Regjeringen ber i proposisjonen om Stortingets samtykke
til i at Olje- og energidepartementet kan delta med inntil 80 pst.
av investering og drift av et teknologisenter for CO2-håndtering
på Mongstad (TCM).
Samarbeidet om å realisere CO2-håndtering
på Mongstad har sin bakgrunn i de forpliktelser og avtaler som ble
inngått da Statoil i 2006 ble innvilget utslippstillatelse for det
planlagte kraftvarmeverket, jf. St.prp. nr. 49 (2006–2007) om samarbeid
om håndtering av CO2 på Mongstad.
I henhold til det internasjonale energibyrået (IEA)
vil fangst og lagring av CO2 kunne bidra
til 14–19 pst. av reduksjonen i CO2-utslippene
i verden. Regjeringen ønsker å bidra til å utvikle fremtidsrettede
og effektive teknologier, slik at CO2-håndtering
kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen mener at
Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan
bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang
på energi, og man ønsker at Norge skal være et foregangsland på
fangst og lagring av CO2. Regjeringens
målsetting med CO2-håndteringsprosjektet
på Mongstad er å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land
kan bruke denne effektivt som et virkemiddel for å redusere CO2-utslipp.
Det er etablert et TCM-partnerskap, som samarbeider
om planlegging og forberedelser av teknologisenteret på Mongstad,
og som har utarbeidet investeringsgrunnlaget for teknologisenteret.
Anlegget som planlegges er et stort og komplekst industrianlegg,
og investeringene i teknologisenteret for CO2-fangst
er estimert til om lag 5,2 mrd. 2009-kroner (inkl. mva). Størstedelen
av kostnadene er ifølge departementet forventet å påløpe i 2009
og 2010, noe som vil medføre behov for økt bevilgning for 2009 under
kap. 1833 CO2-håndtering, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009).
Det er i proposisjonen redegjort for vurderingene
til Gassnova og StatoilHydro av TCM – om prosjektets gjennomføring,
herunder teknologisenterets formål, investeringsgrunnlag og plan for
fremdrift. Det planlegges at igangsettelse av byggearbeider kan
skje umiddelbart etter beslutning om gjennomføring av prosjektet,
byggetiden for teknologisenteret anslås til om lag 30 måneder.
Det er utarbeidet en konsekvensutredning (KU) for
plan for utbygging, anlegg og drift av European CO2 Test Centre
Mongstad (TCM). Konsekvensutredningen er utarbeidet av StatoilHydro
på vegne av TCM-partnerskapet, og gir en oversikt over forventede
konsekvenser av TCM med hensyn til samfunn, miljø og naturressurser.
Det er gjort rede for disse i proposisjonen.
Formålet med teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) er å identifisere,
utvikle, teste og kvalifisere mulige teknologiske løsninger for
fangst av CO2, samt å redusere kostnader ved å fange CO2 slik at
teknologien kan få bred anvendelse. Dette vil også inkludere sikkerhetsmessige
aspekter ved CO2-fangst, noe som vil
kunne gi innspill til utvikling av sikkerhetsregelverket på dette
området.
Det er planlagt at to teknologier skal testes
i parallell: aminteknologi og karbonatteknologi. Basert på industriell
konkurranse er Aker Clean Carbon valgt til å levere aminteknologien.
Alstom er eneleverandør av karbonatteknologien. De to CO2-fangstanleggene skal operere uavhengig
av hverandre, og begge skal kunne fange avgass fra kraftvarmeverket
og avgass fra krakkeren. Olje- og energidepartementet viser til at
valget av teknologier ble av TCM-prosjektet blant annet gjort på
grunnlag av vurderinger av teknologienes forbedringspotensial, egnethet
for implementering i eksisterende anlegg, mulig fullskala anvendelse,
teknisk modenhet, miljøbelastning og mulighet for rensing av avgass
fra ulike kilder som kull, gass og raffinering.
Departementet viser videre til at aminteknologi vurderes
av TCM-partnerskapet til å ha moderat teknologisk risiko. Samtidig
vurderes teknologien til å ha forbedringspotensial med hensyn til for
eksempel energiforbruk og miljøeffekt. Karbonatteknologien er mindre
kjent enn aminteknologien, men vurderes til å ha et potensial for reduksjon
i energibruk. Det største kostnadselementet i forbindelse med drift
av CO2-fangstanlegg er knyttet til prosessens
energibehov. Redusert energibruk vil derfor kunne gi viktige kostnadsreduksjoner.
