Utvalget har i 2008 gjennomført seks inspeksjoner
i Den sentrale enhet (DSE). Det er videre gjennomført inspeksjon
av PST-enhetene i Søndre Buskerud, Salten, Østfold og Hammerfest.
Utvalget har i 2008 mottatt 13 klager fra enkeltpersoner
rettet mot PST, mot 18 klager i 2007. Samtlige saker er undersøkt
sentralt i DSE, og i lokale ledd der utvalget har funnet grunn til
det. Det er ikke funnet grunnlag for kritikk i noen av sakene.
Også i 2008 har utvalgets kontroll med arkiver og
registre i PST utgjort en viktig del av utvalgets inspeksjonsvirksomhet
i tjenesten. Det sentrale ved denne kontrollen er å sørge for at
ikke PST urettmessig behandler opplysninger om enkeltpersoner, og
at tjenesten sletter opplysninger som ikke lenger er tilstrekkelig
nødvendige og relevante.
Utvalget har i løpet av året stilt spørsmål
ved flere av PSTs arbeidsregistreringer, på grunnlag av funn i stikkprøvekontroller
i arbeidsregisteret SMART. I enkelte tilfeller har utvalget bedt tjenesten
om å gi en nærmere begrunnelse for behandling av opplysninger om
enkeltpersoner, på grunnlag av at det har vært vanskelig for utvalget å
vurdere ut fra de registrerte opplysningene hvorvidt det er tilstrekkelig
grunnlag for en arbeidsregistrering. Videre har utvalget stilt spørsmål
knyttet til kravet om individuell vurdering før tjenesten behandler
opplysninger om enkeltpersoner, som har vært et prioritert kontrollområde
de senere årene. Utvalget har i disse tilfellene særlig stilt spørsmål
knyttet til kravene til relevans, nødvendighet og formålstjenlighet
i PST-instruksen §§ 13 og 14.
I 2008 har utvalget også i noen tilfeller stilt spørsmål
ved registreringer i forhold til kravet i PST-instruksen § 15 om
at tjenesten ikke skal behandle opplysninger "kun på bakgrunn av
hva som er kjent om personens etnisitet, eller nasjonale bakgrunn,
politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet
eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold".
På grunnlag av spørsmål fra utvalget etter stikkprøvekontrollene,
har tjenesten foretatt en ny vurdering av registreringene og har
etter dette valgt å slette eller endre opplysninger i arbeidsregisteret.
Reguleringen av tjenestens behandling av personopplysninger
i PST-instruksen og i retningslinjene fra desember 2007, gir klarere rammer
for hvor grensen går for å behandle opplysninger om enkeltpersoner
i arbeidsregisteret. PST-instruksen og retningslinjene har også
vært av betydning for utvalgets kontroll med tjenestens behandling
av personopplysninger. Med et tydeligere regelverk har utvalget
fått et bedre grunnlag for å vurdere hvorvidt tjenestens behandling
av opplysninger er rettmessig. Utvalget vil fortsette å ha oppmerksomheten
rettet mot tjenestens registreringspraksis.
I meldingen for 2007 orienterte utvalget om
at PST var i ferd med å utarbeide et internkontrollsystem, som tjenesten
plikter å etablere i henhold til PST-instruksen § 16 første ledd,
jf. kapittel 6 i retningslinjene. Internkontrollsystemet skal etter
det utvalget er kjent med være ferdigstilt i 2008.
Utvalgets regelmessige stikkprøvekontroller
av arbeidsregistreringer som har blitt opprettholdt etter femårsevalueringen
har fortsatt også i 2008. Retningslinjene § 3-7 tredje ledd krever
en gjennomgang av arbeidsregistreringer som ikke har blitt tilført
nye opplysninger etter fem år, og at opplysningene da slettes dersom
de "ikke er nødvendige for formålet". Avgjørelse om å beholde arbeidsregistreringer
skal tas av Sjef PST eller den han bemyndiger og beslutningen skal
være skriftlig. Utvalget kontrollerer særlig at fristen for revurdering
overholdes, hvordan den skjønnsmessige unntaksbestemmelsen praktiseres
og at begrunnelsen for videreføring fremgår av arbeidsregisteret.
Konsekvensen av videreføring er at registreringen blir stående i
ytterligere fem år.
Utvalget har i 2008 tatt opp med PST enkelte
generelle spørsmål ved tjenestens praktisering av femårsevalueringer
innenfor kontraetterretningsfeltet, samt stilt spørsmål ved enkeltregistreringer
som har blitt opprettholdt etter fem år innenfor dette fagfeltet.
I sitt svar til utvalget viste PST til at regelverket gir
tjenesten grunnlag for arbeid knyttet til ulovlig etterretningsvirksomhet.
Tjenesten uttalte at den nevnte femårsvurderingen beror på et politifaglig
skjønn, som til en viss grad vil variere ut fra hvilket fagfelt
en arbeidsregistrering faller inn under. PST opplyste at det innenfor
kontraetterretningsfeltet er viktig å arbeide innenfor et langtidsperspektiv,
noe tjenesten også tidligere har gjort utvalget oppmerksom på. Videre
redegjorde tjenesten nærmere for hensynene som gjør seg gjeldende
ved vurdering av opprettholdelse av registreringer etter fem år
på dette området.
Om enkeltregistreringene utvalget tok opp skrev PST
at de var gjennomgått, og at det ut fra en konkret vurdering ikke
lenger ble ansett nødvendig ut fra formålet å opprettholde disse.
Ved avslutningen av saken viste utvalget til
at bakgrunnen for at problemstillingen ble tatt opp med tjenesten
var at utvalget hadde erfart at det i kontraetterretningsarbeidet
ofte angis et behov for å bevare registreringer i et noe lengre
tidsperspektiv enn innenfor andre fagfelt.
