Den differensierte arbeidsgjevaravgifta er eit kraftig
distriktspolitisk verkemiddel og er ei treffsikker ordning for sysselsetjing.
I 2009 utgjer ordninga om lag 10,5 mrd. kroner i avgiftslette i
virkeområdet. I tillegg kjem om lag ein milliard kroner i kompensasjon
til område der privat og offentleg verksemd har fått høgare arbeidsgjevaravgift
dei siste åra.
Retningslinene for regionalstøtte omfattar både omfanget
av bruken av differensiert arbeidsgjevaravgift, virkeområdet for
regionalpolitisk grunngjeven bedriftsstøtte og andre regelverk for
regionalstøtte.
Dagens retningsliner for regionalstøtte gjeld fram
til 2013. Regjeringa vil arbeide målretta for at Noreg har stort
nok handlingsrom til å kunne vidareføre ein offensiv distrikts-
og regionalpolitikk innanfor EØS-avtalen også etter 2013. Dette krev
m.a. ein svært aktiv innsats frå norske styresmakter for å skape
forståing for dei særskilde utfordringane Noreg står overfor.
Klimaendringane og klimapolitikken legg føringar
for distrikts- og regionalpolitikken og for rammene for regional
utvikling
Noreg har som mål fram mot 2020 å påta seg ein forplikting
om å kutte dei globale utsleppa tilsvarande 30 pst. av utsleppa
i Noreg i 1990.
Dette vil også påverke innsatsen for å nå distrikts-
og regionalpolitiske mål. Industri, vegtrafikk og landbruk som på
ulikt vis er viktig for regional utvikling er også viktige kjelder
for utslepp av klimagassar. Regjeringa legg vekt på at det vert
teke klimapolitiske omsyn i arbeidet med å nå dei distrikts- og
regionalpolitiske måla.
Tilgang på gode kommunale tenester er ein føresetnad
for busetjing i alle delar av landet. Ein robust kommuneøkonomi
og eit godt inntektssystem er grunnlaget for dette. Regjeringa har
gjeve kommunesektoren eit stort økonomisk løft i denne stortingsperioden.
Realveksten i dei samla inntektene til kommunesektoren frå 2005
til 2009 er på om lag 30 mrd. kroner. Regjeringa legg opp til ytterlegare
vekst i dei frie inntektene i komande stortingsperiode. Regjeringa
vil også nytte kommuneoverføringar som regional- og distriktspolitisk
verkemiddel.
Landbrukspolitikken har i mange tiår vore gjennomført
mellom anna med sikte på å medverke til å nå distrikts- og regionalpolitiske
mål. På mange mindre stader er landbruket sentralt for økonomisk
aktivitet og busetnad.
Effektivisering og aktiv bruk av dei landbrukspolitiske
verkemidla er to hovudfaktorar for vidare lønnsemd i alle delar
av landet. Regjeringa vil særleg rette merksemda mot område som delvis
på grunn av topografiske tilhøve vanskelegare kan følgje med i effektivitetsutviklinga.
Regjeringa vil medverke til å gjere landbruket attraktivt
for ungdom i framtida, både ved å leggje til rette for landbruksverksemd
og ved å medverke til eit taktskifte for utvikling av nye næringar.
Det viktigaste tiltaket for nyrekruttering til norsk landbruk er
knytt til dei generelle rammevilkåra i næringa, som inntekt, kapitaltilgang
og velferd.
Fiskeri- og kystdepartementet har revidert dei fiskeripolitiske
retningslinene for næringsutvikling i fiskeri- og havbruksnæringa.
I retningslinene vert det lagt vekt på at verdiskapinga basert på
dei marine ressursane våre i størst mogleg grad skal skje i kystsamfunn
der fiskeri og havbruk utgjer dei klart viktigaste kjeldene til næringsverksemd
og sysselsetjing. Retningslinene legg vidare vekt på å halde oppe
ein variert flåtestruktur, og ser ein stor verdi i å føre vidare
ein struktur med lokalt forankra eigarskap til fartøy og landanlegg.
