Styret i SAS AB (SAS) har foreslått for selskapets
aksjonærer at det gjennomføres en utvidelse av egenkapitalen i selskapet
på om lag 6 mrd. svenske kroner gjennom en fortrinnsrettsemisjon.
Det er en forutsetning for at emisjonen skal lykkes at alle de store
aksjonærene deltar. Det er også behov for å få den på plass raskt.
Dette forslaget vil derfor bli tatt opp til behandling på en ekstraordinær
generalforsamling 13. mars 2009. Staten ved Nærings- og handelsdepartementet
eier 14,3 pst. av aksjene i SAS. Også den danske og den svenske
stat er store aksjonærer med henholdsvis 14,3 pst. og 21,4 pst.
av aksjene i selskapet.
SAS er det største flyselskapet i Skandinavia
og har hovedkontor utenfor Stockholm. Selskapet driver nasjonal
og internasjonal flyvirksomhet med utgangspunkt i forretningsområdet
SAS Scandinavian Airlines med datterselskapene SAS Norge, SAS Sverige,
SAS Danmark og SAS International. Utover dette har selskapet de siste
årene også eid andre flyselskap som Widerøe, Spanair, Air Baltic,
Blue 1 og Estonian Air. Disse har fløyet under egne varemerker. Konsernet
eier og driver en betydelig bakketjeneste. I Norge har Widerøe og
SAS Norge samarbeidet om et landsdekkende rutenettverk. Dette har
vært en viktig del av det norske luftfartstilbudet.
SAS har, som mange andre flyselskap, vært gjennom
turbulente år. Etter en viss bedring og økonomisk overskudd i 2006
og 2007 forsterket problemene seg gjennom 2008. Stigende brenselspriser
i deler av året og et sterkt fall i flytrafikken på grunn av økonomiske
nedgangstider har bidratt til dette. Datterselskapet Spanair har vært
spesielt hardt rammet. SAS fikk i 2008 et underskudd på 6,3 mrd.
svenske kroner, hvorav 4,9 mrd. kroner hadde tilknytning til Spanair. Dette
har svekket soliditeten i selskapet. Egenkapitalsituasjonen kan
ytterligere forverres de nærmeste kvartalene inntil iverksatte rasjonaliseringstiltak
og en stigende etterspørsel igjen gir grunnlag for overskudd i selskapet.
Forslaget om kapitalutvidelse er et ledd i en strategiplan
som skal gi et mindre og mer fokusert, men lønnsomt SAS. Strategien
"Core SAS" innebærer en mer effektiv organisering av selskapet med
en ny og slankere konsernstruktur, kostnadsreduksjoner, lønnsreduksjoner
og salg av datterselskap. Styret mener at den nye strategiplanen
vil sikre en god underliggende drift og et SAS som kan gi avkastning
til aksjonærene. Det er på denne bakgrunnen styret har henvendt
seg til aksjonærene med et forslag om å utvide egenkapitalen i selskapet.
Det legges i proposisjonen frem forslag om at Nærings-
og handelsdepartementet gis fullmakt til å delta proratarisk i en
kapitalutvidelse i SAS på visse vilkår. Statens andel av emisjonen
er om lag 860 mill. svenske kroner, som tilsvarte om lag 721 mill.
norske kroner basert på valutakursen den 1. februar 2009. Svingninger
i valutakursen gjør at dette beløpet kan endre seg. Den statlige
deltakelsen skal skje innenfor en ramme som gjør at statens eierandel
på 14,3 pst. forblir uendret.
Nærings- og handelsdepartementet har engasjert det
internasjonale rådgivningsselskapet Greenhill & Co. International
LLP som finansiell rådgiver for å vurdere styrets forslag ut fra
et kommersielt ståsted. Rådgiverne peker i sin vurdering på at SAS
befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon, og selskapet trenger
tilførsel av kapital for å unngå å komme i en finansiell stresset
situasjon.
Rådgiveren har konkludert med at SAS' anslag om
et kapitalbehov på om lag 6 mrd. svenske kroner for å kunne gjennomføre
sin strategiske plan er et fornuftig nivå. Frisk kapital vil gå
til nedbetaling av gjeld og for å sikre gjennomføring av planen.
Greenhill mener videre at statens investering vil kunne gi markedsmessig avkastning
dersom selskapet lykkes i å gjennomføre det skisserte opplegget.
De understreker at det er en risiko knyttet til gjennomføringen
av planen, og det er usikkerhet knyttet til når markedet for flyreiser
tar seg opp. Det er betydelig usikkerhet om når den negative situasjonen
i verdensøkonomien vil snu. Dette gjør det utfordrende å lage gode
prognoser for utviklingen i etterspørselen etter flyreiser i 2009,
2010 og senere.
