5.1 Sammendrag

5.1.1 Fornyings- og administrasjonsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2007

5.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Det er avgitt 24 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett revisjonsbrev med merknad. Statens Pensjonskasse har fått avsluttende revisjonsbrev med merknad, jf. punkt 2.

Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i ett heleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.

5.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Anskaffelser

Revisjonen for 2007 viser fortsatt svakheter ved etterlevelsen av regelverket for anskaffelser i departementet, alle fylkesmannsembeter, Statens Pensjonskasse (SPK) og Departementenes Servicesenter (DSS). Dette omfatter brudd på konkurranseprinsippet og brudd på reglementet for økonomistyring i staten knyttet til dokumentasjon, sporbarhet og interne rutiner for anskaffelser.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet uttaler at fylkesmannsembetene har etablert en egen innkjøpskoordinator ved hvert embete, og at departementet har innført flere tiltak, blant annet en mer direkte styring av innkjøpsvirksomheten. SPK har etablert et system for anskaffelser, og vil fra 2008 iverksette en sentral kontroll for å bedre sporbarheten mellom faktura og gyldig avtale. For DSS er det etablert en innkjøpsstrategi og rutinemessige stikkprøvekontroller.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har særlig påpekt at den ser alvorlig på det store antall brudd på anskaffelsesregelverket, og viser til at bruddene i 2005 også var gjenstand for skarp kritikk fra komiteen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har bedt regjeringen komme med en egen sak om håndteringen av regelverket for offentlige innkjøp, og under behandlingen i Stortinget ble det stadfestet at departementet ville imøtekomme dette.

Styring av fylkesmannsembetene

Riksrevisjonen har kontrollert arbeidet til enkelte av embetene på utvalgte områder innen rus- og boligsosialt arbeid under Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Revisjonen viser at den interne styringen ikke er innrettet fullt ut i samsvar med reglementets krav. Flere embeter har ikke utformet egne målbeskrivelser, og det er mangelfull sammenheng mellom de ulike plan- og styringsdokumentene, og mellom embetsoppdraget og aktivitetene i gjennomføringsplanen.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har forelagt bemerkningene fra revisjonen for Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Begge departementene har merket seg Riksrevisjonens vurderinger og de aktuelle fylkesmannsembetenes svar. Departementene uttaler videre at de vil ta med seg dette i det videre arbeidet med å utvikle og forbedre styringsdialogen med fylkesmannsembetene. Det vises for øvrig til omtale under de aktuelle departementene.

Riksrevisjonen har videre kontrollert teknisk planlegging under Landbruks- og matdepartementet. Embetene har som resultatkrav å ivareta tjenestene slik at utgiftene ikke overskrider inntektene. Kontrollen viser at resultatkravet ikke er oppfylt for tre av de fire kontrollerte embetene, siden det er til dels store underskudd på området. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har lagt Riksrevisjonens bemerkninger fram for Landbruks- og matdepartementet som uttaler at det er satt i gang en prosess for å overføre de tekniske planleggingstjenestene i landbruket til Landbrukets Forsøksringer. Det vises for øvrig til omtale under de aktuelle departementene.

Interimskonti ved fylkesmannsembetene

Revisjonen for 2007 viser at flere embeter har overført prosjektmidler til nytt regnskapsår uten nødvendig hjemmel. For regnskapsårene 2004–2006 rapporterte Riksrevisjonen at fylkesmannsembetene hadde store beløp på interimskonti ved årsskiftet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har opplyst at fylkesmennene fikk tilsendt retningslinjer for bruk av interimskonti i desember 2006. Det er videre opplyst at belastningsfullmakter skal være begrenset til inneværende år, og at ubrukte overførte midler skal returneres eller eventuelt inntektsføres i embetene. Departementet uttaler at det har foretatt en gjennomgang, og konkluderer med at oppfølging fortsatt er nødvendig.

