Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til forsvarskomiteen, datert 6. mars 2009

Svar på spørsmål til forsvarsministeren relatert til St.prp. nr. 36 (2008–2009) Nye kampfly til Forsvaret

1. Gitt de fagmilitære vurderinger som er gitt av kandidatene, rangerer regjeringen tilbudet på JAS Gripen som et mulig alternativ dersom forhandlinger vedrørende F-35 ikke skulle føre frem, eller ansees en anskaffelse av JAS Gripen som helt uaktuell?

Svar:

Sett i lys av de kravene som er stilt til den fremtidige kampflykapasiteten, og som begge kandidatene er evaluert i forhold til, vurderes JAS Gripen NG til ikke å være tilfredsstillende innenfor flere sentrale områder. Forsvarsdepartementets (FD) vurdering er også at det ikke er mulig å iverksette tilfredsstillende avbøtende tiltak innenfor disse områdene. En anskaffelse av JAS Gripen NG anses derfor ikke som aktuelt.

2. I proposisjonen, side 7, redegjøres det kort for de områder hvor JAS Gripen ikke møter de norske kravene. Dette bes utdypet.

Svar:

Kandidatene JAS Gripen NG og F-35, har blitt vurdert i henhold til fire ulike trusselbilder, tre nasjonale og ett internasjonalt. Bare F-35 oppfyller alle kravene i de fire trusselbildene. JAS Gripen NG oppfyller fullt ut kravene i det internasjonale trusselbildet, som er et NATO peacekeeping-scenario. JAS Gripen NG oppfyller derimot ikke fullt ut kravene til de nasjonale scenariene. Det er særlig i de skarpeste scenariene knyttet til forsvaret av Norge at forskjellen mellom F-35 og JAS Gripen NG ble tydelig. Det er viktig for Norge å ha et kampfly som kan operere i hele konfliktspekteret fra suverenitetshevdelse via krise til krig, og som er best mulig tilpasset Norges geopolitiske beliggenhet.

Det er spesielt innenfor områdene sensorkapasitet, mulighetene for å forbli uoppdaget og elektronisk krigføring F-35 er bedre enn JAS Gripen NG. F-35 vurderes til å være bedre enn JAS Gripen NG innefor alle kampflyets hovedoppgaver – informasjonsinnhenting og overvåkning, samt bekjempe mål i luften, på bakken og havoverflaten. Denne konklusjonen har fremkommet etter et omfattende arbeid i en rekke uavhengige undergrupper og med ulike typer analyseverktøy.

Det vises for øvrig til ytterligere utdyping i pkt. 2.1 i vedlagte Graderte kandidatvurdering (GKV) (Begrenset).

3. Regjeringen oppgir de totale levetidskostnadene for F-35 Lightning II til NOK 145 milliarder. Hvordan er dette beløpet fremkommet og innenfor hvilke marginer er det usikkerhet ved beløpet?

Svar:

Anskaffelseskostnadene for flyene (klar til avgang med alle systemer om bord, men uten våpen), som er en del av de totale levetidskostnadene, er basert på tilbudene fra kandidatene. Lockheed Martin har tilbudt 48 F-35 til 18 milliarder kroner, inkludert alt nødvendig materiell for å tilfredsstille NATOs krav og standarder til et multirollefly.

Levetidskostnadene, inkludert anskaffelseskostnadene, er for F-35 (fly, våpen, logistikkløsning, infrastruktur og drift), i et 30-års levetidsperspektiv, identifisert til å være 145 milliarder 2008-kroner. Denne summen er den såkalte forventningsverdien og innebærer at med 50 prosent sannsynlighet vil de samlede levetidskostnadene havne innenfor dette beløpet. Som det kommer frem i vedlagte Usikkerhetsanalyse er usikkerhetsspennet (15 prosent sannsynlighet – 85 prosent sannsynlighet) avrundet fra henholdsvis 125 milliarder til 165 milliarder 2008-kroner.