Nærings- og handelsdepartementet har i tillegg til
den finansielle rådgivningen også hatt juridisk bistand fra Wiersholm
advokatfirma AS i sitt arbeid med vurdering av situasjonen i SAS
og forslaget fra styret.
Både den svenske og den danske stat har behandlet
styrets opplegg parallelt med den norske stat, men har benyttet
egne rådgivere. De har trukket samme konklusjoner som den norske regjering,
slik at regjeringene i alle de tre landene har besluttet å fremme
forslag om å delta i emisjonen ut fra sin proratariske eierandel
og ut fra at emisjonen skjer på markedsmessige vilkår. Den største
private aksjonæren, Knut og Alice Wallenbergs stiftelse, har også
offentliggjort at de vil støtte transaksjonen i forbindelse med
at selskapet la frem styrets forslag.
Strategiplanen er basert på at SAS fortsetter
som et selvstendig skandinavisk flyselskap. Dersom planen godkjennes
og iverksettes, vil det, slik Nærings- og handelsdepartementet ser
det, ha liten eller ingen effekt på trafikken i Norge.
Strategiplanen og kapitalutvidelsen opprettholder
det skandinaviske eierskapet i SAS AB og har dermed ikke konsekvenser
for de bilaterale luftfartsavtalene Norge har med land utenfor EU/EØS-området.
I Eierskapsmeldingen, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007)
Et aktivt og langsiktig eierskap, er SAS kategorisert som et selskap
der staten har rene forretningsmessige mål. En beslutning om å investere
i SAS vil derfor måtte skje på markedsvilkår.
Selskapet har en helt sentral rolle i norsk
samferdsel og leverer gjennom samspillet mellom SAS Norge og Widerøe
et landsdekkende rutetilbud innenriks i Norge og mellom Norge og utlandet.
Samferdselspolitiske konsekvenser har vært med i departementets
vurderinger, men det har vært en forutsetning at en investering
vil kunne gi tilfredsstillende markedsmessig avkastning.
Statlig deltakelse i kapitalforhøyelsen i SAS foreslås
bevilget på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer,
og finansiert ved trekk på statens konto i Norges Bank. Dette vil isolert
sett medføre økte netto renteutgifter for staten. Fremtidige utbytter
fra selskapet vil bli inntektsført i de årlige budsjettproposisjonene
på vanlig måte.
Nærings- og handelsdepartementet forventer en markedsmessig
avkastning på investeringen i SAS.
Staten eier 14,3 pst. av aksjene i SAS. En emisjon
på 6 mrd. svenske kroner vil da innebære at staten må dekke om lag
860 mill. svenske kroner. Avhengig av valutakurs utgjør det anslagsvis
720–800 mill. norske kroner.
Selskapet legger til grunn i strategiplanen
at det ikke vil bli utbetalt utbytte før i 2012, det vil si for
regnskapsåret 2011. Det er således ikke budsjettert med utbytte
fra SAS for regnskapsåret 2008.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg,
Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, frå Høgre, Torbjørn Hansen
og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
frå Kristeleg Folkeparti, Knut Arild Hareide, frå Senterpartiet,
leiaren Ola Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser
til at svenske, danske og norske styresmakter historisk sett har
lagt vekt på å opptre samordna i samband med viktige eigaravgjerder i
SAS. Fleirtalet er nøgd med at dette òg kjennemerker
og ligg til grunn for tilrådinga frå Regjeringa om å ta del i den
planlagde utvidinga av eigenkapitalen i selskapet, som er meint
å auka med 6 mrd. svenske kroner gjennom ein fortrinnsrettsemisjon.
Komiteen er kjend med at SAS
står andsynes alvorlege og krevjande utfordringar i tida som kjem.
Gjelda er relativt høg, marknadssituasjonen vanskeleg og trongen
for omstrukturering og ny strategi både openberr og nødvendig. Komiteen viser
til at selskapet i 2008 fekk eit underskot på 6,3 mrd. svenske kroner.
Brorparten av dette – heile 4,9 mrd. – kom av underskot og avskrivingar
i Spanair, som no er rapportert avhenda i konsernrekneskapen for
2008. Komiteen meiner det er gode grunnar til å setja
spørjeteikn ved dei avgjerdene og vegvala som har ført til dette
kritikkverdige utfallet.
Komiteen viser til at styret
i SAS den 3. februar 2009 la fram ein ny plan for vegen vidare;
"Core SAS". I stutte drag ynskjer selskapet å satsa på nett opphavleg
kjerneverksemd: heimemarknaden generelt og forretningsreisande spesielt.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, stør òg måla om å
minska kostnadene, straumlineforma organisasjonen og styrkja kapitalstrukturen.
