Jeg viser til brev fra Stortingets næringskomite datert
5. februar 2009 der jeg blir bedt om å gi min vurdering av forslagene
i Representantforslag nr. 8:28 (2008-2009) fra stortingsrepresentantene
Gunnar Gundersen, Martin Engeset, Elisabeth Røbekk Nørve, Torbjørn
Hansen og Olemic Thomessen om å styrke bondens rettigheter til egen
eiendom.
Jeg oppfatter forslagene slik at forslagstillerne ønsker
å fjerne priskontrollen etter konsesjonsloven i sin helhet, oppheve
reglene om boplikt på landbrukseiendom i konsesjonsloven og odelsloven,
og oppheve jordlovens delingsforbud. I tillegg oppfatter jeg det
slik at forslagstillerne etterlyser en gjennomgang av odelsrettens betydning
for omsetning av landbrukseiendommer.
Først vil jeg gjøre oppmerksom på at de tre forslagene
også tidligere har vært til behandling i Stortinget i denne stortingsperioden,
og uten at forslagene har fått tilslutning. I Dokument nr. 8:40
(2006-2007) foreslo bl.a. stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen
og Torbjørn Hansen at priskontrollen og boplikten skulle oppheves. Næringskomiteens
tilråding går fram av Innst.S.nr. 182 (2006-2007) hvor det foreslås
at forslaget skal vedlegges protokollen. Stortinget fattet vedtak
i tråd med tilrådingen. Tilrådingen fikk støtte fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre.
I Dokument nr. 8:27 (2005-2006) foreslo stortingsrepresentantene
André N. Skjelstad og Lars Sponheim at delingsforbudet i jordloven skulle
oppheves. Næringskomiteens behandlet forslagene samtidig med et
lovforslag med en rekke endringer i jordloven, se Innst.O.nr. 43 (2005-2006),
og la til grunn at forslagene ikke skulle bifalles. Odelstinget
fattet vedtak i tråd med tilrådingen. Tilrådingen fikk støtte fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig
folkeparti.
Det er kort tid siden Stortinget behandlet disse spørsmålene
og jeg mener at flertallet har gjort de riktige avveiningene. Jeg
kan ikke se at det foreligger endrede opplysninger som tilsier andre
vurderinger nå. Jeg vil imidlertid knytte følgende kommentarer til
de enkelte forslagene og til etterlysningen av odelsrettens betydning
for omsetning av landbrukseiendom:
Et flertall i Næringskomiteen uttalte følgende
i Innst. S.nr. 182 (2006-2007):
"Dette flertallet vil understreke at når samfunnet setter
rammevilkår som bidrar til å sikre inntjeningen, herunder overfører
store beløp til næringen for å legge til rette for produksjon av mat,
trevirke og fellesgoder, bør det være et mål å beholde et samfunnsmessig
forsvarlig prisnivå ved omsetning av landbrukseiendom. Hensynet til
den som skal overta eiendommen og bruke den som bolig og arbeidsplass,
bør danne grunnlaget for hva som er ønskelig prisnivå. Prisnivået
må fremstå som forståelig og akseptabelt for aktørene i næringen.
Dette forutsetter etter dette flertallets syn en løpende vurdering
av prinsippene for verdsetting, og i denne sammenheng bør det foretas
nærmere undersøkelser av på hvilken måte prisdannelsen skjer på
dette området.
Dette flertallet mener at for landbrukseiendommer
som fortsatt skal nyttes til landbruk, må samfunnsmessig forsvarlig
pris forstås som en pris som bidrar til å realisere mål i landbrukspolitikken.
Det gjelder bl.a. mål som å sikre rekruttering av aktive yrkesutøvere
til næringen og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer
som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Skal landbrukspolitiske
mål nås, er det nødvendig at prisnivået på landbrukseiendommer ikke
er høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag
og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles
krav til urimelig høy egenkapital."
Jeg slutter meg til flertallets konklusjoner
på dette punktet, og kan ikke se at det i representantenes begrunnelse
er nye opplysninger slik at saken kommer i et annet lys i dag.
I innstillingen som nevnt over slo også et flertall i
komiteen fast følgende:
"… en lovbestemt boplikt er et sentralt virkemiddel
i distrikts- og landbrukspolitikken. Landbrukseiendommene utgjør
ryggraden i mange bygdesamfunn, og er utgangspunktet for lokal verdiskaping
og vekst. I kombinasjon med andre virkemidler som legger til rette
for næringsutvikling og levende bygder bidrar boplikten til at eiendommer
som ut fra lokalsamfunnets behov bør bebos, blir bebodd."