I beregningene av levetidskostnadene er det søkt å identifisere alle kostnader det er sannsynlig vil påløpe i et 30-års perspektiv. Basis for dette arbeidet er de mottatte tilbudene, samt Forsvarets "erfaringsbase" knyttet til anskaffelse, drift, vedlikehold og oppgraderinger av en relevant kampflyflåte gjennom de siste 30 årene. Det er viktig å understreke at levetidskostnadene inneholder langt mer enn hva vi har spurt leverandørene om. For eksempel har vi i disse beregningene lagt inn forventede kostnader til våpen, infrastruktur, erstatningsfly, drivstoff, organisasjon inkludert lønninger, utdanning med mer.

Det er videre viktig å understreke at det i beregningen av levetidskostnader er lagt til grunn nøyaktig de samme forutsetninger for begge kandidater.

4. Hva er det tilsvarende beløp for JAS Gripen?

Svar:

Anskaffelseskostnadene for 48 JAS Gripen NG basert på tilbud fra SAAB er 20 milliarder kroner. I tillegg kommer 4 milliarder kroner som er investeringer i helt nødvendig utstyr for å gjøre JAS Gripen NG til et multirollekampfly i henhold til NATOs krav og standarder. Totalt blir dette 24 milliarder kroner i anskaffelseskostnader for JAS Gripen NG. Dette utstyret er for øvrig beskrevet i tilbudet fra svenske myndigheter, og delvis prissatt (cirka tre fjerdedeler er prissatt, den siste fjerdedelen har kampflyprosjektet prissatt basert på kunnskap om tilsvarende system for F-16.) Analyser av levetidskostnadene for JAS Gripen NG viser et kostnadsbilde som er i størrelsesorden 20-30 milliarder kroner større enn for F-35 (identifisert til 145 milliarder kroner) i et 30-års levetidsperspektiv.

For JAS Gripen NG må det imidlertid understrekes at dette kostnadsestimatet gir en ytelse som ikke tilfredsstiller kravene som er stilt til kapasiteten, og som er testet gjennom de operative analysene. Det er etter kampflyprosjektets vurdering ikke mulig å kjøpe seg til den manglende ytelsen. Det har derfor ikke vært mulig fullt ut å beregne levetidskostnaden for en kampflykapasitet med JAS Gripen NG som grunnlag som tilfredsstiller våre operative krav. Denne vurderingen støttes av ekstern kvalitetssikrer.

Generalt kan man si at beregningene av levetidskostnadene uttrykker de sannsynlige kostnadene for Norge og er således ikke uten videre sammenlignbare for andre mulige kjøperland av noen av flyene. Det vil på denne bakgrunn derfor ikke være mulig for svenske myndigheter eller SAAB å kjenne seg direkte igjen i grunnlaget for beregningene knyttet til de totale levetidskostnadene.

5. Det er kjent fra pressen at svenske myndigheter er uenig i de norske beregningene – både i forhold til kravoppfyllelse og kostnadsbilde. Hva består denne uenigheten i og hva er regjeringens tilsvar til den svenske kritikken?

Svar:

Det er gjennomført en rekke møter med svenske myndigheter etter at regjeringens beslutning ble offentliggjort 20. november i fjor, både på politisk nivå og på embetsplan. Bl.a. har det vært møte med den svenske forsvarministeren, den svenske forsvarsjefen (ÖB), flygvapenchefen og med Försvarets Materiellverk (FMV). Spesielt gjennom møtene med flygvapenchefen og FMV fikk de svenske delegasjonene dyp innsikt i våre analysemetoder og resultater – helt opp til hemmelig nivå. Det har også vært avholdt møte med hovedleverandørbedriften SAAB. Under disse møtene har det i liten grad vært reist spørsmål knyttet til resultatene fra de evalueringer av kandidatenes oppfyllelse av de norske kravene til operative ytelser mv. som er gjennomført, eller det som er lagt til grunn for beregning av anskaffelseskostnaden.