Det er ei utfordring for marin sektor å få tak
i nok kompetent arbeidskraft. Fiskeri- og kystdepartementet har
sett i gang tiltak der målet er at fleire vel ein yrkeskarriere
i fiskeri- og havbruksnæringa.
I strategien for ei konkurransedyktig norsk
landbruksnæring varsla Regjeringa gjennomføring av ein ny runde
med tildeling av konsesjonar i 2009, og at det deretter vil verte
årlege konsesjonsrundar tilpassa veksten i marknaden. Vekst i ei
næring som naturleg er lokalisert til kyststroka, vil igjen kunne
føre til auka aktivitet i desse områda og såleis opne for ytterlegare
verdiskaping og kompetanseutvikling også i utsette småsamfunn langs
kysten.
Regjeringa ser på transport og infrastruktur
som ein viktig føresetnad for busetjing, næringsutvikling og ressursutnytting.
Ein godt utbygd og vedlikehalden samferdselsinfrastruktur, med gode
og landsomfattande tilbod av transport-, post- og teletenester,
er viktig for velferd, verdiskaping og konkurranseevne i næringslivet. Skal
folk oppleve ein reell fridom til å busetje seg der dei ønskjer,
må dei også ha tilgang til god transport, breiband og mobildekning.
Regjeringa vil føre ein transportpolitikk der
dei ulike delane av transportsektoren vert sette i samanheng, og
der det vert lagt vekt på ei sterkare differensiering mellom by
og land.
Regjeringa sin vilje til å utvikle ein framtidsretta infrastruktur
kjem klårt til syne i NTP 2010–2019, der det vert lagt til grunn
ei økonomisk ramme som er 100 mrd. kroner høgare enn i Stortinget
sitt vedtak om NTP 2006–2015.
Regjeringa sette seg som mål for breibandsutviklinga
at alle innbyggjarane skal ha tilbod om tilknyting til breibandsnett
innan utgangen av 2007, i tråd med Soria Moria-erklæringa. Dette målet
er langt på veg nådd.
Parallelt med fullføringa av arbeidet med å skaffe
tilgang til breiband, legg Regjeringa i løpet av sommaren 2009 opp
til å definere mål for tilgang til breitt breiband.
Samferdselsdepartementet vil vurdere statleg kjøp
av tenester for å betre mobildekninga for dei busette områda som
ikkje har dekning, og for viktige ferdselsårer. Det er også viktig
at lokale og regionale styresmakter og teleselskap utviklar samarbeid
for å finne fram til gode og rasjonelle løysingar og prioriteringar
av utbyggingar.
For Regjeringa er det eit overordna mål å sikre eit
godt og likeverdig posttilbod i heile landet.
Regjeringa har i 2009 dobla støtta til utjamningsordninga
for nettleige til 60 mill. kroner. Ordninga reduserer nettleiga
for sluttbrukarar som er tilknytte distribusjonsnettet i dei områda
av landet som har høgast overføringskostnader, og utjamnar dei største
skilnadene i nettleiga for straum.
Regjeringa er særs oppteken av vilkåra for kraftintensiv
industri i Noreg. Det heng mellom anna saman med at denne industrien
er viktig for område og lokalsamfunn som er avhengige av kraftkrevjande
industri som hjørnesteinsverksemd.
Meldinga peiker på at behovet for arbeidskraft med
høgare utdanning vil auke i åra framover.
Regjeringa vil i 2009 leggje fram ei stortingsmelding
om grunnlaget for kunnskapssamfunnet i framtida. Meldinga vil mellom
anna innehalde ei vurdering av korleis Noreg kan få eit tilpassingsdyktig
utdanningssystem som utdannar til det framtidige arbeidslivet.
Regjeringa ønskjer å vidareutvikle eit utdanningssystem
som sikrar høg kvalitet og tilgang på høgare utdanning og forsking
i alle delar av landet, og vidareføre ein desentralisert struktur innan
høgare utdanning og forsking. Høgskulane har stor fridom til å utvikle
nye studietilbod og må samarbeide med regionalt arbeidsliv om dette.
