Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) har i skriv av 13. januar 2009
til Stortinget oversendt forslag til endringer i instruks om kontroll
med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS) fastsatt
av Stortinget 30. mai 1995 (kontrollinstruksen).
I skrivet fra EOS-utvalget ble det også foreslått endringer
i lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste. Disse forslagene er behandlet i Innst.O.
nr. 72 (2008–2009).
Utvalget viser til at spørsmål om endringer
i kontrollinstruksen ikke tidligere er tatt opp med Stortinget,
og at det derfor er usikkerhet knyttet til hvilken behandlingsprosess
Stortinget anser det riktig å følge i saker om lov- og instruksendringer
for et eksternt organ for Stortinget, herunder om det bør nedsettes
et utredningsutvalg for å se på forslagene eller enkelte av dem.
Utvalget har besluttet å starte prosessen med et brev til Stortinget,
hvor det er forsøkt å gi en grundig redegjørelse for de enkelte
forslag.
Utvalget viser til at det i forkant har oversendt forslag
som berører tjenestene til Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste,
Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetstjeneste (tidligere
Forsvarets sikkerhetsavdeling) samt Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet.
Justisdepartementet viser i sitt brev til utvalget av
2. januar 2009 til at det vil være riktig å avvente en eventuell
henvendelse fra Stortinget om endringer i regelverket.
EOS-utvalget har referert til kommentarene fra tjenestene
og Forsvarsdepartementet under omtalen av de aktuelle endringsforslagene.
EOS-utvalget viser til at det gjennom lang tid
har vært behov for å foreta en oppdatering av kontrollinstruksen.
Behovet skyldes dels navneendringer og omorganiseringer i tjenestene
etter at kontrollinstruksen ble vedtatt og ny lovgivning for tjenestene.
Enkelte henvisninger og begreper i instruksen ble uriktige som følge
av sikkerhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2001.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn oppdatering
av begrepsbruk og henvisninger som følge av navneendringer, lovendringer
og organisatoriske endringer, herunder regelfesting av inspeksjonsplikten
i Forsvarets sikkerhetstjeneste, samt enkelte presiseringer. Endringsforslagene gjelder
§§ 6, 8, 9, 11 og 12 i instruksen.
Den andre hovedbegrunnelsen for å fremsette endringsforslag
overfor Stortinget er at det over tid har oppstått behov for en
annen regulering av myndigheten til å foreta tilsetting og lønnsplassering
i utvalgets sekretariat enn den ordningen som følger av dagens instruks.
Forslaget går ut på å overføre tilsettings- og lønnsplasseringsmyndighet
for ansatte i sekretariatet fra Stortingets presidentskap til utvalget.
Dette nødvendiggjør endringer i instruksen §§ 1 og 14.
I tillegg til dette fremmes det også forslag
om endringer i kontrollinstruksen vedrørende krav om beslutningsdyktighet
og for å regelfeste en adgang for utvalget til å overlate inspeksjonsforberedelse
og undersøkelse av enkeltsaker til utvalgets sekretariat. Forslaget
gjelder §§ 1 og 2 i instruksen.
Kontrollinstruksen § 6 regulerer tjenestenes
adgang til å kreve protokollert på stedet eventuelle innsigelser
mot utvalgets beslutninger om hva det skal søkes innsyn i og hvem
som har adgang til å inngi etterfølgende protest. Sistnevnte bestemmelse,
inntatt i første ledd tredje punktum, sier at bare "forsvarssjefen
og overvåkingssjefen" kan gi etterfølgende protest. Denne bestemmelsen
er ikke lenger dekkende etter at Forsvarets sikkerhetstjeneste (det
tidligere Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben) opphørte som
organisatorisk enhet og 1. januar 2003 ble erstattet av et sivilt
direktorat, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), og av Forsvarets sikkerhetsavdeling
(FSA), nåværende Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST). Det kan i
dag også synes unødvendig at bare Forsvarssjefen har adgang til
å gi etterfølgende protest på vegne av kontrollobjekter som hører
under Forsvaret.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at kontrollinstruksen
§ 6 gis følgende ordlyd (endringsforslag i kursiv, strykninger i
parentes):
"§ 6 Tvist om innsyn og kontroll
Utvalgets beslutninger om hva det skal søke
innsyn i og om omfanget og utstrekningen av kontrollen er bindende
for forvaltningen. Mot slike beslutninger kan det ansvarlige personell
på vedkommende tjenestested kreve inntatt begrunnet protest i møteprotokollen.
Etterfølgende protest kan gis av sjefen for
vedkommende tjeneste og av forsvarssjefen (forsvarssjefen
og overvåkingssjefen)."
I forbindelse med denne bestemmelsen bemerker
utvalget at den særlige ordningen som ble etablert for Etterretningstjenestens
vedkommende i 1999 (jf. Innst. S. nr. 232 (1998–1999)) og debatten
om saken i Stortingets møte 15. juni 1999 etter utvalgets syn ikke
behøver å formaliseres i dag. Særordningen går ut på at ved en eventuell
tvist med Etterretningstjenesten om innsyn utskytes utvalgets innsynsrett
mens saken fremlegges for forsvarsministeren, og i siste omgang
for Stortinget hvis den ikke lar seg løse. Ordningen har hittil
ikke vært benyttet, og etter utvalgets syn fungerer dagens innsynsregime
i forhold til denne tjenesten på en god måte.
Kontrolloven er konsekvent bygget opp med funksjonelle
betegnelser på de typer tjenester utvalget skal kontrollere (eos).
Utvalget viser til at dette var vel overveid, og hadde til hensikt
å unngå at kontrollen skulle være bundet til bestemte organisatoriske
enheter. Å endre denne grunnleggende tankegangen og de tilhørende funksjonelle
begrepene i loven anser utvalget ikke som aktuelt.
I instruksen har det vært vanskeligere å opprettholde
en konsekvent funksjonell begrepsbruk. Spesielt i § 11, som i detalj
beskriver inspeksjonspliktene, er også navnebetegnelser (de institusjonelle
begrepene) benyttet. Fordelen med konsekvent funksjonell begrepsbruk
er at navneendringer ikke krever regelendringer. Men når en slik
linje heller ikke lot seg gjennomføre fullt ut da instruksen ble
gitt, mener utvalget det i dag bør legges større vekt på at regelverket
er forståelig for uinnvidde. Dette er også tankegangen bak forslaget
om endring i § 8.
Utvalget har i den forbindelse også vurdert
Politiets sikkerhetstjenestes forslag i brev 22. oktober 2008, om
at bruken av begrepet overvåkingstjeneste i utvalgets navn bør vurderes
nærmere. Ved at utvalgets kontrolloppgave er funksjonelt definert
og følgelig ikke begrenset til særskilte organisatoriske enheter, mener
utvalget det ikke er hensiktsmessig å endre utvalgets navn og for
øvrig heller ikke angivelsen av kontrollområdet i kontrolloven § 1.
En konsekvent gjennomføring av en slik endring ville også kreve
endringer i lovens navn.
I § 9 annet ledd annet punktum er det stilt
krav om autorisasjon etter sikkerhetsinstruksen for bistandspersoner.
Etter vedtakelse av sikkerhetsloven og opphevelse av sikkerhetsinstruksen er
henvisningen her utdatert, og utvalget foreslår ny henvisning til
sikkerhetsloven med forskrifter.
I § 11 foreslår utvalget at Forsvarets sikkerhetstjeneste
(FOST) nevnes som et kontrollobjekt på linje med Etterretningstjenesten,
Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste. Begrunnelsen
er at FOST inngikk i det tidligere FO/S, som er inspeksjonsobjektet
i § 11 nr. 2 b) i dagens instruks. Omorganiseringen i 2003 tilsier,
slik utvalget ser det, at begge de utskilte deler (NSM og FOST)
nevnes som inspeksjonsobjekter. Det er grunn til å peke på at FOST
siden etableringen i 2003 har hatt en betydelig vekst og er den
uten sammenligning største klareringsmyndighet. Den ivaretar også
operative sikkerhetsfunksjoner innenfor Forsvarets organisasjon,
med grensesnitt mot det sivile samfunn. Dette er funksjoner som
er under utvikling og som det er viktig at utvalget følger. Kontrollansvaret
er på det rene ut fra mandatet slik det lyder i dag, men ryddighet
og at regelverket skal gjenspeile de reelle forhold best mulig, taler
for en formalisering. Det foreslås at kontrolloppgaven dekker sikkerhetstjeneste
som funksjon (ny § 11 nr 1 d), og at tilsynsoppgaven skal inkludere
minst tre årlige inspeksjoner sentralt (ny § 11 nr 2 bokstav d).
Dette innebærer en formalisering av det som i dag er utvalgets praksis
og inspeksjonstakt.
Forsvarets sikkerhetstjeneste (daværende Forsvarets
sikkerhetsavdeling) har i brev 4. november 2008 til EOS-utvalget
meddelt at avdelingen vil skifte navn til Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST)
fra 1. januar 2009. Dette er også kommentert av Forsvarsdepartementet
som i brev 4. november 2008 til EOS-utvalget foreslår at det nye
navnet innarbeides i utvalgets forslag til endring i instruksen.