Utvalget uttrykte forståelse for tjenestens
behov for å bevare arbeidsregistreringer innenfor dette fagfeltet
i noe lengre tid, og viste til det som var fremholdt fra PSTs side
om at vurderingen her blir basert på et politifaglig skjønn.
Utvalget fant likevel grunn til å understreke
viktigheten av at tjenesten foretar en konkret vurdering ved videreføring
av registreringer i hvert enkelt tilfelle. Videre forutsatte utvalget
at tjenesten ved registrering foretar en individuell vurdering av
grunnlaget for behandling av opplysninger om en person på dette
området, særlig sett i lys av risikoen for at opplysningene kan
bli liggende i PSTs arbeidsregister i lang tid. Utvalget viste til
at det fremgår av PST-instruksen § 14 at opplysninger som behandles
ikke skal lagres lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet
med behandlingen, og til den nevnte bestemmelsen i retningslinjene
§ 3-7 tredje ledd om femårsevalueringen.
Utvalgets kontroll med emnearkiver og personsaksarkiver
i PST i 2008 har ikke avdekket forhold som har gitt grunnlag for
oppfølging overfor tjenesten. Så langt utvalget har kunnet se, har
tjenesten gjennomgått og sortert ut saker og dokumenter uten faglig
relevans, og gjennomgått materiale som har vært forberedt for makulering
eller avlevering har blitt oppbevart atskilt fra annet arkivmateriale.
I meldingen for 2007 orienterte utvalget om
at makuleringsstoppen for PST, som ble iverksatt på grunnlag av
den midlertidige innsynsordningen for tjenesten, var opphevet. Dette
innebar avlevering av uaktuelt materiale i tjenesten til Riksarkivet.
Utvalget har i 2008 holdt seg orientert om tjenestens arbeid med
avleveringen.
På bakgrunn av opphevingen av makuleringsstoppen
igangsatte tjenesten sommeren 2007 et prosjekt knyttet til avlevering
av papirdokumenter fra perioden 1945 til 1994 til Riksarkivet. Elektroniske
registreringer fra perioden før 1994 skal ifølge tjenesten være
kopiert inn i en database tilknyttet arbeidsregisteret SMART, men som
ikke er i operativ bruk. Arkivmateriale for perioden 1994–2005 vil
bli avlevert samlet senere. Avleveringen innebærer at det er Riksarkivet
som overtar ansvaret for dokumentene.
Etter informasjonssikkerhetsforskriften § 2-5 gjelder
sikkerhetsgradering i 30 år fra utstedelsen dersom ikke annet er
angitt. Riksarkivet har forutsatt at PST spesifiserer hvilke dokumenter som
skal graderes utover denne perioden. Dersom det kommer spørsmål
om innsyn i PST-dokumenter som oppbevares av Riksarkivet, vil PST
bli kontaktet for å gi en konkret vurdering av graderingsspørsmålet,
idet det er tjenesten som er utsteder av dokumentene. Hvorvidt det
er grunnlag for å bevare taushetsplikten for dokumenter som ikke
er sikkerhetsgradert, vil Riksarkivet avgjøre i samsvar med bestemmelsene om
taushetsplikt i forvaltningsloven. Hovedregelen for varigheten av
taushetsplikt er etter forvaltningsloven § 13c 60 år. Riksarkivet
kan imidlertid etter forvaltningslovforskriften § 11 forlenge taushetsplikten
utover 60 år dersom noens personlige forhold tilsier dette. Riksarkivet
har meddelt til PST at de vil vurdere konkret om det er behov for
dette. I så tilfelle blir taushetsplikten normalt forlenget til
80 år.
Grunnet plassmangel hos Riksarkivet har PST ikke
påbegynt avleveringen av materiale til Riksarkivet ennå. Tjenesten
har opplyst til utvalget at avleveringen vil bli iverksatt tidligst
fra høsten 2009. I løpet av 2008 har DSE påbegynt innhenting av
dokumenter fra lokale enheter som skal avleveres. Dette materialet
vil i første omgang bli undergitt en vurdering fra DSEs side, før
det eventuelt blir avlevert til Riksarkivet.
Utvalget vil i 2009 fortsatt holde seg orientert om
PSTs arbeid med avlevering til Riksarkivet.
Utvalget orienterte i fjorårets årsmelding om
en generell sak som var tatt opp med PST og Justisdepartementet
om retten til innsyn i PSTs arkiver og registre, og om behandlingsmåten
av innsynsbegjæringer. Bakgrunnen var en konkret klagesak. Klageren
hadde bedt om å få innsyn i eventuelle opplysninger om sin avdøde
far, som hun mente tjenesten hadde behandlet opplysninger om. Dette
var blitt avslått uten noen begrunnelse og uten at det var opplyst
om klageretten til Justisdepartementet etter offentlighetsloven.
Da departementet etter henvendelse fra utvalget tok klagen til behandling,
ga også departementet et avslag, og anførte overfor klageren at
regelverket ikke gir borgeren partsrettigheter knyttet til innsyn
i PST.
Et sentralt spørsmål i saken gjelder de krav
til konkret vurdering som er oppstilt i informasjonssikkerhetsforskriften
med hensyn til avgradering av sikkerhetsgradert informasjon. Et
annet sentralt spørsmål gjelder anvendelsen av meroffentlighetsprinsippet
etter offentlighetsloven i PSTs saker.
