Regjeringen mener en kraftig økt satsing på
investering og vedlikehold i infrastruktur er viktig for å utnytte
mulighetene for økt verdiskaping som finnes over hele landet, og
for å gjøre det enda mer attraktivt å bo og jobbe i distriktene.
Viktige tiltak i meldingen er:
Å binde landet og
regioner bedre sammen gjennom bedret vedlikehold og økte investeringer
på vegnettet.
Målrettet utbedring av kritiske flaskehalser
for næringslivets transporter.
Styrket vinterdrift – eksempel: alltid
vinteråpen veg mellom øst og vest.
Økt satsing på rassikring.
Opprettholde et godt regionalt flyrutetilbud.
Sikre gode kollektivløsninger over hele
landet gjennom kjøp av tjenester og god samordning.
Bygge ut fiskerihavner og infrastruktur
for maritim transport for å legge til rette for næringsutvikling
og bosetting langs kysten.
Forvaltningsreformen vil bidra til å samle flere virkemidler
på samme forvaltningsnivå. Forvaltningsreformen vil styrke fylkeskommunenes rolle
som regional utviklingsaktør. Særlig viktig vil det være å se langsiktig
areal- og transportplanlegging i sammenheng, og utvikle gode knutepunkt
for overgang mellom ulike transportformer.
Regjeringen vil prioritere utbyggings- og vedlikeholdstiltak
på veg, bane, i luftfarten, fiskerihavnene og farleder på en slik
måte at distrikts- og regionalpolitiske hensyn ivaretas. Andre transportpolitiske
tiltak, særlig knyttet til å tilrettelegge for kollektive transporter,
vil supplere disse tiltakene.
Regjeringen vil gjennom økte veginvesteringer legge
til rette for en positiv utvikling både i mindre lokalsamfunn og
som del av grunnlaget for utvikling av robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner
og regionsentra.
Regjeringen vil øke satsingen på vedlikehold
av vegnettet. Dette er spesielt viktig for det transportkrevende
næringslivet lokalisert langt fra markedene.
Målrettede utbedringer av kritiske flaskehalser er
et prioritert satsingsområde.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
det settes av 1 776 mill. kroner pr. år til kjøp av riksvegferjetjenester.
Dette er samme nivå som saldert budsjett for 2009. Samferdselsdepartementet
mener at denne rammen gir rom for et noe økt ferjetilbud – både
på riksvegnettet og på fylkesvegnettet. Samferdselsdepartementet
legger til rette for at både frekvens og åpningstid kan økes for
de fleste samband i planperioden. Samferdselsdepartementet legger
opp til en gradvis innfasing av det nye tilbudet i takt med nye
utlysninger av anbud i disse sambandene.
Reiseliv er et viktig nasjonalt satsingsområde
for Regjeringen. Reiseliv har et betydelig vekstpotensial og kan
skape aktivitet i alle deler av landet. Regjeringen har siden 2005
doblet bevilgningene til markedsføring av Norge som reisemål.
Det er viktig å styrke samspillet mellom selve
reiselivsproduktene, standarden på transportinfrastrukturen og de
enkelte transportgrenene.
Det er nødvendig med grundige vurderinger av hvilke
effekter ulike transportpolitiske tiltak har også på reiselivsnæringen
i Norge.
Statens vegvesen har ansvaret for at 18 unike kjøreruter
gjennom det ypperste av norsk natur utvikles til turistattraksjonen
Nasjonale turistveger.
I tråd med Regjeringens reiselivsstrategi "Verdifulle
opplevelser" legges arbeidet opp slik at de 18 strekningene kan
markedsføres som et samlet reiselivsprodukt allerede fra 2012. Innen
2016 skal Nasjonale turistveger være en fullt utviklet turistattraksjon.
Et effektivt transporttilbud med jernbanen bidrar til
å utvide bo- og arbeidsmarkedsregionene.
Regjeringen legger vekt på at NSB og Jernbaneverket
ytterligere styrker dialogen og samarbeidet med lokale myndigheter
om utviklingen av tilbudet knyttet til de ulike banestrekningene. Regjeringen
vil i arbeidet med ny avtale om kjøp av persontransporttjenester,
legge opp til endringer i eksisterende togtilbud.
Dagens lufthavnstruktur skal opprettholdes,
med mindre det er lokale ønsker om å legge ned en lufthavn.
De regionale lufthavnene og det regionale flytilbudet
spiller en viktig rolle i å holde oppe sysselsetting og bosetting
i alle deler av landet. I deler av Norge er det regionale flytilbudet
også nødvendig for at folk skal kunne nytte servicetilbud som ikke
finnes i nærheten.