FD har videre uttrykt at det er i tvil om ønskeligheten av å nevne
FOST særskilt i § 11. Dette begrunnes i at endringene kan lede til
misforståelse om at FOST er "den fjerde EOS-tjeneste" på linje med
E, PST og NSM.
EOS-utvalget har innarbeidet den nye betegnelsen
på FOST i sitt endringsforslag. Når det gjelder departementets skepsis
til å nevne FOST særskilt i kontrollinstruksen, viser utvalget til begrunnelsen
ovenfor. Både det at FOSTs funksjoner tidligere inngikk i FO/S –
som i dag er nevnt i bestemmelsen – og at virksomheten nå benevnes
som en tjeneste, tilsier etter utvalgets syn
at kontrollplikten fremgår av instruksverket.
Øvrige endringsforslag i § 11 nr. 1 bokstav
b), c) og d) fremmes for å få bedre samsvar med begrepsbruken i
sikkerhetsloven og dagens saksbetegnelser og metodebruk i Politiets sikkerhetstjeneste,
og for at instruksen bedre skal reflektere at tjenestene i dag har
formelle regelverk for sine virksomheter.
Utvalget har vurdert om minste inspeksjonstall for
Nasjonal sikkerhetsmyndighet burde reduseres til tre når så vidt
mange klareringssaker behandles av Forsvarets sikkerhetstjeneste.
Det taler mot en reduksjon at avdeling NorCERT i NSM kontrollmessig
blir stadig viktigere, samtidig som det er en teknisk krevende materie
å sette seg inn i. Denne avdelingen overvåker viktige deler av den
digitale infrastrukturen ved ulike tekniske metoder. NorCERT krever
minst én inspeksjon årlig, og medfører slik sett en naturlig reduksjon
av øvrig kontrollaktivitet overfor NSM. Utvalget har derfor blitt
stående ved at inspeksjonstakten bør opprettholdes.
For å ivareta kontrollbehovet gjennomfører utvalget
i dag tre inspeksjoner årlig i Etterretningstjenesten, mens det
årlige minimum iht. kontrollinstruksen § 11 nr 2 bokstav a) er to
inspeksjoner. Utvalget har ikke funnet grunn til å foreslå en økning
av minimumstallet, idet det fastsatte minimum har den fordelen at
det gir større fleksibilitet.
På denne bakgrunn foreslår utvalget at §§ 8,
9 og 11 gis følgende ordlyd (endringsforslag er satt i kursiv, strykninger
i parentes):
"§ 8 Særlig om klager
Ved mottakelse av klager foretar utvalget de
undersøkelser i forvaltningen som klagen tilsier. Utvalget avgjør
om klagen gir tilstrekkelig grunn til ytterligere behandling før
uttalelse avgis.
Uttalelser til klagere bør være så fullstendige som
det er mulig uten å gi graderte opplysninger. Ved klager mot Politiets sikkerhetstjeneste (overvåkingstjenesten)
om overvåkingsmessig virksomhet skal det likevel bare uttales om klagen
har gitt grunn til kritikk eller ikke. Mener utvalget at en klager
bør gis en fyldigere begrunnelse, gir det forslag om det overfor
vedkommende departement.
Hvis en klage gir grunn til kritikk eller meningsytringer
for øvrig, skal begrunnet uttalelse herom rettes til sjefen for
den tjeneste det gjelder eller vedkommende departement. Også ellers skal
uttalelser i klagesaker alltid meddeles sjefen for den tjeneste
klagen er rettet mot."
"§ 9 Saksbehandling (annet ledd)
Den som avhøres skal gjøres kjent med sine retter
og plikter, jf. kontrollutvalgsloven § 5. Forvaltningens personell
og tidligere ansatte kan under avhør i saker som kan munne ut i
kritikk mot dem også la seg bistå av en tillitsvalgt som er autorisert
etter sikkerhetsloven med forskrifter (sikkerhetsinstruksen).
Forklaringen skal oppleses til vedtakelse og undertegning."
"§ 11 Tilsyn
Bestemmelsen i § 12 regulerer utvalgets adgang til
å meddele seg til offentligheten. I første ledd første punktum står
det, åpenbart pga. en inkurie, "kommisjonen" i stedet for utvalget.
Dette foreslås rettet opp (endringsforslag er satt i kursiv, strykninger
i parentes):
"§ 12. Meddelelser til offentligheten (første ledd)
Innen rammen av lovens § 9 tredje ledd jfr.
§ 8 nr. 1 bestemmer utvalget hva som skal meddeles offentligheten
i saker som utvalget (kommisjonen) har
uttalt seg om. Ved omtalen av personer skal hensynet til personvernet
iakttas også om det ikke gjelder klagere. Tjenestemenn skal ikke navngis
eller identifiseres på annen måte uten med vedkommende departements
godkjennelse."
Kontrollinstruksen inneholder bestemmelser om tilsettingsmyndighet
og lønnsplasseringsmyndighet i §§ 1 og 14. I § 1 tredje ledd er
det lagt til Stortingets presidentskap å foreta tilsetting av ansatte
i utvalgets sekretariat, mens § 14 nr. 2 bestemmer at godtgjørelse
til utvalgets medlemmer og sekretariat fastsettes av Stortinget.
Myndigheten etter § 14 nr. 2 ble i 1996 delegert til Stortingets
presidentskap, se Innst. S. nr. 157 (1995–1996), slik at det i dag
er Presidentskapet som både foretar tilsetting og lønnsplassering
av ansatte i sekretariatet.
Utvalget fikk i 2005 etablert et eget sekretariat, uten
ansatte med tilknytning til andre arbeidsgivere, og slik at lønnsutgiftene
skulle dekkes over utvalgets budsjett. Utvalget fikk ved det et
mer direkte arbeidsgiveransvar. Det er i dag fire fast ansatte i
sekretariatet (en administrativt ansatt, to juridiske saksbehandlere
og en sekretariatsleder). Allerede dette antallet genererer en del
saker om tilsetting, permisjoner og lønnsplassering, som belaster
Stortingets administrasjon og Presidentskapet.
I og med at personalansvaret de facto påhviler utvalget,
og tatt i betraktning de utvidelsene som har skjedd i sekretariatet,
synes det fra utvalgets side også mindre naturlig at tilsettings-
og lønnsplasseringsmyndighet for alle kategorier ansatte ligger
hos Presidentskapet.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at tilsettings-
og lønnsplasseringsmyndighet for ansatte i sekretariatet, bortsett
fra sekretariatsleder, delegeres til utvalget. Sekretariatslederen
har en så sentral funksjon for utvalget at myndighet til å foreta
tilsetting og lønnsplassering her fortsatt bør ligge hos Presidentskapet,
på samme måte som for kontorsjefene hos Sivilombudsmannen.
Teknisk foreslås endringene gjennomført etter mønster
av ombudsmannsloven § 14, dvs. at den faktiske gjennomføringen forutsetter
et delegasjonsvedtak i Stortingets presidentskap, basert på godkjenning
av et personalreglement og lønnspolitiske retningslinjer for utvalget.
Det tas sikte på at det i personalreglementet
gis bestemmelser om et tilsettingsråd som skal forestå behandling
av tjenestesaker, herunder saker om lønnsfastsettelse. Det antas
at den foreslåtte instruksteksten nedenfor (hvor myndigheten legges
til "utvalget") ikke vil være til hinder for myndighetsoverføring
til et tilsettingsråd, kombinert med en adgang til å bringe saker hvor
det er uenighet inn for utvalget, eventuelt Presidentskapet.
Utvalget foreslår samtidig å oppheve bestemmelsen
i § 1 tredje ledd om at Presidentskapet antar eventuell kontorbistand
og anordner lokaler for utvalget og § 14 nr 1 som bestemmer at utvalgets
utgifter dekkes over Stortingets budsjett. Utvalget har helt siden
opprettelsen hatt eget budsjett, noe som vel ikke var åpenbart da
instruksen ble utarbeidet. Bestemmelsene er uansett ikke dekkende
for de faktiske forhold, og bør oppheves. I sammenheng med dette
går forslaget ut på å flytte bestemmelsen i § 14 om godtgjørelse
til utvalgets medlemmer og ansatte i sekretariatet til § 1, slik
at tilsetting og lønn behandles samme sted. § 14 vil da bare regulere godtgjørelse
til innkalte og sakkyndige. Videre foreslår utvalget at myndigheten
til å fastsette godtgjørelse for utvalgets medlemmer legges til Presidentskapet
direkte i instruksen. Begrunnelsen for dette er å gjøre instruksen
mer tilgjengelig.
I forbindelse med at utvalgets regnskapsførsel fra
juli 2008 ble overført fra Stortinget til Senter for statlig økonomistyring,
vedtok utvalget egen instruks for sin økonomiforvaltning som ble fremlagt
for Presidentskapet til godkjenning. Overføringen av regnskapsførselen
medfører i praksis et mer direkte forvaltningsansvar for utvalget,
og det er naturlig at dette ansvaret også fremgår av kontrollinstruksen.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at det i § 14 nr 1 inntas en
bestemmelse om utvalgets ansvar for økonomistyring og for utarbeidelse
av økonomiinstruks.