Det siste ligg til grunn for styret sitt framlegg om å henta inn
ny eigenkapital. Fleirtalet er samd i at dette trengst,
og er glad for at både svenske og danske styresmakter og den største
private eigaren, Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse, stør dette
framlegget til vedtak på den ekstraordinære generalforsamlinga den
13. mars 2009.
Fleirtalet syner til Eigarskapsmeldinga,
jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eigarskap,
der SAS er kategorisert som eit selskap der staten har reine forretningsmessige interesser
og mål. Dimed lyt ei avgjerd om å investera i SAS måtta skje på
marknadsvilkår. Fleirtalet deler departementet si
vurdering av at desse omsyna ligg til grunn for framlegget om å
medverka proratarisk i den planlagde kapitalutvidinga i SAS. Såleis
kjem den norske staten ved Nærings- og handelsdepartementet til
å halda fram med å eiga 14,3 pst. av aksjane i SAS. Samstundes tek fleirtalet til
orientering at selskapet i strategiplanen sin signaliserer at noko utbyte
venteleg ikkje vert betalt ut før i 2012, det er: for rekneskapsåret
2011.
Fleirtalet meiner at andre omsyn
enn berre dei avgrensa forretningsmessige òg er viktige i denne
saka: SAS har vore, er og vil vonleg vera ein av hjørnesteinane
i norsk infrastruktur med sitt rutenett, andre tenestetilbod og
arbeidsplassar. Fleirtalet legg til grunn at dette
skal haldast ved like og vidareutviklast – på vilkår og på eit vis
som òg gjev konkurrentane til SAS levelege føresetnader for drift
og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener en deltakelse i emisjonen
er den beste måten å sikre statens aksjeverdier på, både i et kort
og mellomlangt perspektiv. Disse medlemmer frykter
at et nei til deltagelse ville kunne brakt selskapet over i en situasjon
med finansielt stress, med påfølgende negative konsekvenser for
selskapets ansatte og statens verdier. Disse medlemmer viser
til at emisjonen betinger at samtlige av de fire største eierne
deltar og at salg ikke er et realistisk alternativ i dagens situasjon. Disse
medlemmer ønsker å sikre skattebetalernes verdier i selskapet
og vil understreke betydningen av at staten opptrer som en profesjonell
eier i de selskaper staten har aksjer i. Disse medlemmer slutter
seg derfor til forslaget om å delta i emisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, viser
til at det har vært et svært turbulent tiår for SAS, der interne
omorganiseringer, arbeidskonflikter og stadig større underskudd
har sørget for å sende selskapet ut i dyp økonomisk krise. Disse
medlemmer viser også til at SAS over mange år har lansert
en rekke kostnadssparingsprogram og effektiviseringstiltak uten
at det har løst de økonomiske utfordringer selskapet har stått og
fortsatt står overfor. Disse medlemmer viser også
til at SAS har kjøpt og solgt andre flyselskap og annen virksomhet,
noe som har ført til store økonomiske tap og gitt store økonomiske
utfordringer for selskapet. Disse medlemmer vil i
denne forbindelse vise til SAS sitt oppkjøp av Spanair der over
10 mrd. kroner ble brukt for å kjøpe selskapet. Nylig solgte SAS 80 pst.
av aksjene i Spanair for 1 euro. I tillegg vil disse medlemmer også
bemerke at SAS har opptrådt ulovlig overfor sine konkurrenter og
er blant annet dømt for industrispionasje mot Norwegian og bøtelagt
for ulovlig markedsdeling mellom SAS og Maersk Air. Disse
medlemmer mener at de som har ledet SAS har gjort en rekke
feil med hensyn til kjøp og salg, ikke fått god nok effekt av kostnadssparingsprogram
og effektiviseringstiltak, og heller ikke vært gode nok til å møte
moderne konkurranse innen luftfarten med hensyn til lavprisselskap. Disse
medlemmer er glade for at de SAS-ansatte gjør en svært god
jobb og mener at de ansatte er årsaken til at SAS har overlevd som selskap.
Disse medlemmer viser til at
SAS-ledelsen i begynnelsen av februar lanserte nok en milliard-sparepakke,
"Core SAS".
Det innebærer at administrasjonen av SAS sentraliseres
og legges til hovedkontoret i Sverige. Antall årsverk i SAS reduseres
fra ca. 23 000 til 14 000. Omtrent 5 500 av reduksjonen kommer som
følge av salg av virksomheter, mens vel 3 500 blir overflødige som
følge av utsetting av driftsoppgaver, nedlegging av produksjon og
effektivisering av organisasjonen. Regjeringen vet heller ikke hvor
mange ansatte som vil bli oppsagt i Norge eller hvorvidt det vil
bli reduksjon i flytilbudet. Dette burde etter disse medlemmers syn
vært klarlagt før Regjeringen tar stilling til bruk av skattebetalernes
penger på SAS.
