Styret i SAS AB (SAS) har foreslått for selskapets
aksjonærer at det gjennomføres en utvidelse av egenkapitalen i selskapet
på om lag 6 mrd. svenske kroner gjennom en fortrinnsrettsemisjon.
Det er en forutsetning for at emisjonen skal lykkes at alle de store
aksjonærene deltar. Det er også behov for å få den på plass raskt.
Dette forslaget vil derfor bli tatt opp til behandling på en ekstraordinær
generalforsamling 13. mars 2009. Staten ved Nærings- og handelsdepartementet
eier 14,3 pst. av aksjene i SAS. Også den danske og den svenske
stat er store aksjonærer med henholdsvis 14,3 pst. og 21,4 pst.
av aksjene i selskapet.
SAS er det største flyselskapet i Skandinavia
og har hovedkontor utenfor Stockholm. Selskapet driver nasjonal
og internasjonal flyvirksomhet med utgangspunkt i forretningsområdet
SAS Scandinavian Airlines med datterselskapene SAS Norge, SAS Sverige,
SAS Danmark og SAS International. Utover dette har selskapet de siste
årene også eid andre flyselskap som Widerøe, Spanair, Air Baltic,
Blue 1 og Estonian Air. Disse har fløyet under egne varemerker. Konsernet
eier og driver en betydelig bakketjeneste. I Norge har Widerøe og
SAS Norge samarbeidet om et landsdekkende rutenettverk. Dette har
vært en viktig del av det norske luftfartstilbudet.
SAS har, som mange andre flyselskap, vært gjennom
turbulente år. Etter en viss bedring og økonomisk overskudd i 2006
og 2007 forsterket problemene seg gjennom 2008. Stigende brenselspriser
i deler av året og et sterkt fall i flytrafikken på grunn av økonomiske
nedgangstider har bidratt til dette. Datterselskapet Spanair har vært
spesielt hardt rammet. SAS fikk i 2008 et underskudd på 6,3 mrd.
svenske kroner, hvorav 4,9 mrd. kroner hadde tilknytning til Spanair. Dette
har svekket soliditeten i selskapet. Egenkapitalsituasjonen kan
ytterligere forverres de nærmeste kvartalene inntil iverksatte rasjonaliseringstiltak
og en stigende etterspørsel igjen gir grunnlag for overskudd i selskapet.
Forslaget om kapitalutvidelse er et ledd i en strategiplan
som skal gi et mindre og mer fokusert, men lønnsomt SAS. Strategien
"Core SAS" innebærer en mer effektiv organisering av selskapet med
en ny og slankere konsernstruktur, kostnadsreduksjoner, lønnsreduksjoner
og salg av datterselskap. Styret mener at den nye strategiplanen
vil sikre en god underliggende drift og et SAS som kan gi avkastning
til aksjonærene. Det er på denne bakgrunnen styret har henvendt
seg til aksjonærene med et forslag om å utvide egenkapitalen i selskapet.
Det legges i proposisjonen frem forslag om at Nærings-
og handelsdepartementet gis fullmakt til å delta proratarisk i en
kapitalutvidelse i SAS på visse vilkår. Statens andel av emisjonen
er om lag 860 mill. svenske kroner, som tilsvarte om lag 721 mill.
norske kroner basert på valutakursen den 1. februar 2009. Svingninger
i valutakursen gjør at dette beløpet kan endre seg. Den statlige
deltakelsen skal skje innenfor en ramme som gjør at statens eierandel
på 14,3 pst. forblir uendret.
Nærings- og handelsdepartementet har engasjert det
internasjonale rådgivningsselskapet Greenhill & Co. International
LLP som finansiell rådgiver for å vurdere styrets forslag ut fra
et kommersielt ståsted. Rådgiverne peker i sin vurdering på at SAS
befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon, og selskapet trenger
tilførsel av kapital for å unngå å komme i en finansiell stresset
situasjon.
Rådgiveren har konkludert med at SAS' anslag om
et kapitalbehov på om lag 6 mrd. svenske kroner for å kunne gjennomføre
sin strategiske plan er et fornuftig nivå. Frisk kapital vil gå
til nedbetaling av gjeld og for å sikre gjennomføring av planen.
Greenhill mener videre at statens investering vil kunne gi markedsmessig avkastning
dersom selskapet lykkes i å gjennomføre det skisserte opplegget.
De understreker at det er en risiko knyttet til gjennomføringen
av planen, og det er usikkerhet knyttet til når markedet for flyreiser
tar seg opp. Det er betydelig usikkerhet om når den negative situasjonen
i verdensøkonomien vil snu. Dette gjør det utfordrende å lage gode
prognoser for utviklingen i etterspørselen etter flyreiser i 2009,
2010 og senere.
Nærings- og handelsdepartementet har i tillegg til
den finansielle rådgivningen også hatt juridisk bistand fra Wiersholm
advokatfirma AS i sitt arbeid med vurdering av situasjonen i SAS
og forslaget fra styret.
Både den svenske og den danske stat har behandlet
styrets opplegg parallelt med den norske stat, men har benyttet
egne rådgivere. De har trukket samme konklusjoner som den norske regjering,
slik at regjeringene i alle de tre landene har besluttet å fremme
forslag om å delta i emisjonen ut fra sin proratariske eierandel
og ut fra at emisjonen skjer på markedsmessige vilkår. Den største
private aksjonæren, Knut og Alice Wallenbergs stiftelse, har også
offentliggjort at de vil støtte transaksjonen i forbindelse med
at selskapet la frem styrets forslag.
Strategiplanen er basert på at SAS fortsetter
som et selvstendig skandinavisk flyselskap. Dersom planen godkjennes
og iverksettes, vil det, slik Nærings- og handelsdepartementet ser
det, ha liten eller ingen effekt på trafikken i Norge.
Strategiplanen og kapitalutvidelsen opprettholder
det skandinaviske eierskapet i SAS AB og har dermed ikke konsekvenser
for de bilaterale luftfartsavtalene Norge har med land utenfor EU/EØS-området.
I Eierskapsmeldingen, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007)
Et aktivt og langsiktig eierskap, er SAS kategorisert som et selskap
der staten har rene forretningsmessige mål. En beslutning om å investere
i SAS vil derfor måtte skje på markedsvilkår.
Selskapet har en helt sentral rolle i norsk
samferdsel og leverer gjennom samspillet mellom SAS Norge og Widerøe
et landsdekkende rutetilbud innenriks i Norge og mellom Norge og utlandet.
Samferdselspolitiske konsekvenser har vært med i departementets
vurderinger, men det har vært en forutsetning at en investering
vil kunne gi tilfredsstillende markedsmessig avkastning.
Statlig deltakelse i kapitalforhøyelsen i SAS foreslås
bevilget på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer,
og finansiert ved trekk på statens konto i Norges Bank. Dette vil isolert
sett medføre økte netto renteutgifter for staten. Fremtidige utbytter
fra selskapet vil bli inntektsført i de årlige budsjettproposisjonene
på vanlig måte.
Nærings- og handelsdepartementet forventer en markedsmessig
avkastning på investeringen i SAS.
Staten eier 14,3 pst. av aksjene i SAS. En emisjon
på 6 mrd. svenske kroner vil da innebære at staten må dekke om lag
860 mill. svenske kroner. Avhengig av valutakurs utgjør det anslagsvis
720–800 mill. norske kroner.
Selskapet legger til grunn i strategiplanen
at det ikke vil bli utbetalt utbytte før i 2012, det vil si for
regnskapsåret 2011. Det er således ikke budsjettert med utbytte
fra SAS for regnskapsåret 2008.