Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) har i skriv av 13. januar 2009
til Stortinget oversendt forslag til endringer i instruks om kontroll
med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS) fastsatt
av Stortinget 30. mai 1995 (kontrollinstruksen).
I skrivet fra EOS-utvalget ble det også foreslått endringer
i lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste. Disse forslagene er behandlet i Innst.O.
nr. 72 (2008–2009).
Utvalget viser til at spørsmål om endringer
i kontrollinstruksen ikke tidligere er tatt opp med Stortinget,
og at det derfor er usikkerhet knyttet til hvilken behandlingsprosess
Stortinget anser det riktig å følge i saker om lov- og instruksendringer
for et eksternt organ for Stortinget, herunder om det bør nedsettes
et utredningsutvalg for å se på forslagene eller enkelte av dem.
Utvalget har besluttet å starte prosessen med et brev til Stortinget,
hvor det er forsøkt å gi en grundig redegjørelse for de enkelte
forslag.
Utvalget viser til at det i forkant har oversendt forslag
som berører tjenestene til Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste,
Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetstjeneste (tidligere
Forsvarets sikkerhetsavdeling) samt Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet.
Justisdepartementet viser i sitt brev til utvalget av
2. januar 2009 til at det vil være riktig å avvente en eventuell
henvendelse fra Stortinget om endringer i regelverket.
EOS-utvalget har referert til kommentarene fra tjenestene
og Forsvarsdepartementet under omtalen av de aktuelle endringsforslagene.
EOS-utvalget viser til at det gjennom lang tid
har vært behov for å foreta en oppdatering av kontrollinstruksen.
Behovet skyldes dels navneendringer og omorganiseringer i tjenestene
etter at kontrollinstruksen ble vedtatt og ny lovgivning for tjenestene.
Enkelte henvisninger og begreper i instruksen ble uriktige som følge
av sikkerhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2001.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn oppdatering
av begrepsbruk og henvisninger som følge av navneendringer, lovendringer
og organisatoriske endringer, herunder regelfesting av inspeksjonsplikten
i Forsvarets sikkerhetstjeneste, samt enkelte presiseringer. Endringsforslagene gjelder
§§ 6, 8, 9, 11 og 12 i instruksen.
Den andre hovedbegrunnelsen for å fremsette endringsforslag
overfor Stortinget er at det over tid har oppstått behov for en
annen regulering av myndigheten til å foreta tilsetting og lønnsplassering
i utvalgets sekretariat enn den ordningen som følger av dagens instruks.
Forslaget går ut på å overføre tilsettings- og lønnsplasseringsmyndighet
for ansatte i sekretariatet fra Stortingets presidentskap til utvalget.
Dette nødvendiggjør endringer i instruksen §§ 1 og 14.
I tillegg til dette fremmes det også forslag
om endringer i kontrollinstruksen vedrørende krav om beslutningsdyktighet
og for å regelfeste en adgang for utvalget til å overlate inspeksjonsforberedelse
og undersøkelse av enkeltsaker til utvalgets sekretariat. Forslaget
gjelder §§ 1 og 2 i instruksen.
Kontrollinstruksen § 6 regulerer tjenestenes
adgang til å kreve protokollert på stedet eventuelle innsigelser
mot utvalgets beslutninger om hva det skal søkes innsyn i og hvem
som har adgang til å inngi etterfølgende protest. Sistnevnte bestemmelse,
inntatt i første ledd tredje punktum, sier at bare "forsvarssjefen
og overvåkingssjefen" kan gi etterfølgende protest. Denne bestemmelsen
er ikke lenger dekkende etter at Forsvarets sikkerhetstjeneste (det
tidligere Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben) opphørte som
organisatorisk enhet og 1. januar 2003 ble erstattet av et sivilt
direktorat, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), og av Forsvarets sikkerhetsavdeling
(FSA), nåværende Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST). Det kan i
dag også synes unødvendig at bare Forsvarssjefen har adgang til
å gi etterfølgende protest på vegne av kontrollobjekter som hører
under Forsvaret.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at kontrollinstruksen
§ 6 gis følgende ordlyd (endringsforslag i kursiv, strykninger i
parentes):
"§ 6 Tvist om innsyn og kontroll
Utvalgets beslutninger om hva det skal søke
innsyn i og om omfanget og utstrekningen av kontrollen er bindende
for forvaltningen. Mot slike beslutninger kan det ansvarlige personell
på vedkommende tjenestested kreve inntatt begrunnet protest i møteprotokollen.
