I desember 2002 vedtok Odelstinget en lovhjemmel
for en strukturavgift til finansiering av et strukturfond for kondemnering
av fiskefartøy, jf. Ot.prp. nr. 76 (2001–2002). I St.meld. nr. 20 (2002–2003)
Strukturtiltak i kystfiskeflåten, fremmet Regjeringen et forslag
om å opprette et strukturfond. Stortinget sluttet seg til forslaget 16. juni
2003. Fondet trådte i effekt 1. juli 2003.
Lovbestemmelsen om strukturfondet ble gjort midlertidig,
med virkning frem til 1. juli 2008. Samtidig ble det bestemt at
ordningen skulle evalueres tre år etter ikrafttredelsen. I NOU 2006:16
Strukturvirkemidler for fiskeflåten, er det gjort rede for resultatene
av ordningen. Denne evalueringen dekker imidlertid bare deler av
den fastsatte perioden. Det er derfor behov for en samlet evaluering
av hele perioden som kondemneringsordningen har virket. Dette fremgår også
i St.prp. nr. 1 (2007–2008), der det heter at:
"Lovhjemmelen for innkreving av strukturavgift løper
ut 1. juli 2008. Det må tas standpunkt til om det er behov for en
fortsatt kondemneringsordning. Regjeringen vil komme tilbake til dette
når det foreligger en samlet evaluering av hele den femårsperioden
som ordningen har virket."
Under følger et sammendrag av konklusjonene fra
evalueringen av strukturfondet og kondemneringsordningen for kystfiskeflåten.
Evalueringen i sin helhet er publisert på Fiskeri- og kystdepartementets
hjemmesider.
Kondemneringsordningen ble innført som et struktureringsalternativ
for de minste fartøyene i kystflåten, det vil si fartøy med hjemmelslengde for
kvotetildeling under 15 meter. Denne grensen ble endret til en hjemmelslengde
på 11 meter (13 meter for kystnotmakrell) fra 1. januar 2008 da
fartøy mellom 11 og 15 meter hjemmelslengde fikk strukturkvoteordning.
Denne kondemneringsordningen skiller seg fra tidligere
ordninger ved at strukturfondet er delfinansiert av næringen. Et
annet betydelig skille fra tidligere kondemneringsordninger er kravet om
destruksjon av fartøy, som ble innført for å hindre kapasitetsoppbygging.
Årlig bevilgning til strukturfondet har variert noe,
men total bevilgning i løpet av femårsperioden har vært 222 mill.
kroner. Av dette har næringen bidratt med 51,5 pst. gjennom strukturavgiften.
Et mål ved kondemneringsordningen har vært å bidra
til en fiskeflåte som er tilpasset ressursgrunnlaget gjennom å kjøpe
ut og kondemnere kystfartøy slik at antall deltakeradganger reduseres
i de enkelte grupper, samtidig som kvotegrunnlaget derved økes for
gjenværende fartøy.
Evalueringen konkluderer med at kondemneringsordningen
har bedret situasjonen for den minste kystflåten. Det har i perioden
blitt tatt ut 404 fartøy gjennom kondemneringsordningen, med tilhørende
442 deltakeradganger. Dette utgjør 15 pst. av deltakeradgangene
under 15 meter hjemmelslengde fra 2003. At tallet på uttatte deltakeradganger
er større enn tallet på uttatte fartøy skyldes at ett fartøy kan
ha flere deltakeradganger. Kvotegrunnlaget har blitt fordelt på de
gjenværende fartøyene. Tallene fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsanalyse
viser at lønnsomheten har gått opp både for fartøy under 10 meter
og fartøy 10–15 meter.
Særlig fartøy i lukket gruppe i fisket etter
torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord med hjemmelslengde under
10 meter, har fått økt lønnsomheten i perioden 2003–2007. Riktignok kan
andre forhold, som tilgjengelighet av fisk og samlet kvotestørrelse
ha innvirkning. Vi må likevel anta at kondemneringen har betydd
mye for de forbedringene som er oppnådd for denne gruppen.