Utvalget viser til at det er det behov for å
oppdatere kontrollinstruksen § 1 i sammenheng med forslaget til
endring av kontrolloven § 9 annet ledd. Begrepsmessig blir det med
dette samsvar mellom lov og instruks. Forslaget innebærer at lovens
klareringskrav blir gjentatt i instruksen, men dette kan ikke sees
å være noe problem samtidig som løsningen på en enkel måte regulerer
klareringskravet for ansatte i sekretariatet – som etter forslaget
fortsatt skal klarereres av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at kontrollinstruksen
§§ 1 annet og tredje ledd og nytt fjerde ledd, og 14, gis følgende
ordlyd (endringsforslag i kursiv, strykninger i parentes):
"§ 1. Om kontrollutvalget og dets sekretariat (Om
kontrollutvalget)
Utvalget skal ha 7 medlemmer medregnet leder og
nestleder, alle valgt av Stortinget, etter innstilling fra Stortingets
Presidentskap, for et tidsrom av inntil 5 år. Det bør unngås at
flere enn 4 medlemmer skiftes ut samtidig.
Utvalgets medlemmer skal
være sikkerhetsklarert (De som velges skal være klarert) og autorisert for høyeste sikkerhetsgrad nasjonalt
og etter traktat Norge er tilsluttet. (Etter valget gis autorisasjon
i samsvar med klareringen.)
Godtgjørelse til utvalgets
medlemmer fastsettes av Stortingets presidentskap. (Presidentskapet oppnevner
sekretær(er), antar eventuell kontorbistand og anordner kontorer
for utvalget og sekretariatet. Annet ledd gjelder tilsvarende).
Personalet i utvalgets
sekretariat tilsettes av Stortingets presidentskap etter innstilling
fra utvalget, eller i henhold til Presidentskapets bestemmelse av
utvalget. Tilsvarende gjelder lønnsfastsettelse for personalet i
sekretariatet.Midlertidige tilsettinger
for inntil 6 måneder foretas av utvalget. Presidentskapet gir nærmere regler
om fremgangsmåte ved tilsetting og lønnsfastsettelse. Bestemmelsen
i annet ledd gjelder tilsvarende for ansatte i sekretariatet."
"§ 14 (Utgiftene) Økonomiforvaltning, utgiftsdekning
til innkalte og sakkyndige
(1. Kontrollutgiftene dekkes over Stortingets budsjett.)
(2. Godtgjørelsene til utvalgets medlemmer og sekretariat
fastsettes av Stortinget.)
1. Utvalget har ansvaret
for den økonomiske styringen av utvalgets virksomhet, og fastsetter egen
instruks for sin økonomiforvaltning. Instruksen skal være godkjent
av Stortingets presidentskap.
(3)2. Enhver som
blir innkalt til utvalget har krav på å få sine reisekostnader dekket
etter det offentlige regulativ. Tap i inntekt erstattes etter reglene
for vitner ved domstolene.
(4)3. Sakkyndige
godtgjøres etter salærforskriftene ved domstolene. Høyere satser
kan avtales. Andre bistandspersoner godtgjøres etter satsene i komitéregulativet
dersom annet ikke blir avtalt."
Utvalget viser til at kontrollinstruksen § 2
fastsetter at utvalget er beslutningsdyktig når fem medlemmer er
til stede. Både kravet om at utvalget skal ha sju medlemmer og at
beslutningsdyktighet krever at fem medlemmer deltar, var begrunnet
i behovet for å sikre bred politisk forankring av utvalgets beslutninger
i kontroversielle saker. Tjenestene og kontrollvirksomheten har
de senere årene endret karakter. Kontrollen har i dag et noe mer
administrativt preg, og det er færre store og kontroversielle saker.
Samtidig er det et praktisk behov for å kunne sluttbehandle løpende
saker selv om mer enn to medlemmer har forfall. På bakgrunn av dette
foreslås det å endre instruksen § 2 slik at utvalget er beslutningsdyktig
når fire medlemmer er til stede.
En slik endring vil etter utvalgets syn innebære et
behov for en intern retningslinje hvor det fastsettes at kontroversielle
og prinsipielle saker utsettes dersom færre enn fem medlemmer er
til stede. Det vil i så tilfelle være et lederansvar å sørge for
at alle medlemmer deltar i slike tilfeller. Det antas at det ikke
er behov for å instruksfeste en slik regel, men at det er tilstrekkelig
at dette kommer til uttrykk i en intern retningslinje for utvalget.
Utvalget redegjorde i årsmeldingen for 2006
om utviklingen av sekretariatets arbeid. Det ble bl.a. vist til
at alle sentrale inspeksjoner forberedes ved at sekretariatet i
møter hos tjenestene foretar søk i arkiver og registre og gjennomgår
saker og dokumenter. I meldingen for 2007 ble det orientert om at
det løpende arbeidet ikke gir anledning til mer planmessige undersøkelser
av enkeltsaker eller enkeltområder. Utvalget uttalte at det kan være
behov for slike undersøkelser på flere områder, fordi det vil gi
utvalget et tryggere grunnlag for de vurderingene som gjøres. I
budsjettforslaget for 2009 har utvalget anmodet om ekstra ressurser
for å kunne utføre noe arbeid av denne typen.
Denne utviklingen medfører at større deler av det
forberedende kontrollarbeidet utføres av sekretariatet. Fellestrekket
for dette forberedende arbeidet er at det skal være begrenset til
faktainnhenting. Det er utarbeidet interne retningslinjer for å
sikre god dokumentasjon til utvalget av det arbeidet som gjøres,
og for å unngå konfliktsituasjoner. Sentralt i så måte er at sekretariatet
på forhånd alltid spør om hva det kan gis innsyn i, og at det i
tilfelle vil være en sak for utvalget å vurdere innsynsspørsmålet
dersom tjenestene skulle gi uttrykk for motforestillinger. Sekretariatets
forberedende inspeksjonsarbeid, og gjennomgang av enkeltsaker i
tjenestene, er etablert i samråd med tjenestene.
Etter utvalgets syn bør instruksen gi noe større fleksibilitet
enn i dag når det gjelder adgangen til å overlate inspeksjonsforberedelse
og annen faktainnhenting til utvalgets sekretariat. Det vil også
gi bedre samsvar med den faktiske arbeidsdelingen mellom utvalget
og sekretariatet. En utvikling hvor større deler av det forberedende arbeidet
gjøres av sekretariatet er nødvendig, gitt de tidsrammene det er
realistisk å pålegge utvalgets medlemmer. Etter utvalgets skjønn
er dette også en naturlig utvikling. For etter hvert som tjenestene
har lagt om sin virksomhet og fått fastsatt rettslige rammeverk,
har deler av kontrollarbeidet fått et noe mer administrativt preg enn
tidligere.
Etterretningstjenesten har i brev 1. oktober
2008 til EOS-utvalget reist spørsmål om forholdet til § 5 i loven,
som pålegger forklarings- og møteplikt overfor "utvalget". Utvalgets
vurdering er at instruksforslaget må praktiseres og forstås slik
at loven naturligvis går foran hvis spørsmålet kommer på spissen.
Forsvarsdepartementet skriver i brev 4. november
2008 til EOS-utvalget at det på prinsipielt grunnlag er skeptisk
til å overlate "kontrollfunksjoner" som er tillagt et beslutningsdyktig
utvalg til sekretariatet alene eller sammen med ett eller flere
av utvalgets medlemmer. Utvalget bemerker at de oppgavene som er foreslått
regulert i kontrollinstruksen er forberedende arbeid som i all hovedsak
består av faktainnhenting, og at forslaget naturligvis ikke tar sikte
på å legge noen form for beslutningsmyndighet eller prosessuelle
rettigheter til sekretariatet. Det fremgår imidlertid allerede av
Skauge-utvalgets innstilling (jf. NOU 1994:4 Kontrollen med "de
hemmelige tjenester") at det i kontrollarbeidet kan være nødvendig
å foreta en arbeidsdeling og innhente bistand under forutsetning
av at denne adgangen blir regulert og at det tas nødvendig hensyn
til virksomhetens art, jf. kapittel 4.3. På denne måten har kontrollinstruksen
§ 2 annet ledd vært praktisert – som nevnt i samråd med tjenestene.
I brevet foreslår Forsvarsdepartementet videre
at det eksplisitt bør fremgå at møte- og forklaringsplikten etter
kontrolloven ikke gjelder overfor sekretariatet når det opptrer
alene eller sammen med enkeltmedlemmer av utvalget. Utvalget har ikke
vesentlige innvendinger mot at dette sies uttrykkelig i instruksen
for så vidt gjelder situasjoner der sekretariatet opptrer alene.
Deltar utvalgets medlemmer, vil det imidlertid være på oppdrag fra
utvalget, og kontrollinstruksen § 2 annet ledd hjemler da møte-
og forklaringsplikt. Slik har bestemmelsen alltid vært praktisert.