Etterfølgende protest kan gis av sjefen for
vedkommende tjeneste og av forsvarssjefen (forsvarssjefen
og overvåkingssjefen)."
I forbindelse med denne bestemmelsen bemerker
utvalget at den særlige ordningen som ble etablert for Etterretningstjenestens
vedkommende i 1999 (jf. Innst. S. nr. 232 (1998–1999)) og debatten
om saken i Stortingets møte 15. juni 1999 etter utvalgets syn ikke
behøver å formaliseres i dag. Særordningen går ut på at ved en eventuell
tvist med Etterretningstjenesten om innsyn utskytes utvalgets innsynsrett
mens saken fremlegges for forsvarsministeren, og i siste omgang
for Stortinget hvis den ikke lar seg løse. Ordningen har hittil
ikke vært benyttet, og etter utvalgets syn fungerer dagens innsynsregime
i forhold til denne tjenesten på en god måte.
Kontrolloven er konsekvent bygget opp med funksjonelle
betegnelser på de typer tjenester utvalget skal kontrollere (eos).
Utvalget viser til at dette var vel overveid, og hadde til hensikt
å unngå at kontrollen skulle være bundet til bestemte organisatoriske
enheter. Å endre denne grunnleggende tankegangen og de tilhørende funksjonelle
begrepene i loven anser utvalget ikke som aktuelt.
I instruksen har det vært vanskeligere å opprettholde
en konsekvent funksjonell begrepsbruk. Spesielt i § 11, som i detalj
beskriver inspeksjonspliktene, er også navnebetegnelser (de institusjonelle
begrepene) benyttet. Fordelen med konsekvent funksjonell begrepsbruk
er at navneendringer ikke krever regelendringer. Men når en slik
linje heller ikke lot seg gjennomføre fullt ut da instruksen ble
gitt, mener utvalget det i dag bør legges større vekt på at regelverket
er forståelig for uinnvidde. Dette er også tankegangen bak forslaget
om endring i § 8.
Utvalget har i den forbindelse også vurdert
Politiets sikkerhetstjenestes forslag i brev 22. oktober 2008, om
at bruken av begrepet overvåkingstjeneste i utvalgets navn bør vurderes
nærmere. Ved at utvalgets kontrolloppgave er funksjonelt definert
og følgelig ikke begrenset til særskilte organisatoriske enheter, mener
utvalget det ikke er hensiktsmessig å endre utvalgets navn og for
øvrig heller ikke angivelsen av kontrollområdet i kontrolloven § 1.
En konsekvent gjennomføring av en slik endring ville også kreve
endringer i lovens navn.
I § 9 annet ledd annet punktum er det stilt
krav om autorisasjon etter sikkerhetsinstruksen for bistandspersoner.
Etter vedtakelse av sikkerhetsloven og opphevelse av sikkerhetsinstruksen er
henvisningen her utdatert, og utvalget foreslår ny henvisning til
sikkerhetsloven med forskrifter.
I § 11 foreslår utvalget at Forsvarets sikkerhetstjeneste
(FOST) nevnes som et kontrollobjekt på linje med Etterretningstjenesten,
Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste. Begrunnelsen
er at FOST inngikk i det tidligere FO/S, som er inspeksjonsobjektet
i § 11 nr. 2 b) i dagens instruks. Omorganiseringen i 2003 tilsier,
slik utvalget ser det, at begge de utskilte deler (NSM og FOST)
nevnes som inspeksjonsobjekter. Det er grunn til å peke på at FOST
siden etableringen i 2003 har hatt en betydelig vekst og er den
uten sammenligning største klareringsmyndighet. Den ivaretar også
operative sikkerhetsfunksjoner innenfor Forsvarets organisasjon,
med grensesnitt mot det sivile samfunn. Dette er funksjoner som
er under utvikling og som det er viktig at utvalget følger. Kontrollansvaret
er på det rene ut fra mandatet slik det lyder i dag, men ryddighet
og at regelverket skal gjenspeile de reelle forhold best mulig, taler
for en formalisering. Det foreslås at kontrolloppgaven dekker sikkerhetstjeneste
som funksjon (ny § 11 nr 1 d), og at tilsynsoppgaven skal inkludere
minst tre årlige inspeksjoner sentralt (ny § 11 nr 2 bokstav d).