Oppfølging av Innst. S. nr. 33 (2007–2008)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har merket seg at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap synes å være nedprioritert, jf. behandlingen av Dokument nr. 3:14 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og effektivitet ved fylkesmannsembetene. I den forbindelse stiller komiteen spørsmål ved i hvilken grad Stortinget er informert om utviklingen. Riksrevisjonen har bedt Fornyings- og administrasjonsdepartementet uttale seg om forholdet, og departementet har forelagt spørsmålet for Justis- og politidepartementet som blant annet viser til framleggelsen av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet våren 2008.

Statens Pensjonskasse

Måloppnåelse, etatsstyring og rapportering

Riksrevisjonen har kontrollert måloppnåelse og hvordan Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ivaretatt sitt etatsstyrings- og rapporteringsansvar på Statens Pensjonskasses (SPK) område. Revisjonen har kontrollert målene for datakvalitet og rett pensjon til rett tid.

Datakvalitet

Revisjonen viser at det fortsatt ikke er tilfredsstillende kvalitet i SPKs medlemsdatabase. Videre har det kommet fram at Fornyings- og administrasjonsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har styrt SPKs arbeid med kvalitet, og at rapporteringen av arbeidet med kvalitetssikring har vært ufullstendig. I budsjettproposisjonene for årene 2000–2007 har det vært et resultatmål at SPK skal arbeide med å bedre kvaliteten i medlemsdatabasen. SPK formaliserte dette arbeidet gjennom Prosjekt Datakvalitet (PDK) i 2000.

Revisjonen viser at Fornyings- og administrasjonsdepartementet ikke har godkjent prosjektet eller gjort en selvstendig risikovurdering av det. Det ser ikke ut til at departementet, i proposisjoner eller meldinger, har rapportert om opprinnelig omfang og mandat for prosjektet, og endringer i dette. I budsjettproposisjonen for 2006 ble det opplyst at alle medlemsdata skal være korrekte innen juli 2007. Revisjonen viser at dette målet bare er knyttet til Prosjekt Datakvalitet, som etter endringer i opprinnelige planer omfatter ca. 455 000 av i alt ca. 950 000 medlemmer. SPK har i brev til Riksrevisjonen opplyst at alle medlemsdata etter planen først skal være kvalitetssikret innen mars 2011.

Departementet opplyser at det ble orientert om overordnet handlingsplan og at SPK har gjennomført løpende risikovurderinger. Departementet bekrefter at omtalen av Prosjekt Datakvalitet med hensyn til opprinnelig omfang og mandat har vært noe ufullstendig i budsjettproposisjonene for perioden 2001–2007. Departementet uttaler også at det har vært en upresis omtale av målet for når alle medlemsdata skal være korrekte, og vil følge opp overfor SPK slik at tidsplanen for kvalitetssikring av resterende medlemmer blir overholdt og eventuelt forsert noe om mulig.

Statsarbeiderne

SPK har ikke nådd målet om rett pensjon til rett tid for ca. 1 600 tidligere statsarbeidere og 400 arvinger. SPK startet arbeidet med å registrere alle medlemmer i sitt elektroniske medlemssystem i 1982, men statsarbeiderne ble ikke prioritert på dette tidspunktet. Det ble ikke gjennomført risikovurderinger eller analyser av konsekvensene før SPK nedprioriterte arbeidet med å registrere medlemsdata og tjenestetid fra statsarbeiderne. Verken Fornyings- og administrasjonsdepartementet eller SPK hadde planer for når statsarbeiderne skulle registreres i SPKs systemer, før disse ble tatt inn i Prosjekt Datakvalitet i 2005.

Statsarbeidersaken er ikke nevnt i etatsstyringsdialogen i 2006. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har opplyst at foreløpig omfang av statsarbeidersaken først ble gjort kjent for departementet ved brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og SPKs brev til departementet. SPK anslo da at en ekstrabevilgning på 150 mill. kroner fordelt på 2007 og 2008 var tilstrekkelig til å dekke etterbetalingen til statsarbeiderne. I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett ble bevilgningene økt med 75 mill. kroner for å dekke deler av utbetalingen til statsarbeiderne. Statsarbeidersaken og de foreløpige bevilgningene på 150 mill. kroner ble ikke omtalt i budsjettproposisjonen for 2008.