Det som taler mot å regelfeste et unntak for sekretariatets undersøkelser,
er at det allerede følger av lov og instruks at den enkelte ikke
kan pålegges slike plikter overfor sekretariatet alene. Men hvis
Stortinget anser det ønskelig, kan det f.eks. inntas i annet ledd,
som nytt annet punktum, at bestemmelsen om møte- og forklaringsplikt
i kontrolloven § 5 ikke gjelder overfor utvalgets sekretariat når
det opptrer alene.
Det foreslås på denne bakgrunn at kontrollinstruksen
§ 2 gis følgende ordlyd (endringsforslag i kursiv, strykninger i
parentes):
"§ 2. Beslutningsdyktighet og arbeidsform
Utvalget er beslutningsdyktig når 4 (5) medlemmer er til stede. Utvalget
skal som hovedregel opptre samlet, men kan dele seg under inspeksjon
av tjenestesteder eller anlegg.
Ved særlig omfattende undersøkelser kan innhenting
av forklaringer, besiktigelser på stedet mv. overlates til sekretariatet alene eller sammen med ett eller
flere medlemmer (sekretæren og ett eller flere medlemmer).
Det samme gjelder dersom slik innhenting ved det samlede utvalg
vil kreve uforholdsmessig arbeid eller kostnad. Regulær
inspeksjonsforberedelse og saksgjennomgang i tjenestene kan overlates
til sekretariatet alene. Ved avhør som nevnt i dette ledd
kan utvalget anta bistand. (Det er da tilstrekkelig at sekretæren
eller ett medlem deltar.)
Utvalget kan også ellers anta bistand når det kreves
særlig kyndighet.
Personer som tidligere har virket i EOS-tjenestene
kan ikke antas som bistandspersoner."
EOS-utvalget foreslår følgende endringer i instruks
om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
(EOS) av 30. mai 1995:
Overskriften i § 1 skal lyde:
Om kontrollutvalget og
dets sekretariat
§ 1 annet ledd skal lyde:
Utvalgets medlemmer skal
være sikkerhetsklarert og autorisert for høyeste sikkerhetsgrad
nasjonalt og etter traktat Norge er tilsluttet.
§ 1 tredje ledd skal lyde:
Godtgjørelse til utvalgets
medlemmer fastsettes av Stortingets presidentskap.
§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Personalet i utvalgets
sekretariat tilsettes av Stortingets presidentskap etter innstilling
fra utvalget, eller i henhold til Presidentskapets bestemmelse av
utvalget. Tilsvarende gjelder lønnsfastsettelse for personalet i
sekretariatet. Midlertidige tilsettinger for inntil 6 måneder foretas
av utvalget. Presidentskapet gir nærmere regler om fremgangsmåte
ved tilsetting og lønnsfastsettelse. Bestemmelsen i annet ledd gjelder
tilsvarende for ansatte i sekretariatet.
§ 2 første ledd første punktum skal lyde:
Utvalget er beslutningsdyktig når 4 medlemmer er til stede.
§ 2 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved særlig omfattende undersøkelser kan innhenting
av forklaringer, besiktigelser på stedet mv. overlates til sekretariatet alene eller sammen med ett eller
flere medlemmer.
§ 2 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Regulær inspeksjonsforberedelse
og saksgjennomgang i tjenestene kan overlates til sekretariatet
alene.
§ 6 første ledd tredje punktum skal lyde:
Etterfølgende protest kan gis av sjefen for vedkommende tjeneste og av forsvarssjefen.
§ 8 annet ledd annet punktum skal lyde:
Ved klager mot Politiets
sikkerhetstjeneste om overvåkingsmessig virksomhet skal det
likevel bare uttales om klagen har gitt grunn til kritikk eller
ikke.
§ 9 annet ledd annet punktum skal lyde:
Forvaltningens personell og tidligere ansatte
kan under avhør i saker som kan munne ut i kritikk mot dem også
la seg bistå av en tillitsvalgt som er autorisert etter sikkerhetsloven med forskrifter.
§ 11 skal lyde:
§ 12 første ledd første punktum skal lyde:
Innen rammen av lovens § 9 tredje ledd jfr.
§ 8 nr. 1 bestemmer utvalget hva som skal meddeles offentligheten
i saker som utvalget har uttalt seg om.
Overskriften i § 14 skal lyde:
Økonomiforvaltning, utgiftsdekning
til innkalte og sakkyndige
§ 14 punkt 1 skal lyde:
Utvalget har ansvaret for
den økonomiske styringen av utvalgets virksomhet, og fastsetter egen
instruks for sin økonomiforvaltning. Instruksen skal være godkjent
av Stortingets presidentskap.
§ 14 nåværende punkt 3 og 4 blir nye punkt 2
og 3.
Komiteen oversendte 12. februar 2009 EOS-utvalgets
skriv til Justis- og politidepartementet ved statsråden. Departementet
ble bedt om å foreta en vurdering av de foreslåtte endringene, både
når det gjaldt innhold og utforming.
Komiteen mottok svarbrev fra Justis- og politidepartementet
23. mars 2009. Korrespondansen følger som vedlegg 1 og 2 til innstillingen.
Departementet kommenterer blant annet forslaget
om å innta i instruksen § 2 en bestemmelse om at "regulær inspeksjonsforberedelse
og saksgjennomgang i tjenestene kan overlates til sekretariatet
alene." Videre kommenteres forslaget om at ved særlig omfattende
undersøkelser kan innhenting av forklaringer, besiktigelser på stedet
mv. overlates til sekretariatet alene eller sammen med ett eller
flere medlemmer.
Justisdepartementet påpeker at det kan bli en
utfordring å sondre mellom teknisk inspeksjonsforberedelse og selve
inspeksjonene, og hindre en utvikling der de tekniske inspeksjonsforberedelsene
i realiteten utvikler seg til inspeksjoner, samt skille mellom sekretariatet
og utvalget. Det vises i denne sammenheng til at møte- og forklaringsplikt
kun må gjelde overfor utvalget, jf. lovens § 5.
Justisdepartementet kommenterer videre forslaget
om at Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) skal nevnes som et eget
kontrollobjekt i instruksen § 11. Departementet er i tvil om dette er
hensiktsmessig. Det fremgår:
"Prinsipielt bør de faste kontrollobjektene forbeholdes
de såkalte "hemmelige tjenestene" som har sitt hjemmelsgrunnlag
i lov – Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og
Nasjonal sikkerhetsmyndighet. EOS-utvalget utøver sin inspeksjonsvirksomhet
av FOST med henvisning til gjeldende bestemmelse i kontrollinstruksen
§ 11 nr 2 bokstav d."
Justisdepartementet viser også til at Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité i Innst. S. nr. 232 (1998–1999) har tilrådt
anvisninger av forsvarsministeren for hvordan Etterretningstjenesten
(E) skal forholde seg når det gjelder å beskytte identiteten til
personer som inngår i okkupasjonsberedskapen (stay behind), kildeopplysninger
og opplysninger gitt av samarbeidende tjenester som E anser for
å være av særlig sensitiv karakter. For disse kategoriene er Sjefen for
Etterretningstjenesten (SJE) gitt myndighet til å suspendere utvalgets
inspeksjon og henvise utvalget til forsvarsministeren.
Justisdepartementet påpeker at de hensyn som begrunnet
denne særlige ordningen for E også vil gjelde for Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) når det gjelder kildeopplysninger og forholdet til samarbeidende
tjenester, og at EOS-utvalget ved sine inspeksjoner av PST har pålagt
seg selv restriksjoner i samsvar med den skisserte ordningen for
E. Det fremgår videre:
"En antar at grunnen til at ordningen ikke er benyttet
– som EOS-utvalget påpeker – er at begrensningene i innsyn respekteres
av EOS-utvalget. Dersom instruksen § 6 ikke endres, vil ordlyden
i bestemmelsen være i motstrid med anvisningen fra komiteen ovenfor
og den faktiske myndighetspraksis."
EOS-utvalget har i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen
datert 17. april 2009, kommet med kommentarer til de forslag og
problemstillinger som er reist av Justisdepartementet.
Brevet følger som vedlegg 3 til innstillingen.
Når det gjelder forslaget om å regelfeste at
utvalgets sekretariat skal kunne foreta regulær inspeksjonsforberedelse
og saksgjennomgang, kan ikke utvalget se at de motforestillingene
Justisdepartementet fremmer bør får avgjørende betydning tatt i
betraktning de åpenbare praktiske behovene som begrunner utvalgets
forslag.
Utvalget viser til at en slik bestemmelse naturligvis
må praktiseres og forstås slik at lovens bestemmelser om møte- og
forklaringsplikt overfor utvalget går foran hvis spørsmålet kommer
på spissen. Idet møte- og forklaringsplikten kun gjelder overfor
utvalget, og det likeledes er utvalget som har innsynsrett, må inspeksjonsforberedelsen
ved sekretariatet under enhver omstendighet fortsatt baseres på
tillit og samtykke fra tjenestene, på samme måte som i dag. Etter
utvalgets syn vil også de interne retningslinjene for sekretariatets
arbeid sikre at de utfordringene Justisdepartementet peker på, får begrenset
betydning.