På spørsmål fra utvalget i 2007 om hvordan sikkerhetslovgivningens
bestemmelser om avgradering og behandling av innsynsbegjæringer skal
anvendes av PST, og likeledes hvordan meroffentlighetsprinsippet
og adgangen til å påklage avslag på begjæringer om innsyn skal praktiseres,
svarte PST blant annet at de beklaget at man ikke tidligere hadde
hatt som praksis å gjøre oppmerksom på retten etter offentlighetsloven
§ 9 fjerde ledd til å påklage avslag på begjæringer om innsyn, og
opplyste at dette ville bli gjort i fremtiden. Som følge av svaret
oversendte utvalget den aktuelle klagesaken til Justisdepartementet
som klageinstans, og anmodet departementet om å behandle saken.
Departementet tok ikke klagen til følge. Departementet skrev at
den klare hovedregelen er at det ikke gis partsrettigheter i form
av innsyn "[i]ht regelverket for PSTs arkiver".
Utvalget tok i brev til departementet opp flere spørsmål
angående innsyn i PSTs arkiver og registre. Utvalget sa seg enig
i at det ikke eksisterer noen rett til innsyn i tjenestens arkiver
og registre, men stilte spørsmål ved om dette må ha som konsekvens
at meroffentlighetsprinsippet ikke skal anvendes ved behandlingen
av konkrete innsynsbegjæringer. Departementet ble også bedt om å
redegjøre for sitt syn på hvorvidt formålet med å unnta journaler
og dokumenter i PST fra offentlighet etter forskrift til offentlighetsloven
også innebærer fritak fra plikten etter offentlighetsloven til å
vurdere meroffentlighet. Endelig ble det stilt spørsmål om hvordan
PST skal forholde seg til bestemmelsene i sikkerhetsloven med forskrifter
ved mottak av begjæringer om innsyn eller avgradering, særlig informasjonssikkerhetsforskriften § 2-13.
Denne bestemmelsen pålegger en plikt til å vurdere om avgradering
kan foretas når det innkommer henvendelser om innsyn i sikkerhetsgradert
informasjon.
I sitt svar til utvalget redegjorde departementet for
drøftelsen av spørsmålet om enkeltpersoners innsyn i PSTs arkiver
og registre i flere offentlige dokumenter, der det bl.a. uttales
at regelverket ikke gir rett til innsyn i disse. Videre viste departementet
til at det heller ikke eksisterer noen rett til innsyn i opplysningen
om hvorvidt en person har vært overvåket/registrert eller ikke,
jf. kontrolloven § 8 nr. 1.
Når det gjaldt ugraderte dokumenter mente departementet
det ville være aktuelt med en vurdering av meroffentlighet, og sa
seg enig med utvalget i at nevnte bestemmelse i forskrift til offentlighetsloven
ikke innebærer et generelt unntak fra plikten til å vurdere meroffentlighet. Når
det gjaldt spørsmålet om hvilke prosedyrer som skal følges ved henvendelser
om innsyn i sikkerhetsgradert informasjon, jf. informasjonssikkerhetsforskriften
§ 2-13, hevdet departementet at det neppe ville være i strid med forskriften
at spørsmålene om avgradering og eventuelt meroffentlighet vurderes
samtidig, i de tilfellene der det er samme organ som skal foreta begge
vurderingene.
Departementet bekreftet i sitt svar at "det
skal foretas en vurdering av meroffentlighet når det gjelder ugraderte
dokumenter".
Det fremgikk også av brevet at departementet ikke
hadde tatt stilling til hvorvidt innsynsspørsmålet bør stille seg
annerledes i eldre saker.
Utvalget vil komme tilbake til dette i neste
årsmelding.
Utvalget orienterte i årsmeldingen for 2007
om enkelte problemstillinger vedrørende registrerings- og slettingsbegrepet
når det gjaldt behandling av opplysninger i PSTs arbeidsregister SMART.
Ved Stortingets behandling av årsmeldingen for 2007 ble utvalget
bedt om å holde komiteen orientert om utviklingen i saken.
Ett av spørsmålene utvalget tok opp med PST gjaldt
hvorvidt regelverket for PSTs behandling av opplysninger gir anledning
til å behandle etterretningsopplysninger knyttet til en person etter
at vedkommende har blitt slettet som objekt i arbeidsregisteret.
Utvalget merket seg denne problemstillingen ved stikkprøvekontroller
i SMART, der det fremgikk at opplysninger om personer som var slettet
som objekt fremdeles ble beholdt i registeret med den samme etterretningsinformasjonen,
dersom vedkommende var omtalt i en hendelse som gjaldt en eller
flere personer som ikke samtidig ble slettet fra registeret.
Som det ble redegjort for i fjorårets melding,
uttalte utvalget ved avslutningen av saken at det var vanskelig
å se at regelverket gir anledning til å beholde etterretningsinformasjon
om en person etter at vedkommende er slettet som objekt. På denne
bakgrunn ba utvalget tjenesten om å gjennomgå de problemstillingene
som saken reiste og eventuelt ta initiativ til nødvendige endringer i
praksis eller i regelverk.
Utvalget har merket seg at tjenesten har kommet til
at det må foretas en endring av regelverket, fordi det har vist
seg vanskelig å endre tjenestens praksis, og forutsetter at tjenesten
har foretatt en grundig vurdering av mulighetene for å endre sin praksis,
eventuelt ved å foreta tekniske justeringer, som alternativ til
å endre regelverket.
På generelt grunnlag bemerker utvalget at det bør
utvises varsomhet med å foreta tilpasninger i tjenestens regelverk
for behandling av personopplysninger når dette er begrunnet i tekniske
eller andre utfordringer knyttet til håndhevelsen av bestemmelsene.
Utvalget viser i denne forbindelse til at hensynet til den enkeltes
personvern må stå sentralt ved PSTs behandling av opplysninger i
tjenestens arbeidsregister, som regelmessig innebærer registrering
av sensitive personopplysninger uten at den registrerte er kjent
med dette.
