14.4.1 Post 74 Erstatningar

Samandrag

Erstatningsnemnden som behandler krav om erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt har hatt en stor økning i antall saker etter sommeren 2008. Det har vært innsamling av seismikk i regi av Oljedirektoratet utenfor Lofoten og Vesterålen både sommeren 2007 og sommeren 2008. Seismiske undersøkelser foregår ved at det skytes kraftige lydbølger ned mot havbunnen. Mange fiskere søker om erstatning for reduserte fangstinntekter som følge av at fisken er blitt skremt av seismikkskytingen.

Det er sannsynlig at det fremdeles vil være stor pågang av søknader til denne erstatningsnemnden, og at det kommer flere søknader fra andre områder der det har vært seismikkskyting. Dette gjelder både Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Oljedirektoratet har dessuten planer om å foreta ytterligere seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen sommeren 2009.

Bevilgningen i 2009 er 2,14 mill. kroner. I tillegg er det overført 4,25 mill. kroner fra 2008. Disponibel bevilgning i 2009 er således 6,39 mill. kroner. Det anslås på usikkert grunnlag at utbetalingene for 2009 vil kunne bli om lag 10,5 mill. kroner.

Det fremmes derfor forslag om at kap. 1050 post 74 økes med 4,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre støtter ikke Regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste fiske- gyteområder for en rekke fiskearter. Fiskeindustrien i Lofoten og Vesterålen meldte i 2008 om en reduksjon på omkring 70 pst. av landinger av sei og blåkveite etter den seismiske skytingen startet. Den seismiske aktiviteten har utløst en rekke konflikter mellom fiskere og oljenæringen, som på hver sin side hevder å ha rett til å bruke havområdet.

Dette medlem mener Regjeringens håndtering av denne konflikten har vært lite tilfredsstillende, og ber Regjeringen følge opp sin egen St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006), hvor det fremgår at fiskeinteresser og gytevandringer går foran oljeaktivitet.

14.4.2 Post 75 Tilskot til næringstiltak i fiskeria, kan overførast

Samandrag

Økt føringstilskudd

For 2009 er det bevilget 33,1 mill. kroner til føringstilskudd og 6,5 mill. kroner til tilskudd til mottaksstasjoner for fisk. Av dette er 31,6 mill. kroner bevilget over kap. 1050, post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, og 8 mill. kroner over kap. 2415, post 75 Marint verdiskapingsprogram. Begge tiltakene har som formål å bidra til en bedre mottakssituasjon for den mindre mobile kystflåten.

Den globale finanskrisen har medført et utfordrende marked særlig for torsk. Lavere priser, vanskeligheter med å få solgt, krav om økte kredittider og økt lager i Norge har medført at en rekke fiskemottak har problemer med å kunne kjøpe mer fisk. Mottakene som fortsatt har muligheter til å kunne kjøpe fisk, er ikke nødvendigvis lokalisert der fisken er tilgjengelig. Statlig føringstilskudd for å dekke deler av merkostnadene ved å transportere fisk til aktuelle mottak, bidrar til en bedre fungerende mottakssituasjon for fiskerne. Prognosene tilsier at det vil være behov for økt føringstilskudd i 2009 for å sikre at føringsordningene kan videreføres ut 2009.

Økte midler til markedstiltak

Eksportutvalget for fisk AS (EFF) driver langsiktig markedsføring i viktige markeder for norsk fisk. Innenfor den økte bevilgningen til marint verdiskapingsprogram på 20 mill. kroner i Regjeringens tiltakspakke har 11,5 mill. kroner gått til en ekstraordinær markedsinnsats for torsk, som ledd i et samlet "spleiselag" med næringen på 20 mill. kroner. Det er også bevilget ytterligere 5 mill. kroner til ekstraordinære markedstiltak innenfor bevilgningen til Marint verdiskapingsprogram.

Generisk markedsføring er vurdert som et effektivt virkemiddel for å øke etterspørselen etter norsk sjømat, og vil kunne komme alle aktører til gode. Som ledd i en ytterligere innsats for å bidra til å avhjelpe eksportsituasjonen for norsk sjømat, foreslås det derfor økt bevilgning til markedstiltak. Midlene vil benyttes til å gjennomføre kampanjer som kan gi resultater på 3–6 måneders sikt. Det forutsettes at næringen selv også skal bidra med midler.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1050 post 75 økes med 19 mill. kroner til økt føringstilskudd og tilskudd til markedstiltak i regi av Eksportutvalget for fisk.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at finanskrisen har ført til økt lageroppbygging – spesielt for saltfisk/klippfisk, noe som medfører en svært vanskelig økonomisk situasjon for mange innenfor denne delen av næringen. Etter disse medlemmers syn er det derfor viktig å komme med tiltak for å avhjelpe den vanskelige markedssituasjonen som denne delen av næringen har kommet opp i.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at det avsettes 50 mill. kroner til markedsføringstiltak for denne delen av næringen. Denne bevilgningen skal ikke utløse krav om at næringen skal bidra med ekstra midler. Disse medlemmer finner det naturlig at Eksportutvalget for fisk gjennomfører markedskampanjene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser videre til at det allerede eksisterer en erstatningsordning for uforutsette hendelser for produsenter i landbruket som blant annet kommer til anvendelse ved tilfeller av sykdom. Disse medlemmer registrerer samtidig at det ikke er etablert en tilsvarende ordning for fiskeri- og havbruksnæringen selv om risikoen for slike uforutsette vanskeligheter er stor også for denne næringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at saken om VHS-smitte i Fjordlaks sitt anlegg i Storfjorden har gjort denne saken høyaktuell, og viser til at Mattilsynets vedtak om tvangsslakting ble gjennomført til tross for stor faglig uenighet og uten at det eksisterer en erstatningsordning. Disse medlemmer mener Mattilsynets praksis uten at det foreligger en erstatningsordning gir en uholdbar situasjon for næringen, og ønsker derfor at de store økonomiske konsekvensene som Mattilsynets vedtak har påført Fjordlaks skal erstattes.

Disse medlemmer mener det i større grad må bli en likebehandling av landbruks- og fiskerinæringen og fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en erstatning til Fjordlaks som følge av de økonomiske konsekvenser selskapet ble påført av Mattilsynets vedtak om tvangsslakting av fisk."

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 69 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring: