Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at NTP inneholder tiltak på en rekke områder som til sammen blir et vesentlig bidrag til en positiv regional utvikling. De økte investeringene på vegsektoren vil være et vesentlig bidrag til å skape robuste bu- og arbeidsmarkedsregioner. Et annet eksempel er de store statlige bidragene til utbygging av fiskerihavner, som bidrar til å skape næringsgrunnlag og sikre vilkårene for bosetting langs kysten.

Flertallet har merket seg at miljøvennlig transport har blitt viktig og et godt salgsargument innenfor reiselivsnæringen. Et eksempel er at enkelte destinasjoner arbeider med prosjekter for å gjøre EL-bil tilgjengelig for turister.

Flertallet mener det er svært bra at det nå skal lages en helhetlig studie som ser på de langsiktige transportbehovene og de ulike utbyggingsalternativene i nord. Flertallet oppfatter at det foreligger mange interessante ideer. Flertallet mener at fiskeeksportens og den øvrige godstransportens behov må vies særlig oppmerksomhet, men vil understreke at også persontransporter og turisme må tas med i de vurderingene som skal gjøres. Flertallet vil understreke viktigheten av å legge opp til en god og grundig prosess også mot våre naboland da en samordning av innsatsen på tvers av landegrensene vil kunne være avgjørende for å kunne få realisert viktige prosjekter.

Flertallet har merket seg at det som en del av dette arbeidet allerede er innledet en dialog mellom Troms fylkeskommune, Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet om hvordan nødvendige grunnlagsvruderinger for å vurdere en mulig jernbaneutbygging fra Tromsø til Narvik eller fra Tromsø direkte til Sverige kan foretas slik at disse kan inngå som et bidrag inn i den helhetlige utredningen som skal foretas. Flertallet vil påpeke at det er sterkt ønskelig at prosessen tilrettelegges slik at de økonomiske RDA-midlene som er avsatt i Troms kan benyttes inn i dette arbeidet. Flertallet har for øvrig merket seg at det allerede i dag går to daglige godstog mellom Oslo og Narvik via Sverige, det såkalte ARE-toget. Det meste av dette godset skal videre nordover, mye til Tromsø.

Flertallet vil vise til at Regjeringen arbeider aktivt for å støtte initiativet om en internasjonal transportkorridor over Narvik havn med jernbane videre til Russland og Asia, den såkalte NEW-korridoren. Flertallet har merket seg at samferdselsministeren blant annet har drøftet prosjektet med kinesiske myndigheter, og at den kinesiske transportministeren har gitt saken høy prioritet. Flertallet er opptatt av at regjeringen fortsatt bidrar til å utvikle NEW-korridoren.

Flertallet viser for øvrig til sine merknader om ekspressbuss under omtalen av kollektivtrafikk i kapittel 9.2.2

Flertallet viser for øvrig til sine merknader om byområdene under omtalen av kollektivtrafikk mv. i kapittel 9.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i et land som Norge med lange avstander og spredt bosetning, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Derfor ønsker disse medlemmer å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Disse medlemmer ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst, økonomi.

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere avstandsulempene for distriktene. Dårlig standard og vedlikehold av veger skaper store ulemper for distriktene. For store deler av vegnettet i distriktene er preget av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger. Disse medlemmer mener at en rekke ferjestrekninger har for dårlig tilbud. Flere steder er kapasiteten for liten, og det er for få avganger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er en viktig målsetting å sikre fremkommelighet mellom ulike deler av landet – ikke for å konservere dagens bosettingsmønster, men for å legge til rette for næringsvirksomhet og bosetting der markedet tilsier at dette er riktig. Disse medlemmer viser til at disse medlemmers forslag om et motorvegnett på 2 500 km mellom de største byene i Norge etter Regjeringens virkelighetsforståelse vil kunne tolkes som et distriktspolitisk tiltak.

Disse medlemmer viser til at målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret har lange tradisjoner i norsk politikk, og vi finner igjen akkurat de samme formuleringene i blant annet St.meld. nr. 21 (2005–2006), St.meld. nr. 34 (2000–2001), St.meld. nr. 31 (1996–1997). Disse medlemmer viser til at denne målsettingen har vært oppretthold i hele etterkrigstiden, samtidig blir Norge stadig mer urbanisert. Disse medlemmer viser til at verken Regjeringen eller Stortinget kan vedta hvor folk skal bo, og at daværende kommunal- og regionalminister Åslaug Haga bekreftet dette i sitt svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:130 (2006–2007).

Disse medlemmer mener norsk distriktspolitikk har spilt fallitt. Virkemidlene er sementert inn i en triviell og lite fremtidsrettet tankegang som innebærer at dersom distriktene skal bestå, så må distriktene vektlegges. Da spesielt med konkret overfinansiering av tjenesteproduksjon i distriktene. Disse medlemmer mener at den nye vegen for distriktsutvikling, må være å satse på byene og regionsentrene som utviklingsaktører. Det er byene og regionsentrene som skaper grunnlaget for befolkningen i distriktene, og det må være statens rolle å sørge for at byene kan vokse utover og ikke bare innover, som ser ut til å være Regjeringens motiv.

Disse medlemmer viser til Regjeringens mislykkede forsøk på å legitimere egen distriktspolitikk gjennom Regjeringens utredningsprosjekt "Sentraliseringens Pris", der det ble klargjort overfor forskerne at det bare var negative virkninger av sentralisering som skulle undersøkes. Disse medlemmer vil påpeke at forskernes konklusjon likevel ble at:

"Oppsummert gir ikke analysen grunnlag for å konkludere sterkt med at sentralisering gjennomgående har negative effekter verken for individer, regioner eller nasjonen som helhet."

Disse medlemmer vil samtidig vise til vitenskapelig funderte analyser på bakgrunn av tall fra blant andre Vibhooti Shukla og Anthony Venables som viser økt produktivitet som følge av økt sentralisering.

Disse medlemmer viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser, og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte i tidligere tider. Eksport av sjømat har for eksempel i flere hundre år sørget for en spredt bosetting langs kysten, mens fremveksten av småbyene langs sørlandskysten i stor grad ble drevet frem av gode tider i den norske handelsflåten under seilskutetiden. Disse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge. Disse medlemmer vil vise til ytterligere merknader om bosettingsmønsteret i Innst. S. nr. 56 (2006–2007) til St.meld. nr. 21 (2005–2006) "Hjarte for heile landet".