Departementet uttaler at det ikke hadde grunnlag for å anta at det skulle være spesiell risiko knyttet til statsarbeiderne før SPK opprioriterte arbeidet med disse i 2005. Departementet uttaler videre at bevilgningen til statsarbeiderne i 2008 på 75 mill. kroner burde vært eksplisitt omtalt i budsjettforutsetningene under kap. 1542 i budsjettproposisjonen for 2008.

Rett pensjon

Revisjonen viser at resultatindikatoren for å rapportere på målet om rett pensjon bare omfatter kvaliteten på nye pensjoner og ikke løpende pensjoner og endringspensjoner. Resultatindikatoren er derfor ikke dekkende for å rapportere på om SPK har nådd målet om rett pensjon. I revisjonskommunikasjonen for 2005 uttalte Riksrevisjonen at også løpende- og endringspensjoner, i tillegg til nye pensjoner, burde ligge til grunn ved vurderingen av om målet om rett pensjon var oppfylt. I den forbindelse opplyste SPK at de også ville starte med å kvalitetssikre et utvalg av løpende pensjoner og endringspensjoner.

I departementets rapportering for 2005 og 2006 framgår det blant annet at målet om rett pensjon er oppfylt. I 2007 har SPK imidlertid avdekket feil i beregningen av pensjoner for utbetalinger som startet før 2007. Feilene ble identifisert under arbeidet med å kvalitetssikre medlemsdata. Stortingets behandling har gitt grunnlag for etterbetaling av pensjoner til statsarbeiderne for perioden 1973–2007. SPK har opplyst at ytterligere bevilgninger på 254 mill. kroner er nødvendig for å dekke kostnaden til pensjonister som tidligere har vært medlemmer av SPK (oppsatt rettighet), men hvor SPK ikke har igangsatt pensjonsutbetaling.

Departementet uttaler blant annet at kvalitetsmålingen av nye pensjoner er en god og relevant resultatindikator for målet om rett pensjon, men ser imidlertid at resultatindikatoren ikke fullt ut dekker kvalitetssikringen av det generelle målet om korrekte pensjonsutbetalinger. Så lenge kvalitetssikringen ikke er avsluttet, kan departementet ikke utelukke at det i framtiden vil kunne dukke opp særskilte problemstillinger som gjelder medlemshistorikk og pensjonsutbetalinger for enkeltmedlemmer eller spesielle grupper av medlemmer i SPK.

Rettidig pensjonsutbetaling

Revisjonen viser at SPK fremdeles ikke kan dokumentere rettidige pensjonsutbetalinger. I 2005 kontrollerte Riksrevisjonen SPKs dokumentasjon for rettidig pensjonsutbetaling og fikk opplyst at dokumentasjonen ikke hadde et slikt format at den kunne etterkontrolleres. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i brev til Riksrevisjonen uttalt at SPK er bedt om å prioritere arbeidet med å dokumentere rettidig pensjonsutbetaling. Den systemtekniske løsningen som skulle bidra til å dokumentere rettidige pensjonsutbetalinger, er ikke innført.

Departementet opplyser at det anser SPKs rapportering som gyldig, men ser det samtidig som viktig at en mer permanent systemløsning etter hvert kommer på plass. Kravene til sporbarhet når det gjelder rettidige pensjonsutbetalinger, er tatt inn som en del av arbeidet med videreutvikling av det eksisterende pensjonssystemet og vil tidligst bli levert i 2010.

Avskriving av lån

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har gitt SPK fullmakt til å avskrive tap på lån inntil 300 000 kroner. Avskrivinger utover dette skal godkjennes av departementet. Revisjonen viser at SPK har avskrevet tre lån som overskrider fullmaktsgrensen, uten departementets godkjenning.

Departementets vurdering er at det ikke er en høy generell risiko knyttet til rutiner for avskrivinger av lån i SPK, men har i etatsstyringsmøte med SPK bedt om en utvidet omtale av avskrivinger av lån i perioderapporteringen framover.

