekt.
Stortinget vedtok 5. juni 1992 en endring i samordningsloven
hvor departementet ble gitt hjemmel til å utarbeide forskrift om
justering av samordningsfradrag i de tilfellene det oppsto negativ
effekt. Etter dette har Stortinget ved flere anledninger tatt opp
spørsmål knyttet til praktiseringen av samordningsloven.
I St.prp. nr. 65 (2002–2003) konkluderte regjeringen
med at dagens samordning foreløpig burde videreføres, men at spørsmålet
skulle vurderes på nytt i lys av pensjonskommisjonens innstilling.
Riksrevisjonen konstaterer at problemet med negativ
effekt ikke er løst til tross for at Stortinget gjennom lengre tid
har forutsatt dette.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser at
arbeidet med den konkrete lovutformingen av ny alderspensjon pågår,
og at det vil bli sørget for nødvendig tilpasning av samordningsreglene på
basis av reglene om ny alderspensjon.
Departementet opplyser ikke om det foreligger planer
for vurdering og eventuell endring av samordning etter dagens regelverk.
Revisjonen viser liten konkretisering av forventninger
til måloppnåelse i departementets styring av midlene under kap.
621. Tilskuddsordningen til boligsosialt arbeid i kommunene er utformet på
en måte som gjør det vanskelig å synliggjøre måloppnåelse på årlig
basis. Manglende fokus på måloppnåelse i styring, samordning og
forvaltning av tilskuddsordningen øker risikoen for at Stortingets
målsetting med bevilgningen ikke realiseres.
Departementet opplyser at det siden 2003 er
gitt få føringer for tilskuddsordningen ut over det som er presisert
i det enkelte års budsjett, og erkjenner at styringen av ordningen
bør videreutvikles. Mål- og resultatstyringen av tilskuddsforvaltningen
bør forbedres gjennom operasjonalisering av mål, tydeliggjøring
av kriterier for måloppnåelse og kriterier for tildeling, og tydeliggjøring
av hvilke krav som skal stilles til rapportering fra tilskuddsmottaker.
Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF)
benyttes både av Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet. I DUF registreres koder for ulike typer
av vedtak for asyl- og oppholdssaker.
For asylsøkere med mangelfulle identifikasjonspapirer
innførte Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda i løpet av 2007
ny vedtakspraksis som kan føre til ulike typer av begrensninger
i oppholdstillatelsene. Revisjonen viser at det er utfordringer
og konsekvenser for bosettingsarbeidet knyttet til slike vedtak.
Blant annet kan det være usikkerhet om begrensede oppholdstillatelser
utløser integreringstilskudd og rett og plikt til norskopplæring
og introduksjonsprogram.
Ved revisjon av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets
tilskuddsforvaltning har Riksrevisjonen fått opplyst at direktoratets
saksbehandlere ikke har tilgang til alle vedtakene i DUF, noe som
er nødvendig for den videre saksbehandlingen i bosettingsarbeidet.
Likeledes gjennomfører ikke Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda
entydig koding av vedtak som kan innebære begrensninger i oppholdstillatelsene.
Konsekvensene av disse svakhetene kan være forsinkelser og feil
i saksbehandlingen slik at det kommunale bosettingsapparatet og
de som søker om oppholdstillatelse, blir rammet.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet er oppmerksom
på forholdet og vil ta saken opp med Utlendingsdirektoratet og Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet. Departementet er opptatt av å finne en
løsning som kan bidra til raskere bosetting av asylsøkere som har
fått opphold.
Riksrevisjonen har følgende vesentlige merknader
til etatens regnskap for 2007:
Revisjonen viser at nye NAV-kontorer har utfordringer
med å etablere en tilfredsstillende internkontroll. Etaten har ikke
gjennomført noen systematisk vurdering av omstillingsarbeidets betydning
for internkontrollen, og det gjenstår arbeid for å etablere kompetanse
og tilfredsstillende rutiner ved de nye kontorene.
