I saldert budsjett 2009 er det bevilget 2 565
mill. kroner på posten. Bevilgningen er basert på en kvotepris på
190 kroner. Markedsprisen på klimakvoter har falt betraktelig siden
høsten 2008, og prisanslaget for klimakvoter er nå redusert til 100
kroner pr. kvote. Inntektene reduseres ytterligere som følge av
den endelige godkjenningen av Norges allokeringsplan. Denne innebærer
at antall kvoter som skal selges, reduseres fra 13,5 mill. kvoter
til 12,7 mill. kvoter. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert
med 1 295 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen
har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartementets
budsjett for 1 270 mill. kroner. Dette er en nedgang i anslåtte
inntekter med 1 295 mill. kroner i forhold til statsbudsjettet for
2009. Hovedgrunnen til nedgangen er en nedjustering av anslått pris
på klimakvoter. I saldert budsjett for 2009 var det lagt til grunn
en salgspris på 190 kroner, mens prisen på klimakvoter hittil i
år har ligget på gjennomsnittlig 100 kroner pr. kvote.
Disse medlemmer viser til at
mengden kvoter som det er budsjettert med salg av er på 13,5 mill.
tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer om lag 1/4 av Norges årlige
klimagassutslipp eller om lag 9 år med full drift ved Energiverk
Mongstad uten CO2-håndtering. Disse medlemmer viser
til at klimakvotene skal selges inn i EUs klimakvotehandelssystem
(ETS).
Disse medlemmer har merket seg
at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.
Disse medlemmer viser til at
det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet
av kvotesystemet bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter.
Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker
med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote
i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke
kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter
tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten
er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget
med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger ikke
må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg –
slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.
Disse medlemmer peker på at det
norske slaget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med 13,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter
i forhold til om Regjeringen hadde valgt å slette kvotene frem for
å selge dem. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet
har bekreftet dette i svar på spørsmål fra Høyre, der departementet
svarer:
"Dersom slettingen i alternativt skulle komme i tillegg
til den allerede varslede overoppfyllelsen, ville dette innebære
en reduksjon i klimagassutslipp på 13,5 mill. tonn."
Disse medlemmer viser til at
Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarere under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Disse medlemmer er tilhengere
av handel med utslippskvoter og er enig i at salg av kvoter er en
naturlig del av kvotehandel. Disse medlemmer peker
likevel på at Regjeringen gjennom å slette kvotene fremfor å selge
dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas
klimagassutslipp til en relativt lav pris.
Disse medlemmer har merket seg
at statsminister Jens Stoltenberg en rekke ganger fremhever at Regjeringen
vil overoppfylle Norges Kyoto-forpliktelser. Disse medlemmer har
videre merket seg at Regjeringen vil gjøre dette gjennom bruk av
Kyoto-mekanismen "Den grønne utviklingsmekanismen" (CDM) som gir kvotekreditter
fra finansiering av prosjekter i land uten utslippforpliktelser,
det vil si utviklingsland og nyindustrialiserte land. Disse medlemmer har
merket seg at et vannkraftprosjekt i Kina og et skogplantingsprosjekt
i Tanzania er to av disse prosjektene. Disse medlemmer har
videre merket seg at det er betydelig uenighet om den reelle utslippseffekten av
disse prosjektene. Disse medlemmer har merket seg
at prisen på de kvoter Regjeringen kjøper gjennom skogplantingsprosjektet
i Tanzania for å overoppfylle Norges Kyoto-forpliktelser er anslått
til omlag 25 kroner pr. kvote, mens salgsprisen ved salg av klimakvoter
til Europa er på 100 kroner pr. kvote.
Disse medlemmer peker på at sletting
av klimakvoter fremfor salg er ett av de mest treffsikre og virkningsfulle
klimatiltaket norske politikere kan gjennomføre. Ett alternativ
til å redusere kvotesalget kan være å bruke inntektene fra salget
til å investere i utslippsreduserende tiltak.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for
2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å
slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet
med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende
tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller
øremerking av salgsgevinster til klimatiltak."