Regjeringen ber i proposisjonen om Stortingets samtykke
til i at Olje- og energidepartementet kan delta med inntil 80 pst.
av investering og drift av et teknologisenter for CO2-håndtering
på Mongstad (TCM).
Samarbeidet om å realisere CO2-håndtering
på Mongstad har sin bakgrunn i de forpliktelser og avtaler som ble
inngått da Statoil i 2006 ble innvilget utslippstillatelse for det
planlagte kraftvarmeverket, jf. St.prp. nr. 49 (2006–2007) om samarbeid
om håndtering av CO2 på Mongstad.
I henhold til det internasjonale energibyrået (IEA)
vil fangst og lagring av CO2 kunne bidra
til 14–19 pst. av reduksjonen i CO2-utslippene
i verden. Regjeringen ønsker å bidra til å utvikle fremtidsrettede
og effektive teknologier, slik at CO2-håndtering
kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen mener at
Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan
bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang
på energi, og man ønsker at Norge skal være et foregangsland på
fangst og lagring av CO2. Regjeringens
målsetting med CO2-håndteringsprosjektet
på Mongstad er å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land
kan bruke denne effektivt som et virkemiddel for å redusere CO2-utslipp.
Det er etablert et TCM-partnerskap, som samarbeider
om planlegging og forberedelser av teknologisenteret på Mongstad,
og som har utarbeidet investeringsgrunnlaget for teknologisenteret.
Anlegget som planlegges er et stort og komplekst industrianlegg,
og investeringene i teknologisenteret for CO2-fangst
er estimert til om lag 5,2 mrd. 2009-kroner (inkl. mva). Størstedelen
av kostnadene er ifølge departementet forventet å påløpe i 2009
og 2010, noe som vil medføre behov for økt bevilgning for 2009 under
kap. 1833 CO2-håndtering, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009).
Det er i proposisjonen redegjort for vurderingene
til Gassnova og StatoilHydro av TCM – om prosjektets gjennomføring,
herunder teknologisenterets formål, investeringsgrunnlag og plan for
fremdrift. Det planlegges at igangsettelse av byggearbeider kan
skje umiddelbart etter beslutning om gjennomføring av prosjektet,
byggetiden for teknologisenteret anslås til om lag 30 måneder.
Det er utarbeidet en konsekvensutredning (KU) for
plan for utbygging, anlegg og drift av European CO2 Test Centre
Mongstad (TCM). Konsekvensutredningen er utarbeidet av StatoilHydro
på vegne av TCM-partnerskapet, og gir en oversikt over forventede
konsekvenser av TCM med hensyn til samfunn, miljø og naturressurser.
Det er gjort rede for disse i proposisjonen.
Formålet med teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) er å identifisere,
utvikle, teste og kvalifisere mulige teknologiske løsninger for
fangst av CO2, samt å redusere kostnader ved å fange CO2 slik at
teknologien kan få bred anvendelse. Dette vil også inkludere sikkerhetsmessige
aspekter ved CO2-fangst, noe som vil
kunne gi innspill til utvikling av sikkerhetsregelverket på dette
området.
Det er planlagt at to teknologier skal testes
i parallell: aminteknologi og karbonatteknologi. Basert på industriell
konkurranse er Aker Clean Carbon valgt til å levere aminteknologien.
Alstom er eneleverandør av karbonatteknologien. De to CO2-fangstanleggene skal operere uavhengig
av hverandre, og begge skal kunne fange avgass fra kraftvarmeverket
og avgass fra krakkeren. Olje- og energidepartementet viser til at
valget av teknologier ble av TCM-prosjektet blant annet gjort på
grunnlag av vurderinger av teknologienes forbedringspotensial, egnethet
for implementering i eksisterende anlegg, mulig fullskala anvendelse,
teknisk modenhet, miljøbelastning og mulighet for rensing av avgass
fra ulike kilder som kull, gass og raffinering.
Departementet viser videre til at aminteknologi vurderes
av TCM-partnerskapet til å ha moderat teknologisk risiko. Samtidig
vurderes teknologien til å ha forbedringspotensial med hensyn til for
eksempel energiforbruk og miljøeffekt. Karbonatteknologien er mindre
kjent enn aminteknologien, men vurderes til å ha et potensial for reduksjon
i energibruk. Det største kostnadselementet i forbindelse med drift
av CO2-fangstanlegg er knyttet til prosessens
energibehov. Redusert energibruk vil derfor kunne gi viktige kostnadsreduksjoner.