Dette innebærer en formalisering av det som i dag er utvalgets praksis
og inspeksjonstakt.
Forsvarets sikkerhetstjeneste (daværende Forsvarets
sikkerhetsavdeling) har i brev 4. november 2008 til EOS-utvalget
meddelt at avdelingen vil skifte navn til Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST)
fra 1. januar 2009. Dette er også kommentert av Forsvarsdepartementet
som i brev 4. november 2008 til EOS-utvalget foreslår at det nye
navnet innarbeides i utvalgets forslag til endring i instruksen.
FD har videre uttrykt at det er i tvil om ønskeligheten av å nevne
FOST særskilt i § 11. Dette begrunnes i at endringene kan lede til
misforståelse om at FOST er "den fjerde EOS-tjeneste" på linje med
E, PST og NSM.
EOS-utvalget har innarbeidet den nye betegnelsen
på FOST i sitt endringsforslag. Når det gjelder departementets skepsis
til å nevne FOST særskilt i kontrollinstruksen, viser utvalget til begrunnelsen
ovenfor. Både det at FOSTs funksjoner tidligere inngikk i FO/S –
som i dag er nevnt i bestemmelsen – og at virksomheten nå benevnes
som en tjeneste, tilsier etter utvalgets syn
at kontrollplikten fremgår av instruksverket.
Øvrige endringsforslag i § 11 nr. 1 bokstav
b), c) og d) fremmes for å få bedre samsvar med begrepsbruken i
sikkerhetsloven og dagens saksbetegnelser og metodebruk i Politiets sikkerhetstjeneste,
og for at instruksen bedre skal reflektere at tjenestene i dag har
formelle regelverk for sine virksomheter.
Utvalget har vurdert om minste inspeksjonstall for
Nasjonal sikkerhetsmyndighet burde reduseres til tre når så vidt
mange klareringssaker behandles av Forsvarets sikkerhetstjeneste.
Det taler mot en reduksjon at avdeling NorCERT i NSM kontrollmessig
blir stadig viktigere, samtidig som det er en teknisk krevende materie
å sette seg inn i. Denne avdelingen overvåker viktige deler av den
digitale infrastrukturen ved ulike tekniske metoder. NorCERT krever
minst én inspeksjon årlig, og medfører slik sett en naturlig reduksjon
av øvrig kontrollaktivitet overfor NSM. Utvalget har derfor blitt
stående ved at inspeksjonstakten bør opprettholdes.
For å ivareta kontrollbehovet gjennomfører utvalget
i dag tre inspeksjoner årlig i Etterretningstjenesten, mens det
årlige minimum iht. kontrollinstruksen § 11 nr 2 bokstav a) er to
inspeksjoner. Utvalget har ikke funnet grunn til å foreslå en økning
av minimumstallet, idet det fastsatte minimum har den fordelen at
det gir større fleksibilitet.
På denne bakgrunn foreslår utvalget at §§ 8,
9 og 11 gis følgende ordlyd (endringsforslag er satt i kursiv, strykninger
i parentes):
"§ 8 Særlig om klager
Ved mottakelse av klager foretar utvalget de
undersøkelser i forvaltningen som klagen tilsier. Utvalget avgjør
om klagen gir tilstrekkelig grunn til ytterligere behandling før
uttalelse avgis.