Når det gjelder levetidskostnadsberegningene er det gjennom media registrert at spesielt SAAB har uttrykt sterk uenighet knyttet til disse. Det antas at denne uenigheten dreier seg både om hvilke kostnadselementer som skal inngå i levetidskostnadsberegningene og størrelsen/innholdet på de enkelte elementene. FD er av den oppfatning at metoden og tilnærmingen som er benyttet når det gjelder levetidskostnadsberegningene er i tråd med beslutningstakernes krav og "best practice" innenfor dette feltet. Dette understøttes av ekstern kvalitetssikrer. Beregningen av levetidskostnader er samtidig tuftet på det omfattende erfaringsmaterialet Forsvaret sitter på når det gjelder kostnader knyttet til det å operere en moderne og operativt relevant kampflyflåte over flere tiår.

6. Nederland skal nylig ha foretatt en fagmilitær vurdering av ulike kampflykandidater. Har det vært noe samarbeid eller dialog med nederlandske myndigheter eller fagmiljø av utviklingen av de fagmilitære krav?

Svar:

Det har ikke vært noe samarbeid eller dialog mellom norske eller nederlandske myndigheter eller fagmiljøer knyttet til utviklingen av de respektive fagmilitære kravene, ut over det faktum at begge land i flere år har deltatt i utviklingen av F-35.

FD har registrert at den nederlandske kampflyevalueringen, som ble gjort kjent medio desember i fjor, har kommet til samme konklusjonen som var grunnlaget for regjeringens valg av fremtidig kampfly. Den nederlandske evalueringen konkluderer med at F-35 er den beste kandidaten til å erstatte deres F-16-flåte og at den samtidig kommer best ut i et levetidskostnadsperspektiv.

7. På s 9. 1. sp hevder regjeringen at "det enkelte valg ville ha hatt ulike sikkerhetspolitiske implikasjoner" Hva siktes det her til?

Svar:

Regjeringen har lagt til grunn at det ikke vil være sikkerhetspolitiske hindringer for å kjøpe kampfly fra de to aktuelle leverandørene Sverige og USA. Ut fra en rent sikkerhetspolitisk vurdering er således både F-35 og JAS Gripen NG akseptable valg av nytt kampfly. Det enkelte valg vil likevel ha ulike sikkerhetspolitiske implikasjoner, knyttet både til flyets evne til å fylle våre operative behov, og mulighetene for samarbeid med andre land. Det vises for øvrig til den vedlagte rapporten Vurdering av Sikkerhetspolitiske Implikasjoner (Begrenset/Strengt fortrolig).

8. På s. 10 2. sp er det en henvisning til norske eksportkontrollregler. Antas det at disse reglene vil kunne komme under press som en del av industriavtalene i forbindelse med anskaffelsen?

Svar:

Det legges til grunn at de til enhver tid gjeldende norske eksportkontrollregler følges, også i gjennomføring av denne anskaffelsen. Det er Utenriksdepartementet (UD) som er ansvarlig fagdepartement for forvaltning av eksportkontrollregimet. FD har i denne sammenhengen tatt initiativ overfor UD for å drøfte behovet for å gjøre eventuelle tilpasninger i gjeldende regelverk med tanke på anskaffelsen og drift av nye kampfly til Forsvaret. Inkludert i dette er en vurdering av praktiske konsekvenser for gjeldende eksportkontrollregime knyttet til blant annet norsk deleproduksjon til F-35. Disse vurderingene er ikke sluttført. Til informasjon pågår det et tilsvarende evalueringsarbeid blant våre partnernasjoner i F-35-samarbeidet, og det er en felles målsetning om å legge til rette for en administrativt effektiv og forsvarlig flyt av deler og reservedeler over landegrensene.