Departementet viser imidlertid til at investeringsgrunnlaget
for karbonatteknologien ennå ikke er fullstendig, og at denne delen
av beslutningsgrunnlaget anslås å nå samme modenhetsnivå som for
de øvrige delene av prosjektet i mars 2009. TCM-partnerskapet vil
ikke fatte endelig investeringsbeslutning før fullstendig investeringsgrunnlag
foreligger, og som etter planen vil være i slutten av første kvartal
2009. Dersom den endelige vurderingen vil tilsi at karbonatteknologien
ikke er egnet til å gå videre med i teknologisenteret på Mongstad,
vil forutsetningene for TCM være endret, og Regjeringen vil i så
tilfelle måtte komme tilbake til Stortinget.
Med utgangspunkt i gjennomføringsavtalen av 2006,
er staten og StatoilHydro forpliktet til å etablere et teknologiselskap
som skal bygge et første fangstanlegg for CO2 på
Mongstad. StatoilHydro har forpliktet seg til å gå inn som medeier
i selskapet med 20 pst., og staten har forpliktet seg til å gå inn
med resterende 80 pst. Staten, eller den staten utpeker, vil invitere
andre selskaper som medeiere i selskapet, noe som vil redusere statens
andel i selskapet tilsvarende. Størrelsen på statens finansielle
deltakelse vil således ikke være avklart før antallet industrielle partnere
er avklart.
Statens partsforhold i avtalen ble i oktober
2007 overført til Gassnova SF, som skal forvalte statens eierandel
i selskapet med delt ansvar. Staten vil tildele bevilgninger til
Gassnova for ivaretakelse av statens eierskap i prosjektet.
Når det fullstendige grunnlaget for investeringsbeslutningen
foreligger vil deltakerne ta stilling til deltakelse i teknologiselskapet/-partnerskapet som
skal eie og drive teknologisenteret. Det er vurdert som mest hensiktsmessig
at deltakende selskaper har felles interesser og deltar som aktive
eiere i teknologiselskapet. Aktuelle eiere vil være brukere av CO2-fangstteknologier, primært oljeselskaper
og kraftprodusenter.
Teknologileverandører vil spille en viktig rolle
i testaktivitetene og videreutvikling av teknologiene. Dette åpner
for at konkurransedyktige norske og utenlandske teknologileverandører kan
samarbeide med teknologiselskapet om utvikling av ulike CO2-håndteringsteknologier. Departementet
viser til at det er viktig at CO2-håndtering
står sentralt i industrielle deltakeres strategi og satsingsområder,
og at teknologiselskapet vil kunne bli en sentral aktør i utvikling og
testing av CO2-håndteringsteknologier. Målet er at deltakerne bidrar
med vesentlig egenkompetanse.
Det er i proposisjonen redegjort for prosessen knyttet
til deltakelse fra industrielle parter i TCM og for deltakeravtale
for gjennomføringen av TCM.
EØS-reglene for offentlig støtte setter rammer for
statens investering i TCM. I henhold til gjennomføringsavtalen mellom
staten og Statoil, kan staten si opp avtalen dersom den ikke lar
seg gjennomføre på grunn av EØS-avtalens statsstøtteregler eller
at nødvendige stortingsvedtak ikke foreligger. Tilsvarende bestemmelser
er inntatt i utkastene til samarbeidsavtale og deltakeravtale i
forbindelse med teknologiselskapet på Mongstad.
Det vises i proposisjonen til at statens planer
for deltakelse i teknologisenteret for CO2-fangst
på Mongstad ble godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i juli
2008. ESA vurderte således at statens planer for TCM ikke er i strid
med regelverket for lovlig statsstøtte. Det ble lagt til grunn at
videre deltakelse i TCM av andre selskaper ville redusere statens
eierandel. En eventuell utvidelse av den opprinnelige tidsplanen
på 5 år går utenfor rammene for vedtaket og vil måtte notifiseres
til ESA. Dette gjelder også eventuelle andre endringer i opplegget
som er godkjent av ESA.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen
Gunnar Kvassheim, viser til at proposisjonen følger opp
St.prp. nr. 49 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 205 (2006–2007) om
CO2-rensing på Mongstad. Proposisjonen
tar for seg investeringen i teknologisenteret på Mongstad. Senteret
er et samarbeidsprosjekt mellom StatoilHydro og staten, og skal
teste ut ulike løsninger for CO2-fangst
fra gass/kullkraftverk.
