Departementet har ansvar for ti underliggende virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader.
Norges geologiske undersøkelser og Norsk Romsenter har fått avsluttende
revisjonsbrev med merknader.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning
i totalt 22 selskaper, av dem 10 heleide aksjeselskaper, 9 deleide
aksjeselskaper, 2 statsforetak og 1 særlovsselskap. Riksrevisjonen
har merknader til statsrådens forvaltning i SIVA SF og Store Norske
Spitsbergen Kulkompani AS.
Riksrevisjonen har tidligere påpekt at Sjøfartsdirektoratet
ikke har klart å gjennomføre alle pålagte oppgaver.
Sjøfartsdirektoratet skal utføre overordnet
kontroll i form av systemrevisjon og vertikale revisjoner av klasseselskapenes
arbeid på laste- og passasjerskip. I 2007 skulle minst tre vertikalrevisjoner
gjennomføres, mens det bare er gjennomført én. Når det gjelder tilsynsarbeid
mot norske flåter, inspiserte Sjøfartsdirektoratet 398 skip i 2007,
mens måltallet var på 450 skip. Sjøfartsdirektoratet har i 2007
gjennomført 7 revisjoner av innenlandske utdanningsinstitusjoner, som
en del av oppfyllelse av krav fastsatt i STCW-konvensjonen. Målet
for 2007 var å gjennomføre 8–10 revisjoner.
Sjøfartsdirektoratet har i de siste årene vært preget
av mangel på folk, stort arbeidspress og betydelig gjennomtrekk.
For å avlaste i den pressede situasjonen har direktoratet inngått avtale
med Det Norske Veritas om å kjøpe inspeksjonstjenester for 8,5 mill.
kroner. Direktoratet har bedt departementet om ekstraordinær bevilgning
over statsbudsjettet for 2008, og det vil komme med forslag til
utvidet bevilgning over statsbudsjettet for 2009 for å møte framtidige
utfordringer.
Departementet presiserer at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave
er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og
miljø. Departementet klargjorde i prioriteringer for 2007 at hovedfokus
for direktoratet vil være å bidra til at skip kan seile, samtidig
med at hensynet til sikkerhet og miljø ivaretas på en betryggende
måte, blant annet ved at det er en pådriver i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet.
Departementet legger vekt på at direktoratet prioriterer ressursbruk til
arbeidsoppgaver og tiltak som ut fra en helhetlig vurdering i størst
mulig grad bidrar til å oppfylle hovedmålene på sjøsikkerhets- og
miljøområdet.
Departementet understreker at avvikene i forhold
til måltallene på enkeltområder ikke har ført til redusert sikkerhet
på sentrale funksjoner på sjøsikkerhetsområdet.
Videre blir det opplyst at departementet fortsatt har
tett kontakt med Sjøfartsdirektoratet. Det vil også i 2008 avholde
to kontaktmøter i tillegg til de to etatsstyringsmøtene, og det
ligger inne en styrking av Sjøfartsdirektoratet i Revidert nasjonalbudsjett
2008.
Riksrevisjonen har gjennomgått Patentstyrets måloppnåelse
på patentområdet i perioden 2005 til 2007. Riksrevisjonen tok opp
Patentstyrets mangelfulle måloppnåelse på enkelte områder i revisjonen
i 2006.
Målet om å behandle flere patentsøknader i 2007 enn
i 2006, bygge ned restansene over tid på patentområdet og avgjøre
patentsøknader innen ca. tre år i gjennomsnitt er ikke nådd. Restansene har
økt med 2 131 saker, og gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt
fra 4,3 år i 2006 til 6,2 år ved utgangen av 2007 (målt som statistisk gjennomsnittlig
nedarbeidingstid). Patentstyret har i 2007 avgitt førsterealitetsuttalelse
for førstesøknader innen 7 måneder for 91 prosent av sakene, noe
som vurderes å være i tråd med målsettingen.
Årsakene til manglende måloppnåelse når det gjelder
gjennomsnittlig saksbehandlingstid på patentområdet, er i hovedsak
knyttet til for lav saksbehandlingskapasitet. 31 prosent av saksbehandlerne
på patentområdet har de siste årene sagt opp sin stilling. Nærings-
og handelsdepartementet forklarer den høye utskiftingstakten med
etterspørselen etter teknisk og naturvitenskapelig kompetanse i
næringslivet. Det kan også ha spilt inn at Patentstyret ventet med
å erstatte dem som sluttet i 2005 og 2006, til det forelå en avklaring
av spørsmålet om norsk tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen (EPC).
Det er relativt lang opplæringstid på patentområdet. Grunnleggende
opplæring tar ca. 1,5 år. Erfarne medarbeidere veileder nyansatte og
får dermed redusert sin saksbehandlingskapasitet.
Departementet uttaler at det har hatt en tett
oppfølging av Patentstyret og utviklingen på patentområdet den senere
tid basert på den manglende måloppnåelsen. Departementet og etaten
har kommet til en felles forståelse av bakgrunnen for den negative
utviklingen og av hvilken strategi som er nødvendig for å sikre
en tilfredsstillende utvikling de neste årene.
Patentstyret har i 2007 og 2008 gjennomført
en rekke ansettelser, noe departementet mener vil bedre saksbehandlingskapasiteten
på patentområdet på sikt. På grunn av den lange opplæringstiden
forventer departementet først vesentlig reduksjon i restansene og
av gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2010.
Revisjonen viste at det over tid har vært ulik forståelse
mellom Patentstyret og departementet både av målsettinger og hvordan
resultatene skal vurderes på patentområdet. Det er også svakheter
ved styringsparameterne og rapportering fra Patentstyret til departementet.
Departementet uttaler at for å sikre en mer
sammenfallende forståelse har departementet og Patentstyret hatt
en tettere og hyppigere dialog den senere tid, og det vil vurdere
behovet for ytterligere formelle kontaktpunkter mellom departementet
og Patentstyret. Departementet opplyser at det i 2007 startet en
omfattende gjennomgang av målene og styringsparameterne for etaten
i samarbeid med Patentstyret. Gjennomgangen resulterte blant annet
i endringer i målene og styringsparameterne i tildelingsbrevet for
2008.
Departementet uttaler at det er i gang med å
vurdere endringer i rapportkrav på gjennomsnittlig saksbehandlingstid.
Departementet opplyser at blant annet rapportering på reell saksbehandlingstid
på saker som er avgjort de siste tolv måneder (i forhold til rapporteringstidspunktet),
vil bidra til å framskaffe et mer nyansert bilde av behandlingstiden
på patentområdet.
Nærings- og handelsdepartementet vil også vurdere
Patentstyrets styringsverktøy i forbindelse med gjennomgangen av
virksomheten. Departementet opplyser at det i samarbeid med Patentstyret
vil vurdere hvilke behov for forbedringer det er, og hvordan man
skal arbeide videre med dette framover.
SERES skal være et verktøy for offentlig sektor som
gjør det mulig å utarbeide, holde oversikt over og forvalte definisjoner
av informasjonselementer (metadata – gjenbruk av felles data som kan
benyttes av alle etater) som innrapporteres til, fra og i offentlig
sektor. I tildelingsbrev for 2007 skriver departementet at metadata
er viktig for å oppnå bedre samordning og gjenbruk av innhentet
og lagret informasjon. SERES må tas i bruk for næringslivsskjema
så snart som mulig. Det må videre legges til rette for en snarlig,
styrt overgang fra dagens metadatabase i Oppgaveregisteret til SERES
og en avvikling av dagens system.
Brønnøysundregistrene har i prosjektperioden 2004
til forsommeren 2007 brukt ca. 17,5 mill. kroner på å utvikle SERES.
Det ble etter hvert klart at Brønnøysundregistrene fikk store problemer
med å realisere et hensiktsmessig verktøy, både med hensyn til den
tekniske realiseringen og å oppnå den nødvendige aksept, forankring og
forståelse hos samarbeidende etater. SERES I-prosjektet ble derfor
terminert på forsommeren 2007.
Brønnøysundregistrene benytter årlig 10–15 mill.
kroner til nødvendig videreutvikling og fornyelse av sine tjenester
og til strategiske satsinger. Midlene inngår i den generelle rammen
for driften, og SERES har vært en del av den løpende prosjektporteføljen
ved registrene. Arbeidet med SERES har vært både kostnads- og ressurskrevende,
men Brønnøysundregistrene har opplyst at det ikke er mulig å identifisere
hvilke spesifikke oppgaver eller prosjekter som er blitt nedprioritert
som følge av satsingen på SERES.
Da SERES I-prosjektet ble terminert, ble et
nytt prosjekt, SERES II, startet opp. Videreføring av satsningen
på en metadataløsning blir regnet som viktig blant annet for at
man skal kunne levere modeller og definisjoner til KOSTRA og løsninger
som oppfyller kravene til Altinn IIs tjenesteutviklingsløsning.
Departementet rapporterte til Stortinget høsten 2007
at arbeidet med SERES er noe forsinket i forhold til planene. Det
framkom ikke at SERES I-prosjektet hadde strandet, og at det var
tenkt påbegynt et nytt SERES II-prosjekt.