Regjeringa har som mål å utløyse regionalt vekstpotensial
og verdiskaping i heile landet og styrkje både privat og offentleg
FoU-aktivitet. Hovudstrategien er å vidareføre ein god infrastruktur
for forsking. Regjeringa har vidareutvikla ordningar som gjer at
nytten av forskinga kjem ulike delar av landet til gode. Samspel
mellom bedrifter og kunnskapsinstitusjonar er naudsynt for nyskaping
og for å gjere forsking meir relevant. Det er også viktig å stimulere
føretak i område med store geografiske avstandar til sterke FoU-miljø
til å satse systematisk på kunnskap. Regjeringa vil leggje fram
ei stortingsmelding om forskingspolitikken i 2009.
Regjeringa vil medverke til å styrkje samspelet mellom
næringslivet og forskinga. Fleire departement samarbeider om å finansiere
program som skal stimulere til samarbeid mellom høgskulane og næringslivet,
mellom anna gjennom Norwegian Centre of Expertise og VRI. Derfor er
det viktig å samle meir kunnskap og forske vidare på metodar for
å auke innovasjon i alle næringar og sektorar, også der tradisjonane
for innovasjonsbasert forsking er svake.
Likeverdig tilgang til helsetenester uavhengig
av bustad, inntekt, kjønn, alder og etnisk bakgrunn er ein grunnleggjande
verdi i norske helsetenester.
Regjeringa ønskjer både å utnytte ei sterkare spesialisering
når det gjev best behandlingskvalitet, og i tillegg utvikle eit
desentralisert tilbod og god samhandling i heile helsetenesta.
Regjeringa har starta arbeidet med ei samhandlingsreform
i helsesektoren for å kunne gje pasientane eit betre og meir heilskapleg
helsetilbod, og vil leggje fram ei stortingsmelding om samhandlingsreforma
i 2009.
Regjeringa meiner lokalisering av statlege,
regionale og kommunale arbeidsplassar bør nyttast aktivt for å tilføre
lokalsamfunn og regionar nye utviklingsressursar i form av arbeidsplassar, kompetanse
og større fagmiljø.
Regjeringa vil i tråd med Soria Moria-erklæringa
at nye statlege verksemder skal lokaliserast utanfor Oslo, med mindre
det ligg føre særskilde grunnar for å lokalisere dei til Oslo. Vert
verksemda lokalisert i Oslo, bør ein vurdere å lokalisere verksemda
i Groruddalen eller indre Oslo aust.
Regjeringa har dei siste åra vedteke å utlokalisere
270 arbeidsplassar frå Oslo. Desse er knytte til Forsvaret og til
Veterinærinstituttet.
Kommunal- og regionaldepartementet vil ta initiativ
til å kartleggje utviklinga i og erfaringane med lokalisering av
kompetansearbeidsplassar både i privat og offentleg sektor i småbyar
og mindre senter i Noreg. Det kan vere nyttig for å auke kunnskapen
om vilkåra for lokalisering av kompetansearbeidsplassar i mindre
senter og arbeidsmarknadsregionar.
Regional statsforvaltning har ei sentral rolle
i dialogen og i læringssystemet mellom staten og kommunesektoren.
Regional stat er ein viktig reiskap i utforminga og iverksetjinga
av statleg politikk på område der nasjonale omsyn veg tungt, men
der det samstundes er viktig å ta omsyn til lokal variasjon. Regional
stat må vere organisert slik at interessene til staten så vel som innbyggjarane,
næringslivet og kommunesektoren vert tekne vare på.
Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-
og administrasjonsdepartementet har eit særleg samordningsansvar
når det gjeld å vurdere framtidige omstruktureringar i den regionale
statsforvaltninga, og å syte for at det er gjort ei brei vurdering
av dei samla konsekvensane av endringar i den regionale inndelinga.