Avskriving av pensjonsutbetaling

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i tildelingsbrevet gitt SPK fullmakt til å avskrive tap knyttet til for mye utbetalt pensjon med inntil 300 000 kroner. Avskrivinger utover dette skal godkjennes av departementet. Daværende Moderniseringsdepartementet godkjente i 2005 et forslag fra SPK om at foreldede beløp og merskatt skal holdes utenom ved beregning av avskrivingsbeløpet. Finansdepartementet ble ikke forelagt denne tolkningen. Forutsetningen for å endre praksis er at SPK rapporterer til styret og departementet om omfang og beløp, og at foreldelsesspørsmålet blir vurdert nærmere i hver enkelt sak. Denne tolkningen medfører at de faktiske beløpene som avskrives, regnskapsmessig kan være vesentlig høyere enn fullmaktsgrensen på 300 000 kroner. I 2007 behandlet SPK 2365 tilbakekrevingssaker, hvorav tre saker ble sendt til Fornyings- og administrasjonsdepartementet for godkjenning. Det er avskrevet for mye utbetalt i pensjoner for ca. 25 mill. kroner i 2007.

Departementet bekrefter at Finansdepartementet ikke var involvert i arbeidet med å endre praktiseringen av fullmakten. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderte at et beregningsteknisk forhold relatert til avskrivingsfullmakten ikke krever særskilt hjemmel. Departementet ser at rapporteringen så langt i perioderapporteringen kan være noe mer omfattende for å gi informasjon om omfang og beløp relatert til avskrivinger av pensjoner.

Fastsettelse av regelverk

Revisjonen viser at arbeidet med forskrift til § 18 i lov om Statens Pensjonskasse fremdeles ikke er fullført. Departementet startet dette arbeidet ved årsskiftet 2003/2004.

SPK opplyser i brev at det per i dag ikke foreligger et regelverk for premieberegningen, og at SPKs praksis er utviklet i samarbeid med Finansdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. SPK opplyser også at manglende forskrift har hatt innvirkning på en rekke områder, blant annet opprettelse av åpningsbalanser og i forbindelse med sluttoppgjør.

Departementet på sin side mener at hjemmelsgrunnlag for premieinnkreving finnes, og at fraværet av forskrift til lovens § 18 ikke har hatt konsekvenser for premieinnkreving eller beregning av sluttoppgjør.

5.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

5.1.2.1 Statens Pensjonskasse

Riksrevisjonen har i avsluttende revisjonsbrev merknad til at Statens Pensjonskasse (SPK) ikke har nådd målet om rett pensjon til rett tid. Merknaden gjelder de tidligere statsarbeiderne som ikke har fått den pensjonen de har krav på. Se omtale under punkt 1.3. SPK har opplyst at arbeidet med å identifisere statsarbeiderne og deres arvinger vil være ferdig i mai 2008, og at pensjonsutbetalinger iverksettes løpende. Departementet opplyser at SPK før 2005 ikke hadde grunnlag for å anta at det skulle være spesiell risiko knyttet til statsarbeiderne.

5.1.3 Fornyings- og administrasjonsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

5.1.3.1 Etterlevelse av anskaffelsesregelverket

Riksrevisjonen har i rapporten for regnskapsårene 2005 og 2006 tatt opp svakheter knyttet til departementets, fylkesmannsembetenes og øvrige underliggende virksomheters etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Revisjonen viser at disse svakhetene fortsatt er til stede i 2007.

Saken blir fulgt opp.

5.1.3.2 Interimskonti ved fylkesmannsembetene

Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsårene 2004–2006 at fylkesmannsembetene hadde store beløp på interimskonti ved årsskiftet. Revisjonen viser at disse svakhetene fortsatt er til stede i 2007.

Saken blir fulgt opp.

5.1.3.3 Styring av fylkesmannsembetene

Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsårene 2005 og 2006 at det var vesentlige svakheter ved departementets etatsstyring og mangler ved oppfølgingen av embetenes implementering av styringssignaler. Dokument nr. 3:14 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og effektivitet ved fylkesmannsembetene viser at det fortsatt er mangler ved etatsstyringen av fylkesmannsembetene. Departementet har uttalt at det vil komme tilbake til den mer overordnede oppfølgingen av styringen av fylkesmannsembetene.

Saken blir fulgt opp.

