2.1 Sammendrag

2.1.1 Barne- og likestillingsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2007

2.1.1.1 Budsjett – regnskap

Større merutgifter i regnskapet til Barne-, ungdoms- og familieetaten

Statsregnskapet for 2007 viser på kap. 0855 Statlig forvaltning av barnevernet at departementet har overskredet bevilgningen med 32,2 mill. kroner. Merutgiften har oppstått til tross for at de har fått tilleggsbevilgning. I tillegg viser regnskapet til Bufetat per 31. desember 2007 en leverandørgjeld på 28,4 mill. kroner som er forfalt til betaling, men ikke bokført. Etter Riksrevisjonens oppfatning er derfor den reelle merutgiften på 60,6 mill. kroner.

Departementet viser til direktoratets uttalelse, og konstaterer at 20,2 mill. kroner av overskridelsen skyldes forfallsdato 29.–31. desember 2007. Departementet vil ta opp forholdet med direktoratet og vil understreke at rutinene må sikre at utbetalinger som skal belastes inneværende års regnskap, faktisk blir gjennomført før året er omme.

Feil i overføring av ubrukte bevilgninger til 2008 (merinntekt i Forbrukerombudet)

Forbrukerombudet har i regnskapsåret 2007 inntektsført 829 000 kroner for mye på kap. 3868 Forbrukerombudet, post 1 Refusjon og diverse inntekter. Departementet har ikke redusert overføringen av ubrukte bevilgninger til 2008 tilsvarende.

Departementet har merket seg at feilføringene i Forbrukerombudets regnskap er av en slik størrelse at de medfører vesentlige feil i regnskapet. I styringsdialogen vil departementet understreke at ombudet må rette opp feilføringene i regnskapet for 2008. Departementet vil også følge opp at ombudet forbedrer sine rutiner slik at feilføring av inntekter kan unngås i framtiden.

2.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Innføring av risikostyring i departementet og underliggende virksomheter

I tildelingsbrevene for 2007 ber departementet om at de tilknyttede virksomhetene gjennomfører en dokumentert risiko- og vesentlighetsgjennomgang. Riksrevisjonen har kontrollert status for implementeringen. Revisjonen viser:

• Departementet er i gang med å innføre et helhetlig styringssystem med integrert risikostyring.

• Bufetat er godt i gang med å integrere risikostyring.

• Øvrige tilknyttede virksomheter har startet å implementere risikostyring, men status i arbeidet er svært varierende. Det foreligger ikke framdriftsplaner.

Departementet uttaler at alle tilknyttede virksomheter har dokumentert at de har foretatt risikovurderinger enten av alle eller utvalgte mål i 2007. I styringsdialogen vil departementet forsikre seg om at virksomhetene utarbeider planer for innføring som knytter risikovurderingene til virksomhetenes øvrige planer.

Status på innføring av etiske retningslinjer

Departementet har i tildelingsbrev til underliggende virksomheter stilt krav om at de må arbeide for å videreutvikle og styrke den etiske bevisstheten blant sine ansatte. Revisjonen viser:

• Departementet har ikke utarbeidet egne etiske retningslinjer, men fastsatte varslingsrutiner i april 2008.

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i 2007 utarbeidet retningslinjer på flere områder.

• Forbrukerrådet har fastsatt egne etiske retningslinjer.

• Øvrige tilknyttede virksomheter har ikke implementert tilsvarende retningslinjer.

Departementet uttaler at de i styringsdialogen vil forsikre seg om at det utarbeides rutiner for varsling. Departementet uttaler at implementering av etiske retningslinjer og varslingsrutiner er viktige elementer for å sikre habilitet og tiltro til offentlig virksomhet.

2.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

2.1.2.1 Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

Kjøp av plasser i private barnevernsinstitusjoner

Bufetat kjøper om lag halvparten av institusjonsplassene fra private aktører. I 2007 utgjorde dette 1,4 mrd. kroner. Bufetats kjøp av institusjonsplasser skjer enten gjennom avtaler etter konkurranse med forhandling eller gjennom kjøp av enkeltplasser i direkte dialog med én eller flere institusjoner. Kjøp av enkeltplasser reguleres av trepartsavtaler inngått mellom Bufetat, kommune og institusjon.