Departementet uttaler at det overfor Brønnøysundregistrene
har signalisert betydningen av metadata for å oppnå bedre samordning
og gjenbruk av innhentet og lagret informasjon, og at Brønnøysundregistrene
må prioritere arbeidet med å legge til rette og utvikle modeller
for næringslivsdata. Kompleksiteten i arbeidet og grenseflaten til
blant annet Altinn-løsningen gjør at departementet ønsker et bredere
beslutningsgrunnlag før man avgjør endelig hvordan prosjektet videreføres.
Det framkommer av St.prp. nr. 1 (2006–2007) med
ytterligere spesifisering i tildelingsbrev at saksbehandlingstiden
for de ulike registrene skal ligge innenfor én–sju dager for registreringer.
Brønnøysundregistrene nådde ikke målene for de
ovennevnte registrene i 2007. Størst var avviket ved Enhetsregisteret
og Foretaksregisteret. Brønnøysundregistrene opplyser at saksbehandlingstiden
ved disse to registrene i deler av året kan komme opp i 20 dager.
Departementet uttaler at det i styringsdialogen har
hatt en løpende dialog med Brønnøysundregistrene om fastsettelse
av mål for saksbehandlingstider ved de aktuelle registrene, men
det har ikke vært gjort noen særskilt evaluering av disse forholdene.
Departementet har ved årsskiftet 2007/2008 startet en gjennomgang
av målene for saksbehandlingstiden ved Enhetsregisteret og Foretaksregisteret,
men avventer erfaringen med økt elektronisk innkomst i løpet av 2008
før man tar en konkret vurdering og eventuelt justering av målene
for den papirbaserte innkomsten. Målsettingen er å sluttføre denne evalueringen
i løpet av 2008, slik at målene for 2009 kan gjenspeile hva som
er realistisk, samtidig som det også kan være noe å strekke seg
etter.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har mottatt
avsluttende revisjonsbrev med merknader.
I tildelingsbrevet til NGU for 2007 skriver
departementet at NGU skal ha en enkel krise- og beredskapsplan med
fokus på mål, ansvar og virkemidler. Det er et overordnet mål at
NGU skal fungere mest mulig normalt selv om uforutsette hendelser
skulle inntreffe. Dette gjelder særlig tjenester som defineres som
samfunnskritiske.
Riksrevisjonens gjennomgåelse av ikt-området viste
at NGU mangler en kontinuitets- og beredskapsplan som styrer hvordan
det skal reageres i en nødssituasjon. Formålet med en kontinuitets- og
beredskapsplan er å redusere avbrudd som følge av større feil eller
katastrofer til et akseptabelt nivå. Dette kan gjøres gjennom en
kombinasjon av forebyggende tiltak og planer for gjenopprettelse
av systemer.
NGU utarbeidet i 2002 et utkast til et sikkerhetsrutinedokument
for ikt-tjenester som inneholder en kortfattet huskeliste over ikt-aktivitetene.
Riksrevisjonen vurderer innholdet i sikkerhetsrutinedokumentet som
ufullstendig og av varierende detaljeringsgrad. Dokumentet beskriver
ikke ledelsens holdning til sikring av informasjon og tjenester
som er knyttet til bruk av all informasjonsteknologi i virksomheten.
NGU mangler et system for hendelses- og avviksrapportering.
Både større, mindre og kritiske hendelser bør dokumenteres, klassifiseres
og følges opp inntil hendelsen er rettet opp eller løst. Ved Riksrevisjonens
befaring av NGUs maskinrom og rom for lagring av back-up ble det observert
at rommene mangler systemer for brannslukking. Datarommet bør være
fysisk robust og avlåst og ha tilstrekkelig brannsikkerhet.
Departementet uttaler at forholdene Riksrevisjonen
tar opp, viser at det arbeidet NGU har gjort på området, ikke er
tilfredsstillende når det gjelder ikt-sikkerhet, blant annet kontinuitets-
og beredskapsplan. Departementet uttaler videre at det i styringsdialogen
har lagt vekt på at etatene skal fungere mest mulig normalt selv
om uforutsette hendelser skulle inntreffe. Etatene er bedt om å
utarbeide en krise- og beredskapsplan som bygger på risiko- og sårbarhetsvurderinger,
og som oppdateres og øves ved behov. Departementet har forutsatt
at for at etaten skal kunne opprettholde sitt tjenestetilbud, tilsier
dette gode og stabile interne driftsfunksjoner, også på ikt-området.
Departementet viser til at oppfølgingen og kontrollen skjer ved
gjennomgang av halvårs- og årsrapporter, risikovurderinger på grunnlag av
disse, etatsmøter og særskilte oppfølgingsmøter.
Riksrevisjonen kontrollerte både i 2006 og 2007 anskaffelser,
blant annet om bestilling og kontroll av mottatte varer og tjenester
var tilfredsstillende dokumentert.