Utvalget opplyser at det vil holde seg orientert om
det videre arbeidet med saken, og vil i sin løpende kontroll med
PST fortsatt ha oppmerksomheten rettet mot praksis knyttet til tjenestens sletting
av arbeidsregistreringer.
Utvalget orienterte i årsmeldingen for 2007
om kontrollen med DSEs utlevering av personopplysninger til utenlandske
samarbeidende tjenester. Ved behandlingen av meldingen forutsatte kontroll-
og konstitusjonskomiteen at utvalgets kontroll av tjenestens overholdelse
av regelverket om utlevering av personopplysninger til utenlandske
samarbeidende tjenester ble videreført.
Stikkprøvekontrollene i 2008 har ikke gitt grunnlag
for kritikk av tjenesten. Tjenestens utlevering av personopplysninger
til utenlandske samarbeidende tjenester er betydelig og da særlig
innenfor det bilaterale samarbeidet. I dette samarbeidet utveksles
det vanligvis mer omfattende og detaljert informasjon om personer,
og gjennomgående mer sensitiv informasjon, enn i det multilaterale
samarbeidet. Som orientert om tidligere er utvalgets prøvingsmulighet begrenset
av at informasjonstilfanget er sparsomt i mange tilfeller, fordi
informasjon fra samarbeidspartnere generelt betraktes som særlig sensitivt.
I enkeltsaker hvor utvalget ønsker å gå i dybden, har tjenesten
bidratt med informasjon så langt det lar seg gjøre.
I meldingen for 2007 orienterte utvalget om
de nye retningslinjene for behandling av opplysninger i PST som
fastsetter vilkår for utlevering av opplysninger fra PST til samarbeidende tjenester.
I retningslinjene er det bl.a. regelfestet et krav om at formålet
med utlevering av opplysningene skal stå i forhold til konsekvensene
av å levere dem ut. Selv om de nye reglene er preget av skjønn,
har reguleringen i retningslinjene lagt til rette for en bedre kontroll
fra utvalgets side.
I 2008 har tjenesten orientert utvalget om en avvergende
etterforskingssak innenfor kontraterrorfeltet hvor det ble utvekslet
opplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester. PST hadde
opplysninger som ga grunn til å mistenke at en gruppe personer skulle
gjennomføre et terrorangrep i nær fremtid. Gjennom informasjonsinnhenting
i saken fikk PST opplysninger om at personene skulle reise til utlandet,
og tjenesten vurderte da å ta kontakt med utenlandske samarbeidende
tjenester.
Etter en grundig vurdering utleverte PST informasjon
til en samarbeidende tjeneste. Tjenesten foretok en vurdering av
alvorligheten i mistankegrunnlaget, menneskerettighetssituasjonen
i landet og eventuelle konsekvenser for personene, herunder eventuell
risiko for at familien til personene kunne komme i fare. Tjenesten vurderte
også andre mulige fremgangsmåter i saken, men ut i fra situasjonen
ble det ansett som nødvendig å ta kontakt med den samarbeidende tjenesten.
I saken ble det også vurdert å utlevere informasjon til et annet
lands tjeneste. PST fant imidlertid at menneskerettighetssituasjonen
i landet ikke var tilfredsstillende og opplysningene ble derfor
ikke utlevert dit.
I årsmeldingen for 2006 uttrykte utvalget at
norske myndigheter gjennom menneskerettsloven har forpliktet seg
til å "sikre enhver innen sitt myndighetsområde de rettigheter og
friheter" som er fastlagt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen,
jf. EMK artikkel 1. Dette innebærer også en forpliktelse til å sikre
at ingen andre griper inn i de konvensjonsfestede rettighetene.
Utlevering av sensitive personopplysninger til land som ikke respekterer menneskerettighetene,
vil kunne innebære at Norge ikke oppfyller sin forpliktelse etter
konvensjonen. Utvalget har ikke funnet grunn til å reise spørsmål
ved om utleveringen av opplysninger i den aktuelle saken var i strid
med menneskerettighetene eller retningslinjene for PST om utlevering
av informasjon. Den redegjørelsen tjenesten har gitt utvalget var
grundig, og viste at tjenesten var bevisst på de problemstillingene
saken reiste. I forkant av utleveringen av informasjonen foretok
tjenesten en konkret vurdering av opplysningens viktighet, hvem
som var mottaker og konsekvenser for den enkelte.
Utvalget orienterte i meldingen for 2007 om kontrollen
med PSTs bruk av skjulte tvangsmidler, for eksempel i form av kommunikasjonskontroll,
romavlytting eller ransaking. Fra og med 2005 fikk PST, som politiet
for øvrig, adgang til å benytte seg av tvangsmidler under etterforsking
for å avverge straffbare handlinger – og ikke som tidligere bare
for å oppklare. I tillegg fikk PST som eneste politimyndighet adgang
til å bruke tvangsmidler utenfor etterforsking, for å forebygge
straffbare handlinger.
Utvalget har i 2008 ført kontroll med bruken
av tvangsmidler i enkeltsaker. Kontrollen omfatter undersøkelse
av tjenestens samlede informasjonsgrunnlag i enkeltsaker for å se
om det er samsvar mellom dette og begjæringen til retten. Et annet
viktig kontrollpunkt er å etterse at PST benytter tvangsmiddelet
i samsvar med rettens tillatelse – typisk at et tvangsmiddel ikke
benyttes utover den tiden retten har fastsatt. Det kontrolleres
også at tiltaket avvikles dersom forutsetningene faller bort, for
eksempel hvis mistanken eller undersøkelsesgrunnlaget blir avkreftet.