Regjeringa har i Soria Moria-erklæringa gjort det
tydeleg at arbeidet med å utvikle nasjonalparkane som ressurs for
lokalsamfunna og for lokal verdiskaping skal halde fram. Regjeringa legg
stor vekt på betre oppfølging av områda frå forvaltninga, gjennom
midlar til skjøtsel, forvaltning og aktive tiltak.
Fleire departement vil samarbeide om å vidareføre
arbeidet med å utvikle kunnskap om tilhøvet mellom bruk og vern,
mellom anna når det gjeld auke i næringsverksemd i og rundt verneområda.
Miljøverndepartementet har i samarbeid med Kommunal-
og regionaldepartementet i 2009 starta opp eit verdiskapingsprogram
for naturarven. Programmet skal gå over fem år. Dette tiltaket er
viktig for at naturvernet faktisk skal medverke til at distriktsområde
får fleire bein å stå på. Formålet med programmet er å auke verdien
av verneområda og andre naturområde med særskilde kvalitetar. Programmet
skal stø opp om idear og nyskaping for å få fram opplevingsprodukt
som ikkje går utover miljø og verneformål. Det skal medverke til
å profesjonalisere det å skape naturopplevingar.
Den internasjonale finansuroa har endra tilgangen
på risikokapital i Noreg. Det er no mange lønnsame små og mellomstore
bedrifter som slit med å få tak i tilstrekkeleg kapital. Ein fungerande
bankmarknad er heilt avgjerande for å sikre god tilgang til nye
investeringar og finansiering av nye prosjekt i næringslivet. Derfor
har Regjeringa sett i verk fleire tiltak for å stimulere bankmarknaden
under finansuroa. Det er etablert særskilde låneordningar til bankane,
kreditt til eksportretta verksemd er blitt utvida og rammene til
Innovasjon Noreg er auka.
For å hjelpe til med å redusere utslaga i sysselsetjinga
og arbeidsløysa, vedtok Stortinget å gjennomføre nye tiltak på utgiftssida
i budsjettet tilsvarande 16,75 mrd. kroner. Regjeringa har særleg
prioritert meir vedlikehald og rehabilitering av bygg og annan infrastruktur,
til dømes utbetring av riksvegane og jernbanen og utbygging av gang-
og sykkelvegar. Statlege tilskot til utbygging av miljøvennleg energi
og energisparetiltak vert kraftig auka.
Regjeringa har innført ei rekkje målretta tiltak for
å setje arbeidstakarar og bedrifter betre i stand til å møte naudsynte
omstillingar og stimulere til innovasjon og nyskaping.
Regjeringa vil føre ein aktiv arbeidsmarknadspolitikk
for å møte dei nye utfordringane på arbeidsmarknaden som følgjer
av finansuroa. Regjeringa vil spesielt motverke at høgare arbeidsløyse
fører til lengre arbeidsløyseperiodar. I tillegg til å auke tiltaksnivået,
legg Regjeringa vekt på høg overgang til nytt arbeid for personar som
vert ledige, ved å sikre god formidlingsaktivitet i arbeidsmarknadsetaten.
Informasjon om arbeidsmarknaden og rettleiing i jobbsøking er sentralt
for å leggje til rette for nytt arbeid.
Regjeringa tek omsyn til at den økonomiske situasjonen
tilseier endringar i dei gjeldande permitteringsreglane. For å betre konkurransevilkåra
til norske konjunkturutsette bedrifter har Regjeringa lagt fram
forslag til forbetringar i permitteringsordningane.
Komiteen gir sin tilslutning
til fortsatt målrettet arbeid for at Norge skal ha stort nok handlingsrom
til å kunne videreføre en offensiv distrikts- og regionalpolitikk
innenfor EØS-avtalen også etter 2013, når dagens retningslinjer
for regionalstøtte utgår.