Konkurranseutsatt etter regelverket for offentlige anskaffelser

Riksrevisjonen har kontrollert Bufetats prosedyrer og praksis for kjøp av barnevernsplasser gjennom konkurranse med forhandling. Alle regioner foretok slike kjøp, og det ble kunngjort kjøp av inntil 310 private plasser.

Revisjonen har blant annet vurdert om det i forbindelse med regionenes kjøp kan ha forekommet urettmessig og tilsiktet særbehandling av enkeltleverandører. Alle vesentlige beslutninger med betydning for leverandørenes muligheter til å oppnå kontrakt er vurdert med henblikk på likebehandling og etterprøvbarhet.

Revisjonen viser at det er flere tilfeller av mangler ved etterprøvbarheten i anskaffelsesprosessene. Det kommer også frem at regionene har mangelfull kompetanse i anskaffelsesregelverket og liten praktisk erfaring med gjennomføring av innkjøp etter konkurranse.

Departementet opplyser at Bufetat er kjent med at 21 ansatte har eller har hatt nære relasjoner til rolleinnehavere ved private institusjoner, og at habiliteten er vurdert. Bufetat anser ikke at det er knyttet risiko for inhabilitet til relasjoner som er fire til fem år gamle. Det er stor bevissthet rundt problemstillingene, og de har utarbeidet etiske retningslinjer og innført egenerklæringer om habilitet ved innkjøp. I tillegg er det under utarbeidelse etiske retningslinjer som vil presisere habilitet ytterligere.

Ifølge departementet skal Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 2008 overta ansvaret for kjøp av private barnevernplasser i Bufetat. Arbeidet er organisert slik at det sikrer medvirkning fra regionene når det gjelder behovsvurderinger, gjennomføring av anskaffelser og implementering av nye avtaler. Departementet mener at dette vil sikre at kjøpene vil bli gjennomført i tråd med lov og forskrift om offentlige anskaffelser, og vil følge opp arbeidet med utviklingen av etiske retningslinjer i styringsdialogen.

Enkeltkjøp utover faste avtaleplasser

Totalt har Bufetat i 2007 kjøpt om lag 44 prosent av behovet for private institusjonsplasser som enkeltkjøp. Prisen på hvert enkeltkjøp varierer etter døgnsats og varighet. De fleste enkeltkjøp oversteg terskelverdien på 0,5 mill. kroner. Det innebærer at kjøpet omfattes av krav i loven til blant annet gjennomføring av konkurranse og kunngjøring.

Resultatet av revisjonen viser blant annet det er foretatt 244 enkeltkjøp utenfor regelverket. Ingen regioner kan dokumentere i hvilken utstrekning enkeltkjøpene har vært konkurranseutsatt.

Departementet viser til at Bufdir i desember 2007 inngikk nye rammeavtaler for kjøp av enkeltplasser og forventer betydelig nedgang i 2008. I februar 2008 ble det publisert en håndbok for barnevernanskaffelser som skal sikre effektiv utnyttelse av de nye rammeavtalene. I tillegg vil direktoratet utarbeide rutiner for forenklet protokollføring som gjelder alle kjøp over 100 000 kroner. Regionenes avtaler og enkeltkjøp utenfor avtale ble kartlagt tidlig i 2008. Denne kartleggingen vil danne grunnlaget for en analyse av enkeltkjøpene, slik at direktoratet kan vurdere en ny konkurranse om nasjonal rammeavtale. Bufdir vil utarbeide generelle rutiner for forenklet protokollføring som gjelder alle kjøp over 100 000 kroner.