Departementet presiserer at det ser alvorlig
på manglende etterlevelse av internkontrollrutiner, og vil følge
opp dette særskilt. Det understreker videre at direktoratet har
opplyst at arbeid med internkontroll ikke bevisst er nedprioritert
i etaten. I 2008 er det satt i gang et prosjekt som vil utvikle
et helhetlig rammeverk for internkontroll i etaten. Departementet
er klar over at et omfattende omstillingstrykk kan medføre økt risiko for
mangelfull oppfølging av rutiner på driftsområdet.
Nye regler i folketrygdloven for oppfølging
av sykmeldte trådte i kraft i mars 2007. Disse tydeliggjør arbeidsgivernes
og Arbeids- og velferdsetatens plikt til å utarbeide oppfølgingsplaner og
avholde dialogmøter med sykmeldte.
Revisjon av etatens arbeid med brukere som mottar
sykepenger ved nye NAV- kontorer, viser at etaten har store utfordringer
med å innhente oppfølgingsplaner og med å innhente dokumentasjon
for, og gjennomføre dialogmøter. Etaten verken purrer eller sanksjonerer
mot arbeidsgivere som ikke utarbeider oppfølgingsplaner eller gjennomfører
dialogmøter.
Departementet bemerker at problemstillingene rundt
oppfølging av sykmeldte har vært et sentralt tema på etatsstyringsmøtene
mellom etaten og departementet i 2007. Departementet har også registrert
at etaten i liten grad har vedtatt sanksjoner overfor arbeidsgivere
som ikke overholder sine plikter. Departementet og etaten vil ha
stor oppmerksomhet knyttet til oppfølgingen av sykmeldte også i
2008.
Riksrevisjonen har vurdert etatens forvaltningsapparat
knyttet til saker med utenlandstilsnitt.
Manglende oversikt over sakene og mangel på medlemsregister
tyder på at Arbeids- og velferdsetaten ikke har et helhetsgrep på
utenlandsområdet. Manglende rutiner og ikt-systemer representerer
en betydelig risiko for feil vedtak og utbetalinger, både til enkeltpersoner
og ulike behandlere.
Departementet understreker at Riksrevisjonens funn
er mangler som man nå arbeider med å utbedre. Som ledd i dette er
det besluttet å omorganisere arbeidet knyttet til utenlandsområdet,
og arbeidet med å fastsette detaljene om dette pågår.
Lov om offentlige anskaffelser fastsetter at
enhver anskaffelse, så langt det er mulig, skal være basert på konkurranse.
For anskaffelser over 100 000 kroner eksklusiv merverdiavgift skal det
føres anskaffelsesprotokoll. Videre skal det legges fram skatteattest
og HMS-egenerklæring for alle norske leverandører som leverer tilbud.
Revisjonen viser at direktoratet ikke følger
disse forskriftene.
Departementet viser til at Utlendingsdirektoratet arbeider
med å få konkurranseutsatt helse- og omsorgsrelaterte tjenester.
Ansvaret for alle anskaffelser skal samles på ett sted, i Innkjøpsenheten,
og alle avdelinger plikter å involvere
I Dokument nr. 1 (2006–2007) omtalte Riksrevisjonen
svakheter i formidlingen av høreapparater. Departementet oppga da
en målsetting om at tiltak for å bedre svakhetene skulle presenteres i
forslag til statsbudsjettet for 2008. I St.prp. nr. 1 (2007–2008)
opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet imidlertid at arbeidet
er forsinket.
Sosial- og helsedirektoratet leverte, i samarbeid med
Arbeids- og velferdsdirektoratet, 5. september 2007 rapporten Å
høre og bli hørt – Anbefalinger for en bedre høreapparatformidling.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fulgt opp saken sammen
med Helse- og omsorgsdepartementet. Departementene mente at rapporten
inneholdt uklare punkter. De to direktoratene ble bedt om å supplere
og utdype rapporten og komme med konkrete anbefalinger og endringsforslag.
Dette arbeidet er gjennomført, og departementene vurderer nå de
foreslåtte tiltakene.
Saken blir fulgt opp.
I Dokument nr. 1 (2006–2007) omtalte Riksrevisjonen
mangler og svakheter i informasjonssikkerheten i Trygdeetatens stormaskinmiljø.
Arbeids- og velferdsetaten etablerte etter dette
et prosjekt som skulle gjennomføre kortsiktige forbedringer i 2006
og legge grunnlag for flere tiltak i perioden 2007–2009.