Etter Riksrevisjonens mening har NGU ennå ikke
tilstrekkelig kjennskap til gjeldende regelverk og nødvendig kompetanse
på området. Videre har NGU fremdeles en lite hensiktsmessig organisering
av innkjøpsarbeidet, noe som har ført til brudd på anskaffelsesregelverket
og økonomiregelverket.
Departementet har uttalt at det i styringsdialogen har
fokusert på at NGU følger regelverket for offentlige anskaffelser.
Departementet mener at det er beklagelig at Riksrevisjonen har avdekket nye
svakheter ved etterlevelsen av regelverket. Departementet har på
nytt understreket overfor NGU at det er nødvendig med tiltak og
rutiner for å håndtere dette på en tilfredsstillende måte i tråd
med kravene i anskaffelsesregelverket, og det har innskjerpet virksomhetsledelsens
ansvar for å se til at det opparbeides tilstrekkelig kompetanse
og interne rutiner slik at regelverket blir fulgt.
Norsk Romsenter har fått avsluttende revisjonsbrev
med merknader. Grunnlaget for merknadene er knyttet til ledelsens
manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.
Måten virksomheten har gjennomført anskaffelser
på, tyder på kompetansesvikt når det gjelder regelverk for offentlige
anskaffelser.
En av konsulentavtalene ble foretatt som direktekjøp.
Ved påberopelse av unntaksbestemmelse i anskaffelsesregelverket
var ikke vurderinger i forbindelse med dette dokumentert. Videre
viste revisjonen at denne konsulentavtalen innebar at innleid konsulent
gratis disponerte alle kontorfasiliteter ved Norsk Romsenter, og
at vedkommendes foretak hadde forretningsadresse og telefonnummer
i Norsk Romsenter.
Departementet er enig i at anskaffelsene ikke
er gjennomført i samsvar med regelverket. Departementet har i styringsdialogen
lagt vekt på at anskaffelsesregelverket følges opp, og viser til
at det i tildelingsbrevet til Norsk Romsenter for 2008 er presisert
at Norsk Romsenter i større grad bør prioritere økonomifunksjonen
i administrasjonen, og at departementet har innkalt NRS til et møte
for å ha en nærmere dialog om utfordringer og hensiktsmessige tiltak.
Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 2 (2001–2002),
jf. Innst. S. nr. 67 (2001–2002), samtykket Stortinget i at Store
Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) satte i gang gruvedrift i
Svea Nord-feltet på Svalbard. Det ble lagt til grunn at sikkerhetsmessige
forhold ville bli ivaretatt på en fullgod måte. I henhold til aksjeloven
er forvaltningen av selskapet styrets ansvar, og i statens prinsipper
for godt eierskap er det slått fast at styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon
overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. Staten skal som eier
sette mål for selskapene og følge opp at målene nås, og at styret
fungerer tilfredsstillende. Departementet har også en plikt til
å gripe inn som eier dersom selskapet bryter særskilte forutsetninger
som Stortinget har gitt.
SNSK har etter at ordinær gruvedrift ble satt
i gang, opplevd to dødsulykker (i januar 2003 og juli 2005), og
en gruvebrann som stanset driften i åtte måneder. Ved igangsettingen
av driften etter brannen skjedde det et ras med stort skadepotensial.
Den relative skadehyppigheten økte betydelig i 2004 og 2005 og var
i 2005 fire ganger høyere enn i 2003. Også i første halvår 2006 var
skadehyppigheten høy. Senere er skadehyppigheten redusert, men var
i 2007 likevel nesten dobbelt så høy som i 2003. Dødsulykken og brannen
i 2005 ble etterforsket av Sysselmannen på Svalbard i samarbeid
med Arbeidstilsynet. I begge tilfeller ble det avdekket brudd på
arbeidsmiljøloven med forskrifter. Som følge av dødsulykken i 2005
ble SNSK forelagt en bot på 10 mill. kroner. Arbeidstilsynet gjennomførte
i desember 2007 en revisjon av selskapets sikkerhetssystemer. Denne
revisjonen avdekket betydelige avvik fra kullgruveforskriften.
Nærings- og handelsdepartementet har redegjort for
den informasjonen om sikkerhetsmessige forhold som departementet
har mottatt fra selskapet. Ut fra den foreliggende dokumentasjonen har
departementet i perioden fram til ulykkene i juli 2005 i svært begrenset
grad mottatt informasjon om selskapets sikkerhetssystemer eller om
hvordan styret arbeider for å følge opp selskapets sikkerhetssystemer.