Uttalelser til klagere bør være så fullstendige som
det er mulig uten å gi graderte opplysninger. Ved klager mot Politiets sikkerhetstjeneste (overvåkingstjenesten)
om overvåkingsmessig virksomhet skal det likevel bare uttales om klagen
har gitt grunn til kritikk eller ikke. Mener utvalget at en klager
bør gis en fyldigere begrunnelse, gir det forslag om det overfor
vedkommende departement.
Hvis en klage gir grunn til kritikk eller meningsytringer
for øvrig, skal begrunnet uttalelse herom rettes til sjefen for
den tjeneste det gjelder eller vedkommende departement. Også ellers skal
uttalelser i klagesaker alltid meddeles sjefen for den tjeneste
klagen er rettet mot."
"§ 9 Saksbehandling (annet ledd)
Den som avhøres skal gjøres kjent med sine retter
og plikter, jf. kontrollutvalgsloven § 5. Forvaltningens personell
og tidligere ansatte kan under avhør i saker som kan munne ut i
kritikk mot dem også la seg bistå av en tillitsvalgt som er autorisert
etter sikkerhetsloven med forskrifter (sikkerhetsinstruksen).
Forklaringen skal oppleses til vedtakelse og undertegning."
"§ 11 Tilsyn
Bestemmelsen i § 12 regulerer utvalgets adgang til
å meddele seg til offentligheten. I første ledd første punktum står
det, åpenbart pga. en inkurie, "kommisjonen" i stedet for utvalget.
Dette foreslås rettet opp (endringsforslag er satt i kursiv, strykninger
i parentes):
"§ 12. Meddelelser til offentligheten (første ledd)
Innen rammen av lovens § 9 tredje ledd jfr.
§ 8 nr. 1 bestemmer utvalget hva som skal meddeles offentligheten
i saker som utvalget (kommisjonen) har
uttalt seg om. Ved omtalen av personer skal hensynet til personvernet
iakttas også om det ikke gjelder klagere. Tjenestemenn skal ikke navngis
eller identifiseres på annen måte uten med vedkommende departements
godkjennelse."
Kontrollinstruksen inneholder bestemmelser om tilsettingsmyndighet
og lønnsplasseringsmyndighet i §§ 1 og 14. I § 1 tredje ledd er
det lagt til Stortingets presidentskap å foreta tilsetting av ansatte
i utvalgets sekretariat, mens § 14 nr. 2 bestemmer at godtgjørelse
til utvalgets medlemmer og sekretariat fastsettes av Stortinget.
Myndigheten etter § 14 nr. 2 ble i 1996 delegert til Stortingets
presidentskap, se Innst. S. nr. 157 (1995–1996), slik at det i dag
er Presidentskapet som både foretar tilsetting og lønnsplassering
av ansatte i sekretariatet.
Utvalget fikk i 2005 etablert et eget sekretariat, uten
ansatte med tilknytning til andre arbeidsgivere, og slik at lønnsutgiftene
skulle dekkes over utvalgets budsjett. Utvalget fikk ved det et
mer direkte arbeidsgiveransvar. Det er i dag fire fast ansatte i
sekretariatet (en administrativt ansatt, to juridiske saksbehandlere
og en sekretariatsleder). Allerede dette antallet genererer en del
saker om tilsetting, permisjoner og lønnsplassering, som belaster
Stortingets administrasjon og Presidentskapet.
I og med at personalansvaret de facto påhviler utvalget,
og tatt i betraktning de utvidelsene som har skjedd i sekretariatet,
synes det fra utvalgets side også mindre naturlig at tilsettings-
og lønnsplasseringsmyndighet for alle kategorier ansatte ligger
hos Presidentskapet.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at tilsettings-
og lønnsplasseringsmyndighet for ansatte i sekretariatet, bortsett
fra sekretariatsleder, delegeres til utvalget. Sekretariatslederen
har en så sentral funksjon for utvalget at myndighet til å foreta
tilsetting og lønnsplassering her fortsatt bør ligge hos Presidentskapet,
på samme måte som for kontorsjefene hos Sivilombudsmannen.