Revisjonen viser at etaten har utbedret flere
svakheter. Det gjenstår imidlertid et betydelig arbeid for å oppnå
tilfredsstillende sikkerhet i stormaskinmiljøet.
Tilsvarende svakheter finnes også i andre deler av
etatens ikt-miljø. Arbeidet som gjenstår, synes å være mer komplisert
enn det som er utført så langt.
Departementet uttaler at det er utfordrende
å sikre at stormaskinmiljøet og ikt-driften råder over riktig sikkerhetskompetanse.
Det er planlagt og til dels implementert tiltak for å øke kompetansen.
Departementet opplyser at det vil følge opp saken særskilt i 2008.
Saken blir fulgt opp.
Svakheter ved Sametingets tilskuddsforvaltning er
tatt opp i Riksrevisjonens rapportering til Stortinget for 2004,
2005 og 2006.
I løpet av 2007 har Sametinget styrket sin oppfølging
av tilskuddsmidlene ved å utarbeide et nytt regelverk. Fra 2008
vil Sametingets kontroll av opplysninger fra tilskuddsmottakere
dokumenteres i en egen modul i saksbehandlingssystemet Websak. Målet
er å ivareta kravene i det statlige økonomiregelverket.
Sametinget har arbeidet med å rydde opp i gamle uoppgjorte
tilsagn av tilskuddsmidler. Dette har ført til tilbaketrekkinger
og tilbakebetalinger av eldre tilskudd på ca. 6,5 mill. kroner.
Sametinget opplyser at arbeidet med en tett oppfølging av eldre
tilskudd og med prosjekter som ikke er realisert, vil fortsette
i 2008.
Saken blir fulgt opp både med hensyn til Sametingets
internkontroll og tilskuddsforvaltning.
I Dokument nr. 1 (2007–2008) tok Riksrevisjonen
opp svakheter i Aetats forvaltning av ordningen med å forskuttere
dagpenger ved konkurs. Arbeids- og velferdsetaten opplyser at den
arbeider med å gjennomgå dagens ordning med utbetaling av lønnsgarantimidler
og forskuttering av dagpenger ved konkurs.
Saken blir fulgt opp.
Riksrevisjonen er enig med departementet i at det
gjennomføres betydelige omstillinger, og at det er skjedd en positiv
utvikling i styringssystemet. Departementet bør imidlertid etter
Riksrevisjonens oppfatning vurdere å ta en mer aktiv rolle i virksomhetenes
prioriteringer og dilemmaer, og på selvstendig grunnlag fastsette
mål og ambisjoner på prioriterte resultatområder.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
foreta en systematisk gjennomgang av sine politikkmål i budsjettproposisjonen
for 2009. Hensikten er å tydeliggjøre sammenhengen mellom mål og
strategier i departementets virksomhetsstyring.
Riksrevisjonen har bedt departementet redegjøre for
ambisjonene på kort og lang sikt for innhold og kvalitet i etatens
oppfølging av brukere. Departementet viser til at det vil følge
opp merknadene i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsetaten.
Departementet har etter Riksrevisjonens oppfatning ikke redegjort
for sine egne ambisjoner og mål.
Riksrevisjonen er kritisk til Arbeids- og inkluderingsdepartementets
oppfølging av de store utfordringene som Arbeids- og velferdsetaten stilles
overfor når det gjelder arbeidsinnvandring og økt saksmengde på
utenlandsområdet. Departementet har ikke satt tydelige mål når det gjelder
samhandling med andre departementer og etater som er viktige for
en god forvaltning på området. Dette har konsekvenser for vurdering av
medlemskap i folketrygden, innkreving av trygdeavgift og brukernes
rett til ytelser etter folketrygdloven.
Riksrevisjonen kan ikke se at departementets styring
i 2007 har forbedret forvaltningen på utenlandsområdet verken i
Arbeids- og velferdsetaten, eller når det gjelder samhandling mellom
departementer og etater.