Etter ulykkene i juli 2005 var det omfattende dialog mellom departementet
og selskapet. Selskapet har ved flere anledninger forsikret om at
arbeidernes sikkerhet hadde første prioritet, og det ble informert
om sikkerhetstiltak knyttet til slukkingsarbeider og klargjøring
for ny drift. Etter gjenopptakelsen av driften ble departementet
informert om styrets gjennomgang av selskapets internkontroll, sikkerhetstiltak
som var satt i verk, og at selskapet jobber med ISO-sertifisering
av produksjonslinjen.
Nærings- og handelsdepartementet har videre gitt
uttrykk for at departementet som majoritetseier i SNSK har lagt
til grunn at hensyn til sikkerhet skal være overordnet økonomiske hensyn.
Dette framkommer imidlertid verken gjennom vedtak i generalforsamlinger
eller i formålet med statens eierskap i SNSK, slik det er formulert
i St.meld. nr. 13 (2006–2007). For perioden fra oppstart av ordinær
gruvedrift og fram til juli 2005 er det ikke dokumentert at departementet
vurderte sikkerheten i gruvedriften, ut over at departementet ble
forelagt informasjon om et revidert driftsopplegg som også hadde
sikkerhetsmessige gevinster. Framlagt dokumentasjon viser imidlertid
at departementet først og fremst vurderte prosjektet ut fra bedriftsøkonomiske
kriterier. Etter ulykkene i juli 2005 ga Nærings- og handelsdepartementet
i brev til selskapet av 23. september 2005 uttrykk for at hensynet
til sikkerhet for de ansatte må være avgjørende for all videre virksomhet
i tilknytning til Svea Nord. Dersom dette skulle føre til økonomiske
konsekvenser, forutsatte departementet at selskapets styre tok opp
dette med departementet. Dette ble også gjentatt i møte 26. september
2005 og i brev av 18. april 2006, etter at departementet var blitt
informert om rasulykken som fant sted ved gjenopptakelsen av driften.
Gjennom formålet med statens eierskap i SIVA SF
er det forutsatt at foretaket har et særlig ansvar for å bidra til
å fremme vekstkraften i distriktene. SIVA SF mottar årlige tilskudd
fra både Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.
Nærings- og handelsdepartementet har opplyst at departementets virkemidler
ikke er særskilt tilrettelagt for å fremme vekstkraften i distriktene.
Det er således bare gjennom tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet
at det blir lagt til rette for dette. Opplysningene fra SIVA for
2007 viser at 36,7 mill. kroner av midler fra KRD ble benyttet i
næringshager, industriinkubatorer og regionale FoU-inkubatorer.
Av dette var 43 prosent rettet mot aktiviteter utenfor virkeområdet.
Denne andelen har vært stigende i perioden 2005–2007.
En betydelig del av SIVA SFs virksomhet er knyttet
til FoU-inkubatorer i tilknytning til universitets- og høgskolemiljøer.
En forutsetning for denne satsningen er at SIVA SF har som oppgave
å spre kunnskap og FoU-aktivitet fra sentrale kunnskapsmiljøer til
distriktsområder. I de fleste FoU-inkubatorene er det etablert distribuerte
løsninger. Disse har til hensikt å etablere nettverk og systemer
for å overføre kompetanse til mer næringssvake områder og dessuten
å legge til rette for at ideer og produkter kan utvikles profesjonelt
utenom de store kunnskapsmiljøene. Utdelte tilskuddsmidler til FoU-inkubatorer
og distribuerte løsninger utgjorde i perioden 2005–2007 til sammen
37,8 mill. kroner. Av dette ble 20,1 mill. kroner delt ut i 2007.
Disse midlene er i hovedsak gitt til FoU-inkubatorer og distribuerte
løsninger utenfor virkeområdet. I 2007 utgjorde midler til arbeidet
med de distribuerte løsningene 4,1 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet
påpeker at det ikke er gjort noen analyse av hvordan disse bevilgningene
videre kan spores rent geografisk.
Nærings- og handelsdepartementet har opplyst at
departementet har ansvar for å følge opp formålet med statens eierskap
i SIVA SF. Departementet har i sin oppfølging av SIVA SF i liten grad
lagt vekt på foretakets særlige ansvar for vekstkraft i distriktene,
men departementet opplyser at det i 2008 har planlagt effektevalueringer av
SIVA SFs måloppnåelse. Kommunal- og regionaldepartementet opplyser
at dagens geografiske fordeling av tiltak under de ulike programmene
er et resultat av at programmene til dels har hatt en eksperimentell
karakter og er utviklet over flere år. I noen grad har det vært nødvendig
å gå utenfor virkeområdet for å skaffe rammebetingelser for tiltak
som muliggjorde en utvikling i tråd med forutsetningene. Ifølge
Kommunal- og regionaldepartementet har kravene til innhold og geografisk
lokalitet blitt skjerpet etter hvert som kunnskapen om kritiske
faktorer har økt.
