Regjeringen vil i planperioden øke ressursbruken
betydelig for å legge til rette for universell utforming.
Det har tidligere vært for lite helhetlig tenkning om
hvordan transportsystemet kan gjøres tilgjengelig. Utfordringene
er derfor store. For å sikre tilgjengelighet og universell utforming
må det etableres:
overordnede mål og
prinsipper som det skal arbeides etter,
konkrete standarder for hvordan de aktuelle
løsningene skal være (for eksempel plattformhøyde og innstigningshøyde
på tog),
indikatorer som beskriver graden av tilgjengelighet
i reisekjeden,
verktøy for å identifisere og prioritere
de mest effektive tiltakene,
arenaer for samhandling mellom ulike aktører slik
at nødvendige tiltak gjennomføres samordnet,
sanksjoner i de tilfeller der vedtatte
regler ikke følges opp.
Regjeringen vil legge til rette for at transportsystemet
er så langt som mulig brukbart for alle mennesker, uten behov for
tilpassing eller spesiell tilrettelegging. Et universelt utformet transportsystem
vil et stykke på veg kunne minske behovet for individuell tilrettelegging
eller særløsninger, og samtidig bedre tilgjengeligheten til viktige
fellesskapsarenaer. Universell utforming er derfor viktig for å
oppnå likeverd og deltakelse i samfunnet, uavhengig av funksjonsevne.
Regjeringen la våren 2008 fram Ot.prp. nr. 44 (2007–2008)
Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Loven trådte i kraft fra 1. januar 2009 og inkluderer krav til universell
utforming av nye bygninger, inklusiv stasjoner og terminaler.
I loven er universell utforming definert som
utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen slik at virksomheten
kan benyttes av flest mulig. I praksis er det først og fremst de
fysiske forholdene som vil være gjenstand for universell utforming.
For eksempel vil den fysiske utformingen av selve transportmidlet
være avgjørende for bruk av en transporttjeneste.
All ny infrastruktur skal utformes etter prinsippet
om universell utforming. Det er i tillegg et omfattende behov for
oppgradering av holdeplasser og knutepunkter.
Regjeringen vil gi arbeidet for et mer universelt utformet
kollektivtransportsystem høy prioritet. Universell utforming er
en integrert del av alle planer for oppgradering og bygging av infrastruktur
som blir planlagt og bygd i Statens vegvesen, Avinor og Jernbaneverket
sin regi. De store ressursene som er nødvendig for å få et fullt ut
universelt utformet kollektivsystem gjør at utviklingen vil måtte
skje gradvis.
Kollektivtransportsystemet skal bli mer universelt
utformet i perioden. Både gjennom lov- og regelverk og gjennom fysiske
tiltak finansiert over statsbudsjettet vil Regjeringen bidra til
at kollektivtransportsystemet blir mer universelt utformet.
Om lag 1 500–2 000 av totalt 6 500 holdeplasser på
riksvegnettet vil bli oppgradert til ønsket standard. De passasjertunge
holdeplassene blir oppgradert først. Regjeringen tar sikte på at tilskottsordningen
for mer tilgjengelig kollektivtransport i kommunesektoren ("BRA-midlene")
blir videreført.
Regjeringens prioritering av programområdet Stasjoner
og knutepunkt vil medvirke til å sikre tilgjengelighet for alle
på svært mange stasjoner samt universell utforming av de mest trafikktunge
knutepunktstasjonene. Tiltak knyttet til informasjonssystemene vil
dels skje i sammenheng med den fysiske opprustingen av enkeltstasjoner.
I luftfarten er tilgjengeligheten god, men det
er fremdeles utfordringer på flere lufthavner knyttet til de ulike
elementene i reisekjeden fra en kommer til lufthavnen til plassering
om bord i flyet. Avinor vil arbeide med å forbedre lufthavene ytterligere.
Ferjesambandene blir trafikkert av ferjer som har
stor variasjon med hensyn til tilgjengelighet. Kravet om tilgjengelighet
vil bli innført fortløpende etter hvert som de enkelte sambandene
blir lyst ut på anbud.
Fylkeskommunene har ansvar for å tilby tilrettelagt
transport for funksjonshemmede (TT-ordningen). Tilbudet gjelder
for personer som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport. I
de fleste fylkeskommunene gjennomføres disse transportene med drosje.
Gjennomgangen av TT-ordningen viser at det er store
variasjoner i fylkenes tilbud. Dette reflekterer ulike politiske
prioriteringer, forskjeller i kollektivtilbud og ulike geografiske
forhold. Regjeringen ønsker både å forbedre TT-ordningen og å gjøre
den ordinære kollektivtransporten mer tilgjengelig for funksjonshemmede.
Regjeringen har derfor så langt ikke funnet noen tilfredsstillende
form for å innføre mer forpliktende retningslinjer. Regjeringen
har styrket fylkenes økonomi og dermed muligheten til å bedre TT-ordningen
og kollektivtransporten. Det satses mye på å gjøre hele transportsystemet mer
tilgjengelig. Det er satt i verk forsøk for å sikre et bedre og
mer fleksibelt kollektivtilbud i distriktene.