Komiteen viser til at en god
kommuneøkonomi er en forutsetning for frihet til bosetting. Kommunene
er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester
i samfunnet. Handlefrihet og forutsigbarhet er viktig dersom kommunene
skal kunne levere best mulig tjenester til innbyggeren.
Komiteen viser til at den internasjonale
finanskrisen har endret tilgangen på risikokapital i Norge og at
det har blitt satt i verk tiltak for å stimulere bankmarkedet. For
å motvirke reduksjon i antall sysselsatte vedtok Stortinget også
å gjennomføre nye tiltak på utgiftssiden i budsjettet tilsvarende
16,75 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen i tiltakspakken for kommunene i tillegg
til å gi et engangstilskudd på 4 mrd. kroner til vedlikehold og
rehabilitering fordelt etter innbyggertall, også økte de frie inntektene
med 2 mrd. kroner etter ordinær fordeling og en ekstraordinær dekning
av tapte skatteinntekter tilsvarende 1,2 mrd. kroner. Flertallet viser også
til at engangstilskuddet var et tiltak for å sikre arbeid i bygg-
og anleggsbransjen, og at ledigheten i denne bransjen har hatt den
størst økningen i sentrale strøk.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at tiltakspakken er gitt i form av
tilskudd til kommunene pr. innbygger. Disse medlemmer vil
påpeke at dette fører til en skjevfordeling og mener at kommende
tiltakspakker bør ha en annen innretning hvor det tas hensyn til
arealfaktoren og distriktsutfordringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at realveksten i de samlede
inntektene til kommunesektoren fra 2005 til 2009 er på ca. 32 mrd.
kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at inntektsveksten har ført til en betydelig forbedring
av det kommunale tjenestetilbudet. Om lag 38 400 flere barn hadde
barnehageplass i 2008 sammenlignet med 2005. Innen pleie- og omsorgstjenestene
er det 12 500 flere årsverk i 2008 enn i 2005. Den kommunale sysselsettingen,
målt i årsverk, økte mellom 30 000 og 35 000 årsverk. Dette
flertallet har merket seg at de samlede inntektene i kommunesektoren
i 2009 er beregnet til å øke reelt med 9,5 mrd. 2009-kroner, dette
tilsvarer 3,3 pst. I 2009 kommer i tillegg tilskudd til vedlikehold
og momskompensasjon på til sammen 4,8 mrd. kroner. Det økonomiske opplegget
legger forholdet til rette for flere barnehageplasser, styrking
av skolen, flere årsverk i pleie- og omsorgstjenestene og økte satser for
sosialhjelp i 2009. Dette flertallet støtter Regjeringens
planer om ytterligere vekst i de frie inntektene i kommende stortingsperiode
for å gi kommunene økte muligheter til å satse på skole, omsorg,
kultur og lokal samfunnsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettundersøkelsen
fra KS som viser at halvparten av kommunene kutter i skolebudsjettene
i 2009. Det er også flere kommuner som reduserer vedlikeholdsbudsjettene enn
de som øker det. Disse medlemmer konstaterer at dette
skjer til tross for fremlagt tiltakspakke for å bremse virkningen
av finanskrisen i denne sektoren. Disse medlemmer viser
videre til at tre av ti kommuner må kutte i pleie- og omsorgsbudsjettene
for året. 32 pst. av kommunene oppgir at de reduserer antall årsverk
i pleie- og omsorgssektoren, og hver tredje kommune oppgir at de
kutter i budsjettene til kultur- og fritidstilbud.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at det er nødvendig med forpliktende opptrappingsplan
for kommuneøkonomien dersom kommunene skal ha en reell mulighet
til å satse på blant annet skole, omsorg og kultur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Teknisk
beregningsutvalg (TBU) som har gjort en beregning som viser at veksten
i kommuneøkonomien har vært omtrent den samme under regjeringen
Stoltenberg II som regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer viser
til Regjeringens forsøk på å gi inntrykk av at de prioriterer for
eksempel velferd framfor skattelette. Dersom man ser hele statsbudsjettet under
ett, ser man imidlertid at faktisk kun en mikroskopisk andel av
økte bevilgninger (ca. 6 pst.) forklares gjennom såkalt "velferd
framfor skattelette". Hele 94 pst. kan forklares gjennom økt oljepengebruk
og andre forhold som økning i strukturell skatteinngang.