Regjeringen vil satse på utbedring og merking
av farleden, spesielt med hensyn til hurtigbåter. Dette vil legge
til rette for rask og sikker persontransport til og fra tettsteder
og byer langs kysten, og vil således bidra til å opprettholde bosetningen.
Regjeringen vil også opprettholde og videreutvikle
statlige fiskerihavner for å sikre en god infrastruktur både for
fiskerinæringen og maritim transport i distriktene.
Framtidig utbygging av fiskerihavner må ta hensyn
til utviklingen innen både fiskeflåten og fiskeindustrien.
Kystruten Bergen–Kirkenes spiller en viktig rolle
både som transportør av personer og gods og som et reiselivsprodukt.
For å sikre forutsigbarhet i tilbudet og ryddige avtalemessige
forhold er det igangsatt et arbeid for raskt å kunne utlyse en konkurranse
om en ny avtale om kjøp av sjøtransporttjenester på kystruten Bergen–Kirkenes.
I dette arbeidet er det innledet en dialog med berørte fylker og landsdelsutvalg
om hvilke endringer som eventuelt kan være aktuelle for å sikre
et mer robust og langsiktig grunnlag for tilbudet på kystruten Bergen–Kirkenes.
Regjeringen satte i 2007 i gang programmet "Kollektivtransporten
i distriktene". Regjeringen mener prosjektet stimulerer til viktige
omstillingsprosesser for å styrke tilbudet med båt, buss og tog
i regionene. Ordningen skal evalueres i 2010, og Regjeringen mener
den videre innrettingen av ordningen bør fastlegges i etterkant
av denne.
Regjeringen har tatt initiativ til å sette i
gang forsøksprosjekt i ett eller flere fylker hvor bestillingstransporten
bygges ut samtidig som det gjøres tilpasninger i regelverket for
TT-tjenester.
Regjeringen vil styrke tilretteleggingen for kollektivtransport.
Med "ekspressbuss" menes i denne sammenheng kommersielle fylkeskryssende
bussruter.
Regjeringen vil videreføre en liberal ekspressbusspolitikk
der løyve som hovedregel blir gitt til alle som søker, så fremt
løyvesøkeren oppfyller bestemte kvalifikasjonskrav for drift av rutetransport.
Regjeringen legger stor vekt på at nordområdestrategien
følges aktivt opp i fagdepartementene. I meldingen er det innarbeidet
en særskilt del om nordområdene og oppfølging av nordområdestrategien,
jf. kapittel 8.4.
Regjeringen vil styrke infrastrukturen i nord
slik at Norge framstår som robust og konkurransedyktig i den internasjonale
utviklingen av nordområdene. Det skjer en betydelig verdiskaping
i den nordligste landsdelen. Fiskeri og havbruk, reiseliv og petroleumsutviklingen
er de viktigste næringsområdene, hvor det forventes vekst i verdiskapingen
i årene framover.
Regjeringen foreslår en ekstraordinær strategisk satsing
på riksvegnettet i nordområdene i planperioden.
Forslag til nye jernbaneløsninger i nord må
ses i sammenheng med eksisterende infrastruktur og planer for framtidige
infrastruktursatsinger, også i nordlige deler av Sverige og Finland.
Økt maritim aktivitet i nord som følge av mindre is
i Arktis og økt petroleumsaktivitet vil gi Norge betydelige interesser
å ivareta. Dette vil reflekteres i både næringsstrategier, sjøsikkerhetstiltak,
havovervåking, oljevernberedskap, redningsberedskap, miljøhensyn
og ressursforvaltning i havområdene.
Økt sjøtransport og maritim aktivitet vil gi
utfordringer i forhold til Norges forvaltningsansvar som kyststat.
Gjennom Regjeringens maritime strategi er det satt
i gang arbeid med å legge til rette for en sikker, forsvarlig skipsfart
i nordområdene.
Regjeringen arbeider med å utvikle et satellittbasert
AIS-system, som på sikt kan dekke havovervåkningen i nord.
Regjeringen mener at det i forlengelsen av Nasjonal
transportplan 2010–2019 er behov for en særskilt gjennomgang av
transportinfrastrukturen i nordområdene. En slik studie skal omfatte alle
transportformene og ha et tidsperspektiv som strekker seg utover
2020. Dette er nødvendig for å kunne fange opp og vurdere effekter av
en utvikling i nordområdene som det er knyttet stor usikkerhet til.
Det er behov for en bedre koordinering av fremtidige planer for
større infrastrukturinvesteringer i de berørte landene, og en samlet
vurdering av ulike lokale initiativ til transportløsninger sammenholdt
med trafikkgrunnlaget.