Pensjonsreformen skal gjennomføres parallelt med
NAV-reformen og omfatter både regelverks- og systemutvikling. Riksrevisjonen
har tatt opp utfordringene med at arbeidet med nytt regelverk for
pensjoner er forsinket i 2007. Forsinkelsene fører til at ikt-løsningen
utvikles før regelverket er fastsatt, og før endelige planer for sluttfasen
er utarbeidet. Dette innebærer risiko for at utviklingen av systemet
tar lengre tid og blir mer kostbart, og at systemet får dårligere funksjonalitet
enn planlagt.
Departementet opplyser at det i samråd med direktoratet
har utarbeidet en plan for ferdigstillelse av nødvendig regelverk
på de ulike områder av reformen i tråd med planlagt iverksetting
av disse. Riksrevisjonen tar dette til etterretning.
Riksrevisjonen har pekt på at Stortinget gjennom en
15-årsperiode har tatt opp problemet med at enkelte tjenestepensjonister
taper på å få medregnet rettigheter til tilleggspensjon i folketrygden,
såkalt negativ effekt.
Departementet uttaler at det er i ferd med å
gjennomgå og vurdere sakskomplekset og at vurderingen vil bli sluttført
om kort tid.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at et så
viktig spørsmål har vært gjenstand for gjentatte utredninger uten
å ha blitt løst. Riksrevisjonen registrerer at det fremdeles vil
kunne gå lang tid før departementet finner en løsning. Pensjonsreformen
innføres i 2010, og Riksrevisjonen vil peke på at negativ effekt
ut fra dagens regelverk vil berøre flere brukere også lenge etter
at et nytt regelverk er innført.
Både Riksrevisjonens kontroll og eksterne evalueringer
viser at innsatsen er lite målrettet og dårlig samordnet. Riksrevisjonen
har bedt departementet opplyse hvordan det vil bedre sin styring
av området for å synliggjøre effekten av tiltakene som er satt i
verk.
Departementet uttaler at det kan være behov
for å bedre kvaliteten på rapporteringen og vil følge opp saken
videre i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om departementets tiltak er tilstrekkelig
til å gjøre innsatsen mer målrettet og samordnet for brukerne i
tråd med Stortingets forutsetninger for bekjempelse av fattigdom.
Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker. Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet får ikke nødvendig tilgang til alle relevante
vedtak, og det er svakheter ved datakvaliteten. Konsekvensene kan
være forsinkelser og feil i saksbehandlingen slik at det kommunale bosettingsapparatet
og de som søker om oppholdstillatelse, blir rammet.
Departementet opplyser at Utlendingsdirektoratet
vurderer mulighetene for å gi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
tilgang til vedtaksdokumentene.
Riksrevisjonen vil understreke betydningen av
at departementet sikrer en effektiv forvaltning gjennom hele styringskjeden
og kan vanskelig forstå hvorfor Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
ikke gis tilgang til alle nødvendige vedtaksdokumenter umiddelbart.
Riksrevisjonen har i revisjonen over flere år
pekt på svak systemstøtte og manglende etterlevelse av rutiner for
saksbehandling og utbetaling.
Departementet har stilt krav til etablering
av internkontroll i direktoratets tildelingsbrev for 2008 og viser
til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet et policydokument
for internkontroll. Dokumentet beskriver blant annet at rammeverket
for internkontroll skal være en del av etatens virksomhetsstyringsmodell.
Arbeidet vil bli fulgt opp i forbindelse med etatens planverk for
utvikling av økonomi- og regnskapsfunksjonen og i styringsdialogen.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om tiltakene departementet
viser til, er tilstrekkelige for å etablere en fungerende internkontroll
i Arbeids- og velferdsetaten som kan sikre korrekt utbetaling av
pensjoner og ytelser.
Riksrevisjonen har pekt på at Arbeids- og velferdsetaten
i 2007 ikke gjennomfører individuell oppfølging av brukere slik
folketrygdloven forutsetter.
Departementet viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet
i sitt mål- og disponeringsbrev til fylkene for 2. halvår 2008 understreker
behovet for forsterket innsats når det gjelder oppfølging av brukerne
som mottar rehabiliteringsstønad / tidsbegrenset uførestønad. Departementet
vil følge opp dette i 2008 gjennom styringsdialogen med direktoratet.