Når det gjelder Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST),
bemerker utvalget at det er vanskelig å se at hjemmelsgrunnlaget
for kontrollobjektenes virksomhet bør være avgjørende for om de nevnes
særskilt i kontrollinstruksen. Slik utvalget ser det, har FOSTs
virksomhet en slik karakter og et slikt omfang at det er nødvendig
for utvalget å føre regelmessig kontroll med tjenesten. Dersom tjenesten
ikke nevnes i instruksen, vil det ikke gi uttrykk for de reelle
forholdene.
Utvalget kommenterer videre spørsmålet om tvist
om innsyn og kontroll. Utvalget mener at en formalisering i instruksen
vil kunne føre til mindre fleksible ordninger og at det ikke er
grunn til å regelfeste den særskilte ordningen som ble etablert
for Etterretningstjenestens vedkommende i 1999. Utvalget ser heller
ikke grunn til at ordningen bør gjøres gjeldende for PSTs vedkommende.
Utvalget uttaler blant annet:
"Slik utvalget har erfart det, og slik en ser det
i dag, var den løsningen som ble funnet hensiktsmessig og velfungerende.
Ikke nødvendigvis som tvisteløsningsmodell, ettersom den så langt ikke
har vært benyttet, men fordi den resulterte i større bevissthet
fra utvalgets side, og større fleksibilitet fra tjenestens side.
Det er riktig som Justisdepartementet påpeker, at utvalget også
i forhold til de andre tjenestene som er underlagt kontroll følger
et bevisst regime når det gjelder opplysninger fra samarbeidende
tjenester. Utvalget er imidlertid ikke enig i departementets antydning
om at utvalget ikke søker innsyn i det omfang det ville ha gjort
uten ordningen. Uttalelsen om at myndighetspraksis er i strid med ordlyden
i § 6 synes derfor ikke helt dekkende."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser
til EOS-utvalgets skriv av 13. januar 2009 med forslag til endringer
i instruks om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS)
fastsatt av Stortinget 30. mai 1995 (kontrollinstruksen).
Komiteen viser til
sine innledende merknader til endringene i lov 3. februar 1995 nr.
7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste,
jf. Innst. O. nr. 72 (2008–2009).
Komiteen vil anbefale at fremtidige
forslag om endringer i instruksen tas opp i tilknytning til utvalgets
årsmelding, jf. instruksens § 13 pkt. 3, bokstav h.
Komiteen slutter seg
til utvalgets forslag til endring av forskriftens § 6 som innebærer
at også sjefen for den enkelte tjeneste, i tillegg til forsvarssjefen,
kan inngi etterfølgende protest mot utvalgets beslutninger. Dette
er en naturlig tilpasning av regelverket.
Videre deler komiteen utvalgets
vurdering av at særordningen som innebærer at en eventuell tvist
med Etterretningstjenesten om innsyn, fører til at utvalgets innsynsrett
utskytes mens saken fremlegges for forsvarsministeren, og i siste
omgang Stortinget hvis den ikke lar seg løse, opprettholdes uten
nærmere formalisering. Komiteen registrerer med tilfredshet
at det aldri har vært behov for å benytte ordningen etter at den
ble etablert i 1999.
Komiteen har ingen
innvendinger mot utvalgets endringsforslag til §§ 8, 9 og 11. Forslagene innebærer
en oppdatering og tilpasning av regelverket til dagens virksomhet. Komiteen slutter
seg til forslagene.
Komiteen har ingen
innvendinger mot at "kommisjonen" rettes til "utvalget" i instruksens § 12.
Komiteen viser til
at tilsettingsmyndighet og lønnsplasseringsmyndighet er tillagt
Stortingets presidentskap. I praksis tilligger imidlertid personalansvaret
for sekretariatet utvalget. Komiteen har forståelse
for behovet for større administrativ handlefrihet og tilpasning
til dagens virkelighet.
Komiteen støtter forslaget om
at sekretariatsleder fortsatt skal tilsettes og lønnsplasseres av Stortingets
presidentskap, mens tilsetting og lønnsplassering av de øvrige ansatte
i sekretariatet heretter skal foretas av utvalget.
Utvalgets forslag til nytt § 1 fjerde ledd er
utformet etter mønster av sivilombudsmannsloven § 14. Komiteen vil
foreslå en annen ordlyd, slik at bestemmelsen blir tydeligere med
hensyn til hvem som har myndighet til tilsetting og lønnsplassering. Komiteen foreslår
videre at Stortingets presidentskap skal godkjenne et personalreglement
med nærmere regler om fremgangsmåten ved tilsetting og om adgang
til delegering av utvalgets myndighet.
Komiteen fremmer følgende forslag
til § 1 fjerde ledd:
"Leder for utvalgets sekretariat tilsettes og lønnsplasseres
av Stortingets presidentskap etter innstilling fra utvalget. Tilsetting
og lønnsplassering av det øvrige personalet i sekretariatet foretas
av utvalget. Nærmere regler om fremgangsmåten ved tilsetting og
adgang til delegering av utvalgets myndighet fastsettes i et personalreglement
som skal godkjennes av Stortingets presidentskap. Bestemmelsen i
annet ledd gjelder tilsvarende for samtlige tilsatte i sekretariatet."
Komiteen har merket
seg utvalgets forslag om å endre forskriften slik at utvalget anses
beslutningsdyktig når fire medlemmer er til stede og ikke fem, som
i dag. Utvalget understreker at en slik endring vil innebære et
behov for en intern retningslinje som sikrer at kontroversielle
eller prinsipielle saker utsettes hvis det er færre enn fem medlemmer
til stede.
Komiteen finner en slik løsning
lite tilfredsstillende. Ved opprettelsen av EOS-utvalget var det
en uttalt forutsetning at avgjørelser i utvalget var sikret bred
politisk forankring. Hvilke saker som anses kontroversielle eller prinsipielle,
kan det være vanskelig å avgjøre før en sak er til konkret behandling. Komiteen finner
derfor ikke å kunne slutte seg til forslaget om at fire medlemmer
skal være tilstrekkelig for å fatte beslutning.
Utvalget foreslår videre at instruksen skal
gi en videre adgang for sekretariatet til å foreta inspeksjonsforberedelse,
annen faktainnhenting og undersøkelser i enkeltsaker.
Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet
på prinsipielt grunnlag uttrykker skepsis til å overlate kontrollfunksjoner
som i dag er tillagt et beslutningsdyktig utvalg, til utvalgets
sekretariat alene eller sammen med ett eller flere av utvalgets
medlemmer.
Komiteen registrerer også at
Justisdepartementet peker på
"at det kan bli en utfordring å sondre mellom teknisk
inspeksjonsforberedelse og selve inspeksjonene, og hindre en utvikling
der de tekniske inspeksjonsforberedelsene i realiteten utvikler
seg til inspeksjoner, samt skille mellom sekretariatet og utvalget."
Komiteen viser videre til at
møte- og forklaringsplikten kun gjelder overfor utvalget, jf. kontrolloven
§ 5 og har merket seg at E-tjenesten i brev til EOS-utvalget reiser
spørsmål ved hvorvidt en ordning hvor sekretariatet alene kan innhente
forklaringer er fullt forenlig med kontrolloven § 5. Komiteen registrerer
dessuten Forsvarsdepartementets vurdering av at det
"i den grad det er ønskelig å regelfeste at enkelte rutinemessige
oppgaver kan tillegges sekretariatet, bør det i regelverket samtidig
eksplisitt framgå at tjenestenes møte- og forklaringsplikt etter
kontrolloven ikke gjelder overfor sekretariatet når det opptrer
alene eller sammen med enkeltmedlemmer av utvalget."
Komiteen finner på bakgrunn av
de innvendinger som er kommet fra berørte departementer og en tjeneste,
ikke å kunne støtte forslaget til endring i instruksens § 2 om delegering
av flere oppgaver til sekretariatet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
I instruks om kontroll med etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste (EOS) av 30. mai 1995 gjøres følgende endringer:
Overskriften i § 1 skal lyde:
Om kontrollutvalget og
dets sekretariat
§ 1 annet ledd skal lyde:
Utvalgets medlemmer skal
være sikkerhetsklarert og autorisert for høyeste sikkerhetsgrad
nasjonalt og etter traktat Norge er tilsluttet.
§ 1 tredje ledd skal lyde:
Godtgjørelse til utvalgets
medlemmer fastsettes av Stortingets presidentskap.
§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Leder for utvalgets sekretariat
tilsettes og lønnsplasseres av Stortingets presidentskap etter innstilling
fra utvalget. Tilsetting og lønnsplassering av det øvrige personalet
i sekretariatet foretas av utvalget. Nærmere regler om fremgangsmåten
ved tilsetting og adgang til delegering av utvalgets myndighet fastsettes
i et personalreglement som skal godkjennes av Stortingets presidentskap.
Bestemmelsen i annet ledd gjelder tilsvarende for samtlige tilsatte
i sekretariatet.
§ 6 første ledd tredje punktum skal lyde:
Etterfølgende protest kan gis av sjefen for vedkommende tjeneste og av forsvarssjefen.