Selv om det kan sies at målene er nådd for kondemneringsordningen,
har ikke lønnsomheten til de minste fartøygruppene økt like mye
som for de som har hatt tilgang til strukturkvoter. Dette tyder
på at kondemneringsordningen ikke er like effektiv som strukturkvoteordningen
som strukturvirkemiddel. Evalueringen viser også at kondemneringsordningen
fører til en relativ geografisk omfordeling av kvotegrunnlag mellom
fylker. Mens strukturkvoteordningen har geografiske begrensninger,
har det ikke vært noen slike begrensninger for kondemneringsordningen.
At 69 pst. av de som har søkt om kondemneringstilskudd
har takket ja til tilbudet fra Innovasjon Norge kan tyde på at kondemneringssatsen
har vært riktig satt. At etterspørselen etter kondemneringsmidler
har gått tydelig ned i løpet av perioden er som forventet. Det står
imidlertid igjen mer enn 10 mill. kroner av midlene etter endt periode.
Det tas sikte på å bruke opp restmidlene i en ekstra kondemneringsrunde
på overtid i 2009.
Behovet for en kontinuerlig tilpasning av fiskeflåten
skapes både av den teknologiske utviklingen og av utviklingen i
samfunnet forøvrig. Dette innebærer ikke nødvendigvis at det til
en hver tid er behov for å redusere antall fartøy i enhver fartøygruppe,
men strukturtiltak vil måtte gjennomføres i perioder eller være
et stående tilbud. Hvilke strukturtiltak som vil ha ønsket effekt
kan variere mellom målgrupper og fra tid til tid. Strukturtiltak
opererer heller ikke i noe vakuum, og etterspørselen vil i stor
grad være styrt av pris og markedssituasjonen. Så lenge det er god
lønnsomhet i fiskeriene vil ikke så mange ønske eller trenge en
utgangsmulighet.
Evalueringen viser at etterspørselen etter kondemneringsordningen
har vært avtagende. Innføring av en tilsvarende ordning på dette tidspunktet
vil derfor ha liten verdi.
Fartøy mellom 11 og 15 meter hjemmelslengde som
var omfattet av kondemneringsordningen fra starten i 2003 fikk fra
1. januar 2008 tilgang til strukturkvoteordning. Ved innføringen
i St.meld. nr. 21 (2006–2007) ble det samtidig varslet at:
"På grunn av den mindre kystflåtens særlige betydning,
vil regjeringen innen utløpet av 2009 foreta en evaluering av hvordan
dette tiltaket har virket, med særlig vekt på konsekvenser for distriktene."
Da det er noe overlapp mellom denne evalueringen
og den forestående vil det være naturlig å se disse to i sammenheng.
Eventuelle nye strukturtiltak for den minste flåten vil derfor først
bli vurdert etter at evalueringen av strukturkvoteordningen for
fartøy 11–15 meter hjemmelslengde foreligger.
Konklusjonen fra evalueringen viser imidlertid at
det ikke er grunn til å foreslå en ny runde med offentlig finansiert
kondemneringsordning nå.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen
så snart som mulig får på plass et desimeringsfond for skadet eller
liten kongekrabbe da denne krabben i dag er lite omsettelig. Regjeringen
opplyste i forbindelse med St. prp. nr. 1 (2008–2009) at Innovasjon
Norge har fått i oppdrag å se på kommersiell bruk av denne krabben.
Desimeringsfondet lar enda vente på seg, og disse
medlemmer vil understreke at det haster å få på plass en
ordning, slik at liten og skadet krabbe faktisk blir tatt med til
land, og ikke blir kastet over bord. Dette for å få ned bestanden
av kongekrabbe og hindre videre spredning utenfor den kommersielle
sonen, beskrevet i St.meld. nr. 40 (2006–2007) om forvaltning av
kongekrabbe.