Departementet er av den oppfatning at kartleggingen og sentraliserte anskaffelsesrunder vil redusere kjøp av enkeltplasser, og at disse kjøpene vil bli gjennomført i tråd med lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

Kjøp av konsulenttjenester

Revisjonen har omfattet kjøp av konsulenttjenester (hovedvekt på kjøp av veiledningstjenester av psykologer) og utbetaling av honorarer til ansatte i Bufetat.

Revisjonen avdekket en rekke svakheter.

Departementet viser til at Bufdir vil publisere en veileder for alle typer kjøp og utarbeide retningslinjer for kjøp av konsulenttjenester. Direktoratet vil vurdere nye gjennomgående internkontrolltiltak i tillegg til opplæring. Direktoratet vil arbeide med å finne tiltak som kan gi gjennomgående høy kompetanse og bevissthet om utbetaling av honorarer. Departementet vil følge opp dette arbeidet i styringsdialogen.

Etterfølgende kontroll av private institusjoner etter kvalitetsforskriften

Riksrevisjonen har kontrollert om Bufetat har etablert god intern kontroll for å sikre likebehandling og etterprøvbarhet i vurderingene i forbindelse med etterfølgende kontroll.

Revisjonen avdekket en rekke svakheter.

Departementet viser til at Bufdir har utarbeidet nye retningslinjer for etterfølgende kontroll som trådte i kraft i februar 2008. De nye retningslinjene presiserer deler av kvalitetsforskriften. Habilitet og uavhengighet er omtalt i retningslinjene for økonomiske vurderinger, og det vurderes om tilsvarende bestemmelse skal tas inn i retningslinjene for etterkontroll. Fagteamene pålegges å rapportere til Bufetat dersom det oppdages forhold ved institusjonene. Intensjonen er å sikre at etterfølgende kontroll gjennomføres etter alle paragrafene i løpet av en angitt periode. Ifølge de nye retningslinjene skal etterfølgende kontroll skje årlig i statlige og private institusjoner. Departementet anser de nye prosedyrene og retningslinjene for etterfølgende kontroll etter kvalitetsforskriften som tilstrekkelige.

2.1.2.2 Forbrukerombudet

I regnskapet for 2007 har Forbrukerombudet inntektsført 829 000 kroner for mye på kap. 3868, post 1 Refusjon og diverse inntekter. Av dette beløpet skulle 522 000 kroner i tvangsgebyrer vært inntektsført på kap. 5309 Tilfeldige inntekter. De øvrige 307 000 kroner er bokførte refusjoner som ikke tilhører virksomheten.

Forbrukerombudet har skjerpet rutinene for føring og kontroll med inntekter, blant annet månedlig oppfølging av føringene på virksomhetens inntektskapittel. Departementet uttaler at Forbrukerombudets tiltak vil medføre at tilsvarende feilføring av inntekter for framtiden kan unngås.

2.1.3 Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

2.1.3.1 Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

Riksrevisjonen hadde i 2006 vesentlige merknader til regnskapet for Bufetat og gjennomføring av budsjettet, og kunne ikke bekrefte at regnskapet ikke inneholdt vesentlige feil og mangler.

Andel akuttplasseringer i forhold til antall institusjonsplasser

Det er et mål at Bufetat skal redusere andelen akuttplasseringer i forhold til antallet institusjonsplasseringer totalt. Revisjonen viser at andelen akuttplasseringer ikke reduseres i forhold til antall institusjonsplasseringer totalt. Akuttplasseringer øker med 7,3 prosent, mens institusjonsplasseringer øker med 2,7 prosent.

Departementet viser til at Bufdir kontinuerlig har fokus på å redusere andelen akuttplasseringer, og at det så langt mulig skal benyttes statlige tiltak. Departementet relaterer veksten i antall akuttplasseringer til den enkelte kommune, siden det er kommunene som har vedtaksmyndigheten. Fordi Bufetat har begrensede muligheter til å påvirke antallet akuttplasseringer, vil departementet vurdere å ta denne styringsparameteren ut av tildelingsbrevet for 2009.

Saken blir fulgt opp.