5.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Anskaffelser

Riksrevisjonen har merket seg at departementet heller ikke for 2007 har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre at anskaffelser på departementets ansvarsområde foretas i henhold til regelverket. Brudd på regelverket øker risikoen for misligheter og hindrer en effektiv bruk av statlige midler. Departementet har ikke vurdert kvaliteten på egne tiltak og begrunner dette med at kvalitet og effekt av tiltak må ses i et noe lengre perspektiv. Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at anskaffelser på departementsområdet fremdeles foretas i strid med regelverket, til tross for at Riksrevisjonen har rapportert om slike brudd både for 2005 og 2006. Riksrevisjonen har merket seg departementets omtale av tiltak som er iverksatt, og forutsetter at anskaffelser i 2008 blir foretatt i henhold til regelverket.

Fylkesmannsembetene

Riksrevisjonen har gjennom flere år rapportert om at flere fylkesmannsembeter har store beløp på sine interimskonti i strid med bevilgingsreglementet. Fagdepartementenes regnskap gir derfor feilaktig informasjon om bruken av de bevilgede midlene. Departementet har tidligere uttalt at det deler Riksrevisjonens oppfatning om at regnskapsføring av prosjektmidler skal innrettes i samsvar med bevilgningsreglementes krav. Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at departementet heller ikke for 2007 har iverksatt nødvendige tiltak for å unngå at flere fylkesmannsembeter har store beløp på interimskonti. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp de foreslåtte tiltak for å sikre at bevilgningsreglementet blir fulgt.

Statens Pensjonskasse

Måloppnåelse, etatsstyring og rapportering

Revisjonen har vist at Statens Pensjonskasses etterbetaling til statsarbeiderne ikke har vært tilstrekkelig omtalt i aktuelle budsjettproposisjoner. Departementet har sagt seg enig i at statsarbeidersaken er av en slik art at den burde vært nærmere omtalt. Riksrevisjonen finner grunn til å kritisere departementet for å ha gitt mangelfull informasjon om etterbetaling til statsarbeiderne og forutsetter at departementet for framtiden rapporterer fullstendig og rettidig om saker av tilsvarende karakter.

Revisjonen viser at departementets rapportering for rett pensjon til rett tid bygger på en resultatindikator som ikke fullt ut er dekkende for hovedmålet til Statens Pensjonskasse. Videre har revisjonen vist at deler av rapporteringen bygger på informasjon som ikke er dokumentert eller kan etterprøves. I den forbindelse har Riksrevisjonen merket seg departementets svar om at indikatoren for rett pensjon ikke fullt ut dekker det generelle målet om korrekte pensjonsutbetalinger. Riksrevisjonen ser det som alvorlig at rapporteringen ikke gir et korrekt bilde av måloppnåelsen og forutsetter at departementet følger opp Statens Pensjonskasses videre arbeid med korrekt rapportering.

Revisjonen har vist at omtalen av Prosjekt Datakvalitet har vært ufullstendig i budsjettproposisjonene for årene 2001–2007. Departementet har tidligere rapportert at alle medlemsdata skulle være ferdig kvalitetssikret i 2007. Revisjonen har vist at bare deler av medlemsmassen var omfattet av denne fristen. Ifølge departementet vil alle medlemsdata først være ferdig kvalitetssikret i 2011. Departementet har opplyst at Prosjekt Datakvalitet har blitt vesentlig utvidet underveis, men prosjektplanen Riksrevisjonen har mottatt fra Statens Pensjonskasse, viser at det også har vært vesentlige forsinkelser i prosjektet. Departementet er enig i at omtalen av utvidet omfang og status for kvalitetssikringen av medlemsdatabasen i Statens Pensjonskasse kunne vært noe mer konkret og fullstendig i budsjettproposisjonene. Feil i medlemsdata kan medføre feilutbetaling av pensjon til medlemmer og feil i beregning og innkreving av premie fra medlemsvirksomhetene. Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementets rapportering har vært ufullstendig, og at det vil ta 12 år før kvaliteten på medlemsdata i Statens Pensjonskasse er tilfredsstillende.

Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved departementets overordnede styring av Statens Pensjonskasse på bakgrunn av den manglende måloppnåelsen for rett pensjon til rett tid og datakvalitet. Departementet har ikke uttalt seg til dette, men har omtalt framtidige tiltak knyttet til arbeidet med rett pensjon til rett tid. Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at departementet ikke har gitt tydeligere styringssignaler for å sikre at Statens Pensjonskasse når fastsatte hovedmål.

Fastsettelse av regelverk

Riksrevisjonen tar til etterretning departementets vurdering av at manglende regelverk for Statens Pensjonskasse på premieområdet ikke har hatt økonomiske konsekvenser. Departementet har anslått at forskriften tidligst vil tre i kraft fra 1. januar 2009. I den forbindelse har departementet sagt seg enig med Riksrevisjonen i at arbeidet med ny forskrift har tatt noe lang tid. Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at det vil ta fem år å få på plass nødvendig regelverk på et område som er av stor betydning for virksomheten til Statens Pensjonskasse.

Avskriving av lån

Revisjonen har vist at Statens Pensjonskasse har avskrevet tap på lån i strid med fullmakt gitt i tildelingsbrevet for 2007. Riksrevisjonen ser det som uheldig at departementet ikke har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre at gitte fullmakter blir fulgt og forutsetter at departementet i den løpende etatsstyringen følger opp at fullmakten overholdes for framtiden.

Avskriving av for mye utbetalt pensjon

Riksrevisjonen har merket seg at departementet kun godkjenner et ubetydelig antall saker der Statens Pensjonskasse har avskrevet for mye i pensjon, selv om den faktiske avskrivingen er høyere enn fullmaktsgrensen. Denne praksis øker risikoen for at Statens Pensjonskasse utsetter avskriving av feilutbetalinger så lenge at departementets godkjenning ikke lenger er nødvendig. Samtidig får departementet mindre kontroll av omfang og årsaker til disse feilutbetalingene. Departementet har uttalt at det tar Riksrevisjonens bemerkning til etterretning. Riksrevisjonen ser kritisk på dagens praksis for godkjenning av avskrivingssaker.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for 25 underliggende virksomheter. Det er avgitt 24 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett revisjonsbrev med merknader. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i ett heleid aksjeselskap.

Komiteen registrerer at Fornyings- og administrasjonsdepartementet for tredje år på rad får anmerkninger fra Riksrevisjonen for manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Anmerkningene gjelder svakheter ved etterlevelsen av regelverket i departementet, alle fylkesmannsembetene, Statens Pensjonskasse og Departementenes Servicesenter.

Komiteen ser meget alvorlig på dette. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for anskaffelsesregelverket og har følgelig mulighet for å fremme forslag til endringer i regelverket dersom årsaken til brudd på reglene skulle skyldes at bestemmelsene er uklare.

Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen vil gjennomføre en forvaltningsrevisjon om anskaffelsesprosessen i departementer og virksomheter for å kartlegge og vurdere årsakene til at regelverket i så mange tilfeller ikke etterleves.

Komiteen viser for øvrig til tidligere anmodning om en egen sak om håndtering av regelverket for offentlige innkjøp og forventer at det i nærmeste fremtid blir fremmet sak for Stortinget.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen også for 2007 viser til alvorlige svakheter i styringen av fylkesmannsembetene. Riksrevisjonens undersøkelse av utvalgte emner innen rus- og boligsosialt arbeid under Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser at den interne styringen i flere tilfeller ikke er innrettet i samsvar med kravene. Flere embeter mangler målbeskrivelser og det er mangelfull sammenheng mellom de ulike plan- og styringsdokumentene, og mellom embetsoppdraget og aktivitetene i gjennomføringsplanen.

Komiteen har merket seg at Fornyings- og administrasjonsdepartementet generelt mener at embetene har tilfredsstillende rutiner for styringsinformasjon og beslutningsgrunnlag for å følge opp egne aktiviteter og resultater. Komiteen forventer at statsråden tar tak i de mangler Riksrevisjonen har redegjort for og vil understreke Fornyings- og administrasjonsdepartementets overordnete ansvar for styringen av fylkesmannsembetene.