§ 8 annet ledd annet punktum skal lyde:
Ved klager mot Politiets
sikkerhetstjeneste om overvåkingsmessig virksomhet skal det
likevel bare uttales om klagen har gitt grunn til kritikk eller
ikke.
§ 9 annet ledd annet punktum skal lyde:
Forvaltningens personell og tidligere ansatte
kan under avhør i saker som kan munne ut i kritikk mot dem også
la seg bistå av en tillitsvalgt som er autorisert etter sikkerhetsloven med forskrifter.
§ 11 skal lyde:
§ 12 første ledd første punktum skal lyde:
Innen rammen av lovens § 9 tredje ledd jfr.
§ 8 nr. 1 bestemmer utvalget hva som skal meddeles offentligheten
i saker som utvalget har uttalt seg om.
Overskriften i § 14 skal lyde:
Økonomiforvaltning, utgiftsdekning
til innkalte og sakkyndige
§ 14 punkt 1 skal lyde:
Utvalget har ansvaret for
den økonomiske styringen av utvalgets virksomhet, og fastsetter egen
instruks for sin økonomiforvaltning. Instruksen skal være godkjent
av Stortingets presidentskap.
§ 14 nåværende punkt 3 og 4 blir nye punkt 2
og 3.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2009.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling vedlagte skriv fra EOS-utvalget av 13. januar 2009 vedrørende
forslag om endringer i lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med
etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste og Instruks om
kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS)
fastsatt 30. mai 1995.
Komiteen tillater seg i denne forbindelse å
be Justisdepartementet om å foreta en vurdering av de foreslåtte
endringer, både når det gjelder innhold og utforming.
Komiteen ber også om en vurdering av hvorvidt det
etter modell av lov om Riksrevisjonen, § 9 sjuende ledd, bør foreslås
en hjemmel for Stortinget i plenum til å pålegge EOS-utvalget å
sette i gang en undersøkelse. Videre vil komiteen be om eventuelle
forslag til andre forbedringer av regelverket.
Av hensyn til videre fremdrift i saken, ber
komiteen om en snarlig behandling.
Det vises til Kontroll- og konstitusjonskomiteens
brev av 12. februar då med anmodning om vurdering av forslag til
endringer i kontrolloven og kontrollinstruksen fremmet av EOS-utvalget.
Justisdepartementet har særlig vurdert forslaget om
en hjemmel for Stortinget til i plenum å kunne pålegge EOS-utvalget
å sette i gang undersøkelser, men også kommentert øvrige forhold.
I komiteens henvendelse er det reist spørsmål om
en bestemmelse tilsvarende lov om Riksrevisjonen § 9 sjuende ledd
første punktum også kan være aktuell i kontrolloven. Bestemmelsen slår
fast at Stortinget i plenum kan pålegge Riksrevisjonen å sette i
gang særlige undersøkelser.
Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og
kontrollorgan og utfører som utgangspunkt sine oppgaver uavhengig
og selvstendig, jf. lov om Riksrevisjonen § 2 jf § 1. Det er imidlertid
Stortinget som gir instruks om hvordan Riksrevisjonen skal utføre
sine oppgaver, jf § 3, og kan altså i plenum også pålegge Riksrevisjon
å foreta særlige undersøkelser, jf § 9 sjuende ledd første punktum.
Av § 9 sjuende ledd annet punktum fremgår imidlertid at Stortinget
ikke kan pålegge hvordan eller etter hvilke kriterier revisjons-
og kontrollarbeidet skal utføres.
I forarbeidene til lov om Riksrevisjonen uttalte kontroll-
og konstitusjonskomiteen følgende om forholdet mellom Riksrevisjonen
og Stortinget (Innst O nr 54 (2003-2004) om lov om Riksrevisjonen
side 9):
"Riksrevisjonen er et konstitusjonelt kontrollorgan
for Stortinget. Ved å være underlagt Stortinget sikres Riksrevisjonen
en uavhengig rolle i forhold til revisjonsobjektene.
Komiteen
ser behovet for at Riksrevisjonens uavhengighet overfor Stortinget
innenfor gitte rammer rettsliggjøres gjennom egen paragraf i lov
om Riksrevisjonen. En slik uavhengighet er blant annet en viktig
forutsetning for at Riksrevisjonen skal fungere uavhengig av skiftende politiske
konstellasjoner. Riksrevisjonen utfører sine oppgaver uavhengig
og selvstendig og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes
og organiseres. Komiteen anser en slik rettsliggjøring som en videreføring
av dagens praksis. Stortinget kan likevel gjennom plenumsvedtak med
vanlig flertall instruere Riksrevisjonen om å iverksette gransking
i enkeltsaker. Komiteen viser til Frøiland-utvalgets understrekning
av at Stortingets instruksjonsrett fortsatt må brukes med varsomhet
og på en måte som ikke kan reise tvil om Riksrevisjonens uavhengighet."
EOS-utvalget har flere likhetstrekk med Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen utfører som EOS-utvalget kontrollvirksomhet på vegne
av Stortinget. EOS-utvalget er oppnevnt av Stortinget, og utfører
sitt arbeid i tråd med instruks utarbeidet av Stortinget, jf kontrolloven
§ 1. Utvalget avgir en årlig melding til Stortinget om sin virksomhet,
samt innberetninger til Stortinget hvis det avdekker forhold som
Stortinget straks bør kjenne til, jf. kontrolloven § 8 nr 2.
Også uttalelser i forarbeidene til kontrolloven viser
at det er mange likheter med Riksrevisjonen og dens rolle, jf Ot
prp nr 83 (1993-1994) side 7:
"Kommisjonen slår fast at når kontrollen med EOS-tjenestene
fra Stortingets side nå søkes intensivert gjennom opprettelse av
et stortingsoppnevnt kontrollorgan, representerer ikke det i seg selv
noen konstitusjonelle problemer. Snarere kan man se opprettelsen
av et slikt organ som en understrekning av en av forfatningens grunnregler;
at Stortinget har som hovedoppgave å føre kontroll med forvaltningen.
I innstillingen understrekes det at kontrollorganet ikke skal utøve parlamentarisk
kontroll. Ved siden av å ha som formål å verne borgerne mot overgrep,
vil organet være et hjelpemiddel for Stortinget til å sikre at den
etterfølgende parlamentariske kontroll blir mer effektiv. Parlamentarisk
kontroll og parlamentarisk ansvar kan bare gjøres gjeldende av Stortinget
selv."
Slik Justisdepartementet vurderer det, er det
i utgangspunktet ingen konstitusjonelle betenkeligheter ved å innta
en regel i kontrolloven om at Stortinget i plenum skal kunne pålegge
EOS-utvalget å sette i gang undersøkelser. Det kan anføres at en
slik instruksjonsmyndighet allerede følger av at EOS-utvalget er
oppnevnt av Stortinget og driver sin kontrollvirksomhet på Stortingets
vegne. Både rettstekniske og pedagogiske hensyn kan likevel tilsi
at instruksjonsadgangen presiseres i selve loven, slik det er gjort
i lov om Riksrevisjonen § 7. På den måten får man klart frem forskjellen
på Stortingets generelle instruksmyndighet, jf kontrolloven § 1
fjerde ledd, og instruksjonsmyndighet til å be om undersøkelser
i enkeltsaker.
Ved vurderingen av om en slik instruksjonsregel bør
gis er det også av betydning at EOS-utvalget selv anser dette som
uproblematisk, jf. EOS-utvalgets forslag til endringer punkt 4.1:
"Gjennom behandlingen i kontrollkomiteen og i plenum
av utvalgets meldinger, får utvalget signaler om hvordan Stortinget
mener kontrollen bør innrettes og prioriteres. Dette er nyttig og verdifullt,
og innebærer kun en styring av utvalgets virksomhet på et overordnet
plan og i en forsiktig form. Sett fra utvalgets side synes det heller
ikke problematisk om Stortinget skulle anmode utvalget om å undersøke
en bestemt sak, såfremt saken ligger innenfor rammen av kontrollmandatet
og ikke ressursmessig ville fortrenge de lov- og instruksfestede
oppgavene. Utvalget vil også fremheve at dialogen med Stortinget
er viktig fordi utvalgets demokratiske legitimitet er gitt av Stortinget.
Men dersom Stortinget skulle instruere utvalget om å unnlate å undersøke
eller stoppe undersøkelsen av en bestemt sak, ville det komme i
konflikt med utvalgets uavhengighet og integritet. Da ville det imidlertid
også oppstå konflikt i fht det mandatet og den initiativretten utvalget
er tillagt i lov og instruks."
Som EOS-utvalget her peker på, må instruksjon om
å foreta undersøkelser klart skilles fra instruksjon om å stanse
eller foreta undersøkelser på en bestemt måte. Justisdepartementet
forstår komiteens henvendelse slik at det kun er førstnevnte type
instruksjonsmyndighet som det er aktuelt å regulere, og går derfor
ikke nærmere inn på denne problemstillingen. Justisdepartementet
kan likevel tiltre de betenkeligheter som EOS-utvalget her har fremhevet
for andre former for instruksjon enn å foreta undersøkelser. EOS-utvalgets
forslag i punkt 4.1, en generell regel om forholdet mellom EOS-utvalget
og Stortinget, bør for øvrig i form og innhold avpasses den instruksjonsregel
som eventuelt blir vedtatt.