Individuell oppfølging av brukere i tråd med folketrygdlovens
bestemmelser er en viktig forutsetning for å nå målene med NAV-reformen. Riksrevisjonen
er kritisk til at det er avdekket systemsvikt på dette området i
2007.
Riksrevisjonen er kritisk til at Arbeids- og velferdsetaten
ikke har oversikt over saksomfanget og mangler rutiner, ikt-løsninger,
kompetanse og et register over hvem som er medlem av folketrygden.
Dette har konsekvenser for vurdering av medlemskap i folketrygden, innkreving
av trygdeavgift og brukernes rett til ytelser etter folketrygdloven,
og medfører risiko for feil vedtak og utbetaling i enkeltsaker og
feil i etatens regnskap. Departementet er bedt om å gjøre rede for
hvordan det vil sikre brukernes rettigheter og en bedre forvaltning
på området.
Departementet viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet
har tatt initiativ til samhandling med Skattedirektoratet og Utlendingsdirektoratet
og at det er etablert prosesser for å få på plass sentrale samhandlingsrutiner.
Riksrevisjonen ser positivt på Arbeids- og velferdsdirektoratets
initiativ til samhandling med Skattedirektoratet og Utlendingsdirektoratet.
Riksrevisjonen har videre merket seg at etaten oppdaterer Handlingsplanen
for innretning av utenlandsområdet i NAV. Det understrekes imidlertid
at det er gjennomføringen av de samlede tiltakene som er avgjørende
for å etablere en bedre forvaltning på området.
Riksrevisjonen konstaterer at Utlendingsdirektoratet
i flere tilfeller har brutt anskaffelsesregelverket. Departementet
tar bruddene på anskaffelsesregelverket alvorlig og vil følge opp saken
med Utlendingsdirektoratet i den ordinære styringsdialogen. Riksrevisjonen
forutsetter at direktoratet i det videre følger regelverket.
Komiteen viser til
at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har etatsansvar for 16
virksomheter. Det er avgitt 14 revisjonsbrev uten merknader, mens
Arbeids- og velferdsetaten og Utlendingsdirektoratet har fått revisjonsbrev med
merknader. Det er ingen merknader til statsrådens forvaltning av
statens interesser i et heleid aksjeselskap.
Komiteen har med tilfredshet
merket seg at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 har bedret
rutinene for fastsettelse av hvilke dokumenter som er av styrende
karakter og rutinene for oversendelse av dokumenter, men at det
fortsatt gjenstår en god del.
Komiteen vil understreke at innsyn
og sporbarhet av beslutningsprosesser er avgjørende for at kontrollorganet
på Stortingets vegne kan foreta reell kontroll med forvaltningen. Komiteen forutsetter
derfor at departementet prioriterer arbeidet med å sikre gode rutiner.
Komiteen viser til at en konsekvens
av samordningsloven gjør at enkelte tjenestepensjonister vil tape
økonomisk på å få medregnet rettigheter til tilleggspensjon i folketrygden, såkalt
negativ effekt.
Komiteen registrerer at saken
er til behandling i Stortinget høsten 2008, jf. Dokument nr. 8:105 (2007–2008)
og går derfor ikke nærmere inn i saken.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
gjennomgang av behandlingen av tilskudd til boligsosialt arbeid
i kommunene. Denne viser blant annet at tildelingsbrevet fra departementet
ikke gir klare styringssignaler og at kriteriene for måloppnåelse
og tildeling er vanskelig å identifisere. Videre har Riksrevisjonen
i egen rapport dokumentert at ordningene på det boligsosiale området
er dårlig samordnet.
Komiteen viser til at tilskudd
til boligsosialt arbeid er et viktig virkemiddel i kampen mot fattigdom
og forutsetter at statsråden gir arbeidet med å målrette innsatsen
på dette området høy prioritet.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen over
flere år har stilt spørsmål ved internkontrollen ved Arbeids- og
velferdsetatens forvaltning av pensjoner og andre ytelser og vil
understreke at god internkontroll er avgjørende for å redusere risikoen
for misligheter og feil. Komiteen noterer at departementet
har stilt krav til etablering av internkontroll i tildelingsbrevet
for 2008, og forutsetter at departementet etablerer et system som
tilfredsstiller kravene til kontroll.