Komiteen har merket seg at eierskapet
i testsenteret fordeles med 20 pst. til StatoilHydro og 80 pst.
til staten. Denne fordelingen gjelder både for eierandeler og for
investeringer i anlegget. Komiteen er positiv til
at staten åpner for å slippe til andre selskaper på bekostning av
statens eierandel. Komiteen har merket seg at statens
engasjement styres gjennom det heleide selskapet Gassnova.
Komiteen støtter opprettelse
av TestCenterMongstad (TCM). Komiteen viser til at
rensing av kull- og gasskraftverk anses å være et viktig virkemiddel
for å kutte menneskeskapte CO2-utslipp,
og var ett av IEAs fire viktige tiltak i deres World Energy Outlook
2008. Et gjennombrudd i teknologiutviklingen kan gjøre CO2-rensing til et potensielt eksportprodukt
for Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at testsenteret på Mongstad sammen med fullskalaanlegget vil
gi et verdifullt bidrag til det globale CCS-arbeidet.
Flertallet har merket seg StatoilHydros
kommentarer angående begrensningen av overføringsverdi fra TCM til
fullskalaanleggene på Mongstad. Dette er et viktig bidrag til den
videre teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner for CO2-fangstteknologien, – at et fullskalaanlegg kommer
på plass på Mongstad senest 2014, jf. tidsplanen.
Komiteen har samtidig
merket seg at flere land og regioner, deriblant USA og EU, har store
programmer for utvikling av CO2-renseteknologi. Komiteen mener
dette er positivt og vil bidra til at man utvikler best mulige løsninger. Komiteen vil
samtidig påpeke at konkurransen gjør at grundig ingeniørarbeid er
viktig dersom norsk teknologi skal komme fordelaktig ut i konkurransen.
En teknologiløsning som er kostbar eller mindre effektiv enn sine
konkurrenter vil ikke være kommersialiserbar, verken i konkurranse mot
andre CO2-håndteringsteknologier eller
i konkurranse med andre typer virkemidler for å kutte CO2-utslipp.
Komiteen mener at bygging av
TCM er et viktig virkemiddel for at Norge skal kunne ta nye steg
i forhold til utvikling av effektiv og velfungerende CO2-renseteknologi. Komiteen viser til
at flere fagmiljøer jobber med ulike typer løsninger og tilnærminger
for CO2-fangst og lagring. Komiteen erkjenner
at det ikke er mulig å peke ut vinnerne i dag. Komiteen mener
derfor det er viktig at test og evaluering av teknologier på TCM
skjer på en grundig og etterprøvbar måte, slik at realisering av
fullskala CO2-renseanlegg kan skje basert
på best mulig kunnskap om tilgjengelige teknologiers styrker, svakheter,
kostnader m.m. Komiteen mener at testarbeidet på
TCM er svært relevant i forhold til bygging av fullskala CO2-rensing på Mongstad, og forutsetter
at evalueringer fra teknologitester på TCM tas med i investeringsbeslutningen
for et fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad.
Komiteen viser til at formålet
med TCM-anlegget er "storskala"-test av noenlunde modne CO2-renseteknologier for kull- og gasskraftverk. Storskala
innebærer her ca. 1/10–1/20 av fullskalaanlegg.
Komiteen viser til at investeringskostnadene
er estimert til 5,2 mrd. 2009-kroner, hvor hoveddelen av kostnadene
forventes i 2009 og 2010. Komiteen har merket seg
at driftsutgifter er estimert til 250 mill. kroner i året. Komiteen har også
merket seg kostnadsanslag for fullskalarensing på Mongstad til ca.
12–13 milliarder kroner, samt et tilsvarende beløp for CO2-rensing av raffineriet. Beløpenes størrelse
tilsier at det er sterke insitamenter for å forbedre teknologien
og gjøre den mer kostnadseffektiv i fullskalabruk.
Komiteen vil sterkt understreke
viktigheten av streng budsjettkontroll og kostnadsstyring. Ved å
være et av verdens første anlegg av sitt slag, vil anlegget skape
oppmerksomhet.