Det finnes enkelte viktige forskjeller mellom Riksrevisjonen
og EOS-utvalget. Etter Justisdepartementets syn kan det ikke utelukkes
at disse kan få betydning for selve utformingen av en eventuell
instruksjonsregel. For eksempel vil EOS-utvalgets arbeid ofte involvere
taushetsbelagt informasjon og foregå uten at verken Stortinget eller
andre får kunnskap om dette. Mens Riksrevisjonens arbeid ofte kan
og bør undergis en offentlig debatt, vil det motsatte i mange tilfeller
være aktuelt for de saker som EOS-utvalget befatter seg med. Det
kan være hensiktsmessig å ta disse forholdene med i den nærmere
utformingen av en instruksjonsregel.
Det er ikke opplyst om bakgrunnen for ønsket om
den aktuelle instruksjonsregelen, ei heller for hvilke formål eller
saker den er tenkt anvendt. Slik Justisdepartementet ser det, er
derfor vanskelig å ha noen klar formening om den konkrete utformingen
av bestemmelsen mv. Etter vår oppfatning kan det imidlertid være
særlig grunn til undersøke om de regler om gradering og taushetsplikt
som i dag gjelder for EOS-utvalgets arbeid lar seg kombinere med
henvendelser fra Stortinget i enkeltsaker. Selv mindre inngripende
instruksjoner kan skape behov for EOS-utvalget å ta til motmæle
eller gå i dialog med Stortinget, og det er da viktig at de rettslige rammene
for denne dialogen er tydelig.
EOS-utvalget har foreslått å presisere i formålsbestemmelsen
i kontrolloven § 2 nr 1 at utvalget skal "…
bidra til at tjenestene respekterer menneskerettighetene".
Etter Justisdepartementets oppfatning kan oppstilles
innvendinger mot å nevne menneskerettighetene på denne måten. Det
kan gi et inntrykk av at man sikter til noe mer enn det som allerede ligger
i § 2 første ledd nr. 1 ("urett") og nr. 3 ("rammen av lov"), som
allerede omfatter menneskerettsloven og annen relevant lovgivning som
setter rammene for tjenestenes virksomhet. Dersom det skal gi noen
selvstendig mening å nevne menneskerettighetene særskilt, må begrepet
forstås slik at det omfatter flere folkerettslige normer enn dem
som nedfelles i menneskerettsloven, og en så vidtfavnende henvisning
er det etter vårt skjønn ikke behov for.
I EOS-instruksen § 2 foreslås inntatt at "Regulær inspeksjonsforberedelse og saksgjennomgang
i tjenestene kan overlates til sekretariatet alene". Videre
foreslås det den endring at ved særlig omfattende undersøkelser
kan innhenting av forklaringer, besiktelser på stedet mv overlates til sekretariatet alene eller sammen med ett eller flere
medlemmer.
Justisdepartementet vil påpeke at det kan bli
en utfordring å sondre mellom teknisk inspeksjonsforberedelse og
selve inspeksjonene, og hindre en utvikling der de tekniske inspeksjonsforberedelsene
i realiteten utvikler seg til inspeksjoner, samt skille mellom sekretariatet
og utvalget. Det vises i denne sammenheng til at møte- og forklaringsplikt
kun må gjelde ovenfor utvalget, jf lovens § 5.
EOS-utvalget foreslår at Forsvarets sikkerhetstjeneste
(FOST) skal nevnes som et eget kontrollobjekt i instruksen § 11.
Justisdepartementet er i tvil om dette er hensiktmessig. Prinsipielt
bør de faste kontrollobjektene forbeholdes de såkalte "hemmelige tjenestene" som har sitt hjemmelsgrunnlag
i lov - Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og
Nasjonal sikkerhetsmyndighet. EOS-utvalget utøver sin inspeksjonsvirksomhet
av FOST med henvisning til gjeldende bestemmelse i kontrollinstruksen
§ 11 nr 2 bokstav d.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitee har
tiltrådt anvisninger av Forsvarsministeren for hvordan Etterretningstjenesten
(E) skal forholde seg når det gjelder å beskytte identiteten til personer
som inngår i okkupasjonsberedskapen (stay behind), kildeopplysninger
og opplysninger gitt av samarbeidende tjenester som E anser for
å være av særlig sensitiv karakter, jf nærmere Innst S nr 232 1998-1999.
For disse kategoriene er Sjefen for Etterretningstjenesten (SJE)
gitt myndighet til å suspendere utvalgets inspeksjon og henvise
utvalget til Forsvarsministeren:
"Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er enig med de tre nevnte forsvarsministenes forståelse
mht. EOS-utvalgets innsyn i E-tjenesten som framgår av vedlagte
korrespondanse fra disse i denne saken.
På denne bakgrunn mener dette flertallet det
vil være mulig å ivareta behovet for kontroll, kombinert med behovet
for å beskytte sensitiv informasjon.
Flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
vil videre understreke at i de tilfeller det måtte oppstå tvil eller
uenighet mellom utvalget og tjenesten om utvalgets innsynsrett, innenfor
dette avgrensede området, må spørsmålet forelegges forsvarsministeren.
Dette
flertallet vil understreke at dersom det ikke oppnås enighet om
spørsmålet, må utvalget ha rett til å bringe spørsmålet inn for
Stortinget. I den tid som er nødvendig for å avklare en tvist om
innsynsrett kan utvalget etter dette flertallets mening ikke kreve
å få dokumenter utlevert. Dette flertallet vil påpeke at kontroll-
og konstitusjonskomiteen bør varsles om at en tvist om innsyn mellom
utvalget og departementet er oppstått.
Dette flertallet
forutsetter derfor at dette syn legges til grunn i det framtidige
samarbeid mellom EOS-utvalget og tjenesten".
For å påpeke forsvarsministerenes forståelse
av innsyn i E-tjenesten vises til utdrag av forsvarsministerens
brev av 21. april 1999 som hitsettes:
"E-tjenesten er helt avhengig av et nært og tillitsfullt
samarbeid med flere E-tjenesten er helt avhengig av et nært og tillitsfullt
samarbeid med flere utenlandske tjenester for å kunne løse de oppgavene
den er pålagt i Etterretningsloven. En meget liten del av den informasjonen
som gjøres tilgjengelig for E-tjenesten gjennom dette samarbeidet
er av særlig sensitiv karakter. Tjenesten har derfor inngått bilaterale
avtaler med de aktuelle samarbeidspartnere om håndteringen av dette
spesielle materialet, som innebærer en norsk garanti for at det
kun skal gis en ytterst begrenset distribusjon, i praksis til noen
få medarbeidere i E-tjenesten.
Tilsvarende er E-tjenesten
avhengig av kilder som gir informasjon basert på at deres identitet ikke
skal gjøres kjent. Det personellet som inngår i okkupasjonsberedskapen
må også kunne stole fullt og helt på at deres identitet ikke skal røpes.
Slikt vern av kilders identitet er avgjørende i en rekke viktige
saker.
Skulle kildenes identitet bli gjort kjent ut
over en ytterst begrenset krets er det derfor en reell fare for
at informasjonstilgangen vil stanse, og kildenes sikkerhet vil i
noen tilfeller bli truet. Det aktuelle materialet omfatter ikke
forhold som inngår i EOS-utvalgets kontrollformål."
Etter EOS-utvalgets syn er det ikke nødvendig
å formalisere denne skisserte ordning, og det vises til at ordningen
ikke til nå har blitt benyttet.
Justisdepartementet vil påpeke at de hensyn
som begrunnet denne særlige ordning for E også vil gjelde for Politiets
sikkerhetstjeneste (PST) når det gjelder kildeopplysninger og forholdet
til samarbeidende tjenester, og at EOS-utvalget ved sine inspeksjoner
av PST har pålagt seg selv restriksjoner i samsvar med den skisserte
ordning for E. En antar at grunnen til at ordningen ikke er benyttet
– som EOS-utvalget påpeker – er at begrensningene i innsyn respekteres
av EOS-utvalget. Dersom instruksen § 6 ikke endres, vil ordlyden
i bestemmelsen være i motstrid med anvisningen fra komiteen ovenfor
og den faktiske myndighetspraksis.
Det vises til tidligere korrespondanse i saken.
EOS-utvalget har fått oversendt kopi av Justisdepartementets
brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen 23. mars 2009, hvor departementet
har gitt uttalelse til utvalgets forslag til endringer i kontrolloven
og kontrollinstruksen, fremsatt i brev til Stortinget 13. januar 2009.
I møte med Kontroll- og konstitusjonskomiteen 1. april 2009 ble
utvalget gitt anledning til å komme med skriftlige kommentarer til
de forslagene og problemstillingene departementet har reist.