Adopsjon

Både i 2005 og 2006 hadde Riksrevisjonen vesentlige merknader til at saksbehandlingstiden for adopsjonssaker i flere regioner ikke var innenfor resultatmålet på tre måneder.

Resultatet av revisjonen for 2007 viser fortsatt at saksbehandlingstiden ikke er innenfor resultatmålet på tre måneder.

Departementet opplyser at Bufdir har skjerpet kravet til regionene når det gjelder rapportering om saksbehandlingstid ved søknad om adopsjon. Tiltak er iverksatt for å forhindre feilrapportering, og rapporteringen fra regionene er endret fra årlig til tertialvis. Departementet oppfatter at iverksatte tiltak er tilstrekkelig for å sikre måloppnåelse.

Saken blir fulgt opp.

2.1.3.2 Styring av forvaltningsorganer med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte virksomheter)

Revisjonen i 2006 viste at departementet ikke hadde klargjort hvilke prinsipper for regnskapsføring og styring som skulle gjelde for Likestillings- og diskrimineringsombudet, Statens institutt for forbruksforskning og Forbrukerrådet.

Departementet opplyser at arbeid for å sikre enhetlig praksis er igangsatt, men at framdriften i prosjektet har vært dårligere enn ønskelig, og at det kan bli vanskelig å gjennomføre prinsippene for 2008. Departementet uttaler videre at det er tatt inn eksplisitte krav i tildelingsbrevene for 2008 til regnskapsrapporteringen. Departementet anbefaler at regnskapsprinsippet blir brukt. En eventuell bruk av kontantprinsippet må begrunnes. Departementet vil følge opp arbeidet overfor virksomhetene slik at implementering skjer i løpet av regnskapsåret 2009.

Saken blir fulgt opp.

2.1.3.3 Styring av Fordelingsutvalget, Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet samt Fylkesnemndene for sosiale saker

Fordelingsutvalget, Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet samt Fylkesnemndene for sosiale saker defineres som egne virksomheter under departementets budsjettområde uten at virksomhetene avlegger et samlet regnskap med en fullstendig balanse.

Riksrevisjonen bemerket for budsjettåret 2006 at departementet blant annet ikke følger opp Stortingets vedtak og forutsetninger i årlige tildelingsbrev med tildelt beløp og krav til rapportering til virksomhetene.

Revisjonen i 2007 viser at departementet definerer Fylkesnemndene for sosiale saker som en organisatorisk enhet under departementet. Revisjonen viser også at departementet fortsatt ikke stiller nødvendige krav til Fordelingsutvalget og Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet.

Departementet uttaler at de fortsatt anser Fordelingsutvalget og Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet som selvstendige virksomheter. Det er stilt krav til økonomirapportering i tildelingsbrevene, men på grunn av virksomhetenes størrelse har det vist seg vanskelig å finne fullverdige løsninger for administrative oppgaver innenfor virksomhetene.

Departementet mener at rapporteringen i tilstrekkelig grad dekker departementets behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler. Departementet uttaler at de vil vurdere ytterligere tiltak dersom dette ikke er tilstrekkelig for å bringe regnskapsrapporteringen i samsvar med økonomiregelverkets krav.

Riksrevisjonen vil følge opp saken som gjelder Fordelingsutvalget og Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet. Saken knyttet til Fylkesnemndene for sosiale saker avsluttes.

2.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Departementets styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget

Departementet med tilknyttede virksomheter har ansvar for områder og grupper i befolkningen hvor det er særlig viktig med høy etisk bevissthet. Riksrevisjonen merker seg at det foreløpig bare er Bufetat og Forbrukerrådet som har egne etiske retningslinjer. Departementet vil følge temaet i styringsdialogene, men vil overlate til den enkelte virksomhet å vurdere behov for supplerende retningslinjer. Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet også gjør en selvstendig vurdering av behovet.

Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

Siden Bufetat ble etablert i 2004 har etaten gjennomgått en betydelig etablerings- og omstillingsprosess. Riksrevisjonen hadde i 2004, 2005 og 2006 vesentlige merknader til gjennomføringen av Bufetats budsjett. Riksrevisjonen ser at Bufetat på flere områder etablerer og videreutvikler systemer og rutiner for å sikre god internkontroll og etterlevelse av sentrale regelverk. Samtidig ser Riksrevisjonen alvorlig på at det også i 2007 er brudd på sentrale bestemmelser i lov og forskrift om offentlige anskaffelser og reglement for økonomistyring i staten.

Økonomistyring

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Bufetat har hatt større merutgift enn det som framgår av statsregnskapet. Til tross for tilleggsbevilgning er merutgiften i 2007 reelt sett på 60,6 mill. kroner. Bufetat har ikke hatt tilstrekkelige rutiner til å sikre at forfalte fakturaer ble betalt i inneværende budsjettår. Departementet opplyser at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i løpet av 2008 skal etablere tilfredsstillende rutiner. Riksrevisjonen peker på at god økonomistyring er en forutsetning for å sikre et korrekt regnskap og overholdelse av budsjettet.

Kjøp av plasser i private barneverninstitusjoner

Riksrevisjonen er kritisk til at Bufetat har flere brudd på anskaffelsesregelverket ved kjøp av institusjonsplasser, og at det er mangler ved etterprøvbarheten. Bufetat kjøper årlig barnevernplasser fra private institusjoner for 1,4 mrd. kroner. Riksrevisjonen er kritisk til at hele 44 prosent av behovet for private barnevernplasser i 2007 er enkeltkjøp som ikke har vært konkurranseutsatt. Svært få enkeltkjøp er i overensstemmelse med kravet til protokollering.

Riksrevisjonen finner det videre kritikkverdig at det er manglende eller mangelfull dokumentasjon ved kjøp av barnevernplasser. Dette gjør det vanskelig å etterprøve anskaffelsene, noe som øker risikoen for urettmessig og tilsiktet særbehandling av leverandører. Det kan derfor sås tvil om Bufetat har overholdt prinsippet om likebehandling.

Riksrevisjonen er positiv til at anskaffelser av institusjonsplasser fra og med 2008 er sentralisert, noe som forutsettes å sikre bedre rutiner og etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen har merket seg at departementet legger vekt på økt bruk av rammeavtaler for å redusere enkeltkjøp. Departementet har opplyst at bare 40 prosent av plassene på rammeavtalene er utnyttet, men at Bufdir vil etablere en database for å få en bedre oversikt over ledig kapasitet. Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet følger opp at Bufetat utnytter rammeavtalene på en bedre måte.

21 ansatte involvert i anskaffelser av barnevernplasser har eller har hatt nære relasjoner til rolleinnehavere/ansatte i institusjoner. Riksrevisjonen har merket seg at Bufetat kjenner til disse relasjonene, og at spørsmålet om habilitet er behandlet som del av de etiske retningslinjene og anskaffelsespolitikken i Bufetat. Etter Riksrevisjonens oppfatning bør man generelt unngå at tilbyder og kjøper av tjenester har nære relasjoner. Når internkontrollen i tillegg er svak, er det en betydelig risiko for at det kan oppstå misligheter. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at departementet følger opp Bufetats arbeid med å sikre habilitet i anskaffelsene.

Konsulenttjenester

Det er kritikkverdig at Bufetat ikke oppfyller kravene i regelverket om offentlige anskaffelser for kjøp av konsulenttjenester under terskelverdien. Ufullstendig dokumentasjon av anskaffelsesprosessen gjør det vanskelig å etterprøve saksbehandlingen og beslutningen om kjøp. Riksrevisjonen ser positivt på at det er gjennomført tiltak som skal sikre at regelverket blir fulgt, og at departementet vil følge opp arbeidet i styringsdialogen.

Kvalitetskontroll

Riksrevisjonen er kritisk til at regionene bruker ulike kriterier og prosedyrer for etterfølgende kontroll når målet er et likeverdig tilbud. Det gir risiko for forskjellsbehandling av institusjoner og ulik tjenestekvalitet for barna.