I Dokument nr. 1 (2007–2008) uttalte Riksrevisjonen
at det så alvorlig på at det er gjort anskaffelser i fem av seks
kontrollerte underliggende virksomheter uten at regelverket for
offentlige anskaffelser er fulgt.
Departementet opplyser at det i styringsdialogen med
underliggende virksomheter har prioritert anskaffelsesområdet høyt,
og at anskaffelsesprosessen også er tatt opp på nettverkssamling mellom
departementet og administrasjonsledere og økonomimedarbeidere i
de underliggende virksomhetene. Alle etatene er fulgt særskilt opp gjennom
egne brev høsten 2007, og temaet er tatt opp i alle etatsmøter.
Departementet opplyser også at forventninger til intern kontroll,
også på anskaffelsesområdet, ble tydeliggjort i tildelingsbrevene
for 2008.
Saken blir fulgt opp.
I Dokument nr. 1 (2007–2008) var Riksrevisjonen
kritisk til Patentstyrets manglende etterlevelse av regelverk for
offentlige anskaffelser, mangelfull internkontroll og sviktende
styring og kontroll med ikt-sikkerheten.
Departementet opplyser at det har vært en særskilt
oppfølging av Patentstyret når det gjelder anskaffelser og ikt-sikkerhet,
og at det har vært omfattende dialog mellom departementet og etaten
om en handlingsplan for å styrke anskaffelsesområdet. Patentstyret
opplyser til departementet at sentrale tiltak er gjennomført som forutsatt,
blant annet sentralisering av innkjøpsfunksjonen, økte kontrolltiltak
og kompetansetiltak på anskaffelsesområdet. Det vil også bli sørget
for elektronisk anskaffelsesverktøy. Når det gjelder ikt-sikkerhet,
opplyser departementet at Patentstyret har identifisert hensiktsmessige
tiltak og gjennomført disse som forutsatt.
Saken blir fulgt opp.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Sjøfartsdirektoratet
heller ikke i år har nådd måltallene for antall tilsyn og vertikalrevisjoner.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
til tross for tett styringsdialog over flere år, ikke har bedret
Sjøfartsdirektoratets rammebetingelser tidligere. Riksrevisjonen
vil understreke betydningen av tilrettelegging av de nødvendige
rammebetingelser i tide, spesielt i lys av at det i de senere årene
har vært ulykker til sjøs, og direktoratets hovedoppgave er å arbeide
for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse og fartøy. Riksrevisjonen
forutsetter at departementet i framtiden har en aktiv rolle i forhold
til direktoratet.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at Patentstyret
heller ikke i 2007 har nådd målene for saksbehandlingstid på patentområdet.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
i liten grad har sikret at Patentstyret har hatt nødvendige styringsverktøy
for å ivareta langsiktige utfordringer og endringsbehov. Riksrevisjonen vil
understreke at gode styringsverktøy er viktige for å kunne møte
framtidige utfordringer og forutsetter at departementet nå følger
opp dette.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke
omtalte i St.prp. nr. 1 at SERES var terminert. Riksrevisjonen konstaterer
at departementet mener det er riktig at Brønnøysundregistrene har prioritert
dette prosjektet høyt, og at det har påvirket handlingsrommet for
andre utviklingsoppgaver. Riksrevisjonen har videre merket seg at
departementet mener at SERES er et mer kostnadskrevende og komplisert
prosjekt enn antatt.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at saksbehandlingstidene
ved enkelte registre har overskredet måltallene i mange år, men
har merket seg departementets uttalelse om at omstillingen fra manuell
til elektronisk saksbehandling har vært mer krevende enn forventet.
Riksrevisjonen tar til etterretning departementets vurdering av
at større utviklingsprosjekter, som SERES, i svært liten grad har
hatt innvirkning på saksbehandlingstidene, og at saksbehandlingstidene
vil nærme seg måltallene etter hvert som flere går over til elektronisk
innlevering.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til NGUs
gjennomføring av budsjettet. De disposisjoner som ligger til grunn
for regnskapet, innebærer vesentlige brudd på gjeldende regelverk og
er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Riksrevisjonen ser alvorlig på NGUs sviktende styring og kontroll
med ikt-sikkerheten. Konsekvensene av en manglende krise-/beredskapsplan
er at etaten ved uforutsette hendelser ikke klarer å fungere mest
mulig normalt. Riksrevisjonen er kritisk til at NGU ennå ikke har
etablert tilfredsstillende rutiner på anskaffelsesområdet, til tross
for at Riksrevisjonen i fjor påpekte svikt i anskaffelsesrutinene.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser det som beklagelig
at det ikke er etablert tilfredsstillende rutiner. Riksrevisjonen forutsetter
at departementet aktivt vil følge opp at tiltakene gjennomføres
og bistå etaten med nødvendig veiledning.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
Norsk Romsenters gjennomføring av budsjettet. De disposisjoner som
ligger til grunn for regnskapet, innebærer vesentlige brudd på gjeldende regelverk
og er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Riksrevisjonen er kritisk til Norsk Romsenters manglende etterlevelse
av regelverket for offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen vil understreke
at regelbruddene kan ha medført dyrere anskaffelser enn nødvendig,
økt mislighetsrisiko og nedsatt sporbarhet. Riksrevisjonen har merket
seg at departementet ser alvorlig på de svakheter Riksrevisjonen
har avdekket vedrørende anskaffelser i Norsk Romsenter. Riksrevisjonen
vil understreke betydningen av at departementet følger dette aktivt
opp i styringsdialogen.