Den samlede bruken av tvangsmidler er også et kontrollpunkt
for utvalget. I tillegg har utvalget ført kontroll med at tjenesten
ikke iverksetter etterforsking med tvangsmiddelbruk i avvergende øyemed
i saker som i realiteten er av forebyggende karakter og at tjenesten
kun benytter inngripende tvangsmidler ved forebygging av de mest
alvorlige straffbare handlingene, i samsvar med Stortingets forutsetning
ved innføring av de nye hjemlene i 2005.
Kontrollen av tjenestens tvangsmiddelbruk i
enkeltsaker i 2008 har ikke gitt grunnlag for å rette kritikk mot
PST. Den samlede bruken av tvangsmidler er fortsatt beskjeden, og
i 2008 har utvalget sett en nedgang i tjenestens tvangsmiddelbruk
sammenlignet med tidligere år.
Som orientert om tidligere, er kontrollen med PSTs
bruk av skjulte tvangsmidler utfordrende, og krever i stor grad
at utvalget går inn i enkeltsaker. Tjenesten er imidlertid bevisst
på de skrankene straffeprosessloven og politiloven oppstiller for
bruk av tvangsmidler. Utvalget har også sett at PSTs begjæringer
til retten om bruk av skjulte tvangsmidler er grundig underbygd, noe
som også bidrar til at utvalget kan føre en bedre kontroll med tjenestens
tvangsmiddelbruk.
Utvalget orienterte i årsmeldingen for 2007
om undersøkelser av en samarbeidsoperasjon mellom PST og E-tjenesten.
Den konkrete operasjonen ble ikke omtalt nærmere fordi undersøkelsene
fremdeles pågikk, men det ble påpekt at de undersøkelsene som allerede
da var gjort, illustrerte at det var behov for å se nærmere på regelverkssituasjonen
for samarbeidsoperasjoner mellom tjenestene. Da kontroll- og konstitusjonskomiteen
behandlet meldingen, ba komiteen Regjeringen om å foreta en gjennomgang
og evaluering av relevante regelverk.
Utvalget har i 2008 fortsatt undersøkelsene
av samarbeidsoperasjonen mellom PST og E-tjenesten. Den aktuelle
operasjonen bestod i at PST benyttet en pågående tillatelse til
postkontroll i en forebyggende kontraterrorsak til å gi E-tjenesten
adgang til en konkret forsendelse for egne formål. Forsendelsen
ble deretter tilbakeført i postsystemet for fremsendelse til adressaten
i utlandet. Saken ble tatt opp både med PST og E-tjenesten.
Spørsmålene som ble tatt opp med PST gjaldt
rekkevidden av kjennelsen for postkontroll etter straffeprosessloven,
og om domstolen ble gitt fyllestgjørende informasjon om formålet
med å ta beslag i den konkrete forsendelsen.
Etter utvalgets oppfatning illustrerer saken hvilke
vanskeligheter som kan oppstå når man forsøker å koble sammen to
så vidt ulike rettsgrunnlag, der det ene ikke er innrettet på operativ virksomhet
her i landet. Som fremhevet i årsmeldingen for 2007 bør det etter
utvalgets syn tas initiativ til å gjennomgå og evaluere regelverk
som er av betydning for det operative samarbeidet mellom de to tjenestene.
Situasjonen vil ofte være at åpenbare effektivitetshensyn knyttet til
ivaretakelsen av nasjonale sikkerhetshensyn, står mot hensynet til
individuell rettssikkerhet. Avveiningen mellom slike hensyn bør
være avklart i lov eller annet regelverk så langt det lar seg gjøre.
Utvalget har fått opplyst at tjenestene har utarbeidet forslag til
nærmere rutiner for samarbeidet mellom tjenestene i henhold til
samarbeidsinstruksen § 4, som er til behandling i Justisdepartementet
og Forsvarsdepartementet. Utvalget vil i kontrollvirksomheten fremover være
særlig oppmerksom på om disse rutinebeskrivelsene vil være tilstrekkelig
eller om det er behov for en nærmere evaluering og gjennomgang av
de lov- og forskriftsreglene som kommer til anvendelse i denne typen
samarbeid.
I årsmeldingen for 2007 orienterte utvalget
om en sak som gjaldt samarbeidet mellom PST og tollmyndighetene.
Utvalget hadde tatt opp med Toll- og avgiftsdirektoratet enkelte
generelle spørsmål angående etterprøvbarheten av samarbeidet med
PST og det rettslige grunnlaget for samarbeidet. Utvalget stilte
også spørsmål ved to konkrete tollkontroller som var gjennomført
etter anmodning fra PST.
Utvalgets undersøkelser i saken har klargjort
at tollmyndighetene ikke har hjemmel til å gjennomføre tollkontroller
utenfor "tollforvaltningens område", noe som innebærer at tollmyndighetene
på selvstendig grunnlag må vurdere om det foreligger hjemmel til
tollkontroll når PST anmoder om bistand. Når det gjaldt de to konkrete
tollkontrollene fant utvalget at tollmyndighetene i ettertid ikke
kunne dokumentere hvilken informasjon fra PST som hadde gitt grunnlag
for å gjennomføre kontrollene. Mangelen på notoritet ble kritisert
av utvalget. Ved nærmere undersøkelser i PST fant utvalget at tjenesten
i den ene saken hadde innhentet kjennelse for hemmelig ransaking
av bagasjen til den mistenkte, men at kontrollen som var gjennomført
var mer omfattende enn det som var hjemlet i rettsavgjørelsen. I
den andre saken kom det fram at PST ikke hadde gitt nærmere informasjon
til tollmyndighetene om hva saken gjaldt og at det heller ikke i
saksdokumentene i PST fremkom noe som ga indikasjoner om at grunnlaget
for mistanken som PST hadde knyttet seg til tollovgivningen. På
forespørsel fra utvalget ble PSTs mistankegrunnlag grunngitt nærmere,
men heller ikke disse opplysningene var særlig konkrete relatert
til tollovgivningen.