Regjeringen er opptatt av at en investering i denne størrelsesorden skal gi gode muligheter for norsk industri, og vil fortsette arbeidet med å forsøke å få inkludert norske produkter på F-35, i tillegg til det som allerede er oppnådd innenfor dette området.

9. Saksordfører ber om at følgende underlagsdokumenter oversendes forsvarskomiteen:

• Gradert kandidatvurdering (GKV)

• Gjennomføringsstrategi- og plan (GFP)

• Usikkerhetsrapport (UR)

• Vurdering av sikkerhetspolitiske implikasjoner ved kampflyanskaffelsen – som i følge den utvidede fremskaffelsesløsningen skal være utarbeidet av FDs avdeling for sikkerhetspolitikk.

Svar:

De aktuelle dokumentene følger vedlagt. Noen av disse er gradert, se påførte graderingsnivå.

10. Vi ønsker en komplett oversikt over de scenarioer som har vært foretatt i forbindelse med valget av kampfly.

Svar:

I den vedlagte rapporten Operativ effektivitetsanalyse av kampflykandidater – scenariobeskrivelser og overordnet metode (Begrenset) ble FS 07-scenarioer som er relevante for kampfly analysert. I tillegg, for å dekke internasjonale operasjoner, ble et scenario utledet av NATO Allied Command Transformation inkludert i analysen.

Det vises for øvrig til beskrivelsen av scenarioene i den vedlagte rapporten.

Scenarioene er utdypet og kandidatvise løsningsforslag er utarbeidet i følgende rapport: 2008/01041 Operativ effektivitetsanalyse av kampflykandidater - optimaliserte løsningsforslag på operative oppdrag for nye kampfly

Rapporten er gradert HEMMELIG og er av den grunn ikke vedlagt denne ekspedisjonen. Rapporten kan eventuelt ettersendes om ønskelig.

11. Vi ønsker en oversikt over de økonomiske beregninger og utregninger som har vært foretatt i forbindelse med valg av kampfly, herunder spesielt driftsutgifter og anskaffelseskostnader.

Svar:

Det vises til svarene på spørsmål 3 og 4 over, samt vedlagte Usikkerhetsanalyse med LCC-beregninger (Begrenset/Strengt fortrolig). Her fremkommer også metodikken for å komme fram til de endelige tallene.

12. Vi ønsker en oversikt over de institusjoner og kompetansemiljøer som har foretatt vurderingene av kampflykandidatene

Svar:

Som grunnlag for det videre arbeidet med kampflyanskaffelsen, etter godkjent Konseptuell løsning i desember 2006, ble det våren 2007 etablert et eget utredningsprosjekt under ledelse av Forsvarsdepartementet, der representanter fra Luftforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets forskningsinstitutt har vært fullt ut integrerte medlemmer. Totalt har ca. 40 personer arbeidet på fulltid i prosjektet, se skissen nedenfor.

I tillegg har det vært benyttet ekstern juridisk kompetanse fra firma Wikborg Rein i arbeidet. Prosjektet har for øvrig rapportert til et eget kampflystyre, se skissen nedenfor:

Det har også vært etablert et eget statssekretærutvalg knyttet til kampflysaken, der statssekretærene fra Statsministerens kontor, UD, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Samferdselsdepartementet og FD har møtt. Utvalget har hatt regelmessige møter, og har vært ledet av statssekretæren i FD.

Kampflyprosjektets vurdering av de to kampflykandidatene er foretatt langs tre hovedakser: 1) oppfyllelse av de operative kravene (dvs. den militærfaglige vurderingen); 2) anskaffelses- og levetidskostnader; og 3) industrielle muligheter. I tillegg har Sikkerhetspolitisk avdeling i Forsvarsdepartementet gjennomført en sikkerhetspolitisk implikasjonsanalyse.