Departementet opplyser at Bufetat har etablert nye retningslinjer for kontroll etter kvalitetsforskriften, og vil følge opp gjennomføringen av de nye retningslinjene. Direktoratet vil også arbeide videre med å presisere kvalitetskravene ytterligere for å oppnå målsettingen om å sikre god kvalitet og likebehandling av institusjonene. Departementet vurderer at de nye retningslinjene i tilstrekkelig grad sikrer ansattes uavhengighet i utøvelsen av etterfølgende kontroll. Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet følger opp at de tiltak som iverksettes, gir den nødvendige kvalitet og likeverdighet i tilbudet.

Forbrukerombudet

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det er vesentlige feil i regnskapet for Forbrukerombudet, og konstaterer at det er foretatt overføringer som innebærer brudd på bevilgningsreglementets bestemmelser. Riksrevisjonen konstaterer at Forbrukerombudet har iverksatt tiltak for å styrke kontrollen, og at departementet vil følge opp dette i styringsdialogen.

Oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Riksrevisjonen vil følge opp sakene knyttet til styring av Fordelingsutvalget og Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet, saksbehandlingstid på adopsjon, andel akuttplasseringer i forhold til antall institusjonsplasser og styring av forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Riksrevisjonen har merket seg departementets opplysning om at saksbehandlingen for adopsjon i første tertial 2008 i høy grad gjennomføres innenfor de frister som er satt. Departementet vil ikke iverksette ytterligere tiltak, men vil følge utviklingen.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for åtte virksomheter, herunder tre forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Riksrevisjonen har avgitt seks revisjonsbrev uten merknader, mens Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og Forbrukerombudet har fått revisjonsbrev med merknader.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen rapporterer om betydelig bedring på mange områder av Bufetats virksomhet, men at det fortsatt skjer alvorlige brudd på sentrale bestemmelser som for eksempel lov og forskrift om offentlige anskaffelser og reglementet for økonomistyring i staten.

I følge Riksrevisjonen hadde etaten en større merutgift i 2007 enn det som fremgår av statsregnskapet. På tross av en betydelig tilleggsbevilgning, viser regnskapet en overskridelse på 32,2 mill. kroner. I tillegg var 28,4 mill. kroner forfalt til betaling, men ikke bokført. Overskridelsen var følgelig på hele 60,6 mill. kroner.

Komiteen har i tilknytning til behandlingen av Dokument nr. 1 for tidligere regnskapsår understreket departementets ansvar for en realistisk budsjettering av Bufetats virksomhet. Komiteen ber statsråden ha et særlig fokus på dette.

Det pågår en debatt om kjøp av barnevernsplasser på anbud. Komiteen vil understreke at etatens overordnede mål må være å sikre barnets beste.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er fornøyd med at departementet legger opp til å styrke og ta i bruk egne institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner, for dermed å redusere bruken av kommersielle, private aktører. Flertallet støtter dette, og understreker at det må legges til rette for et godt og forpliktende samarbeid mellom det statlige barnevernet og de ideelle organisasjonene.

Flertallet legger til grunn at departementet vil legge vekt på god dialog og samhandling med de ideelle organisasjonene i prosessen med inngåelse av avtaler. Flertallet vil i den forbindelse peke på unntakshjemmelen som ligger i lov om offentlige anskaffelser. Flertallet er gjort kjent med departementets bruk av disse unntaksbestemmelsene.

Komiteen vil understreke at valg av andre løsninger ikke under noen omstendighet kan rettferdiggjøre at beslutninger ikke lar seg dokumentere og etterprøve. Komiteen forutsetter en tett oppfølging for å sikre at anskaffelsesregelverket følges og at kravet til dokumentasjon etterleves.

Komiteen ber om å bli orientert om oppfølgingen i tilknytning til Dokument nr. 1 for budsjettåret 2008.