Utvalget har også stilt spørsmål ved behovet
for retningslinjer for samarbeidet mellom PST og tollmyndighetene.
I årsmeldingen for 2007 orienterte utvalget om at det var undertegnet
en samarbeidsavtale mellom PST og Toll- og avgiftsdirektoratet som
bl.a. slår fast at informasjonsutveksling og samarbeid skal skje
innenfor rammen av partenes eget hjemmelsgrunnlag. Det var på det
tidspunktet ennå ikke utarbeidet retningslinjer. Da årsmeldingen
for 2007 ble behandlet, ba kontroll- og konstitusjonskomiteen utvalget
om å følge opp arbeidet med retningslinjene og komme tilbake med
en orientering.
PST har informert utvalget om at det nå er utarbeidet
retningslinjer for samarbeidet mellom PST og tollmyndighetene som
bl.a. fastsetter at samarbeidet skal fokusere på gjensidig informasjonsutveksling
som er relevant for partenes ansvarsområder og at utveksling av
informasjon skal skje innenfor taushetspliktreglenes rammer. Informasjonsutveksling
skal dokumenteres og hjemmelen skal angis. Anmodning om bistand til
kontroll skal kun skje innenfor de respektive forvaltningsområder.
I tillegg er prosedyrene for slike anmodninger fastsatt nærmere.
Prosedyren krever at anmodningene skal nedfelles skriftlig samt
at hjemmel og grunnlag for kontrollbistanden, hvem som har hovedansvaret
for gjennomføring av kontrollen og hvilket forvaltningsområde man
befinner seg innenfor, skal dokumenteres.
At det nå er fastsatt retningslinjer for samarbeidet
mellom PST og tollmyndighetene har stor betydning, særlig for det
operative samarbeidet, der det er viktig med klare rammer for både
informasjonsutveksling og bistand til kontroll. Tollmyndighetene
har en svært vid og skjønnsmessig adgang til å gjennomføre kontroller
innenfor sitt ansvarsområde, mens PST for de samme inngrepene må
innhente rettens kjennelse for å gjennomføre ransaking. Dette medfører
at det kan være et potensial for omgåelse fra PSTs side og det er
derfor viktig med klare rammer omkring samarbeidet mellom PST og tollmyndighetene,
noe retningslinjene bidrar til. Det må også legges til grunn at
retningslinjene vil legge til rette for en bedre ekstern kontroll.
Utvalget har de senere årene lagt vekt på å
få kunnskap om samarbeidsrelasjonene mellom EOS-tjenestene og andre
offentlige myndigheter, særlig fordi kunnskap om disse vil kunne være
av betydning for kontrollen med tjenestene. Utvalget kan også ha
et mer direkte kontrollansvar overfor myndigheter som samarbeider
og utveksler informasjon med tjenestene, jf. at utvalgets kontrollområde
er funksjonelt definert.
Utvalget orienterte i meldingen for 2006 om
samarbeidsrelasjonene mellom PST og utlendingsmyndighetene, og i
2007 hadde utvalget et møte med Utlendingsdirektoratet (UDI). I
møtet ble det bl.a. orientert om samarbeidet med PST. Direktoratet
opplyste om at det ville bli utarbeidet skriftlige retningslinjer
for informasjonsutveksling og kontakt mellom tjenesten og UDI. Utvalget
har sett et utkast til retningslinjer, som nå er til godkjenning
i Justisdepartementet. Utvalget forutsetter at retningslinjene vil
være på plass i løpet av kort tid.
I 2008 har utvalget ved to av inspeksjonene
i PST foretatt stikkprøvekontroller av korrespondansen mellom PST
og UDI. Kontrollen har ikke gitt grunnlag for oppfølging. Utvalget
vil også i 2009 føre kontroll med samarbeidet mellom tjenesten og
UDI.
I november 2008 ble det kjent gjennom pressen at
en afghansk general med opphold i Norge kan ha vært involvert i
krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene. PST skal ha
samarbeidet med generalen for å få informasjon om situasjonen i
Afghanistan. I pressen ble det hevdet at Oslo statsadvokatembete
besluttet å ikke iverksette etterforsking av generalen etter anbefaling fra
PST som mente det ville bli for vanskelig å etterforske saken.
Det ligger utenfor utvalgets mandat å foreta
noen vurdering av statsadvokatens beslutning om å ikke iverksette
etterforsking av generalen. Men utvalget kan undersøke PSTs rolle
i saken, herunder hvilke vurderinger som lå til grunn for anbefalingen
til statsadvokaten. I den forbindelse vil det være aktuelt å gjennomgå
saksdokumentene bl.a. med sikte på å avklare om de opplysningene
som er gitt til statsadvokaten har grunnlag i informasjonen tjenesten
besitter om generalen. Hvorvidt PST har inngått en avtale med personen
om unnlatt etterforsking mot at vedkommende samarbeider med tjenesten
eller om tjenestens anbefaling til statsadvokaten er begrunnet i
at en etterforsking vil begrense tjenestens mulighet for å få informasjon
fra kilden, vil være sentralt i utvalgets undersøkelser.
På bakgrunn av presseoppslagene besluttet utvalget
å foreta nærmere undersøkelser av saken. Undersøkelsene pågår fortsatt
og omtales ikke nærmere her. Saken reiser prinsipielle spørsmål
om politiets bruk av kilder/informanter som kan ha gjort seg skyldige
i alvorlige straffbare handlinger. Utvalget vil i 2009 følge opp den
konkrete saken samt den generelle problemstillingen om bruk av kilder/informanter.
Ved inspeksjon av et lokalt PST-ledd stilte
utvalget enkelte spørsmål vedrørende tre forebyggende saker. Etter
inspeksjonen ble sakene innhentet for nærmere gjennomgang av utvalget.