Riksrevisjonen konstaterer at det har vært betydelige
sikkerhetsmessige svakheter i gruvedriften i Svea Nord. Ved utgangen
av 2007 var det ut fra Arbeidstilsynets rapport fortsatt betydelige avvik
i forhold til kullgruveforskriften. Etter Riksrevisjonens vurdering
medfører disse svakhetene at sikkerhetsarbeidet ikke har vært gjennomført
i samsvar med Stortingets forutsetninger. Riksrevisjonen finner
det også kritikkverdig at departementet ikke i større grad har fulgt
opp at styret har iverksatt nødvendige tiltak for å forbedre sikkerheten
i gruvedriften.
Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av notoritet
rundt departementets eierstyring. Dette gjelder ikke minst avklaringer
om hvilke mål selskapet skal styres etter. På bakgrunn av den framlagte
dokumentasjonen er det Riksrevisjonens vurdering at Nærings- og
handelsdepartementet som eier ikke har gitt tilstrekkelige føringer
overfor styret i SNSK om at hensynet til sikkerhet skal være overordnet
økonomiske hensyn.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet
i sin oppfølging av selskapet i liten grad har vektlagt foretakets
særlige ansvar for vekstkraft i distriktene. Riksrevisjonen ser
også alvorlig på at en vesentlig del av selskapets tildelte midler
har blitt delt ut utenfor virkeområdet uten at departementet har
oversikt over hvilken effekt dette har hatt for vekstkraften i distriktene.
Riksrevisjonen understreker i denne sammenheng at det etablerte
mål- og resultatsystemet i hovedsak omfatter aktivitetsrapportering,
og at denne sier lite om den langsiktige effekten av SIVAs virksomhet
i forhold til de overordnede målsettingene. Riksrevisjonen har i
2008 startet en forvaltningsrevisjon for å vurdere i hvilken grad SIVAs
resultater og måloppnåelse samsvarer med Stortingets vedtak og forutsetninger
for selskapet.
Komiteen viser til
at Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for ti underliggende virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader.
Norges geologiske undersøkelser og Norsk Romsenter har fått avsluttende
revisjonsbrev med merknader. Komiteen viser til at
Riksrevisjonen har kontrollert stasrådens forvaltning i totalt 22
selskaper, av dem 10 heleide akseselskaper, ni deleide aksjeselskaper,
to statsforetak og ett særlovselskap. Riksrevisjonen har merknader
til statsrådens forvaltning i SIVA SF og Store Norske Spitsbergen
Kullkompani AS.
Komiteen ser alvorlig på at Sjøfartsdirektoratet ikke
når måltallene for antall tilsyn og vertikalrevisjoner. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen påpeker at Nærings- og handelsdepartementet
ikke har gitt gode nok rammebetingelser for Sjøfartsdirektoratet
til tross for tett styringsdialog.
Komiteen viser til at direktoratets
hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse
og fartøy. Komiteen forutsetter at departementet
fremover har en aktiv rolle i forhold til å forbedre direktoratets
virksomhet.
Komiteen anser det som svært
uheldig at Patentstyret heller ikke i 2007 har nådd målet om å bygge
ned saksrestansene og forbedre saksbehandlingen på patentområdet,
men at gjennomsnittlig saksbehandlingstid tvert om har økt fra 4,3
år i 2006 til 6,2 år ved utgangen av 2007. Målet for Patentstyret
er 3 års gjennomsnittlig saksbehandlingstid.
Komiteen viser til at den negative
trenden også ble kommentert ved behandlingen av Riksrevisjonens
rapport for budsjettåret 2006 (Innst. S. nr. 172 (2007–2008) Innstilling
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2006). Komiteen forventer
at departementet omgående iverksetter egnede tiltak for å følge
opp Patentstyrets manglende måloppnåelse.