Den militærfaglige vurderingen er gjennomført av fagressurser fra kampflyprosjektets egen organisasjon i samarbeid med fagkompetanse fra linjeorganisasjonen i Forsvaret, FFI, FD, Forsvarsbygg, samt eksterne rådgivende tjenester innen merkantil/juridisk kompetanseområde (Wikborg Rein) og, evalueringsmetodikk med tilhørende administrasjon(Teleplan).

Evalueringen av kandidatenes svar på den utsendte forespørselen er utført av 27 evalueringsteam, som har evaluert spesifikke fagområder innenfor systemeffektivitet, levetidskostnader og flernasjonalt samarbeid. Forsvarets linjeorganisasjon har vært representert med deltagere fra Luftoperativt inspektorat, Luftforsvarets utdannings og kompetansesenter, Luftforsvarets 138- og 132 luftving, Forsvarets sanitet/Flymedisinsk institutt, Luftforsvarets skolesenter Kjevik, Forsvarets EK-senter, FLO Investering/kontrakt, FLO Investering/kvalitetssikring, FLO Systemstyring/- luftkapasiteter, FLO Systemstyring/informasjonssystemer, FLO IKT, FLO Produksjon, FLO Forsyning, FLO Tunge verksteder og FFI.

Evalueringsteamene har som det fremkommer over vært bredt sammensatt med representanter fra forskjellige fagmiljøer og med ulik kompetanse. Ved sammensetning av evalueringsteamene, prioriterte kampflyprosjektet en faglig bredde, som har bidratt til å se løsninger og vurderinger fra flere sider. Evalueringsteamene har vurdert kandidatenes kravoppfyllelse opp i mot forhåndsdefinerte evalueringskriterier, samt risiko. Det har alltid vært minst to - og vanligvis fem til seks - eksperter som har foretatt evalueringen av hvert enkelt krav. Målsetningen har vært en rettferdig, objektiv og godt dokumentert evaluering.

Vurderingene knyttet til anskaffelses- og levetidskostnader har vært gjennomført av personell fra kampflyprosjektet og ekspertise fra FFI, i tett dialog med ekstern kvalitetssikrer. De industrielle mulighetene er vurdert av et eget delprosjekt i regi av kampflyprosjektet, bestående av eksperter fra FD, FFI, FLO, NHD og Innovasjon Norge.

13. Har det vært en gjensidig dialog mellom JSF, JAS/Gripen og Forsvarsdepartementet gjennom utvelgelsesprosessen vedrørende de kriterier, beregninger og konklusjoner som ble utført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet?

Svar:

For å kunne vurdere kampflykandidatene på en grundig, sammenlignbar og etterprøvbar måte, for derigjennom å kunne anbefale kampflykandidat, sendte FD 11. januar 2008 ut en forespørsel om bindende informasjon (Request for Binding Information) til de respektive myndighetsorganisasjonene som står bak de den gang tre aktuelle kampflykandidatene Eurofighter, JAS Gripen NG og F-35. Både svenske og amerikanske myndigheter besvarte forespørselen innen tidsfristen 28. april 2008, mens tyske myndigheter som kjent valgte å ikke besvare forespørselen.

Forepørselen inneholdt alle detaljerte krav og spørsmål som anses relevante i forhold til å tilfredsstille norske ambisjoner og krav til et fremtidig kampflyvåpen. De detaljerte kravene ble utledet av de overordnede målsetninger og krav som var beskrevet i konseptuell løsning. Forespørselen inneholdt også konkrete beskrivelser av de ulike trusler kampflykandidatene ville bli målt opp mot.

I perioden fra forespørselen ble sendt ut til ultimo april 2008 hadde tilbyderne gjennom korrespondanse og møtevirksomhet anledning til å stille oppklarende spørsmål. Begge tilbyderne benyttet seg av denne muligheten.

Alle prosjektets ulike analyser og vurderinger har tatt utgangspunkt i tilbydernes respektive besvarelser som vi altså mottok 28. april 2008. Der det var uklarheter i besvarelsen, ble det sendt oppklarende spørsmål til tilbyderne. Det ble også gjennomført avklaringsmøter med tilbyderne.