Etter anmodning fra komiteen har Justisdepartementet
vurdert om det bør inntas en bestemmelse i kontrolloven som gir
Stortinget i plenum en uttrykkelig hjemmel til å kunne pålegge utvalget å
sette i gang bestemte undersøkelser. Bakgrunnen for komiteens anmodning
var særlig at en slik bestemmelse finnes i lov om Riksrevisjonen § 9
sjuende ledd.
Utvalget har ingen prinsipielle innvendinger
mot at det inntas en bestemmelse i kontrolloven om at Stortinget
i plenum kan instruere utvalget om å foreta undersøkelser av en
bestemt sak, innenfor rammen av kontrollmandatet. Som departementet
påpeker, må det antas at en slik instruksjonsmyndighet allerede
følger av Stortingets generelle instruksjonsmyndighet overfor egne
eksterne kontrollorganer. Etter utvalgets syn kan en tydeliggjøring
av instruksjonsmyndigheten likevel være hensiktsmessig når utvalgets
selvstendighet og uavhengighet i forhold til Stortinget i det løpende
kontrollarbeidet lovfestes. Men utvalget er også enig med departementet
i at det kan oppstå praktiske problemer med en slik bestemmelse.
Ved å lovfeste at Stortinget i plenum kan pålegge utvalget å sette i
gang undersøkelser, oppstår det et behov for å presisere at Stortinget
ikke skal kunne anmode utvalget om å avbryte undersøkelser det har
igangsatt, utføre undersøkelser på bestemte måter osv. I tillegg
bør det, som departementet peker på, vurderes nærmere hvilken betydning
en slik bestemmelse kan få sett i lys av at utvalgets virksomhet
ofte involverer sikkerhetsgradert informasjon, som utvalget ikke
har anledning til å meddele Stortinget. Utformingen av en eventuell instruksjonsbestemmelse
bør derfor overveies nøye. Det vil uansett være en fordel om det
i forarbeidene til lovendringene redegjøres for hvordan Stortinget
vurderer instruksjonsmyndigheten overfor utvalget.
Utvalget vil ellers vise til det som er fremholdt
i brevet 13. januar 2009 om at det hensett til det spesielle feltet
utvalget arbeider på vil kunne være viktig for tilliten utad om
det inntas i loven en bestemmelse om uavhengighet i forhold til Stortinget
i det løpende kontrollarbeidet. Utvalget håper fortsatt at dette
lar seg gjøre, eventuelt i kombinasjon med en bestemmelse om at
Stortinget kan pålegge utvalget å iverksette undersøkelser av bestemte
saker.
Justisdepartementet har enkelte innvendinger mot
utvalgets forslag om å nevne menneskerettighetene særskilt i formålsbestemmelsen
i kontrolloven, og har vist til at dette allerede følger av loven,
jf "urett" i § 2 første ledd nr 1 og "innenfor rammen av lov" i
§ 2 første ledd nr 3.
Også utvalget har påpekt disse forholdene i
brevet til Stortinget 13. januar 2009. Utvalget har likevel funnet
grunn til å foreslå en slik bestemmelse fordi dette synliggjør menneskerettighetenes
betydning på utvalgets kontrollområde. Som utvalget har vist til
er en tilsvarende bestemmelse inntatt i ombudsmannsloven og utvalget
har vanskelig for å se at det er avgjørende forskjeller mellom ombudsmannens
kontroll med forvaltningen og utvalgets kontroll med EOS-tjenestene.
Tvert i mot vil en klargjøring av Norges forpliktelse til å respektere
menneskerettighetene kunne ha vel så stor betydning på utvalgets
kontrollområde som i forvaltningen for øvrig. Utvalget mener en
bestemmelse som foreslått vil gi et viktig signal både til tjenestene
og til allmennheten.
Når det gjelder utvalgets forslag om å regelfeste at
utvalgets sekretariat kan foreta regulær inspeksjonsforberedelse
og saksgjennomgang, har departementet påpekt at det kan bli en utfordring å
skille mellom inspeksjonsforberedelse og selve inspeksjonene samt
å skille mellom sekretariatet og utvalget. I den forbindelse vises
det til at møte- og forklaringsplikten kun gjelder ovenfor utvalget.
Som det fremgår av utvalgets brev 13. januar 2009,
må instruksforslaget naturligvis praktiseres og forstås slik at
lovens bestemmelse om møte- og forklaringsplikt overfor utvalget
går foran hvis spørsmålet kommer på spissen. Idet møte- og forklaringsplikten
kun gjelder overfor utvalget, og det likeledes er utvalget som har innsynsrett,
må inspeksjonsforberedelse ved sekretariatet under enhver omstendighet
fortsatt baseres på tillit og samtykke fra tjenestene, på samme
måte som i dag. Etter utvalgets syn vil også de interne retningslinjene
for sekretariatets arbeid, som det er redegjort for i brevet 13. januar
2009, sikre at de utfordringene departementet peker på får begrenset
betydning. Retningslinjene sikrer god og løpende dokumentasjon til
utvalget på det arbeidet som gjøres av sekretariatet, og innsynsspørsmål
hvor tjenesten har motforestillinger skal alltid bringes inn for
utvalget. Utvalget kan derfor ikke se at de motforestillingene departementet
fremmer bør få avgjørende betydning tatt i betraktning de åpenbare
praktiske behovene som begrunner utvalgets forslag.
Justisdepartementet har uttrykt tvil om det
er hensiktsmessig at Forsvaret sikkerhetstjeneste (FOST) nevnes
som et eget kontrollobjekt i kontrollinstruksen.
Om dette forslaget er det gitt en forholdsvis
utførlig begrunnelse i utvalgets brev 13. januar 2009 og det vises
hovedsakelig til redegjørelsen der. For øvrig bemerker utvalget
at det er vanskelig å se at hjemmelsgrunnlaget for kontrollobjektenes
virksomhet bør være avgjørende for om de nevnes særskilt i kontrollinstruksen. FOSTs
virksomhet har en slik karakter og omfang at det er nødvendig for
utvalget å føre regelmessig kontroll med tjenesten, og det vil ikke
gi uttrykk for de reelle forholdene dersom denne tjenesten ikke
nevnes i instruksen.
Justisdepartementet gjør gjeldende at den tvisteløsningsmodellen
som Stortinget ga anvisning på i 1999, er i strid med ordlyden i
kontrollinstruksen § 6 "og den faktiske myndighetspraksis". Bak
denne påpekningen synes å ligge et ønske om at § 6 endres, men dette
uttales ikke.
Først til det formelle: Så lenge det er Stortinget selv
som har gitt anvisning på ordningen, er de formelle betenkeligheter beskjedne.
Stortinget fant i 1999 at en særlig tilpasning for Etterretningstjenesten
var nødvendig, men anså den gang at det ikke var behov for å foreta
endringer i instruksen. Utvalget antar at Stortinget lot dette være
fordi man ikke ønsket å gå lenger enn det Etterretningstjenestens
spesielle stilling som utenlandsetterretningstjeneste gjorde helt
nødvendig. Det er for øvrig verd å merke seg at Stortinget ikke
har innskrenket den materielle innsynsretten som følger av lov og
instruks. Det Stortinget har gjort er å gi anvisning på en særlig prosedyre
som skal følges dersom det i et gitt tilfelle oppstår tvist om innsyn
mellom utvalget og Etterretningstjenesten.
Slik utvalget har erfart det, og slik en ser
det i dag, var den løsningen som ble funnet hensiktsmessig og velfungerende.
Ikke nødvendigvis som tvisteløsningsmodell, ettersom den så langt ikke
har vært benyttet, men fordi den resulterte i større bevissthet
fra utvalgets side, og større fleksibilitet fra tjenestens side.
Det er riktig som Justisdepartementet påpeker, at utvalget også
i forhold til de andre tjenestene som er underlagt kontroll følger
et bevisst regime når det gjelder opplysninger fra samarbeidende
tjenester. Utvalget er imidlertid ikke enig i departementets antydning
om at utvalget ikke søker innsyn i det omfang det ville ha gjort
uten ordningen. Uttalelsen om at myndighetspraksis er i strid med ordlyden
i § 6 synes derfor ikke helt dekkende.
Det er nå ti år siden ordningen ble etablert.
Den har hatt den funksjonen Stortinget ønsket, og har det fortsatt
i dag. En formalisering i instruksen vil kunne føre til mindre fleksible
ordninger. Det vil på sikt kunne føre til snevrere innsyn i tjenestenes
samarbeid med andre lands tjenester. På bakgrunn av utviklingen
i det internasjonale etterretningssamarbeidet de senere årene vil
det ha betenkelige sider. Utvalget tillater seg å legge til at Etterretningstjenesten,
som er en ren utenlandstjeneste, vel også i dag må sies å ha en
større del av sin virksomhet knyttet til internasjonalt etterretningssamarbeid
enn PST.
Utvalget mener ut fra det som her er påpekt
at det ikke er grunn til å regelfeste den særlige ordningen som
ble etablert for Etterretningstjenestens vedkommende i 1999. Utvalget
ser heller ikke grunn til at ordningen bør gjøres gjeldende for PSTs
vedkommende.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 12. mai 2009
Lodve Solholm |
Berit Brørby |
leder |
ordfører |