1.2 Hovudinnhaldet i proposisjonen

Styret i SAS AB (SAS) har foreslått for selskapets aksjonærer at det gjennomføres en utvidelse av egenkapitalen i selskapet på om lag 6 mrd. svenske kroner gjennom en fortrinnsrettsemisjon. Det er en forutsetning for at emisjonen skal lykkes at alle de store aksjonærene deltar. Det er også behov for å få den på plass raskt. Dette forslaget vil derfor bli tatt opp til behandling på en ekstraordinær generalforsamling 13. mars 2009. Staten ved Nærings- og handelsdepartementet eier 14,3 pst. av aksjene i SAS. Også den danske og den svenske stat er store aksjonærer med henholdsvis 14,3 pst. og 21,4 pst. av aksjene i selskapet.

SAS er det største flyselskapet i Skandinavia og har hovedkontor utenfor Stockholm. Selskapet driver nasjonal og internasjonal flyvirksomhet med utgangspunkt i forretningsområdet SAS Scandinavian Airlines med datterselskapene SAS Norge, SAS Sverige, SAS Danmark og SAS International. Utover dette har selskapet de siste årene også eid andre flyselskap som Widerøe, Spanair, Air Baltic, Blue 1 og Estonian Air. Disse har fløyet under egne varemerker. Konsernet eier og driver en betydelig bakketjeneste. I Norge har Widerøe og SAS Norge samarbeidet om et landsdekkende rutenettverk. Dette har vært en viktig del av det norske luftfartstilbudet.

SAS har, som mange andre flyselskap, vært gjennom turbulente år. Etter en viss bedring og økonomisk overskudd i 2006 og 2007 forsterket problemene seg gjennom 2008. Stigende brenselspriser i deler av året og et sterkt fall i flytrafikken på grunn av økonomiske nedgangstider har bidratt til dette. Datterselskapet Spanair har vært spesielt hardt rammet. SAS fikk i 2008 et underskudd på 6,3 mrd. svenske kroner, hvorav 4,9 mrd. kroner hadde tilknytning til Spanair. Dette har svekket soliditeten i selskapet. Egenkapitalsituasjonen kan ytterligere forverres de nærmeste kvartalene inntil iverksatte rasjonaliseringstiltak og en stigende etterspørsel igjen gir grunnlag for overskudd i selskapet.

Forslaget om kapitalutvidelse er et ledd i en strategiplan som skal gi et mindre og mer fokusert, men lønnsomt SAS. Strategien "Core SAS" innebærer en mer effektiv organisering av selskapet med en ny og slankere konsernstruktur, kostnadsreduksjoner, lønnsreduksjoner og salg av datterselskap. Styret mener at den nye strategiplanen vil sikre en god underliggende drift og et SAS som kan gi avkastning til aksjonærene. Det er på denne bakgrunnen styret har henvendt seg til aksjonærene med et forslag om å utvide egenkapitalen i selskapet.

Det legges i proposisjonen frem forslag om at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å delta proratarisk i en kapitalutvidelse i SAS på visse vilkår. Statens andel av emisjonen er om lag 860 mill. svenske kroner, som tilsvarte om lag 721 mill. norske kroner basert på valutakursen den 1. februar 2009. Svingninger i valutakursen gjør at dette beløpet kan endre seg. Den statlige deltakelsen skal skje innenfor en ramme som gjør at statens eierandel på 14,3 pst. forblir uendret.

1.2 Eksterne vurderingar

Nærings- og handelsdepartementet har engasjert det internasjonale rådgivningsselskapet Greenhill & Co. International LLP som finansiell rådgiver for å vurdere styrets forslag ut fra et kommersielt ståsted. Rådgiverne peker i sin vurdering på at SAS befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon, og selskapet trenger tilførsel av kapital for å unngå å komme i en finansiell stresset situasjon.

Rådgiveren har konkludert med at SAS' anslag om et kapitalbehov på om lag 6 mrd. svenske kroner for å kunne gjennomføre sin strategiske plan er et fornuftig nivå. Frisk kapital vil gå til nedbetaling av gjeld og for å sikre gjennomføring av planen. Greenhill mener videre at statens investering vil kunne gi markedsmessig avkastning dersom selskapet lykkes i å gjennomføre det skisserte opplegget. De understreker at det er en risiko knyttet til gjennomføringen av planen, og det er usikkerhet knyttet til når markedet for flyreiser tar seg opp. Det er betydelig usikkerhet om når den negative situasjonen i verdensøkonomien vil snu. Dette gjør det utfordrende å lage gode prognoser for utviklingen i etterspørselen etter flyreiser i 2009, 2010 og senere.

Nærings- og handelsdepartementet har i tillegg til den finansielle rådgivningen også hatt juridisk bistand fra Wiersholm advokatfirma AS i sitt arbeid med vurdering av situasjonen i SAS og forslaget fra styret.

Både den svenske og den danske stat har behandlet styrets opplegg parallelt med den norske stat, men har benyttet egne rådgivere. De har trukket samme konklusjoner som den norske regjering, slik at regjeringene i alle de tre landene har besluttet å fremme forslag om å delta i emisjonen ut fra sin proratariske eierandel og ut fra at emisjonen skjer på markedsmessige vilkår. Den største private aksjonæren, Knut og Alice Wallenbergs stiftelse, har også offentliggjort at de vil støtte transaksjonen i forbindelse med at selskapet la frem styrets forslag.

1.3 Luftfartspolitiske forhold

Strategiplanen er basert på at SAS fortsetter som et selvstendig skandinavisk flyselskap. Dersom planen godkjennes og iverksettes, vil det, slik Nærings- og handelsdepartementet ser det, ha liten eller ingen effekt på trafikken i Norge.

Strategiplanen og kapitalutvidelsen opprettholder det skandinaviske eierskapet i SAS AB og har dermed ikke konsekvenser for de bilaterale luftfartsavtalene Norge har med land utenfor EU/EØS-området.

1.4 Departementet si samla vurdering og tilråding

I Eierskapsmeldingen, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, er SAS kategorisert som et selskap der staten har rene forretningsmessige mål. En beslutning om å investere i SAS vil derfor måtte skje på markedsvilkår.

Selskapet har en helt sentral rolle i norsk samferdsel og leverer gjennom samspillet mellom SAS Norge og Widerøe et landsdekkende rutetilbud innenriks i Norge og mellom Norge og utlandet. Samferdselspolitiske konsekvenser har vært med i departementets vurderinger, men det har vært en forutsetning at en investering vil kunne gi tilfredsstillende markedsmessig avkastning.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvensar

Statlig deltakelse i kapitalforhøyelsen i SAS foreslås bevilget på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, og finansiert ved trekk på statens konto i Norges Bank. Dette vil isolert sett medføre økte netto renteutgifter for staten. Fremtidige utbytter fra selskapet vil bli inntektsført i de årlige budsjettproposisjonene på vanlig måte.

Nærings- og handelsdepartementet forventer en markedsmessig avkastning på investeringen i SAS.

Staten eier 14,3 pst. av aksjene i SAS. En emisjon på 6 mrd. svenske kroner vil da innebære at staten må dekke om lag 860 mill. svenske kroner. Avhengig av valutakurs utgjør det anslagsvis 720–800 mill. norske kroner.

Selskapet legger til grunn i strategiplanen at det ikke vil bli utbetalt utbytte før i 2012, det vil si for regnskapsåret 2011. Det er således ikke budsjettert med utbytte fra SAS for regnskapsåret 2008.