Komiteen viser til
at landbrukspolitikken i mange tiår blant annet har vært gjennomført
med sikte på å medvirke til å nå distrikts- og regionalpolitiske
mål. Norsk landbruk er uvurderlig viktig for boglede og trivsel,
for nok mat, for god og trygg mat. Norsk landbruk er også viktig
for ivaretaking og foredling av kulturlandskapet. Komiteen mener
at landbrukspolitikken er helt sentral dersom man skal nå målet
om bosetting i hele landet. Komiteen viser til at
det i dag står titusenvis av fraflyttede gårdsbruk i Norge. Samtidig
viser undersøkelser at så mange som 400 000 nordmenn kunne tenke
seg å kjøpe og drive gårdsbruk. Komiteen mener at
det er behov for kartlegging og ny informasjon om denne problemstillingen. Komiteen mener
at dette kan bidra til økt rekruttering til landbruket.
Komiteen mener at investeringer
i driftsbygninger og moderne driftsformer er en forutsetning for
at mange skal ønske å ta over gårdsbruk. En framtidsrettet landbrukspolitikk må
derfor stimulere til slike investeringer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at dette krever økte investeringsrammer
og at avskrivingssatsene for driftsbygninger i landbruket må økes
fra 4 til 8 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i 2009 settes stadig nye eksportrekorder for norsk
sjømat, samtidig er det prisnedgang i torske- og hyseeksporten og
store vanskeligheter med å få solgt til kostnadsdekkende priser.
Dette gjelder særlig saltfisk.
Flertallet har merket seg at
det er tett dialog mellom Regjeringen og næringa og næringsorganisasjonene
om tiltak for å avhjelpe situasjonen. I tillegg til de generelle
tiltakene som er satt i verk mot kredittmarkedene og sysselsetting,
er det også satt i verk tiltak særlig rettet mot fiskerinæringa.
Disse tiltakene har vært innrettet mot å holde aktiviteten i gang,
på sjø og land, inntil salget igjen tar seg opp.
Flertallet ber Regjeringen følge
situasjonen tett og vurdere kontinuerlig om det er behov for nye
tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Fiskeri-
og kystdepartementet har revidert de fiskeripolitiske retningslinjene
for næringsutvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. Disse
medlemmer mener at krisetiltakene for fiskerinæringen må
styrkes, slik at næringen kan komme gjennom de problemene som finans-
og eksportkrisen har skapt. Disse medlemmer viser
til at finanskrisen har skapt problemer både for fiskeindustrien
og flåten. Industrien får ikke solgt sine produkter, og dermed får
ikke flåten levert fisk. Disse medlemmer mener derfor
det er behov for en styrking av tiltakene innenfor markedsføring
og finansiering for både flåte og industri.
Komiteen gir sin tilslutning
til Regjeringens syn på at transport og infrastruktur er en viktig forutsetning
for bosetting, næringsutvikling og ressursutnytting.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med den videre satsingen på den digitale allemannsretten, og
viser til at målene om bredbånd til alle i landet langt på veg er
nådd. Manglende tilgang til bredbånd vil i praksis gjøre at friheten
til bosetting ikke er reell. Nasjonale og internasjonale studier viser
dessuten at tilgang til bredt bredbånd – bredbånd med høy kapasitet
– gir økt verdiskaping og produktivitet i næringslivet og er en
viktig forutsetning for innovasjon og bærekraftig vekst. Regjeringa
vil i 2009 derfor definere nye mål for tilgang til bredere bredbånd
i hele landet. Utviklinga av og behovet for kapasitet må utredes
for å sikre like vilkår for alle i landet. Dette er et av de viktigste
infrastrukturtiltakene for å sikre like muligheter i framtida.
