Målene for Regjeringens økonomiske politikk
er full sysselsetting, lav arbeidsledighet, en bærekraftig utvikling,
en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. Hovedoppgaven
for den økonomiske politikken er nå å bidra til at sysselsettingen
holdes oppe, slik at arbeidsløsheten ikke øker for kraftig. Utviklingen
i norsk og internasjonal økonomi er nærmere omtalt i St.meld. nr.
2 (2008–2009).
Finanspolitikken er nå svært ekspansiv. Handlingsregelen
åpner for at en kan bruke mer enn forventet fondsavkastning i år
med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter
bør ligge under i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne
handlefriheten ble benyttet da Regjeringen la fram den finanspolitiske tiltakspakken
i januar i år. Regjeringen legger opp til å forsterke tiltakspakken
fra januar ved å øke utgiftene på enkelte utvalgte områder, men finner
det ikke riktig å legge fram en ny, omfattende tiltakspakke i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2009.
Statsbudsjettet for 2009 ble vedtatt med et
strukturelt, oljekorrigert underskudd på 92,0 mrd. kroner. Etter
innarbeiding av endringer ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009)
Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, kunne
det strukturelle underskuddet i 2009 anslås til 120,5 mrd. kroner,
en økning på 28,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009.
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 67 (2008–2009)
innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009
kan anslås til 129,9 mrd. kroner. Dette er 37,9 mrd. kroner høyere
enn nivået i saldert budsjett 2009 og 9,5 mrd. kroner høyere enn
nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009).
Av endringene etter St.prp. nr. 37 (2008–2009) er
knapt 0,9 mrd. kroner bevilgningsendringer som Regjeringen har fremmet
for Stortinget tidligere i år, mens 8,6 mrd. kroner er endringer som
fremmes i proposisjonen. Samlet foreslås det økte utgifter på 3,9 mrd.
kroner, hvorav 1 mrd. kroner er økte rammeoverføringer til kommunene.
Inntektene reduseres med knapt 4,7 mrd. kroner i forhold til tiltaksproposisjonen, hvorav
4,2 mrd. kroner gjelder lavere utbytteinntekter.
Bruken av oljeinntekter øker med 55 mrd. 2009-kroner
fra 2008 til 2009, tilsvarende en impuls på 3 pst. av trend-BNP
for Fastlands-Norge. Sterke automatiske stabilisatorer bidrar til
at det oljekorrigerte underskuddet øker fra 0,7 pst. av fastlands-BNP
i 2008 til 6,5 pst. i 2009.
Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2009
anslås nå til 117,6 mrd. kroner, mot 48,7 mrd. kroner i saldert
budsjett. Etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009) var
det oljekorrigerte underskuddet anslått til 98,4 mrd. kroner. Det
oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken
av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra
Statens pensjonsfond - Utland. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet
omfatter i tillegg til bevilgningsendringer som fremmes for Stortinget
i første halvår, oppdaterte anslag for skatte- og avgiftsinntektene
fra Fastlands-Norge og anslag for renteutgifter på statsgjelden
og renteinntekter av statens kontantbeholdning. For disse størrelsene
vil det eventuelt fremmes forslag om bevilgningsendringer i forbindelse
med nysalderingen av budsjettet på høsten.
Det oljekorrigerte underskuddet har økt med 68,9 mrd.
kroner fra saldert budsjett 2009 og 19,2 mrd. kroner fra nivået
etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009). Økningen
fra nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009)
skyldes i hovedsak forslag om utgifts- og inntektsendringer som fremmes
i denne proposisjonen. Medregnet forslag som fremmes i denne proposisjonen,
er det siden Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009)
foreslått økte utgifter på 8,0 mrd. kroner og reduserte inntekter
på 8,6 mrd. korner. Anslagene for skatte- og avgiftsinntektene i 2009
ble revidert i forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008–2009) og ble
da redusert med 22,2 mrd. kroner. Mesteparten av denne reduksjonen
kan tilskrives konjunktursituasjonen. Ny gjennomgang og noen mindre
forslag til endringer av skatte- og avgiftsinntektene bidrar til
at inntektene nå anslås ytterligere 1,1 mrd. kroner lavere. Anslagsendringer
for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning
og statsgjelden bidrar netto til å øke det oljekorrigerte underskuddet
med knapt 1,6 mrd. kroner.
I anslaget for det oljekorrigerte underskuddet medregnes
også forslag til bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene
ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
Dette gjelder bevilgningen til stønad ved arbeidsledighet, som settes
opp med 5,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett og 3,2 mrd.
kroner i forhold til anslaget i St.prp. nr. 37 (2008–2009). Videre
gjelder det bevilgningen til Statens Pensjonskasse, som økes med 70 mill.
kroner til sluttoppgjør for Arcus-gruppen, Baneservice AS, Norsk
institutt for naturforskning (NINA) og Medco, som har meldt seg ut
av Statens Pensjonskasse. I tillegg foreslås det reduserte renteinntekter
med til sammen 2,7 mrd. kroner som gjelder boliglånsordningen i
Statens Pensjonskasse og utlån fra statsbankene mv.
Det fremmes ikke forslag om endret bevilgning for
overføringen fra Statens pensjonsfond - Utland nå. Dette gjøres
i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2009 til høsten.
Forslagene i proposisjonen innebærer en reell, underliggende
vekst i statsbudsjettets utgifter på 6 3/4 pst. sammenliknet med
regnskap for 2008. I Nasjonalbudsjettet 2009 ble den reelle, underliggende
utgiftsveksten fra 2008 til 2009 anslått til 3 1/4 pst., mens det
i anslagene i St.prp. nr. 37 (2008–2009) ble lagt til grunn en reell,
underliggende utgiftsvekst på 6 1/4 pst. Det er nå anslått en gjennomsnittlig
prisvekst for statsbudsjettets utgifter på 3,7 pst., som er det
samme som i St.prp. nr. 37 (2008–2009). I Nasjonalbudsjettet 2009
ble prisveksten fra 2008 til 2009 anslått til 4,4 pst. Foruten økte
utgifter i 2009, bidrar den reduserte prisveksten til at anslaget for
den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2008 til 2009 er høyere
enn anslått i fjor høst. Den nominelle, underliggende veksten i
statsbudsjettets utgifter anslås nå til 10 3/4 pst.