I Revidert nasjonalbudsjett 2009 la Regjeringen opp
til en vekst i kommunenes samlede inntekter på 7,3 mrd. kroner i
2009. I forbindelse med tiltakene i St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om
endringer i statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid ble kommuneøkonomien
styrket med 1,2 mrd. kroner i økte rammeoverføringer. I tillegg innebar
tiltakspakken en betydelig satsing på kommunal infrastruktur, herunder
et ekstraordinært vedlikeholdstilskudd på 4 mrd. kroner. Alt i alt
ble kommunesektoren tilført 6,4 mrd. kroner gjennom tiltakspakken.
Samtidig som kommunesektoren i denne stortingsperioden
har blitt tilført betydelige midler har aktiviteten i sektoren økt
kraftig, og flere kommuner har en vanskelig økonomisk situasjon.
For å motvirke innstramminger som kan ramme sysselsettingen og svekke
tjenestetilbudet i en del kommuner, foreslår regjeringen å styrke
kommuneøkonomien med ytterligere 1 mrd. kroner i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2009. Den økte bevilgningen gis til kommunene
som frie inntekter i form av økte rammeoverføringer. Dette vil bidra
til en styrking av kommunenes finansielle stilling og konsolidering
av kommuneøkonomien.
Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter
fra 2008 til 2009 anslås etter dette til om lag 9,5 mrd. kroner
eller 3,3 pst. De frie inntektene anslås å øke med om lag 4,9 mrd.
kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende 2,4 pst.
Samtidig med kommuneproposisjonen legger Finansdepartementet
fram St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i
statsbudsjettet 2009. De viktigste forslagene som berører kommunesektoren
er gjengitt i kapittel 4.2 til 4.6 i kommuneproposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen
i statsbudsjettet for 2009 la opp til en realvekst på 8,4 mrd. kroner
i kommunesektorens samlede inntekter i 2009 regnet fra anslått inntektsnivå
i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008.
Flertallet har merket seg at
de økonomiske forutsetningene for kommunesektoren har endret seg
mye i forhold til det som ble lagt til grunn da budsjettet ble vedtatt.
I Regjeringens tiltakspakke, St.prp. nr. 37 (2008–2009), som innebar
en betydelig satsing på kommunene særlig med tiltak for arbeid,
ble kommuneøkonomien styrket med 1,2 mrd. kroner i økte rammeoverføringer.
Videre ble det bevilget et midlertidig vedlikeholdstilskudd på 4
mrd. kroner samtidig som investeringsrammene innenfor rentekompensasjonsordningene
ble øket med 1,4 mrd. kroner. I alt ble kommunesektoren tilført
6,4 mrd. kroner gjennom tiltakspakken. I Revidert nasjonalbudsjett
2009 er det gjort rede for ytterligere endringer bl.a. basert på
kommunenes budsjetter for 2009 som viser økonomiske tap pga. finanskrisen
for enkelte kommuner, og en betydelig større aktivitetsvekst enn
antatt. I sum har dette medført at Regjeringen foreslår å styrke kommuneøkonomien
med ytterligere 1 mrd. kroner i 2009. Flertallet merker
seg at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008
til 2009 etter dette anslås til om lag 9,5 mrd. kroner eller 3,3
pst. De frie inntektene anslås å øke med 4,9 mrd. kroner, tilsvarende
2,4 pst.
Flertallet viser til at Regjeringen
ved utarbeidelsen av den finanspolitiske tiltakspakken har gitt
en garanti om å kompensere for lavere skatteinntekter til kommunesektoren
i 2009 enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet. Flertallet har
merket seg at denne garantien er fulgt opp i Revidert nasjonalbudsjett,
og vil understreke at utviklingen i sektorens økonomi må følges
nøye med tanke på hvordan skatteinntektene utvikler seg.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at finanskrisen
gir ulike utslag fra kommune til kommune, og at det trengs ekstraordinær
støtte til kommuner der hjørnesteinsbedrifter må innstille. Dette
flertallet er tilfreds med at 40 millioner av økningen på
1 milliard i Revidert nasjonalbudsjett deles ut som skjønnsmidler
etter søknad fra fylkene, til spesielt utsatte kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg omtalen
av utfordringene knyttet til bosetting i kommunene av enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger, og at engangstilskuddet pr. bosatt er
foreslått øket midlertidig for 2009 med 100 000 kroner. Flertallet er
tilfreds med denne styrkingen for å øke bosettingstakten, og vil
oppfordre kommunene til å bidra til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
uenig i at Regjeringen har bedret kommunenes økonomiske situasjon. Disse medlemmer viser
til at kommunene fikk et betydelig økonomisk løft i 2006, men at
det siden den gang har gått nedover. Disse medlemmer viser
til at dette blant annet skyldes at Regjeringen ved hvert eneste
statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett har bommet i sine anslag
på kostnadsvekst og demografi.
Disse medlemmer mener at inntekstveksten
i 2009 ikke tar høyde for det økende behovet for tjenester som kommunene
har, og dermed ikke er kraftig nok til å øke innsatsen både innen
eldreomsorg, skole og barnevern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at en rekke kommuner har omstillingsutfordringer som
følge av finanskrisen. Spesielt gjelder dette for kommuner med et
stort innslag av eksportrettet industri. Disse medlemmer mener
at disse utfordringene løses best ved generelle ordninger som er
målrettet mot den eksportrettede industrien, og viser i den forbindelse
til en rekke målrettede virkemidler både når det gjelder å styrke likviditet,
skattemessige stimulanser og tiltak for å holde på og styrke den
interne kompetansen og mer fleksible permitteringsregler foreslått
av disse partier i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37
(2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid,
Innst. S. nr. 139 (2008–2009).
Komiteen har merket seg at det
i proposisjonen er gjort rede for en rekke andre forslag til budsjettendringer
for 2009 under ulike departement som angår kommunesektoren. Disse
forslag skal behandles av finanskomiteen sammen med Revidert nasjonalbudsjett.