Komiteen har merket seg at stikkprøver har avdekket at 21 ansatte som har vært involvert i anskaffelse av barnevernsplasser, har hatt nære relasjoner til rolleinnehavere/ansatte i private institusjoner. Komiteen vil understreke betydningen av at reglene om habilitet følges strengt ved alle offentlige anskaffelser og ber departementet ha et særlig fokus på slike problemstillinger.

Komiteen finner det videre kritikkverdig at kravene til dokumentasjon mv. i regelverket ved kjøp av konsulenttjenester under terskelverdien ikke er oppfylt og forutsetter at det tas tak i forholdet.

Komiteen har merket seg at det er etablert nye retningslinjer for kontroll av private institusjoner og forutsetter at dette vil bidra til at det sikres et godt og likeverdig tilbud over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Riksrevisjonen både i 2004, 2005 og 2006 hadde vesentlige merknader til gjennomføringen av Bufetats budsjett.

Intensjonen bak overføringen av forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten var ønsket om å få en bedre styring og en bedre økonomisk kontroll med barnevernet. Tross bedring på enkelte områder synes det som om siktemålet med reformen langt fra kan anses oppfylt.

Disse medlemmer mener at det er grunnlag for å anta at mye av årsaken til økningen av utgiftene i Bufetats virksomhet kan spores til dreiningen fra private til offentlige institusjonsplasser. Regjeringen har valgt å redusere bruken av private barneverntjenester, for å kanalisere brukerne over i statlige tilbud. I mange tilfeller er statlige tilbud dyrere enn private, noe som har medført en økning av de totale kostnader. Disse medlemmer kan heller ikke se at det er godtgjort at statlige tilbud er kvalitetsmessig bedre enn private tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Riksrevisjonens gjennomgang viser at det offentlige tilsynet med Bufetat og barnevernet ikke fungerer tilfredsstillende. Derfor mener disse medlemmer at det bør opprettes et fritt og uavhengig barneverntilsyn, som kan sørge at det føres tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern. Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Et barneverntilsyn bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barneverninstitusjoner.

Komiteen registrerer at det er vesentlige feil i regnskapet for Forbrukerombudet i 2007 og at det er foretatt overføringer som innebærer brudd på bevilgningsreglementets bestemmelser.

Komiteen forutsetter at Barne- og likestillingsdepartementet i dialog med Forbrukerombudet, forsikrer seg om at forholdet bringes i orden. Komiteen vil understreke departementets ansvar for å sikre at underliggende etater har den nødvendige kompetanse til å håndheve regelverket på en korrekt måte.

Komiteen registrerer at fire av de i alt åtte sakskompleksene Riksrevisjonen fant å måtte følge opp som følge av statsregnskapet for 2006, fortsatt ikke har funnet sin løsning.

Det gjelder for det første målet om en reduksjon i antall akuttplasser i forhold til antall institusjonsplasser. Dette er et område hvor Bufetat har begrensete muligheter for å påvirke utviklingen. Komiteen har merket seg at departementet vil ta denne styringsparameteren ut av tildelingsbrevet for 2009.

Behandlingstiden ved adopsjon er fortsatt altfor tidkrevende. Komiteen har merket seg at det er tatt tak i forholdet, men at det fortsatt gjenstår meget før målet om tre måneders behandlingstid er nådd. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen holder seg orientert om utviklingen.

Komiteen viser til Dokument nr. 1 for budsjettåret 2006 hvor det fremgikk at prinsippene for regnskapsføring og styring for Likestillings- og diskrimineringsombudet, Statens institutt for forbruksforskning og Forbrukerrådet ikke var avklart. Komiteen registrerer at arbeidet med å sikre en enhetlig praksis for virksomhetene har tatt uforholdsmessig lang tid og forutsetter at oppgaven gis nødvendig prioritet.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen vil følge opp kontrollen og styringen med Fordelingsutvalget, Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet slik at regnskapsrapporteringen bringes i samsvar med økonomireglementets krav.