Komiteen mener kostnadsstørrelsen
understreker viktigheten av at man bygger et testanlegg som skal
ha en langsiktig horisont, for utprøving og justering av teknologier
langt utover 2012. Anlegget må ivareta behovet for fleksibilitet
i forhold til utprøving av nye teknologiløsninger som kan dukke
opp.
Komiteen viser til at TCM skal
teste ut to teknologier som er tilgjengelig i dag, en ved bruk av
aminer (v/ Aker Clean Carbon) og en ved bruk av karbonater (v/Alstom
Norway). Aminteknologien er den som er mest uttestet tidligere, mens
karbonatteknologien er mer umoden. Komiteen er positiv
til at testanlegget bygges på en måte som gjør at man kan simulere
avgass fra både gasskraftverk og kullkraftverk, da komiteen antar
at øvrige land først vil rense sine kullkraftverk før de renser
gasskraftverk. Fleksibiliteten på TCM i forhold til å justere CO2-innholdet i avgassene, gjør det mulig
å utvikle teknologiløsninger tilpasset både kullkraftverk og gasskraftverk.
Det øker fleksibiliteten og relevansen til anlegget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at TCM planlegges med en robust infrastruktur som vil gjøre
det mulig å gjennomføre ulike utviklings- og testaktiviteter. TCM
vil på denne bakgrunn kunne fungere som en viktig arena for forskning og
utvikling i flere år fremover. Flertallet mener imidlertid
det er viktig å understreke at det er grunnlaget for slike fremtidige
nye forsknings- og utviklingsaktiviteter som legges i forbindelse med
investeringen som foreslås i St.prp. nr. 38 (2008–2009). Eventuelle
ombygninger og tilpasninger som etter hvert eventuelt må til for
å utføre nye aktiviteter, vil imidlertid kreve nye investeringer.
Det er naturlig og mest hensiktsmessig å ta stilling til slike eventuelle
nye behov når de måtte foreligge.
Flertallet viser til at CO2-handtering er i en tidlig fase i teknisk
og kommersiell utvikling. Flertallet har merket seg
at Regjeringen legger opp til meget store investeringer i CO2-handtering – både i form av forskning
og utvikling og i konkrete prosjekter. Formålet er å modne teknologier
og redusere kostnader, og en stegvis utvikling hvor en lærer underveis
i prosjektet. Det er vanskelig å se for seg utformingen av et generelt
system for rammebetingelser for CO2-handtering før en i det hele
tatt har høstet de første erfaringene fra konkrete prosjekter.
Flertallet viser til at modellen
som skisseres ved å garantere for kjøp av renset CO2,
lanserer et helt nytt prinsipp som ikke har vært utredet eller vurdert.
Hovedspørsmålet vil for eksempel være hvordan man setter riktig
CO2-pris. For lav pris vil føre til at
man ikke får noen prosjekter realisert, og for høy pris vil føre
til subsidiering av industri – noe som vil reise problemstillinger
i forhold til statsstøtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill
på en åpen høring i komiteen 17. mars 2009, hvor SINTEF, IFE og Sargas
påpekte at anlegget fremstår som lite fleksibelt i forhold til å
teste andre typer teknologier enn amin og karbonat. Disse
medlemmer har også merket seg at proposisjonen antyder store
kostnader for å teste andre type teknologier. Disse medlemmer merket
seg at både IFE og Sargas har andre tilnærminger til å fange CO2 fra kull/gasskraftverk, uten å ha mulighet
til å delta i prosjektet.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at teknologiarbeidet i Norge har en fleksibilitet
som gjør at man kan ta innover seg nye teknologispor og legge bort
teknologier som viser manglende potensial. Disse medlemmer mener
høringsinnspillene tilsier at TCM må tilpasses flere teknologier,
eventuelt at Regjeringen inkluderer andre fullskala, grunnlast, gasskraftverk,
eksempelvis på Melkeøya, for uttesting av andre teknologier.
Disse medlemmer merket seg at
selskapet Sargas på den åpne høringen hevdet at deres teknologi
ikke trengte ytterligere testing, og var klar til bygging i fullskalaversjon. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en sak hvor man legger rammevilkår til aktører som vil verifisere
fullskalaløsninger, og hvor for eksempel staten tar en del av risikoen
gjennom å garantere for kjøp av renset CO2 til
gitt pris.