Teknisk foreslås endringene gjennomført etter mønster
av ombudsmannsloven § 14, dvs. at den faktiske gjennomføringen forutsetter
et delegasjonsvedtak i Stortingets presidentskap, basert på godkjenning
av et personalreglement og lønnspolitiske retningslinjer for utvalget.
Det tas sikte på at det i personalreglementet
gis bestemmelser om et tilsettingsråd som skal forestå behandling
av tjenestesaker, herunder saker om lønnsfastsettelse. Det antas
at den foreslåtte instruksteksten nedenfor (hvor myndigheten legges
til "utvalget") ikke vil være til hinder for myndighetsoverføring
til et tilsettingsråd, kombinert med en adgang til å bringe saker hvor
det er uenighet inn for utvalget, eventuelt Presidentskapet.
Utvalget foreslår samtidig å oppheve bestemmelsen
i § 1 tredje ledd om at Presidentskapet antar eventuell kontorbistand
og anordner lokaler for utvalget og § 14 nr 1 som bestemmer at utvalgets
utgifter dekkes over Stortingets budsjett. Utvalget har helt siden
opprettelsen hatt eget budsjett, noe som vel ikke var åpenbart da
instruksen ble utarbeidet. Bestemmelsene er uansett ikke dekkende
for de faktiske forhold, og bør oppheves. I sammenheng med dette
går forslaget ut på å flytte bestemmelsen i § 14 om godtgjørelse
til utvalgets medlemmer og ansatte i sekretariatet til § 1, slik
at tilsetting og lønn behandles samme sted. § 14 vil da bare regulere godtgjørelse
til innkalte og sakkyndige. Videre foreslår utvalget at myndigheten
til å fastsette godtgjørelse for utvalgets medlemmer legges til Presidentskapet
direkte i instruksen. Begrunnelsen for dette er å gjøre instruksen
mer tilgjengelig.
I forbindelse med at utvalgets regnskapsførsel fra
juli 2008 ble overført fra Stortinget til Senter for statlig økonomistyring,
vedtok utvalget egen instruks for sin økonomiforvaltning som ble fremlagt
for Presidentskapet til godkjenning. Overføringen av regnskapsførselen
medfører i praksis et mer direkte forvaltningsansvar for utvalget,
og det er naturlig at dette ansvaret også fremgår av kontrollinstruksen.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at det i § 14 nr 1 inntas en
bestemmelse om utvalgets ansvar for økonomistyring og for utarbeidelse
av økonomiinstruks.
Utvalget viser til at det er det behov for å
oppdatere kontrollinstruksen § 1 i sammenheng med forslaget til
endring av kontrolloven § 9 annet ledd. Begrepsmessig blir det med
dette samsvar mellom lov og instruks. Forslaget innebærer at lovens
klareringskrav blir gjentatt i instruksen, men dette kan ikke sees
å være noe problem samtidig som løsningen på en enkel måte regulerer
klareringskravet for ansatte i sekretariatet – som etter forslaget
fortsatt skal klarereres av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at kontrollinstruksen
§§ 1 annet og tredje ledd og nytt fjerde ledd, og 14, gis følgende
ordlyd (endringsforslag i kursiv, strykninger i parentes):
"§ 1. Om kontrollutvalget og dets sekretariat (Om
kontrollutvalget)
Utvalget skal ha 7 medlemmer medregnet leder og
nestleder, alle valgt av Stortinget, etter innstilling fra Stortingets
Presidentskap, for et tidsrom av inntil 5 år. Det bør unngås at
flere enn 4 medlemmer skiftes ut samtidig.
Utvalgets medlemmer skal
være sikkerhetsklarert (De som velges skal være klarert) og autorisert for høyeste sikkerhetsgrad nasjonalt
og etter traktat Norge er tilsluttet. (Etter valget gis autorisasjon
i samsvar med klareringen.)
Godtgjørelse til utvalgets
medlemmer fastsettes av Stortingets presidentskap. (Presidentskapet oppnevner
sekretær(er), antar eventuell kontorbistand og anordner kontorer
for utvalget og sekretariatet. Annet ledd gjelder tilsvarende).