Komiteen deler Riksrevisjonens
kritikk av at departementet ikke omtalte i St.prp. nr. 1 at Semantikkregisteret
for elektronisk samhandling (SERES) ved Brønnøysundregistrene var
terminert.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har vesentlige merknader til Norges geologiske undersøkelsers (NGU)
gjennomføring av budsjettet. De disposisjoner som ligger til grunn
for regnskapet, innebærer vesentlige brudd på gjeldende regelverk,
og komiteen finner dette ikke akseptabelt. Komiteen ser
alvorlig på NGUs sviktende styring og kontroll med IKT-sikkerheten og
manglende sikkerhets- og beredskapsplan. Komiteen forutsetter
at departementet følger nøye opp arbeidet med IKT-sikkerhet og beredskapsplan
i NGU.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Norsk Romsenters gjennomføring
av budsjettet. Komiteen deler også Riksrevisjonens
kritikk av manglende etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser som
kan ha medført dyrere anskaffelser enn nødvendig, økt mislighetsrisiko
og nedsatt sporbarhet. Komiteen har merket seg at
departementet ser alvorlig på de svakheter Riksrevisjonen har avdekket
og vil følge dette aktivt opp i styringsdialogen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har avdekket at det fortsatt er brudd på regelverket for offentlige
anskaffelser ved flere av departementets underliggende virksomheter. Komiteen viser til
at Riksrevisjonen tidligere har avdekket kunnskapsmangler om anskaffelsesregelverket hos
underliggende virksomheter og komiteen forventer
at det snarest iverksettes tiltak som kan bedre situasjonen.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
gjennomgang av sikkerheten i Store Norske Spitsbergen Kullkompanis
(SNSK) gruvedrift i Svea nord. Komiteen viser til
at SNSK etter at ordinær gruvedrift ble satt i gang i Svea nord,
har opplevd to dødsulykker og en gruvebrann som stanset driften
i åtte måneder. Ved igangsetting av driften etter brannen skjedde
det et ras med stort skadepotensial. Den relative skadehyppigheten
økte betydelig i 2004 og 2005, og var i 2005 fire ganger høyere
enn i 2003. Senere er skadehyppigheten redusert, men var i 2007 likevel
nesten dobbelt så høy som i 2003.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
påpeker at departementet fram til ulykkene i juli 2005 i svært begrenset
grad mottok informasjon om selskapets sikkerhetssystemer og om hvordan styret
arbeider for å følge opp selskapets sikkerhetssystemer. Denne dialogen
er forbedret etter 2005 og selskapet jobber blant annet med ISO-sertifisering
av produksjonslinjen.
Komiteen viser til at Nærings-
og handelsdepartementet har gitt uttrykk for at staten som majoritetseier
i SNSK har lagt til grunn at hensynet til sikkerhet skal være overordnet
økonomiske hensyn. Riksrevisjonen påpeker imidlertid at dette verken
framkommer gjennom vedtak i generalforsamlinger eller i formålet
med statens eierskap i SNSK, slik det er formulert i eierskapsmeldingen,
St. meld. nr. 13 (2006-2007).
Komiteen mener det er kritikkverdig
at departementet ikke i større grad har fulgt opp at styret i SNSK
har iverksatt tiltak for å forbedre sikkerheten i gruvedriften. Komiteen deler
Riksrevisjonens vurdering om at departementet som eier ikke har
gitt tilstrekkelige føringer overfor styret i SNSK om at hensynet
til sikkerheten skal være overordnet økonomiske hensyn.
Komiteen ser alvorlig på at departementet
i oppfølgingen av eierskapet i SIVA SF i for liten grad har vektlagt
foretakets særlige ansvar for vekstkraft i distriktene. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen ser alvorlig på at en vesentlig del av selskapets
tildelte midler er delt ut utenfor det distriktspolitiske virkeområdet
uten at departementet har oversikt over hvilken effekt dette har hatt
for vekstkraften i distriktene. Komiteen imøteser
Riksrevisjonens varslede forvaltningsrevisjon for å vurdere SIVAs
resultater og måloppnåelse.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
i Dokument nr. 1 (2007–2008) så alvorlig på at det var gjort anskaffelser
i fem av seks kontrollerte underliggende virksomheter uten at regelverket
for offentlige anskaffelser ble fulgt. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 (2007–2008) var kritisk til
Patenstyrets manglende etterlevelse av regelverk for offentlige
anskaffelser, mangelfull internkontroll og sviktende styring og
kontroll med ikt-sikkerheten. Departementet opplyser at anskaffelsesområdet
er prioritert høyt og at det har vært en særskilt oppfølging av
Patentstyret. Komiteen viser til Riksrevisjonens
uttalelse om at sakene blir fulgt opp.