Alle tre sakene reiste problemstillinger knyttet til årlig revurdering
og saksfremdrift, og i én av sakene stilte utvalget spørsmål om
grunnlaget for saksopprettelse. I tillegg hadde utvalget spørsmål
til behandling av personopplysninger i en rapport.
Forebyggende saker kan opprettes når det foreligger
"grunn til å undersøke om noen forbereder et straffbart forhold
som Politiets sikkerhetstjeneste har til oppgave å forebygge". I
retningslinjene er det videre fastsatt at tjenesten ved vurderingen
av om forebyggende sak skal opprettes skal legge vekt på trusselsituasjonen,
opplysningenes art, bl.a. om de er verifiserte, og om omfanget av
forebyggende tiltak står i forhold til trusselsituasjonen. En av
sakene ved PST-enheten var opprettet på bakgrunn av en generell
bekymring knyttet til personens ytre trekk, omgangskrets og angivelige
posisjon ved et religiøst samlingssted. Det fremkom ingen vurderinger
i saksdokumentene opp mot aktuelle straffebestemmelser.
Utvalget erkjente at terskelen for opprettelse
av forebyggende saker er lav og at opprettelse hovedsakelig må baseres
på et politifaglig skjønn. Utvalget uttrykte imidlertid at det må kreves
et visst konkret grunnlag og at opplysninger om religiøs overbevisning
eller ytre trekk alene vanskelig kan sies å begrunne opprettelse av
forebyggende saker. Utvalget mente at opplysningene om vedkommendes
omgangskrets muligens kunne være tilstrekkelig, men at heller ikke
disse opplysningene var særlig konkretisert sett i lys av aktuelle
straffebestemmelser. Utvalget bemerket også at det bør kreves høy
bevissthet i forhold til opprettelse av og behandling av opplysninger
i forebyggende saker på områder hvor man risikerer å behandle opplysninger
om en person i strid med PST-instruksen § 15 om forbud mot behandling
av opplysninger om en person kun på bakgrunn av religiøs overbevisning.
I sin redegjørelse til utvalget viste PST-enheten til
at det i disponeringsskrivet fra DSE er uttrykt at forebyggende
saker alltid skal opprettes når det er grunnlag for det, uavhengig
av enhetenes kapasitet og kompetanse. Til dette uttrykte utvalget
at DSEs retningslinjer er klare på at saker skal ajourholdes og
at det skal være fremdrift i sakene. Selv om det fra sentralt hold
er gitt anledning til å sitte med restanser over noe tid, er det
en klar forutsetning at lokale enheter ikke skal la forebyggende
saker løpe over flere år uten at det er noen form for progresjon
i disse. Utvalget mente derfor at situasjonen burde ha vært avklart
med DSE. Utvalget pekte også på at det ved revurdering av sakene
ikke var utarbeidet en skriftlig rapport som grunnlag for å videreføre sakene
og at det derfor var vanskelig å kontrollere om grunnlaget for videreføring
var til stede.
Utvalget fant også grunn til å kritisere PST-enheten
for behandling av opplysninger i en rapport om samtlige identifiserbare
personer med tilknytning til et religiøst samlingssted, hvor enkelte
personer kunne mistenkes for å forberede straffbare handlinger som
PST har til oppgave å forebygge. Utvalget anså at opplysningene
var behandlet i et lokalt arbeidsregister i strid med retningslinjer
fra DSE. I tillegg fant utvalget at behandlingen av opplysninger
om noen av personene var foretatt i strid med PST-instruksen § 15
om forbud mot behandling av opplysninger om en person kun på bakgrunn
av religiøs overbevisning.
PST-enheten har opplyst at de tre forebyggende sakene
utvalget hadde merknader til er avsluttet. Når det gjelder behandling
av opplysningene om personer med tilknytning til det religiøse samlingsstedet,
har utvalget bedt om at det foretas en ny vurdering av om opplysningene
fremdeles skal oppbevares i PST. Utvalget vil følge opp dette i
2009.
Komiteen viser til
at det i 2008 er gjennomført seks inspeksjoner i Den sentrale enhet
og i fire lokale PST-enheter rundt om i landet. Videre har utvalget
hatt 13 klager fra enkeltpersoner mot PST, men uten at det har vært
grunnlag for å reise kritikk mot tjenesten i noen av disse.
Komiteen er enig med utvalget
i at det er en viktig kontrolloppgave å påse at det ikke benyttes
sikkerhetsgradering uten at det er et reelt behov for det og at
avgradering og vurdering av meroffentlighet foretas i tråd med regelverket.
Kontroll med PSTs arkiver og registre er en
viktig del av utvalgets virksomhet. Kontrollen skal bidra til å
sikre at ikke tjenesten urettmessig behandler opplysninger om enkeltpersoner
og at opplysninger den ikke lenger har behov for slettes. Dette
krever individuell behandling og forutsetter klare retningslinjer
for virksomheten. Komiteen vil understreke betydningen
av gode rutiner for sletting av personopplysninger og oppfølging
av kravet om skriftlig begrunnelse for å beholde opplysninger det
kan reises tvil om nødvendigheten av.
Komiteen har merket seg utvalgets
engasjement i forhold til PST-instruksens § 15 hvoretter tjenesten
ikke skal behandle opplysninger " kun på bakgrunn av hva som er
kjent om personens etnisitet eller nasjonale bakgrunn, politisk,
religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet
eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold". Dette
er et viktig kontrollområde, og komiteen forutsetter at
utvalget fortsatt setter fokus på disse spørsmålene i sitt fremtidige
kontrollarbeid.