Personalet i utvalgets
sekretariat tilsettes av Stortingets presidentskap etter innstilling
fra utvalget, eller i henhold til Presidentskapets bestemmelse av
utvalget. Tilsvarende gjelder lønnsfastsettelse for personalet i
sekretariatet.Midlertidige tilsettinger
for inntil 6 måneder foretas av utvalget. Presidentskapet gir nærmere regler
om fremgangsmåte ved tilsetting og lønnsfastsettelse. Bestemmelsen
i annet ledd gjelder tilsvarende for ansatte i sekretariatet."
"§ 14 (Utgiftene) Økonomiforvaltning, utgiftsdekning
til innkalte og sakkyndige
(1. Kontrollutgiftene dekkes over Stortingets budsjett.)
(2. Godtgjørelsene til utvalgets medlemmer og sekretariat
fastsettes av Stortinget.)
1. Utvalget har ansvaret
for den økonomiske styringen av utvalgets virksomhet, og fastsetter egen
instruks for sin økonomiforvaltning. Instruksen skal være godkjent
av Stortingets presidentskap.
(3)2. Enhver som
blir innkalt til utvalget har krav på å få sine reisekostnader dekket
etter det offentlige regulativ. Tap i inntekt erstattes etter reglene
for vitner ved domstolene.
(4)3. Sakkyndige
godtgjøres etter salærforskriftene ved domstolene. Høyere satser
kan avtales. Andre bistandspersoner godtgjøres etter satsene i komitéregulativet
dersom annet ikke blir avtalt."
Utvalget viser til at kontrollinstruksen § 2
fastsetter at utvalget er beslutningsdyktig når fem medlemmer er
til stede. Både kravet om at utvalget skal ha sju medlemmer og at
beslutningsdyktighet krever at fem medlemmer deltar, var begrunnet
i behovet for å sikre bred politisk forankring av utvalgets beslutninger
i kontroversielle saker. Tjenestene og kontrollvirksomheten har
de senere årene endret karakter. Kontrollen har i dag et noe mer
administrativt preg, og det er færre store og kontroversielle saker.
Samtidig er det et praktisk behov for å kunne sluttbehandle løpende
saker selv om mer enn to medlemmer har forfall. På bakgrunn av dette
foreslås det å endre instruksen § 2 slik at utvalget er beslutningsdyktig
når fire medlemmer er til stede.
En slik endring vil etter utvalgets syn innebære et
behov for en intern retningslinje hvor det fastsettes at kontroversielle
og prinsipielle saker utsettes dersom færre enn fem medlemmer er
til stede. Det vil i så tilfelle være et lederansvar å sørge for
at alle medlemmer deltar i slike tilfeller. Det antas at det ikke
er behov for å instruksfeste en slik regel, men at det er tilstrekkelig
at dette kommer til uttrykk i en intern retningslinje for utvalget.
Utvalget redegjorde i årsmeldingen for 2006
om utviklingen av sekretariatets arbeid. Det ble bl.a. vist til
at alle sentrale inspeksjoner forberedes ved at sekretariatet i
møter hos tjenestene foretar søk i arkiver og registre og gjennomgår
saker og dokumenter. I meldingen for 2007 ble det orientert om at
det løpende arbeidet ikke gir anledning til mer planmessige undersøkelser
av enkeltsaker eller enkeltområder. Utvalget uttalte at det kan være
behov for slike undersøkelser på flere områder, fordi det vil gi
utvalget et tryggere grunnlag for de vurderingene som gjøres. I
budsjettforslaget for 2009 har utvalget anmodet om ekstra ressurser
for å kunne utføre noe arbeid av denne typen.
Denne utviklingen medfører at større deler av det
forberedende kontrollarbeidet utføres av sekretariatet. Fellestrekket
for dette forberedende arbeidet er at det skal være begrenset til
faktainnhenting. Det er utarbeidet interne retningslinjer for å
sikre god dokumentasjon til utvalget av det arbeidet som gjøres,
og for å unngå konfliktsituasjoner. Sentralt i så måte er at sekretariatet
på forhånd alltid spør om hva det kan gis innsyn i, og at det i
tilfelle vil være en sak for utvalget å vurdere innsynsspørsmålet
dersom tjenestene skulle gi uttrykk for motforestillinger. Sekretariatets
forberedende inspeksjonsarbeid, og gjennomgang av enkeltsaker i
tjenestene, er etablert i samråd med tjenestene.