Komiteen viser til folketrygdlovens
krav om oppfølging av brukere og at individuell oppfølging av brukerne
har vært et viktig mål med NAV-reformen. Riksrevisjonens gjennomgang har
avdekket at etaten i liten grad prioriterer dette målet. Tvert i
mot hevder Riksrevisjonen at flere kontorer bevisst har nedprioritert
oppfølgingen av brukere som mottar tidsbegrenset uførestønad. Manglende
oppfølgingsplan i 72 prosent av kontrollerte saker for tidsbegrenset uførestønad
underbygger dette inntrykket.
Komiteen har merket seg at departementet
vil følge opp Riksrevisjonens merknader og ber om å bli holdt orientert
om saken.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
kritikk av Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppfølging av
Arbeids- og velferdsetaten når det gjelder arbeidsinnvandring og
økt saksmengde på utenlandsområdet. I følge Riksrevisjonen har etaten
ikke oversikt over omfanget av utenlandssakene og mangler et register
over hvem som er medlem av folketrygden. Videre avdekker undersøkelsen
manglende rutiner og IKT-løsninger for fastsetting, innkreving og
rapportering av trygdeavgift.
Komiteen viser til at svakhetene
har vært påpekt gjennom flere år og finner det lite tilfredsstillende
at Riksrevisjonen ikke kan se at det er skjedd en forbedring av
forvaltningen i 2007.
Komiteen registrerer imidlertid
at Arbeids-og velferdsdirektoratet opplyser at det er tatt initiativ
til å få etablert samhandlingsrutiner mellom Skattedirektoratet
og Utlendingsdirektoratet. Komiteen forutsetter at
Riksrevisjonen følger saken og ber om å bli orientert om fremdriften
i tilknytning til Dokument nr. 1 for budsjettåret 2008.
Komiteen registrerer at revisjonen
har avdekket at Utlendingsdirektoratet en rekke ganger har brutt
regelverket om offentlige anskaffelser. Komiteen ser
alvorlig på overtredelsene, og har merket seg at statsråden og departementet
vil følge opp sakene med UDI i den ordinære styringsdialogen. Komiteen forutsetter
at departementet prioriterer arbeidet med å bedre rutinene.
Komiteen konstaterer at fire
av i alt åtte særlig rapporterte forhold for oppfølging for 2006
har funnet sin løsning, mens fire fortsatt er uløst.
Komiteen stiller seg sterkt kritisk
til at departementet fortsatt ikke har etablert en tilfredsstillende
ordning for formidling av høreapparater og at det heller ikke er
iverksatt tiltak for å sikre at hørselshemmede har fått et tilfredsstillende
tilbud i den mellomliggende periode. Komiteen viser
til at en enstemmig komité to år på rad har anmodet statsråden om
å sørge for et slikt tilbud. Komiteen ber om en særskilt redegjørelse
til komiteen om tilbudet til hørselshemmede senest innen 1. februar
2009
Komiteen har for øvrig merket
seg at Riksrevisjonen følger saken og ber om å bli orientert i forbindelse
med Dokument nr.1 for budsjettåret 2008.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonens
gjennomgang viser at flere svakheter ved informasjonssikkerheten
i trygdeetatens stormaskinmiljø er utbedret, men at det fortsatt
gjenstår betydelig før sikkerheten kan anses som tilfredsstillende. Komiteen viser
til at flere av forholdene ble påvist av Riksrevisjonen så tidlig
som i 2001, og finner det uakseptabelt at forholdene ikke er brakt
i orden. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen holder
seg orientert om saken.
Komiteen merker seg videre at
avdekkede svakheter ved Sametingets tilskuddsforvaltning blir fulgt
opp.
Ordningen for forskuttering av dagpenger ved konkurs
har fortsatt ikke funnet en akseptabel form. Komiteen har
merket seg at Arbeids- og velferdsetaten foretar en gjennomgang
av ordningen, men at innføring av en bedre systemstøtte for saksfeltet
ikke er prioritert i 2008. Komiteen forutsetter at
statsråden tar tak i saken.