Helse- og omsorgsdepartementet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2008–2009) hvor komiteen har bedt om departementets vurdering
av hvorvidt manuellterapeuter bør gis særskilt autorisasjon, herunder
vurdering av forholdet mellom spesialistgodkjenning og dobbeltautorisasjon, samt
om også andre helsepersonellgrupper bør gis autorisasjon.
Helsedirektoratet har utredet helsepersonellovens
autorisasjonsordning i 2008 og ser ikke behov for vesentlige endringer.
Når det gjelder forholdet mellom spesialistgodkjenning eller dobbeltautorisasjon
anbefales det at man holder fast ved helsepersonellovens ordning.
Av lovens forarbeider går det fram at dersom helsepersonell har
en autorisasjonsgivende grunnutdanning i bunn, vil det være mindre
relevant å karakterisere en tilleggs- eller videreutdanning som
autorisasjonsgivende. Spesialistgodkjenning bør i så fall foretrekkes
framfor dobbeltautorisasjon, med mindre utøveren gjennom sin tilleggs-
eller videreutdanning har kvalifisert seg for et yrke som er vesensforskjellig
fra den yrkesutøvelse som normalt følger av grunnutdanningen.
På bakgrunn av Helsedirektoratets vurderinger kan
ikke Helse- og omsorgsdepartementet se at den tilleggs- eller videreutdanning
som manuellterapeutene har gjennomført medfører at de har kvalifisert
seg for et yrke som er vesensforskjellig fra den yrkesutøvelse som
følger av grunnutdanningen som fysioterapeut. Etter Helse- og omsorgsdepartementets
vurdering bør det bygges videre på helsepersonellovens ordning med autorisasjonsgivende
grunnutdanning og offentlig spesialistgodkjenning, framfor å åpne opp
for en praksis med å gi ny autorisasjon til allerede autoriserte
grupper. Pasientsikkerhet og pasientrettigheter vil være like godt
ivaretatt selv om manuellterapeutene ikke gis særskilt autorisasjon.
Manuellterapeutene har allerede autorisasjon som fysioterapeuter
og helsepersonellovens bestemmelser vil uansett komme til anvendelse.
Det vises også til Ot.prp. nr. 83 (2008–2009) hvor det går fram
at Helse- og omsorgsdepartementet bl.a. vil foreta en gjennomgang
av om det bør innføres offentlig spesialistgodkjenning for flere
autoriserte personellgrupper.
I påvente av Helsedirektoratets utredning av
autorisasjonsordningen, har Helse- og omsorgsdepartementet avslått
eller stilt i bero søknader fra personellorganisasjoner som ønsker
autorisasjon. I april 2009 ble organisasjonene oppfordret til å
oppdatere søknadene. Eventuelle søknader vil bli vurdert av Helsedirektoratet
før Helse- og omsorgsdepartementet konkluderer. De vurderinger og
anbefalinger som er gjort i direktoratets utredninger vil bli førende
for autorisasjonsvurderingen.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2007–2008), der komiteen ba Regjeringen fremlegge sak
for Stortinget om en vurdering av særskilt autorisasjon av manuellterapeuter. Disse
medlemmer oppfatter det fortsatt slik at Regjeringen fremdeles
ikke har fremlagt denne vurderingen for Stortinget. Den knappe omtalen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 kan vanskelig
gi Helse- og omsorgskomiteen en anledning til selv å behandle saken
på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer ber om
at Regjeringen høsten 2009 fremmer slik sak for Stortinget. Disse
medlemmene ber om at Regjeringen belyser fordeler og ulemper
ved autorisasjon av manuellterapeuter og at Regjeringen på samme
måte belyser forskjeller og likheter ved manuellterapeuters og fysioterapeuters
yrkesutøvelse. Disse medlemmer mener videre at Regjeringen
må vurdere om manuellterapeuter, for å oppnå autorisasjon som manuellterapeut,
må oppgi sin eksisterende autorisasjon som fysioterapeut, slik at
man på den måten unngår dobbel autorisering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om autorisasjon
for manuellterapeuter for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008), der komiteen
ba Regjeringen fremlegge sak for Stortinget om en vurdering av særskilt
autorisasjon av manuellterapeuter. Disse medlemmer oppfatter
det fortsatt slik at Regjeringen fremdeles ikke har fremlagt denne vurderingen
for Stortinget. Den knappe omtalen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2009 kan vanskelig gi fagkomiteen (helse- og omsorgskomiteen)
en anledning til selv å behandle saken på en normal og tilfredsstillende
måte. Disse medlemmer ber om at Regjeringen høsten
2009 fremmer slik sak for Stortinget. Disse medlemmer ber
om at Regjeringen belyser fordeler og ulemper ved autorisasjon av manuellterapeuter
og at Regjeringen på samme måte belyser forskjeller og likheter
ved manuellterapeuters og fysioterapeuters yrkesutøvelse. Disse
medlemmer mener videre at Regjeringen må vurdere om manuellterapeuter,
for å oppnå autorisasjon som manuellterapeut, må oppgi sin eksisterende
autorisasjon som fysioterapeut, slik at man på den måten unngår
dobbel autorisering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak i
løpet av høsten 2009, om autorisasjon for manuellterapeuter og naprapater."
For 2009 er det bevilget 57 mill. kroner til
innføring av HPV-vaksine i barnevaksineprogrammet med oppstart fra
og med skoleåret 2009/2010. Vaksinen vil bli tilbudt jenter i 7. klassetrinn.
Det skal gjøres fortløpende vurderinger av virkninger og bivirkninger
av vaksinen, og gis grundig og objektiv informasjon om vaksinens
potensielle helsegevinst samt usikkerhet knyttet til effekt og bivirkninger,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009).
Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for
det faglige innholdet i barnevaksineprogrammet. Dette gjelder også
nødvendig informasjon til helsepersonell, foreldre og barn ved innføring
av nye vaksiner. Landets helsesøstre har en nøkkelrolle i å formidle
slik informasjon. Legene som er ansvarlige for vaksineringen lokalt,
vil også kunne få spørsmål fra publikum.
Folkehelseinstituttet er i gang med informasjon til
helsepersonell slik at disse skal kunne møte foreldre og barn best
mulig. All vaksinering i Norge er frivillig, og det er opp til foreldrene
om de ønsker HPV-vaksine til sine døtre eller ikke. Det skal utarbeides
informasjonsmateriell til jenter og foreldre slik at de har et best
mulig grunnlag for å kunne ta et valg. Dette vil også omfatte usikkerhetsmomentene
knyttet til langtidseffekter.
Folkehelseinstituttet er godt i gang med å planlegge
et system for overvåking av vaksinens effekt i samarbeid med Kreftregisteret
og referanselaboratoriet for HPV-virus ved Akershus universitetssykehus.
Det er etablert et system for overvåkning av bivirkninger av vaksiner i
Norge.
Komiteen tek omtalen
til orientering.