De to tilbudene har vært underlagt svært omfattende kvalitative evalueringer, der all dokumentasjon er vurdert. De to tilbyderne har også blitt stilt en rekke oppfølgingsspørsmål av avklarende karakter.

14. Hvordan har Forsvarsdepartementet sikret at de beregningsgrunnlagene for de ulike kampflyene var fundert i reelle fakta og innspill fra kampflyleverandørene, slik at Forsvarsdepartementets vurderinger ble foretatt på et korrekt grunnlag?

Svar:

Anses dekket av svaret på spørsmål nr. 13 over.

15. Vi ønsker en komplett beskrivelse av de kriterier som er lagt for kapasitetskrav for de nye kampflyene, herunder hvilke doktriner, operasjoner og samarbeidsformer som er lagt til grunn.

Svar:

Kravene til kampflykapasiteten er relatert til det politiske valgte ambisjonsnivået, jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). Med dette som utgangspunkt, har kampflyprosjektet gjennomført en rekke operative analyser slik det fremkommer i GKV kapittel 2. (vedlagt)

I tillegg er det utarbeidet et Konsolidert kravdokument (KKD) (Begrenset), som beskriver de overordnede kravene til anskaffelsen av fremtidig kampflykapasitet. KKD gir de overordnede betingelsene som skal oppfylles gjennom anskaffelsen av fremtidig kampflykapasitet. Kravene som er fremstilt i KKD har sporbarhet til nasjonale grunnlagsdokumenter og doktriner, som for eksempel Konseptuell løsning (KL) for P7600 fremtidig kampflykapasitet (2006) og Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD), i tillegg til relevante NATO-dokumenter.

Oppbygning av Konsolidert kravdokument (KKD)

KL, godkjent av regjeringen i desember 2006, fastsatte krav til den fremtidige kampflykapasiteten. Det var imidlertid et behov for en større grad av detaljering av kravene for at Kampflyprosjektet skulle være i stand til å evaluere kandidatene på en tilfredsstillende måte. Følgende dokumenter ble derfor utviklet som et ytterligere grunnlag for KKD:

• Operativt kravdokument

• Føringsdokument for logistikkonsept

• Industrielt føringsdokument

• Føringsdokument for flernasjonalt samarbeid (FFS)

• Sikkerhetspolitiske implikasjoner knyttet til Norges valg av nytt kampfly

KKD bygger fra grunnen av på aktuelle norske lover og forskrifter, dog fremkommer disse ikke i figuren under som fremstiller KKDs oppbygning.

Operativt kravdokument

Operativt kravdokument tar utgangspunkt i "Concept of Operations (CONOPS) - for Nye kampfly". CONOPS er et referansedokument som beskriver operasjoner med moderne kampfly i perioden etter 2015. CONOPS baserer seg på samme trusselbildet som ble tatt i bruk i FS 07, utarbeidet av FFI i samråd med Etterretningstjenesten.

CONOPS ivaretar føringer og krav fra KL, NATOs krav og standarder (Allied Command Operations (ACO) Forces standards) og nasjonale hensyn, som er ivaretatt gjennom "Forsvarets fellesoperative doktrine" og "Forsvarets doktrine for luftoperasjoner".

Føringsdokument for logistikkonsept

Dokumentet "Føringsdokument for logistikkonsept" er basert på "Logistikk- og støttekonsept for Forsvaret" samt KL og CONOPS. KL satte rammen rundt et fremtidig logistikkonsept for en fremtidig kampflykapasitet, CONOPS gav grunnlaget til ambisjonsnivå for fremtidig kampflykapasitet og føringsdokumentet ivaretar de overordnede føringer fra "Forsvarssjefens Strategiske Direktiv for Operativ virksomhet".

