Departementet har ansvar for tre virksomheter, ett
forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og fire fond. Riksrevisjonen
har avgitt fem avsluttende revisjonsbrev uten merknader, og to avsluttende
revisjonsbrev med merknader til Energifondet og Norges vassdrags-
og energidirektorat.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning
av statens interesser i fem selskaper, hvorav to heleide aksjeselskaper,
ett deleid aksjeselskap og tre statsforetak. Riksrevisjonen har ikke
merknader til statsrådens forvaltning.
Riksrevisjonen har kontrollert anskaffelser
i Olje- og energidepartementet.
Revisjonen har vist at flere anskaffelsesprotokoller
var mangelfullt utfylt. I flere tilfeller foreligger to versjoner
av samme anskaffelsesprotokoll, og logger fra elektronisk anskaffelsesstøttesystem
viser at anskaffelsesprotokoller endres etter at revisor har bedt
om dokumentasjon. Anskaffelsesprotokollen skal beskrive alle vesentlige
forhold og viktige beslutninger i anskaffelsesprosessen. Riksrevisjonen
viser til at departementet tidligere har opplyst at interne rutiner
og retningslinjer for protokollføring legger opp til fortløpende
registrering.
Forholdene er tatt opp med Olje- og energidepartementet
som opplyser at de protokoller Riksrevisjonen skrev ut, ikke var
fullstendig ferdigstilt og kvalitetssikret. Departementet har gjennomgått
de uferdige protokollene, kvalitetssikret og ferdigstilt disse slik
at de inneholder nødvendig informasjon om anskaffelsesprosessene.
Departementet vil imidlertid innskjerpe oppfølgingen av departementets
interne rutiner som krever at protokollene skal registreres løpende
og ferdigstilles så raskt som mulig etter kontraktsinngåelse.
Riksrevisjonen har kontrollert Olje- og energidepartementets
rapportering til Stortinget i St.prp. nr. 1 (2007–2008) av virksomhetenes
oppnådde resultater i 2006.
Kontrollen har vist at departementet ikke har rapportert
på flere resultatmål for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Det gjelder for eksempel å studere konsekvensene av framtidige klimaendringer
som lokalt kan forventes å føre til økte temperaturer og endringer
i nedbøren med endrede forhold i vassdragene, behandle søknader
om konsesjon for bygging av gassinfrastruktur innenlands etter naturgassloven
med flere.
For flere resultatkrav ved Petoro AS sin ivaretakelse
av SDØE er det vanskelig å kontrollere at departementets resultatrapportering
klart refererer til de resultatkrav som framgår av St.prp. nr. 1
(2005–2006). Dette gjelder for eksempel ivaretakelse av statens
direkte andeler, økonomistyringen med flere.
Olje- og energidepartementet har opplyst at
det for framtiden vil forsøke å beskrive resultatoppnåelsen slik
at den lettere kan relateres til de resultatmål som blir presentert
i St.prp. nr. 1.
Enova statsforetak (SF) forvalter Energifondets midler
på vegne av Olje- og energidepartementet. Energifondets målsettinger
er fastsatt i avtale mellom departementet og Enova SF. Riksrevisjonen
har kontrollert om Enova SFs resultat- og aktivitetsrapport inneholder
status i forhold til Energifondets hoved-, aktivitets- og resultatmål for
2007. Revisjonen har vist mangelfull rapportering på status for
flere av Energifondets hovedmål, for eksempel mer effektiv bruk
av energi, økt bruk av andre energibærere enn strøm og olje til
oppvarming, økt produksjon fra fornybare energikilder med flere.
Det mangler i tillegg avviksrapportering for
aktivitetsmålet for et landsdekkende tilbud av informasjons- og
rådgivningstjenester.
Energifondets midler forvaltes som tilskudd
til tiltak for miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.
Rapportering av oppnådde resultater fra tilskuddsmottakere danner grunnlag
for Enova SFs resultatrapportering til departementet. Kontroll av
Energifondets tilskuddsordning har vist at det er mangelfull dokumentering
av kontrollen av tilskuddsmottakernes resultatrapportering.
Energifondet finansierer et landsdekkende tilbud av
informasjons- og rådgivningstjenester som bygger opp under og legger
til rette for at målene til fondet nås. Denne tjenesten blir også
benyttet av andre tilskuddsordninger som Enova SF forvalter. Det
er stilt spørsmål om Energifondet gjennom denne tjenesten dekker
administrasjons- og driftsutgifter knyttet til andre tilskuddsordninger
som forvaltes av Enova SF, noe som strider mot Energifondets vedtekter.