Departementet viser imidlertid til at investeringsgrunnlaget
for karbonatteknologien ennå ikke er fullstendig, og at denne delen
av beslutningsgrunnlaget anslås å nå samme modenhetsnivå som for
de øvrige delene av prosjektet i mars 2009. TCM-partnerskapet vil
ikke fatte endelig investeringsbeslutning før fullstendig investeringsgrunnlag
foreligger, og som etter planen vil være i slutten av første kvartal
2009. Dersom den endelige vurderingen vil tilsi at karbonatteknologien
ikke er egnet til å gå videre med i teknologisenteret på Mongstad,
vil forutsetningene for TCM være endret, og Regjeringen vil i så
tilfelle måtte komme tilbake til Stortinget.
Med utgangspunkt i gjennomføringsavtalen av 2006,
er staten og StatoilHydro forpliktet til å etablere et teknologiselskap
som skal bygge et første fangstanlegg for CO2 på
Mongstad. StatoilHydro har forpliktet seg til å gå inn som medeier
i selskapet med 20 pst., og staten har forpliktet seg til å gå inn
med resterende 80 pst. Staten, eller den staten utpeker, vil invitere
andre selskaper som medeiere i selskapet, noe som vil redusere statens
andel i selskapet tilsvarende. Størrelsen på statens finansielle
deltakelse vil således ikke være avklart før antallet industrielle partnere
er avklart.
Statens partsforhold i avtalen ble i oktober
2007 overført til Gassnova SF, som skal forvalte statens eierandel
i selskapet med delt ansvar. Staten vil tildele bevilgninger til
Gassnova for ivaretakelse av statens eierskap i prosjektet.
Når det fullstendige grunnlaget for investeringsbeslutningen
foreligger vil deltakerne ta stilling til deltakelse i teknologiselskapet/-partnerskapet som
skal eie og drive teknologisenteret. Det er vurdert som mest hensiktsmessig
at deltakende selskaper har felles interesser og deltar som aktive
eiere i teknologiselskapet. Aktuelle eiere vil være brukere av CO2-fangstteknologier, primært oljeselskaper
og kraftprodusenter.
Teknologileverandører vil spille en viktig rolle
i testaktivitetene og videreutvikling av teknologiene. Dette åpner
for at konkurransedyktige norske og utenlandske teknologileverandører kan
samarbeide med teknologiselskapet om utvikling av ulike CO2-håndteringsteknologier. Departementet
viser til at det er viktig at CO2-håndtering
står sentralt i industrielle deltakeres strategi og satsingsområder,
og at teknologiselskapet vil kunne bli en sentral aktør i utvikling og
testing av CO2-håndteringsteknologier. Målet er at deltakerne bidrar
med vesentlig egenkompetanse.
Det er i proposisjonen redegjort for prosessen knyttet
til deltakelse fra industrielle parter i TCM og for deltakeravtale
for gjennomføringen av TCM.
EØS-reglene for offentlig støtte setter rammer for
statens investering i TCM. I henhold til gjennomføringsavtalen mellom
staten og Statoil, kan staten si opp avtalen dersom den ikke lar
seg gjennomføre på grunn av EØS-avtalens statsstøtteregler eller
at nødvendige stortingsvedtak ikke foreligger. Tilsvarende bestemmelser
er inntatt i utkastene til samarbeidsavtale og deltakeravtale i
forbindelse med teknologiselskapet på Mongstad.
Det vises i proposisjonen til at statens planer
for deltakelse i teknologisenteret for CO2-fangst
på Mongstad ble godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i juli
2008. ESA vurderte således at statens planer for TCM ikke er i strid
med regelverket for lovlig statsstøtte. Det ble lagt til grunn at
videre deltakelse i TCM av andre selskaper ville redusere statens
eierandel. En eventuell utvidelse av den opprinnelige tidsplanen
på 5 år går utenfor rammene for vedtaket og vil måtte notifiseres
til ESA. Dette gjelder også eventuelle andre endringer i opplegget
som er godkjent av ESA.