Jeg viser til brev fra Stortingets næringskomite datert
5. februar 2009 der jeg blir bedt om å gi min vurdering av forslaget
i Representantforslag nr. 8:31 (2008-2009) fra stortingsrepresentantene
Torbjørn Hansen, Gunnar Gundersen, Olemic Thommessen og Elisabeth
Røbekk Nørve som etterlyser en strategi for å gi aktive bønder større
muligheter for å eie de arealer de driver.
Jeg er glad for at både representantene fra
Høyre og jeg er enige om at det er verdifullt både for den som driver
landbruk og for samfunnet i at de fleste bønder eier jorda de driver.
Dette har vært et av flere hovedmål i eiendomspolitikken i landbruket
i mange år. Også jeg er oppmerksom på den strukturrasjonaliseringen
som har funnet sted i de siste tiårene som har resultert i en betydelig
vekst i leiejordarealet. Jeg er enig med forslagstillerne i at det
er grunn til å holde et våkent øye med utviklingen. Her har særlig
Statens landbruksforvaltning en sentral plass, fordi det rapporteres
inn opplysninger knyttet til leiejord i tilknytning til søknad om
produksjonstilskudd. Videre innhentes det jevnlig oppdatert kunnskapsgrunnlag
mht. omfang, priser og distriktsvariasjoner. Dette er jeg fornøyd
med.
Drøftingen i representantenes forslag synes
imidlertid å bygge på at dagens leieomfang i seg selv er uheldig.
Videre synes det som om forslagstillerne legger til grunn at landbrukslovgivningen
er den viktigste drivkraften i utviklingen av leiejordsomfanget.
Etter min mening er dette ikke riktig. Utviklingen er etter min
mening et resultat av mange ulike faktorer; bl.a. er det grunn til
å tro at mulighetene for å få arbeid innen andre sektorer er av
stor betydning. Vi står overfor et sammensatt spørsmål, og det er
grunn til å vise varsomhet med å ha absolutte svar. Jeg viser i
den forbindelse også til seniorforsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning Ola Flatens innlegg i Nationen 9. februar. Han sier bl.a.
følgende om leiejord: "….I vår heimlige debatt får man inntrykk
av at leiejordproblematikken er særnorsk. Men andre land har også
mye leiejord, innbefattet land med atskillig færre eiendomsreguleringer
enn oss." Etter min mening kan utfordringene ikke løses ved at en tvinger
fram et salg av eiendommen. En slik løsning ville uthule eiendomsretten.
Etter min mening er det for øvrig ikke alltid uheldig
å basere driften på leiejord. Jeg mener behovet for å styrke aktive
brukere gjennom mulighet for å få leid tilleggsjord er viktig også
i årene framover. Denne muligheten skaper fleksibilitet i landbruket,
og det er en fordel med tanke på best mulig utnyttelse av driftsapparatet. Mange
av de bøndene som leier jord ser også positivt på leiejord.
Når det er sagt, liker jeg ikke utviklingen
når det gjelder økningen av andelen av leiejord særlig fordi mange
av leieavtalene er kortvarige, og gjør det vanskelig for leietakerne
å planlegge langsiktig. For å kunne utvikle et driftsopplegg basert
på langsiktighet med sikkerhet for produksjonsgrunnlaget over noe
tid, ønsker jeg i forbindelse med forslag til endringer av reglene om
bo- og driveplikt mv., som om kort tid er planlagt framlagt for
Stortinget, å foreslå endringer i reglene om driveplikt. Forslaget
tar utgangspunkt i at driveplikten skal være varig, og at eiere
som ikke ønsker å drive selv kan leie bort på avtaler med minst
10 års varighet. Jeg legger også til grunn at slike avtaler må være
skriftlige, og at de må føre til en driftsmessig god løsning.