Olje- og energidepartementet opplyser at rapporteringen
av resultater og aktiviteter knyttet til både hovedmålene og rapportering
av avvik vil vurderes i samarbeid med Enova SF.
Departementet opplyser at oppfølging og kontroll
med rapportering av resultater skal dokumenteres på en tilfredsstillende
måte. Departementet vil presisere og følge opp dette overfor Enova
SF.
Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig
å endre på eksisterende finansiering av svartjenesten. Departementet
vil imidlertid informere Stortinget om at Enova SF benytter svartjenesten
som finansieres over Energifondet til å besvare spørsmål omkring
tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger.
Olje- og energidepartementet har et overordnet ansvar
for sektorens ikt-forvaltning. Departementet har gitt føringer innenfor
ikt-området i tildelingsbrevet for Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) og Oljedirektoratet (OD). For øvrige tildelingsbrev til underliggende
virksomheter er det ikke gitt føringer eller krav som gjelder bruk
av ikt utover det som følger av krav til risikostyring.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål om hva som
er departementets strategi for den overordnede kontroll med underliggende
virksomheters organisering av ikt-relatert virksomhet.
Olje- og energidepartementet opplyser at det overordnede
ansvar for sektorens ikt-forvaltning i hovedsak følges opp gjennom
den ordinære styringsdialogen med underliggende etater og rapportering
fra disse etatene, dvs. OD og NVE. Når det gjelder de føringer som
er gitt i Olje- og energidepartementets tildelingsbrev til OD og NVE
på ikt-området, knytter dette seg til statsforvaltningens innretning
angående ikt-politikk for å oppnå flere av målsettingene i Soria
Moria-erklæringen. Regjeringen har besluttet å legge visse føringer
for etatenes arbeid innenfor ikt-området.
Når det gjelder oppfølging av ikt-relatert virksomhet
i virksomheter organisert som egne selskaper, så er dette i første
omgang styrenes ansvar på lik linje som for øvrig virksomhet i selskapene.
Olje- og energidepartementet forholder seg til ikt-relatert virksomhet
ved disse virksomhetene gjennom ordinær rapportering og selskapenes
risikovurderinger.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har
fått avsluttende revisjonsbrev med merknader som er knyttet til
ikt-forvaltningen.
NVE er avhengig av tilgjengelighet til systemer og
data for å kunne ivareta sine beredskapsoppgaver, blant annet flomvarslingen.
Kontrollen viser at NVE ikke har utarbeidet en beredskaps- og kontinuitetsplan
som dekker egen systemportefølje, og etablert et alternativ driftssted
som kan ta over driften av systemene i tilfelle brann eller annen
katastrofe. Det er heller ikke inngått avtaler med leverandører
om levering av nytt utstyr dersom hele eller deler av NVEs maskinpark skulle
bli ødelagt. Konsekvensen av en slik hendelse vil ifølge NVE være
svært store, og det vil gå lang tid før NVE igjen blir fullt operativt.
Forholdene er tatt opp med Olje- og energidepartementet
som opplyser at NVE planlegger å utarbeide en beredskaps- og kontinuitetsplan
for de mest kritiske systemene i løpet av inneværende år. NVE har
ikke inngått avtaler om at leverandører skal levere helt nytt utstyr
dersom hele eller deler av NVEs maskinpark skulle bli ødelagt. Sannsynligheten
for en slik hendelse vurderes av NVE som lav. NVE vurderer selv
at tilgangen på nytt ustyr i markedet er god og leveringstiden relativt
kort for de utstyrskomponenter som NVE i hovedsak benytter.
Det vil bli utarbeidet en risiko- og konsekvensanalyse
samt en sikkerhetspolicy for ikt-virksomheten. Vedrørende mangel
på skrevne rutiner for tilgangsrettigheter og opplegg for logging
av slike tilganger vil NVE arbeide videre med generell rutineforbedring
rundt IT-driften og bedre dokumentasjonen. Dagens roller som systemeiere
for de enkelte systemer vil bli klarlagt og beskrevet i forbindelse
med utarbeidelsen av beredskaps- og kontinuitetsplaner. Retningslinjer
for hva som kan lagres på bærbare PC-er vil bli behandlet som et
viktig tema i den planlagte risiko- og sikkerhetsanalysen. Departementet
vil gjennom styringsdialogen følge opp at tiltakene blir gjennomført.