Komiteen viser til
at meldingen peker på at behovet for arbeidskraft med høyere utdanning
vil øke i årene fremover. Komiteen støtter Regjeringens
ønske om å videreutvikle et utdanningssystem som sikrer høy kvalitet
og tilgang på høyere utdanning og forskning i hele landet.
Komiteen viser til at finansieringsmodellen
for universitetene og høgskolene er under evaluering. Komiteen viser
til at høgskolene har en sentral rolle som utdanningsinstitusjon,
men også som regional forskningsaktør. Komiteen har
merket seg at høgskolene de siste årene har oppnådd økte andeler
både av den vitenskapelige publiseringen og midler fra Forskningsrådet.
De siste årene har høgskolene styrket FoU-profil sin og organisert
FoU-virksomheten bedre. Praksisrettet FoU som grunnlag for forskningsbasert
profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse står sentralt i høyskolenes FoU-satsing.
Det er etablert virkemidler for praksisrettet FoU i Forskningsrådet,
og velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse er ett av målene
som trekkes opp i den nye forskningsmeldingen. Det faglige personalet
i høgskolene har gjennomgått en markant kompetanseheving de siste
5–10 årene. På dette grunnlaget mener komiteen at
det ligger til rette for ytterligere forbedring av resultatene fra
FoU-virksomheten til høgskolene i framtida.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser videre til at det er vedtatt opprettet
regionale forskningsfond som skal forvaltes regionalt. Flertallet ser
det som naturlig at de regionale forskningsinstitusjonene vil ha
en viktig rolle som utvikler av forskningsprogrammer som vil bli
finansiert av de regionale fondene.
Komiteen viser til
at de fleste høyere utdanningsinstitusjoner i dag gir tilbud om
desentraliserte studier. Dette muliggjør at flere får høyere utdanning,
og forenkler etter- og videreutdanningen for de som bor langt fra
utdanningsinstitusjoner. Tilbudene finansieres normalt over den ordinære
rammen, men partnerskap mellom kommuner, fylker og næringsliv benyttes
også.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at etterspørselen etter desentraliserte
studietilbud har økt betraktelig de siste årene, og ei videreutvikling
av dette tilbudet skal nå vurderes. Dette er svært positivt, og flertallet ber
Regjeringen vurdere tiltak som kan oppmuntre og støtte opp under
slike utdanningstilbud.
Flertallet viser til at Regjeringen
i forbindelse med budsjettframleggelsen for 2010 vil se på hvordan
finansieringssystemet for høyere utdanning, sammen med andre virkemidler
kan videreføre en desentralisert struktur for høyere utdanning i
Norge. Flertallet ber Regjeringen også vurdere tiltak
som kan styrke forskningen ved høyskolene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at grendeskolen er det viktigste ressurssenteret i lokalsamfunnet.
Nedleggelse av skolen fører ofte til utarming av miljøet og en videre fraflytting.
Opprettholdelse av bosetting dreier seg om kulturell infrastruktur
der skolen er det sentrale. Dette flertallet mener
derfor at om en vil opprettholde en spredt bosetting, er grendeskolen
ofte nøkkelen. Dette flertallet viser til at det
er få saker som vekker så mye engasjement lokalt som spørsmål om
nedleggelse av skolen.
Dette flertallet viser til at
skolestruktur er et lokalt ansvar. Som oftest er vedtak om nedleggelse
økonomisk begrunnet fra kommunens side. Dette flertallet viser
til at slik driftskostnadene er fordelt mellom ulike politiske nivåer,
vil en ofte ved nedleggelse og flytting av elever til større skoleenheter,
neglisjere deler av kostnadsbildet. Dette flertallet mener
økte kostnader som påføres andre forvaltningsnivåer ved skolenedleggelser
skal synliggjøres, og dette flertallet ber derfor
departementet vurdere om det bør etableres en ordning der kommuner ved
skolenedleggelser skal kompensere fylkeskommunen for økte utgifter
til skoleskyss.
