Det er vanskelig å anslå hvor mye kapital fondet vil
få behov for. Finansdepartementet legger til grunn at departementet
ved behov vil kunne komme tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgning
til fondet. I lys av den usikkerhet det nå er om den videre utviklingen
i norsk økonomi, foreslår departementet at fondet etableres med
en ramme på 50 mrd. kroner.
Det legges til grunn at Finansfondets forvaltning av
de bevilgede midler vil gi avkastning til staten. På grunn av usikkerhet
om størrelsen på avkastningen, ber Finansdepartementet om fullmakt
til å foreta de nødvendige inntektsføringer i statsregnskapet for
2009, uten at det fremmes forslag om bevilgningsvedtak nå. Regjeringen vil
fremme forslag om bevilgningsvedtak i løpet av 2009.
Det anslås at Finansfondet vil ha behov for
35 mill. kroner til drift i 2009. Finansdepartementet foreslår at
disse utgiftene dekkes av et driftstilskudd som bevilges under kap.
1645 Statens finansfond, post 70 Tilskudd til drift. Anslaget er svært
usikkert, ettersom utgiftene blant annet vil avhenge av utnyttelsen
av ordningen. Det kan derfor bli nødvendig å komme tilbake til Stortinget
med forslag om justering senere i budsjettåret.
Det foreslås også at det settes av 5 mill. kroner under
kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Det vil ta noe tid før fondet kommer i ordinær drift, og det må
derfor påregnes at departementet i en innledende fase vil måtte
dekke utgifter til opprettelsen av fondet direkte.
Finansdepartementet legger vekt på at rammen for
Obligasjonsfondet fastsettes slik at det blir et virkningsfullt
tiltak, men samtidig ikke så stort at man fullstendig overtar dette
delmarkedet.
Etter en samlet vurdering vil departementet foreslå
at fondet etableres med en ramme på inntil 50 mrd. kroner. Investeringsaktivitetene vil
avhenge av markedsforholdene, men departementet ser for seg en gradvis
opptrapping over det kommende året til anslagsvis 30–50 mrd. kroner.
Avhengig av utviklingen i bankenes og obligasjonsmarkedets evne
til effektivt å formidle kreditt, vil det deretter finne sted en
stabilisering og gradvis nedbygging av fondet i takt med obligasjonsforfall,
før fondet til slutt avvikles.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens bevilgningsforslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at finansministeren har varslet at det arbeides med en bred
vurdering av finansmarkedets virkeområde, hvor nedsettelse av en
kommisjon vil være ett av flere tiltak. Flertallet imøteser
dette arbeidet, og vil samtidig understreke at et slikt arbeid ikke må
innsnevres til kun å omfatte banksektoren.
Flertallet legger til grunn at
Regjeringen rapporterer om virksomheten i Statens finansfond og
Statens obligasjonsfond i den årlige Kredittmeldingen til Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget
om opprettelse av Statens finansfond og Statens obligasjonsfond innebærer
at Stortinget gir Regjeringen vide fullmakter til den videre utformingen
av regelverk og betingelser i tilknytning til fondene, samt virksomheten. Disse
medlemmer finner det derfor naturlig at Regjeringen på egnet
måte regelmessig orienterer Stortinget om virksomheten, samt status
for forvaltningen av fondenes midler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte regelmessig
orientere Stortinget om virksomheten, samt status for forvaltningen
av fondenes midler."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at finanskrisen må
føre til debatt både nasjonalt og internasjonalt om reguleringen
av finans- og kredittmarkedet er tilpasset utfordringene i en globalisert
økonomi. Det samme gjelder tilsynsorganene som f.eks. Kredittilsynet.
Finanskrisen er internasjonal, men den rammer også Norge, norske
bedrifter og forbrukere.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at god og riktig regulering er nødvendig for å sikre konkurransen,
at markedet skal fungere og at forbrukerne skal ha nødvendig beskyttelse
i et profesjonelt marked. Dette gjelder nasjonalt, men også internasjonalt.
Når økonomien er globalisert, må det også etableres tilstrekkelige spilleregler
internasjonalt. Selv om finanskrisen har et internasjonalt utspring,
mener disse medlemmer at et faglig basert utvalg
bør gå gjennom den norske reguleringen av finans- og kredittmarkedet,
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette ned et faglig basert
utvalg, som med bakgrunn i finanskrisen får i oppgave å gjennomgå
reguleringen av det norske finans- og kredittmarkedet. Formålet
er å sikre at reguleringen er tilpasset utfordringene i en globalisert
økonomi og at reguleringsregimet bidrar til å sikre velfungerende
markeder nasjonalt. Utvalget skal også vurdere om Kredittilsynets
oppgaver og ressurser er tilpasset utfordringene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. O. nr. 48 (2008–2009).
Disse medlemmer påpeker at finansmarkedene
er integrert over landegrensene, og at harmonisering av regelverket
internasjonalt kan være av nødvendighet. Et slikt arbeid kan Norge ta
initiativ til. Disse medlemmer ønsker i første omgang
å sette ned en bankkommisjon for å utrede hvilke svakheter systemet
har, samt på hvilke områder systemet burde forbedres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette ned en bankkommisjon
med sikte på å avdekke svakheter i regelverket og reguleringene
i finanssektoren for å identifisere svakheter og forbedringspotensial. Dette
må også gjøres i en internasjonal sammenheng med hensyn til å vurdere
om det er initiativ Norge kan ta, med sikte på forbedring og harmonisering
av reguleringer internasjonalt."