Riksrevisjonen er kritisk til at det i flere
tilfeller foreligger to versjoner av samme anskaffelsesprotokoll
og har merket seg at anskaffelsesprotokoller endres etter at revisor
har bedt om dokumentasjon. Riksrevisjonen forutsetter at departementet
iverksetter tiltak for å sikre bedre etterlevelse av anskaffelsesregelverket.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke
har rapportert på flere av Norges vassdrags- og energidirektorats
resultatmål, og at rapporteringen for SDØE ikke klart nok refererer
til de forutsatte resultatkrav.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
rette oppmerksomheten mot beskrivelse av resultatoppnåelsen slik
at den lettere kan relateres til de resultatmål som blir presentert
i St.prp. nr. 1.
Riksrevisjonen er kritisk til den mangelfulle
rapporteringen av status på flere av Energifondets hovedmål, blant
annet mer effektiv bruk av energi, økt bruk av andre energibærere
enn strøm og olje til oppvarming, og økt produksjon fra fornybare
energikilder. I tillegg mangler avviksrapportering for aktivitetsmålet
for et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester.
Riksrevisjonen vil bemerke at mangelfull rapportering kan gi feil
styringsgrunnlag, og dermed øke risikoen for ineffektiv forvaltning
av midlene i Energifondet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det mangler
dokumentasjon av kontrollen av sluttrapporteringen fra Energifondets
tilskuddsmottakere, og vil peke på at mangelfull dokumentasjon kan
redusere mulighetene for å gjennomføre en effektiv intern kontroll.
Riksrevisjonen har registrert at Olje- og energidepartementet
vil følge opp rapportering av resultater overfor Enova SF, og har
merket seg at departementet vurderer å endre Energifondets vedtekter
for å bringe dem i samsvar med etablert praksis.
Riksrevisjonen er kritisk til Olje- og energidepartementets
oppfølging av underliggende virksomheters ikt-kontroll. Riksrevisjonen
vil vise til at departementet har et overordnet ansvar for sektorens
ikt-forvaltning. Riksrevisjonen vil peke på at informasjonssikkerhet
og arbeid med ikt-strategier er en viktig del av styringsdialogen med
underliggende etater. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
vil rette større oppmerksomhet mot denne delen av virksomhetenes interne
kontroll.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at NVE ikke
har utarbeidet en beredskaps- og kontinuitetsplan som dekker egen
systemportefølje. Blant annet er det ikke etablert et alternativt driftssted
som kan ta over driften av systemene i tilfelle brann eller annen
katastrofe. Dette kan føre til at det går lang tid før NVE blir
fullt operativt dersom en alvorlig hendelse rammer NVEs samfunns-
og virksomhetskritiske systemer. Riksrevisjonen ser det også nødvendig
å styrke NVEs ikt-kontroll, og finner det kritikkverdig at Olje-
og energidepartementet gjennom styringsdialogen ikke har fanget
opp svakhetene i NVEs ikt-forvaltning. Riksrevisjonen har registrert
at NVE vil utarbeide en beredskaps- og kontinuitetsplan for de mest
kritiske systemene, og at departementet vil iverksette tiltak for
å styrke ikt-forvaltningen i NVE.
Komiteen viser til
at departementet har ansvar for tre virksomheter, ett forvaltningsorgan
med særskilte fullmakter og fire fond. Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt fem avsluttende revisjonsbrev uten
merknader, og to avsluttende revisjonsbrev med merknader til Energifondet
og Norges vassdrags- og energidirektorat.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning av statens
interesser i fem selskaper, hvorav to heleide aksjeselskaper, ett
deleid aksjeselskap og tre statsforetak og at Riksrevisjonen ikke
har merknader til statsrådens forvaltning.
Komiteen viser til at Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fått avsluttende revisjonsbrev
med vesentlige merknader som er knyttet til ikt-forvaltningen. Kontrollen
viser svakheter ved NVEs beredskaps- og kontinuitetsplaner, samt
sårbarhet i maskinparken. Komiteen forutsetter at
forholdene rettes opp.
Komiteen vil fremheve NVEs sentrale
rolle når det gjelder landets energiforsyning og beredskap. Komiteen mener
derfor at det påhviler departementet et særlig ansvar for å påse
at det skjer en hurtig og målrettet oppfølging i NVE av de forhold
som er påpekt av Riksrevisjonen.
Komiteen har også merket seg
at revisjonen av Energifondet har vist mangelfull statusrapportering
for flere av Energifondets hovedmål, svakheter i rapporteringssystem
og tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester som forvaltes
av andre, i strid med fondets vedtekter.
Komiteen finner det uheldig at
også departementet får kritikk fra Riksrevisjonen vedrørende anskaffelser
– i dette tilfellet anskaffelsesprotokoller. Komiteen forutsetter,
som Riksrevisjonen, at statsråden iverksetter tiltak for å sikre bedre
etterlevelse av anskaffelsesregelverket.