Dette flertallet vil understreke
at det er et kommunalt ansvar å fastlegge skolestrukturen. Endringer
i bosettingsmønster og endret alderssammensetning gjør det nødvendig
for kommunene med jevne mellomrom å drøfte skolestrukturen. Flertallet vil
understreke at det er situasjoner der det er både økonomisk og pedagogisk
riktig å foreta nedleggelser av skoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at etter
1986 har kommunene nedlagt ca. 1 000 skoler i Distrikts-Norge. Disse
medlemmer mener at nedlegging av nærmiljøskolene ikke lengre
kan forsvares, verken pedagogisk, samfunnsøkonomisk eller av økonomiske
hensyn. De virkelige kostnadene kommer ikke frem i kommunebudsjettene Disse
medlemmer mener at nedlegging av skoler, kan gi store samfunnsøkonomiske
tap. Regjeringen må sikre barn rett til grunnskoleopplæring i nærmiljøet. Disse
medlemmer mener også at kravet er nedfelt i opplæringsloven,
men også i internasjonale konvensjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede de samfunnsøkonomiske
kostnadene ved nedlegging av nærmiljøskolene i distriktene."
Komiteen gir sin tilslutning
til at likeverdig tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted,
inntekt, kjønn, alder og etnisk bakgrunn er en grunnleggende verdi
i norsk helsevesen.
Komiteen vil i denne forbindelse
vise til merknader fra de ulike partiene om samhandlingsreformen
i innstillingen til St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen
2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at lokaliseringen
av statlige, regionale og kommunale arbeidsplasser er et aktivt
virkemiddel for å tilføre lokalsamfunn og regioner nye ressurser
i form av arbeidsplasser, kompetanse og større fagmiljø. Flertallet vil
understreke viktigheten av å flytte nye statlige arbeidsplasser
og flere oppgaver fra statlig til regionalt nivå.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til statistikk fra SSB,
som påpeker at mesteparten av pendlingsstrømmene til og fra arbeid
går fra omegnskommuner og inn mot storbykommunene. Sett i forhold
til antall sysselsatte bosatt i kommunene er utpendlingen relativt
sett størst i de mindre omegnskommunene til de største byene, men
det er også utstrakt pendling på tvers av kommunegrensene i storbyregionene.
817 500 sysselsatte i Norge arbeidet i 2007 utenfor egen kommune.
Om lag 1/3 av alle utpendlerne kom fra de fire største byene og
kommunene i Akershus fylke. Statistikken til SSB viser at pendlingen
både totalt sett og relativt sett er begrenset i kommunene utenfor sentrale
strøk. Jo lengre unna de større byene, jo mindre synes pendlingen
å være. Dette indikerer at pendling er svært viktig for omegnskommunene
til de største byene. Det er også tydelig at arbeidsplassene i Oslo
er den største drivkraften for pendlingen. Det kan likevel være
slik at pendling i mindre utkantkommuner kan være viktig, selv om
den totalt og relativt sett er begrenset i omfang.
Dette flertallet mener at disse
tallene viser den tiltrekningskraft og sentraliserende effekt Oslo
og større byer har på arbeidsstokken, og det ekstra press på infrastruktur
og arealer en får i sentrale strøk av landet. I tillegg er det vesentlig dyrere
å pendle enn å være bosatt nært arbeidsstedet for den enkelte arbeidstaker.
Dette er et dårlig utgangspunkt for bosetting i distriktene. Dette
flertallet påpeker derfor viktigheten av en distriktspolitikk
som legger til rette for gode og interessante arbeids- og utdanningsregioner utenfor
Oslo, samt skatteordninger som sikrer pendlere gode vilkår.
Komiteen støtter at
arbeidet med å utvikle nasjonalparker som ressurs for lokalsamfunnene
og for lokal verdiskaping skal fortsette. Komiteen mener
det bør legges ytterligere til rette for lokal verdiskaping i verneområder.