Arbeidet i forvaltninga må tuftast på nokre grunnleggjande
verdiar som spring ut or dei demokratiske og rettsstatlege tradisjonane
våre. Slik Regjeringa ser det, skal forvaltninga, utan omsyn til
den politiske fargen til den regjeringa som til kvar tid sit, fremme
demokrati og rettstryggleik og stå for fagleg integritet og effektivitet.
Demokrati: Forvaltninga
skal vere politisk styrt og lojal overfor statsråden, Regjeringa
og vedtak i Stortinget. Forvaltninga skal vere open for innsyn,
leggje til rette for deltaking frå innbyggjarane og sikre dei tilsette
og organisasjonane deira medråderett og medverknad.
Rettstryggleik: Forvaltninga er bunden
av lov. Forvaltninga skal hegne om rettstryggleiken både med omsyn
til innhaldet i avgjerdene og i avgjerdsprosessane. Forvaltninga
har eit særleg ansvar for dei som ikkje like enkelt kan fremme interessene
sine.
Fagleg integritet: Forvaltninga har plikt
til å gi velfunderte og kunnskapsbaserte råd og ut frå beste faglege
skjøn sørgje for at politiske vedtak vert sette ut i livet. Forvaltninga
skal opptre partipolitisk nøytralt.
Effektivitet: Forvaltninga skal bruke ressursane slik
det er politisk bestemt, og skal nå dei politiske måla på den mest
ressurssparande måten.
Dei fire grunnverdiane – demokrati, rettstryggleik,
fagleg integritet og effektivitet – kan ideelt sett utfylle kvarandre
og medverke til eit felles verdigrunnlag for det forvaltninga gjer
og avgjer. Ei rekkje tiltak for å betre effektiviteten kan til dømes
støtte opp under dei andre verdiane. Ei fagleg sterk og brukarretta
forvaltning medverkar ikkje berre til fagleg integritet og demokrati,
men òg til betre effektivitet og større rettstryggleik.
Verdiane er i stor grad fellespolitiske og er forankra
i den demokratiske og rettsstatlege tradisjonen vår. Dei etiske
retningslinene for statstenesta er eit døme på korleis regjeringar med
ulik partipolitisk samansetning kan semjast om felles normar som
speglar dei grunnleggjande verdiane.
I praksis kan verdiane dra i ulike retningar.
Kvar teneste- og embetsmann må balansere ulike rollekrav mot kvarandre.
Dei etiske retningslinene gir rettleiing i ulike valsituasjonar. Rammer
som følgjer av til dømes overordna prioriteringar og styringssignal
og ulike dokument, som Plattform for leiing i staten, har òg verdimessige
implikasjonar.
Statsforvaltninga opererer i spenningsfeltet
mellom på den eine sida dynamikken i det politiske systemet og krav
til legitime demokratiske prosessar og på den andre sida kravet
om langsiktig og fagleg velfundert saksutgreiing og oppgåveløysing.
Politiske mål vert ofte gjennomførte ute i forvaltningssystemet,
ut frå faglege og juridiske vurderingar av korleis reglar skal handhevast,
korleis ulike verkemidel kan realisere overordna politikk, og korleis
innbyggjarar, organisasjonar og brukarar kan involverast i avgjerdsprosessar.
Forvaltninga må vere slik organisert og arbeide på ein slik måte
at det medverkar til å sikre at det er dei politiske styresmaktene
som står for dei prinsipielle politiske og verdimessige avvegingane.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens beskrivelse av verdigrunnlaget i forvaltningen.