Disse medlemmer viser til at
luftfarten har endret seg radikalt siden SAS ble opprettet som et
skandinavisk selskap. Den gang var det viktig å få i gang luftfart
med staten som investor, men situasjonen nå er at det er meget stor
konkurranse innenfor luftfarten både nasjonalt og internasjonalt.
Derfor mener disse medlemmer at det ikke lenger er
en oppgave for staten å være deleier i et flyselskap som opptrer
i konkurranse med en rekke andre flyselskap og som er eid av private
aktører. Disse medlemmer er spesielt opptatt av at
statlig deleierskap ikke skal medføre konkurransevridning. Slik
som situasjonen nå er innenfor finanssektoren, ikke minst på grunn
av finanskrisen, er mangel på ny kapital en av de store utfordringene
for en rekke selskap. Disse medlemmer viser til at
SAS sin konkurrent Norwegian må ut av landet for å få tilgang på
kapital for kjøp av nye fly. Derfor blir det etter disse
medlemmers syn konkurransevridning når SAS med enkle grep
får nærmere 800 mill. kroner av norske skattebetaleres penger. Samtidig
uttaler konsernsjef Mads Jansson at dette ikke er en garanti for
å redde selskapet. Derfor er disse medlemmer bekymret
for at dette ikke er siste gang Regjeringen vil gå inn med skattebetalernes
penger i SAS. Disse medlemmer viser til behandlingen
av St.meld. nr. 13 (2006–2007) om et aktivt og langsiktig eierskap,
der Fremskrittspartiet fremmet forslag om fullmakt til Regjeringen
for å selge aksjene i SAS AB. Dessverre stemte ikke noen andre partier
på Stortinget for dette forslaget.
For å sikre god, fremtidsrettet, moderne og rettferdig
konkurranse innenfor luftfarten, fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til salg
av aksjene i SAS AB."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre kan ikke se tungtveiende grunner til at staten
på sikt skal opprettholde sitt eierskap i et privat luftfartsselskap. Disse
medlemmer vil derfor legge til rette for at SAS på sikt
kan få et annet eierskap, gjerne som en del av en større enhet innen
luftfarten.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
imidlertid understreke at et eventuelt salg må skje på et tidspunkt
som ivaretar statens verdier, norsk luftfart og selskapets interesser
på en god måte.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til salg
av aksjene i SAS AB."
Komiteens medlem fra Venstre fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere
eierandelen i SAS AB i forbindelse med oppkjøp, fusjoner eller strategiske
allianser."
Forslag frå Framstegspartiet og Høgre:
Forslag 1
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til salg
av aksjene i SAS AB.
Forslag frå Venstre:
Forslag 2
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere eierandelen
i SAS AB i forbindelse med oppkjøp, fusjoner eller strategiske allianser.
Tilrådinga frå komiteen vert lagt fram av alle medlemene
i komiteen unnateke medlemene frå Framstegspartiet.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjera fylgjande
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | Utgifter | |
950 | | Forvaltning av
statlig eierskap | |
| 96 | Aksjer | 720 000 000 |
II
Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til
å delta proratarisk i en kapitalforhøyelse i SAS AB og opprettholde
statens nåværende eierandel på i hovedsak de vilkår som er redegjort
for i proposisjonen.
III
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
kan overskride bevilgningen over kap. 950 Forvaltning av statlig
eierskap, post 96 Aksjer, som følge av endringer i valutakurs og mindre
endringer i endelig fastsatt emisjonsbeløp.
Vi viser til St.prp. nr. 41 (2008-2009) SAS
AB – statens deltakelse i kapitalforhøyelse som ble lagt fram 13. februar
2009.
Ved en inkurie har det blitt feil i utformingen
av forslag til vedtak, på side 10 i proposisjonen. I proposisjonen
er forslag til budsjettvedtak fremmet som romertallsforslag III.
Dette er et avvik fra normal praksis om å fremme forslag til budsjettvedtak
som romertall I.
I tillegg er det i proposisjonen lagt til grunn
feil kapittelbenevnelse. Nedenfor følger korrigert budsjettvedtak,
med riktig kapittelbenevnelse. Vi ber om at dette legges til grunn
ved behandling av proposisjonen.
I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer:
Utgifter:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
950 | | Forvaltning av
statlig eierskap | |
| 96 | Aksjer | 720 000 000 |
Oslo, i næringskomiteen, den 26. februar 2009
Ola Borten Moe |
leiar og ordførar |