Føringsdokument for flernasjonalt samarbeid (FFS)

Dokumentet "Føringsdokument for flernasjonalt samarbeid" utdyper og konkretiserer KLs føringer og prioriteringer for militært flernasjonalt samarbeid.

Industrielt føringsdokument

"Industrielt føringsdokument" ivaretar føringer fra KL og "Bestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet". I tillegg ivaretas Innst. S. nr. 117 (2007 – 2008), jf. St.meld. nr. 38 (2007 – 2008), som behandler forholdet mellom Forsvaret og industrien som strategiske partnere.

Sikkerhetspolitiske implikasjoner knyttet til Norges valg av nytt kampfly

Dokumentet "Vurdering av de sikkerhetspolitiske implikasjoner" er basert på de vurderinger av Norges sikkerhetspolitiske situasjon som er beskrevet i St.prp. nr. 48 (2007-2008) knyttet til NATOs betydning for Norges sikkerhet og det sikkerhetspolitiske behovet for et tilfredsstillende operativt, trenings- og øvingssamarbeid med nære allierte og partnere.

Illustrasjon av dokumenthierarkiet

Dokumenthierarkiet kan illustreres på følgende måte:

Figur 1: Dokumenthierarki for oppbygging av konsolidert kravdokument. Mørk bakgrunn indikerer styrende dokumenter, grå bakgrunn indikerer referansedokumenter, og hvit bakgrunn indikerer føringsdokumenter til KKD.

KKD er vedlagt.

16. Hvilke vurderinger har vært gjort vedrørende EBA behov og investeringer i forhold til valg av kampfly, herunder investeringsbehov og beliggenhetsproblematikk.

Svar:

I evalueringen av de to kampflykandidatene F-35 og JAS Gripen NG ble det lagt særlig vekt på tilfredsstillelse av de operative kravene og anskaffelses- og levetidskostnader, samt industrielle muligheter for norsk industri. Beliggenhetsproblematikk, herunder støy, var i denne sammenhengen ikke noe selvstendig nedvalgskriterium.

Det ble imidlertid i regi av prosjektet gjennomført foreløpige analyser, basert på eksisterende kunnskap om basene og tilgjengelige støydata relatert til kandidatene. Hovedhensikten var å identifisere infrastrukturkonsekvenser, herunder kostnader, forbundet med å etablere den fremtidige kampflykapasiteten i Norge, som en del av levetidskostnadsbetraktningene knyttet til kampflyanskaffelsen. De foreløpige analysene ekskluderer for øvrig ikke bruken av noen av de potensielle kampflybasene Ørland, Bodø og Evenes.

Regjeringen har således ikke konkludert når det gjelder infrastruktur og lokalisering av de nye kampflyene. Som også beskrevet i langtidsplanen for Forsvaret, har det vært lagt opp til at dette først skal avklares etter at valget av kampflykandidat er foretatt. Med valget av F-35 går vi nå inn i en ny fase, både med tanke på selve anskaffelsesprosessen, men også med anke hvordan de nye flyene skal tas i bruk og hvordan driften av dem organiseres.

Kampflyprosjektet mottok for øvrig ultimo januar 2009 nye støydata knyttet til F-35. Disse rådataene stammer fra reelle støymålinger utført ved en kampflybase i USA, og vil nå bli analysert og bearbeidet slik at de kan anvendes for norske forhold. Det er svært kompliserte og omfattende analyser og vurderinger som her skal gjennomføres, og kampflyprosjektet vil i dette arbeidet støtte seg på den spisskompetansen som finnes hos Forsvarsbygg og SINTEF.

I de videre vurderinger av hvor fremtidig kampflykapasitet skal lokaliseres, vil det bli lagt opp til en grundig og helhetlig prosess der en lang rekke aspekter vil bli vurdert, deriblant støy, treningsforhold, infrastrukturbehov, styrkeproduksjon og logistikk og støttebehov.