Etter utvalgets syn bør instruksen gi noe større fleksibilitet
enn i dag når det gjelder adgangen til å overlate inspeksjonsforberedelse
og annen faktainnhenting til utvalgets sekretariat. Det vil også
gi bedre samsvar med den faktiske arbeidsdelingen mellom utvalget
og sekretariatet. En utvikling hvor større deler av det forberedende arbeidet
gjøres av sekretariatet er nødvendig, gitt de tidsrammene det er
realistisk å pålegge utvalgets medlemmer. Etter utvalgets skjønn
er dette også en naturlig utvikling. For etter hvert som tjenestene
har lagt om sin virksomhet og fått fastsatt rettslige rammeverk,
har deler av kontrollarbeidet fått et noe mer administrativt preg enn
tidligere.
Etterretningstjenesten har i brev 1. oktober
2008 til EOS-utvalget reist spørsmål om forholdet til § 5 i loven,
som pålegger forklarings- og møteplikt overfor "utvalget". Utvalgets
vurdering er at instruksforslaget må praktiseres og forstås slik
at loven naturligvis går foran hvis spørsmålet kommer på spissen.
Forsvarsdepartementet skriver i brev 4. november
2008 til EOS-utvalget at det på prinsipielt grunnlag er skeptisk
til å overlate "kontrollfunksjoner" som er tillagt et beslutningsdyktig
utvalg til sekretariatet alene eller sammen med ett eller flere
av utvalgets medlemmer. Utvalget bemerker at de oppgavene som er foreslått
regulert i kontrollinstruksen er forberedende arbeid som i all hovedsak
består av faktainnhenting, og at forslaget naturligvis ikke tar sikte
på å legge noen form for beslutningsmyndighet eller prosessuelle
rettigheter til sekretariatet. Det fremgår imidlertid allerede av
Skauge-utvalgets innstilling (jf. NOU 1994:4 Kontrollen med "de
hemmelige tjenester") at det i kontrollarbeidet kan være nødvendig
å foreta en arbeidsdeling og innhente bistand under forutsetning
av at denne adgangen blir regulert og at det tas nødvendig hensyn
til virksomhetens art, jf. kapittel 4.3. På denne måten har kontrollinstruksen
§ 2 annet ledd vært praktisert – som nevnt i samråd med tjenestene.
I brevet foreslår Forsvarsdepartementet videre
at det eksplisitt bør fremgå at møte- og forklaringsplikten etter
kontrolloven ikke gjelder overfor sekretariatet når det opptrer
alene eller sammen med enkeltmedlemmer av utvalget. Utvalget har ikke
vesentlige innvendinger mot at dette sies uttrykkelig i instruksen
for så vidt gjelder situasjoner der sekretariatet opptrer alene.
Deltar utvalgets medlemmer, vil det imidlertid være på oppdrag fra
utvalget, og kontrollinstruksen § 2 annet ledd hjemler da møte-
og forklaringsplikt. Slik har bestemmelsen alltid vært praktisert.
Det som taler mot å regelfeste et unntak for sekretariatets undersøkelser,
er at det allerede følger av lov og instruks at den enkelte ikke
kan pålegges slike plikter overfor sekretariatet alene. Men hvis
Stortinget anser det ønskelig, kan det f.eks. inntas i annet ledd,
som nytt annet punktum, at bestemmelsen om møte- og forklaringsplikt
i kontrolloven § 5 ikke gjelder overfor utvalgets sekretariat når
det opptrer alene.
