Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 28. april 2009. Innledningsvis vil jeg påpeke at mitt svar er
utformet uten bruk av gradert informasjon.
Til komiteens første spørsmål opplyser Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) at inngangen til saken var et mulig terrorangrep i et fremmed
land med mulig støtte fra personer med opphold i Norge. Denne informasjonen
mottok PST fra en samarbeidende tjeneste. På bakgrunn av disse opplysningene
ble det igangsatt en etterforskningssak med metoder etter straffeprosessloven
§ 222 bokstav d annet ledd, såkalt avvergende etterforskning. På
bakgrunn av en konkret vurdering, hvor den informasjonen PST hadde
for hånden ble sammenholdt med menneskerettighetssituasjonen i vedkommende
land - som også innbefattet fare for overgrep mot familiemedlemmer
i landet, valgte PST ikke å gi direkte opplysninger til vedkommende
land. PST ga imidlertid noen opplysninger videre til den samarbeidende tjeneste
om inngangsinformasjon til saken. Denne tjenesten skal da igjen
ha etablert en relasjon til vedkommende land. Denne varslingen ble
av PST bedømt som tilstrekkelig, selv om landet hvor handlingen
kunne bli gjennomført ikke direkte ble varslet.
Jeg viser til at problemstillingen om utlevering av
opplysninger til andre land har vært berørt i offentlige utredninger
blant annet NOU 2003: 18 Rikets sikkerhet – straffelovekommisjonens
delutredning VII (side 17, 1. spalte) og NOU 2003: 21 Kriminalitetsbekjempelse
og personvern (side 335, 1. spalte). Disse utredningene gir anvisning
på at det skal utvises stor grad av forsiktighet med å utlevere
opplysninger som kan medføre at en person risikerer dødsstraff,
internering eller på annen måte risikerer å bli behandlet i strid
med de menneskerettighetsgarantier vi bekjenner oss til.
Etter mitt syn har PST i denne saken foretatt
en forsvarlig konkret vurdering hvor de har lagt vekt på informasjonens
karakter og om vedkommende land respekterer menneskerettighetene, samt
iakttatt anvisning utledet fra overnevnte utredninger.
EOS-utvalget synes også å bifalle framgangsmåten.
Komiteens spørsmål er generelt utformet. Det følger
at mitt svar at disse spørsmål må vurderes konkret fra sak til sak.
Til komiteens andre spørsmål opplyser PST at
de aktuelle utlendingene i Norge hadde lovlig opphold i landet,
og at den aktuelle etterforskningen ikke ga tilstrekkelig grunnlag
for videre straffesak eller sak om utvisning av hensyn til rikets
sikkerhet.