Jeg slutter meg også til flertallets konklusjon
på dette punktet. Jeg gjør likevel oppmerksom på at jeg mener det
er gode grunner til å gjøre en rekke endringer i gjeldende regler
om boplikt. Jeg tar sikte på å fremme en proposisjon med forslag
til slike endringer i reglene i vår. Forslagene i proposisjonen
vil være forankret i en bred høring og har støtte fra majoriteten
av høringsinstansene.
Flertallet i næringskomiteen begrunnet i Innst. O.nr.
43 (2005-2006) sitt standpunkt til forslaget om å oppheve delingsforbudet
slik:
"Flertallet vil vise til at forslaget til endring
av jordloven ble avvist av et klart flertall av høringsinstansene
da det ble sendt på høring fra Bondevik II-regjeringen. 143 kommuner
har avgitt uttalelse, og av dem tilrår 17 at forslaget vedtas. Alle
de 17 fylkeslandbruksstyrene og de 8 fylkesmennene som har uttalt
seg frarår forslaget. Også 16 organisasjoner har uttalt seg, og
halvparten av dem tilrår, halvparten frarår forslaget. Flertallet
vil peke på at hovedtyngden av høringsinstansene mener forslaget
kan få uheldige følger for jordvernet. Flertallet mener at en fjerning
av delingsforbudet kan føre til at viktige ressurser blir fradelt,
og at muligheten for ny næringsutvikling på gården reduseres. Dette er
uheldig for utviklingen av det enkelte bruket."
Jeg slutter meg til dette, og vil tilføye følgende: Forbudet
mot deling er sentralt for å opprettholde ressursgrunnlaget på den
enkelte eiendom. Det har som formål at mulighetene for å produsere
mat, tømmer og lignende ikke svekkes ved at eiendommene deles opp.
I alminnelighet sikres utnyttelsen av eiendommen best ved en samlet
utnyttelse av eiendommen. Loven er imidlertid fleksibel på den måten
at den ikke hindrer deling i tilfelle hvor det gir en samfunnsmessig god
løsning, for eksempel ved salg av landbruksarealene som tilleggsjord
til nabobruk. Avgjørelsen tas av kommunen etter en konkret vurdering.
Delingsbestemmelsen har betydning for den enkelte eiendom (og dermed
for eieren selv), men også for nasjonens samlede produksjonsmuligheter,
og for Norges medansvar for produksjon i et større globalt perspektiv. Forslaget
fra stortingsrepresentantene er bl.a. fokusert på eierens økonomiske
interesser i å selge deler av eiendommen til annet enn landbruksproduksjon.
Dette er etter mitt syn klart et for snevert perspektiv. Som følge
av de store utfordringene på verdensbasis knyttet til matsikkerhet
og klima er det viktigere enn noensinne å ta et nasjonalt ansvar
for å opprettholde og styrke landets egen landbruksproduksjon. Med
den kunnskapen vi har om de utfordringene verdenssamfunnet står
over for når det gjelder tilgang på nok og trygg mat, må det legges
enda større vekt på å beholde delingsforbudet i dag enn i 2006.
I tilknytning til mitt bebudede forslag om endringer
i odelsloven mv. etterlyser forslagstillerne en "gjennomgang av
odelsrettens betydning for omsetningen av landbrukseiendommer".
Full gjennomgang av spørsmålet er etter min mening bare nødvendig
dersom behandlingen i Stortinget skal ta sikte på en drøfting av
om odelsretten skal oppheves eller beholdes. Odelslovutvalget har
i NOU 2003:26 Om odels- og åsetesretten foretatt en slik gjennomgang,
og Stortinget behandlet i januar i fjor forslag fra representanter
fra Fremskrittspartiet og Venstre om å oppheve grunnlovsvernet om
odelsretten. Stortinget vedtok at forslaget ikke skulle bifalles.
I Innst.S.nr. 113 (2007-2008) begrunner næringskomiteen sitt standpunkt
ut fra argumentasjonen til flertallet i Odelslovutvalget. Jeg kan etter
dette ikke se at det vil bli nødvendig med en ny full gjennomgang
av dette spørsmålet for å vurdere de endringer i odelsloven som
jeg har til hensikt å foreslå. Utvalgets konklusjoner og forslag
vil imidlertid bli drøftet i proposisjonen.