Bevilgningen foreslås satt ned med 2,7 mill.
kroner til dekning av merutgifter knyttet til dødsstedsundersøkelser
ved plutselig spedbarnsdød, jf. omtale under kap. 710 post 1.
Det er i 2009 behov for en midlertidig økning
i kapasiteten i helsesektorens prosjektorganisasjon for arbeidet
med det nye nødnettet. Det foreslås derfor at bevilgningen til formålet
økes med 12 mill. kroner.
Videre foreslås det bevilget 2 mill. kroner
til igangsetting av et prosjekt for utvikling, testing og produksjon
av en endelig løsning på de tidligere avdekkede problemene med ekko
ved kommunikasjon i det eksisterende helseradionettet. Problemene
medførte usikker utalarmering og påfølgende melding om hendelser
til ambulansetjeneste og kommunale vaktleger.
Samlet foreslås det at det gis en tilleggsbevilging på
14 mill. kroner knyttet til det nye nødnettet og det eksisterende
helseradionettet.
Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 11,3 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen Stoltenberg i St.prp. nr. 1 (2008–2009) går inn
for en ordning med obligatorisk tilbud om dødsårsaksundersøkelser
ved plutselig, uventet spedbarnsdød. Disse medlemmer viser
til rapporten fra Barnedødsårsaksprosjektet fra 2004, der det gis en
klar anbefaling om å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse
ved alle tilfeller av plutselig, uventet død i sped- og småbarnsalder.
Slik disse medlemmer ser det, vil innføring av en slik
obligatorisk undersøkelse bety en vesentlig bedring av små barns
rettssikkerhet, og det må være en sterk samfunnsmessig forpliktelse
å iverksette tiltak som kan bidra til å avdekke eventuelle kriminelle
forhold som rammer de aller minste. Videre viser erfaringene fra
nevnte prosjekt at de fleste foreldre opplever denne undersøkelse
som en positiv mulighet for å avdekke årsaksforholdene rundt dødsfallet. Barnedødsårsaksprosjektet
viser til internasjonale erfaringer og " at dødsstedsundersøkelse
etter 1989 i stigende grad har blitt ansett som en helt nødvendig
forutsetning for en adekvat undersøkelse av denne typen dødsfall".
Når slike undersøkelser er innført i andre land, må det forutsettes
at dette har skjedd innenfor rammen av internasjonale rettsregler
som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Regjeringen viser
i foreliggende proposisjon til at en obligatorisk undersøkelse anses
å være i strid med grunnlovens § 102 om forbund mot husransakelse.
Det legges avgjørende vekt på at undersøkelsesteamene har politifaglig
kompetanse, og at teamene har plikt til å melde fra om alle forhold
som kan oppklare dødsårsaken. Disse medlemmer mener
at spørsmålet om grunnlovsmessigheten av forslaget ikke er tilstrekkelig
utredet, og peker særlig på at teamene ikke har bindinger til politiet.
Videre viser disse medlemmer til at helsepersonell har
plikt til å melde fra om unaturlige dødsfall til politiet, jfr lov
om helsepersonell § 36 og forskrift 21.12.2000 nr. 1378. Undersøkelsesteamenes
meldeplikt er således i samsvar med den meldeplikten som gjelder
for helsepersonell for øvrig.
Norges Røde Kors har i lang tid bidratt til
rekruttering og koordinering av blodgivere. Organisasjonen har imidlertid
opplevd inntektssvikt, og har derfor ikke mulighet til å finansiere
aktiviteter for å rekruttere blodgivere i samme grad som tidligere.
For å opprettholde målet om at landet skal være selvforsynt med
blod og blodprodukter, deriblant ha beredskap for krisesituasjoner,
bør antallet registrerte blodgivere økes. Det foreslås at bevilgningen
økes med 2 mill. kroner til å støtte Røde Kors sitt arbeid og sikre nok
blodgivere i Norge.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.