Komiteen har merket seg at det for budsjettårene 2004–2006 ble avdekket at fylkesmannsembetene hadde betydelige beløp på interimskonti ved årsskiftet. Forholdet er fortsatt ikke brakt i orden for 2007.

Komiteen vil understreke departementets ansvar for å sørge for at fylkesmannsembetene etterlever bevilgningsreglementet og departementets retningslinjer. Ved å plassere midler på interimskonti kan det dannes grunnlag for et feilaktig bilde av aktivitetsnivået og gis et uriktig grunnlag for rapportering om departementenes aktiviteter. Komiteen registrerer at departementet har tatt initiativ til innrapportering av interimførte beløp for å sikre oversikt over de reelle aktivitetene for 2008.

Komiteen har videre merket seg at departementet har tatt opp forholdet med interimkonti med embetene og forventer at iverksatte tiltak vil sørge for at embetene ikke har interimsført større beløp i tilknytning til forskutterte prosjektmidler fra statlig virksomheter ved årsavslutningen 2008. Komiteen ber Riksrevisjonen følge saken og rapportere om resultatet i Dokument nr. 1 for budsjettåret 2008.

Komiteen viser for øvrig til sine merknader under Kommunal- og regionaldepartementet om Kommune-Stat-Rapportering, Kostra og begrenser seg i denne sammenheng til å understreke fylkesmennenes ansvar for at de ansatte i fylkesmannsembetene har tilstrekkelig kompetanse til å foreta en enhetlig og adekvat veiledning av brukerne.

Komiteen viser til Riksrevisjonens anførsler til regnskapet for Statens Pensjonskasse. I St.prp. nr. 1 (2005–2006), s. 79, skriver departementet "Kvaliteten på medlemsdataene er fremdeles ikke tilfredsstillende. Statens Pensjonskasse har i flere år arbeidet med å bedre kvaliteten på historiske data. Målet er at alle medlemsdata skal være korrekte innen juli 2007."

Tilsvarende redegjørelser er gitt i øvrige budsjettproposisjoner i perioden 2001–2007. I budsjettforslaget for 2008 er fristen fjernet mens det i St.prp. nr. 1 (2008–2009), s. 68, heter at "Kvalitetssikringa av medlemsdata er venta sluttført seinest 2011." Av budsjettforslaget fremgår det at dataene for ca 230 000 medlemmer fortsatt ikke er kvalitetssikret.

Komiteen finner det sterkt kritikkverdig at arbeidet med kvalitetssikring av medlemsdataene ikke er gitt høyere prioritet. Feil i medlemsdata kan føre til feilutbetalinger av pensjon og feil i beregning og innkreving av premie fra medlemsvirksomhetene. Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at resultatindikatoren "rett pensjon" til "rett tid" ikke kan anses tilfredsstillende med mindre dataene utbetalingene bygger på er korrekte.

Komiteen stiller seg også kritisk til at departementet gjennom flere år har gitt inntrykk av at kvalitetssikringsarbeidet skulle være sluttført innen 2007. Komiteen forutsetter at saken gis høy prioritet.

Komiteen har merket seg at Statens Pensjonskasse har avskrevet tap på lån i strid med fullmakten gitt i tildelingsbrevet for 2007 og forutsetter at statsråden som et ledd i etatsstyringen følger opp at fullmakten overholdes.

Komiteen finner det ikke tilfredsstillende at arbeidet med utarbeidelse av forslag til regler på premieområdet har gått over 5 år og uten at regelverket per dags dato er på plass.

Komiteen merker seg at kvaliteten på medlemsdataene fremdeles ikke er tilfredsstillende, selv om Statens Pensjonskasse i flere år har arbeidet med å bedre kvaliteten på historiske data.

Komiteen finner det kritikkverdig at Fornyings- og administrasjonsdepartementet ikke orienterte om statsarbeidersaken i St.prp. nr. 1 for 2008 og forutsetter at statsråden sørger for at tilsvarende ikke skjer i fremtiden.

Komiteen viser til at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap synes å være nedprioritert, jf. behandlingen av Dokument nr. 3:14 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og effektivitet ved fylkesmannsembetene. I den forbindelse forutsetter komiteen at Stortinget er informert om utviklingen.