Det foreslås på denne bakgrunn at kontrollinstruksen
§ 2 gis følgende ordlyd (endringsforslag i kursiv, strykninger i
parentes):
"§ 2. Beslutningsdyktighet og arbeidsform
Utvalget er beslutningsdyktig når 4 (5) medlemmer er til stede. Utvalget
skal som hovedregel opptre samlet, men kan dele seg under inspeksjon
av tjenestesteder eller anlegg.
Ved særlig omfattende undersøkelser kan innhenting
av forklaringer, besiktigelser på stedet mv. overlates til sekretariatet alene eller sammen med ett eller
flere medlemmer (sekretæren og ett eller flere medlemmer).
Det samme gjelder dersom slik innhenting ved det samlede utvalg
vil kreve uforholdsmessig arbeid eller kostnad. Regulær
inspeksjonsforberedelse og saksgjennomgang i tjenestene kan overlates
til sekretariatet alene. Ved avhør som nevnt i dette ledd
kan utvalget anta bistand. (Det er da tilstrekkelig at sekretæren
eller ett medlem deltar.)
Utvalget kan også ellers anta bistand når det kreves
særlig kyndighet.
Personer som tidligere har virket i EOS-tjenestene
kan ikke antas som bistandspersoner."
EOS-utvalget foreslår følgende endringer i instruks
om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
(EOS) av 30. mai 1995:
Overskriften i § 1 skal lyde:
Om kontrollutvalget og
dets sekretariat
§ 1 annet ledd skal lyde:
Utvalgets medlemmer skal
være sikkerhetsklarert og autorisert for høyeste sikkerhetsgrad
nasjonalt og etter traktat Norge er tilsluttet.
§ 1 tredje ledd skal lyde:
Godtgjørelse til utvalgets
medlemmer fastsettes av Stortingets presidentskap.
§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Personalet i utvalgets
sekretariat tilsettes av Stortingets presidentskap etter innstilling
fra utvalget, eller i henhold til Presidentskapets bestemmelse av
utvalget. Tilsvarende gjelder lønnsfastsettelse for personalet i
sekretariatet. Midlertidige tilsettinger for inntil 6 måneder foretas
av utvalget. Presidentskapet gir nærmere regler om fremgangsmåte
ved tilsetting og lønnsfastsettelse. Bestemmelsen i annet ledd gjelder
tilsvarende for ansatte i sekretariatet.
§ 2 første ledd første punktum skal lyde:
Utvalget er beslutningsdyktig når 4 medlemmer er til stede.
§ 2 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved særlig omfattende undersøkelser kan innhenting
av forklaringer, besiktigelser på stedet mv. overlates til sekretariatet alene eller sammen med ett eller
flere medlemmer.
§ 2 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Regulær inspeksjonsforberedelse
og saksgjennomgang i tjenestene kan overlates til sekretariatet
alene.
§ 6 første ledd tredje punktum skal lyde:
Etterfølgende protest kan gis av sjefen for vedkommende tjeneste og av forsvarssjefen.
§ 8 annet ledd annet punktum skal lyde:
Ved klager mot Politiets
sikkerhetstjeneste om overvåkingsmessig virksomhet skal det
likevel bare uttales om klagen har gitt grunn til kritikk eller
ikke.
§ 9 annet ledd annet punktum skal lyde:
Forvaltningens personell og tidligere ansatte
kan under avhør i saker som kan munne ut i kritikk mot dem også
la seg bistå av en tillitsvalgt som er autorisert etter sikkerhetsloven med forskrifter.
§ 11 skal lyde:
§ 12 første ledd første punktum skal lyde:
Innen rammen av lovens § 9 tredje ledd jfr.
§ 8 nr. 1 bestemmer utvalget hva som skal meddeles offentligheten
i saker som utvalget har uttalt seg om.
Overskriften i § 14 skal lyde:
Økonomiforvaltning, utgiftsdekning
til innkalte og sakkyndige
§ 14 punkt 1 skal lyde:
Utvalget har ansvaret for
den økonomiske styringen av utvalgets virksomhet, og fastsetter egen
instruks for sin økonomiforvaltning. Instruksen skal være godkjent
av Stortingets presidentskap.
§ 14 nåværende punkt 3 og 4 blir nye punkt 2
og 3.