Komiteen har merket
seg en del usikkerhet rundt helsemessige sider ved bruk av aminrenseteknologien. Komiteen viser
blant annet til advarsler om at aminer som slipper ut i luften vil
kunne være helseskadelige i større doser. Komiteen forutsetter
at de helsemessige sider ved teknologivalgene blir gjenstand for
grundig forskning, og at resultatene tas med i evalueringsrapportene.
Komiteen har merket seg at man
foreløpig legger opp til å lagre fanget CO2 i
formasjoner på norsk sokkel. Komiteen mener man i
større grad må forsøke å gjøre CO2 til
en ressurs fremfor et avfall. Komiteen viser til
ulike forskningsprosjekt hvor man forsøker å binde CO2 til Ólivin, i produksjon av murstein,
eller i fremstilling av plast. Komiteen ber Regjeringen vurdere
hvordan man kan stimulere forskningsprosjekt hvor CO2 brukes
som en innsatsfaktor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre registrerer at Regjeringen gang på gang bryter
sine klare løfter i gasskraftpolitikken. I regjeringserklæringen slås
det fast at det ikke gis nye konsesjoner til gasskraftverk uten
CO2-rensing fra dag én. Dette løftet
ble brutt og det ble gitt konsesjon til et gasskraftverk på Mongstad
uten rensing fra dag én, og hvor det er betydelig usikkerhet knyttet
til når og hvordan rensing kommer på plass.
Disse medlemmer har også registrert
at da Regjeringen inngikk avtalen mellom staten og Statoil om rensing
på Mongstad, ble det gitt tydelige løfter om at et røropplegg og
en deponeringsløsning for fullskalarensing skulle på plass i forbindelse
med etableringen av testsenteret. Dette løftet ble også brutt.
Disse medlemmer vil også vise
til at løftene om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009
er brutt. Også her er det stor usikkerhet knyttet til et eventuelt
rensetidspunkt.
Disse medlemmer viser til at
kraftproduksjon ved gasskraftverket på Mongstad etter planen skal
starte ved årsskiftet 2009/2010, mens fullskala CO2-rensing tidligst
kan være på plass i 2014–2016. Statoil Mongstad har varslet at de
vil starte prøvedrift av kraftverket allerede i løpet av forsommeren
2009, og at det må påregnes en del økte utslipp – blant annet av
NOx – i prøveperioden. Fra oppstarten av gasskraftverket i januar
2010 er det gitt tillatelse til utslipp av 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter hvert år, noe som vil øke
Norges totale utslipp av klimagasser med mer enn 2 prosent. Norge
nådde i 2007 et foreløpig toppunkt for utslipp av klimagasser på 55,1
millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Disse medlemmer viser til at
de økte utslippene fra Mongstad vil komme midt i Kyoto-perioden
2008–2012, hvor Norge har forpliktet seg til å redusere de nasjonale
utslippene av klimagasser til en prosent over 1990-nivå – som et gjennomsnitt
for perioden. Utslippene i 1990 var på 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Regjeringen har i klimaforliket
lovet å overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent, til 9 prosent under
1990 nivå.
Disse medlemmer viser til Mongstad-kraftverket
vil gjøre en allerede håpløs forpliktelse enda verre, og vil tvinge
Norge til å kjøpe enda flere klimakvoter for å gjøre opp for manglende
klimatiltak og økende utslipp på hjemmebane. Disse medlemmer forventer
at Regjeringen i perioden frem til fullskala rensing er på plass
vil anstrenge seg for å iverksette nye kompenserende tiltak for
å redusere utslipp av klimagasser i Norge.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
kan delta med inntil 80 pst. av investeringen og driften av et teknologisenter
for CO2-håndtering på Mongstad (TCM)
i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 38 (2008–2009).
II
Olje- og energidepartementet gis fullmakt til
å delta med inntil 80 pst. i et selskap med delt ansvar (DA) som
skal stå for utbygging og drift av teknologisenteret for CO2-håndtering på Mongstad (TCM) i tråd
med forutsetningene i St.prp. nr. 38 (2008–2009). Staten, eller
den staten utpeker, kan invitere andre selskaper som medeiere i selskapet,
noe som vil redusere statens andel i selskapet tilsvarende.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 28. april 2009
Gunnar Kvassheim |
Ketil Solvik-Olsen |
leder |
ordfører |