Utvalget understreker viktigheten av at tjenesten foretar
en konkret vurdering av spørsmål om eventuell videreføring av arbeidsregistreringer på
kontraetterretningsfeltet utover femårsfristen. Komiteen har
merket seg at tjenestene etter fornyet gjennomgang, ikke anser de
forhold som foranlediget utvalgets spørsmål nødvendige å beholde
i registeret, og anser dette som en bekreftelse på betydningen av
kontrollen.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at utvalgets kontroll med emnearkiver og personsakarkiver i 2008
ikke har gitt grunnlag for nærmere oppfølging.
Komiteen har merket seg årsmeldingens
omfattende fremstilling av spørsmål i tilknytning til avgradering
og innsyn i PSTs arkiver. Dette er spørsmål som krever nøye avveining
mellom tjenestens behov for å kunne utføre sine oppgaver og den
enkeltes personvern. Komiteen forutsetter at utvalget
arbeider videre med problemkomplekset og imøteser en redegjørelse for
arbeidet i årsmeldingen for 2009.
Komiteen viser til problemstillinger
rundt registrerings- og slettingsbegrepet i PSTs arbeidsregister.
Blant annet er det stilt spørsmål om det skal være anledning til
å beholde informasjon om en person etter at vedkommende er slettet
som objekt. Komiteen har merket seg at tjenesten
vil ta opp diverse spørsmål rundt informasjon i arbeidsregisteret
med Justisdepartementet med tanke på en eventuell presisering i regelverket. Komiteen ber
om å bli holdt orientert om saken.
Årsmeldingens fremstilling av spørsmål i tilknytning
til utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende
tjenester har fått betydelig oppmerksomhet i media. Komiteen stilte
i den forbindelse spørsmål til justisministeren om "det er tilfredsstillende
at det avdekkes planlagte terrorhandlinger i annet land og at tjenesten
ikke varsler dette landet under henvisning til manglende respekt
for menneskerettigheter" og om den aktuelle saken "er behandlet på
en måte som gjør at de aktuelle personene kan vende tilbake til
Norge?".
Komiteen viser til justisministerens
svar hvoretter tjenesten i den aktuelle saken via annet lands tjeneste,
sørget for at berørte myndigheter mottok aktuell informasjon. Videre
opplyser justisministeren at "de aktuelle utlendingene i Norge hadde
lovlig opphold i landet, og at den aktuelle etterforskningen ikke
ga tilstrekkelig grunnlag for videre straffesak eller sak om utvisning
av hensyn til rikets sikkerhet".
Komiteen tar svaret til etterretning.
Korrespondansen følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har merket seg at EOS-utvalget
har ført kontroll med tjenestens bruk av tvangsmidler i enkeltsaker
og registrerer at undersøkelsene for 2008 ikke har gitt grunnlag
for kritikk mot PST.
Komiteen viser til tidligere
anmodning til Regjeringen om å foreta en gjennomgang av gjeldende
regelverk for samarbeidsoperasjoner mellom Politiets sikkerhetstjeneste
og Etterretningstjenesten. Komiteen har merket seg
at forslag til nærmere rutiner for samarbeidet mellom tjenestene
er til behandling i Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet.
Komiteen registrerer at EOS-utvalget
gir en detaljert redegjørelse for en enkelt sak hvor PST og E-tjenesten
er involvert. Komiteen anser det ikke formålstjenlig
å gå nærmere inn i denne, men vil på generelt grunnlag understreke
betydningen av at det er klarhet omkring samarbeidsoperasjoners
formål og rettsgrunnlag. Videre er det viktig at prosessene er dokumentert og
lar seg etterprøve.
Komiteen vil understreke at de
hemmelige tjenesters virksomhet må være bygget på tillit og forutsetter
at det finnes rutiner for å sikre sporbarhet og mulighet for kontroll. Komiteen viser
til at utvalgets undersøkelser har avdekket at tollmyndighetene
ikke har hjemmel til å gjennomføre tollkontroller utenfor "tollområdets område."
Dette betyr at tjenesten selv må vurdere om den har hjemmel i eget
regelverk for å gjennomføre kontroll dersom andre tjenester ber om
bistand.
Komiteen har merket seg at det
nå er utarbeidet egne retningslinjer for samarbeidet mellom PST og
tollmyndighetene. Komiteen ser positivt på dette
og forutsetter at retningslinjene gjør det enklere å føre kontroll
med informasjonsutvekslingen mellom tjenestene.
Komiteen viser til at retningslinjer
for samarbeidet mellom PST og utlendingsmyndighetene vil være på
plass i løpet av kort tid og har merket seg at utvalget følger utviklingen.
Komiteen konstaterer at utvalget
har satt i gang undersøkelser av om PST har inngått avtale med en
afghansk general som kan være involvert i krigsforbrytelser. Avtalen
skulle i tilfelle gå ut på unnlatt etterforskning mot at vedkommende samarbeider
med tjenesten eller at tjenestens anbefaling til statsadvokaten
er begrunnet i at en etterforskning vil begrense tjenestens mulighet
for å få informasjon fra kilden. Komiteen er enig
i at saken – dersom presseoppslagene medfører riktighet – reiser
prinsipielle spørsmål om politiets bruk av kilder/informanter som
kan ha gjort seg skyldige i alvorlige straffbare handlinger. Komiteen forutsetter
at den orienteres om resultatet av undersøkelsene på egnet måte.
Komiteen vil understreke at terskelen
for å opprette sak av forebyggende karakter bør være lav. Komiteen registrerer
at de tre sakene utvalget har hatt merknader til er avsluttet og
at utvalget har bedt om at spørsmålet om behandling av opplysninger
om personer med tilknytning til et religiøst samlingssted blir undergitt
ny behandling. Komiteen forutsetter å bli holdt orientert
om fremdriften i saken.