21.10.1 Anslagsendringar

Samandrag

Anslaget for investeringer under kap. 2440 post 30 er økt med 700 mill. kroner, fra 25 200 mill. kroner til 25 900 mill. kroner. Økningen skyldes en justering av inflasjonsforutsetningen fra 2008 til 2009. Anslagene for enkelte prosjekter som blant annet Troll A, utbygging av Gjøafeltet og pilot for undervannskompresjon på Ormen Lange er økt. Økningen motvirkes av lavere anslag for blant annet prosjekter på Troll Olje og utsatt plan for utbygging og drift for Valemon til 2010.

Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er redusert fra 1 500 mill. kroner til 1 250 mill. kroner for 2009. Videre foreslås bevilgningen redusert med 128 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 2008. Samlet innebærer ovennevnte en reduksjon på 378 mill. kroner.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter er redusert med 43 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra 191 800 mill. kroner til 148 800 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak lavere olje- og gassprisforutsetninger. Oljeprisanslaget for 2009 er nedjustert til 350 kroner pr. fat sammenliknet med 500 kroner pr. fat i saldert budsjett. Effekten av redusert prisforutsetning forsterkes av en reduksjon i forventet produksjon på 2 pst.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter er redusert med 1 500 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra 38 900 mill. kroner til 37 400 mill. kroner. Utgifter knyttet til drift av anlegg forventes å øke på grunn av generelt økt kostnadsnivå og økte kostnader til brønnvedlikehold for flere felt i drift. Dette motvirkes av lavere kostnader for kjøp av gass for videresalg, som StatoilHydro gjør i henhold til avsetningsinstruksen, sammenliknet med saldert budsjett, blant annet på grunn av lavere forventet mengde kjøpt gass for leveranse i Europa.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og feltutviklingskostnader er redusert med 300 mill. kroner, fra 3 300 til 3 000 mill. kroner. Usikkerhet i leteaktivitet for inneværende år har medført noe nedjusterte forventninger sammenliknet med saldert budsjett.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger er økt med 500 mill. kroner, fra 17 000 til 17 500 mill. kroner. Endringen skyldes en justering av inflasjonsforutsetningene fra 2008 til 2009. Forventede økte investeringer motvirkes av forventede lavere salgsvolum.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital er økt med 200 mill. kroner, fra 6 500 til 6 700 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig oppdatering av anslag for statens faste kapital. Driften belastes med renter av statens faste kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader. Dette gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440 post 24 Driftsresultat foreslås redusert med 41 900 mill. kroner, fra 1261 00 mill. kroner til 84 200 mill. kroner.

Det vises til omtale av økte utgifter på Snøhvit i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2008–2009). Anslagene for investeringer og driftsutgifter for Snøhvit er økt med henholdsvis 300 mill. kroner og 250 mill. kroner for SDØE i forhold til saldert budsjett. Økningen i investeringer på Snøhvit er knyttet til forbedringsprosjekt på feltet. Økning av driftsutgiftene fra saldert budsjett skyldes behov for utvidelse av oppstartsassistanse, økt import av elektrisitet og høyere behov for innleid kompetanse. Prosjektgjennomføringen på Snøhvit går nå bedre enn tidligere forventet.

Det er fremdeles knyttet usikkerhet til anslagene som følge av den generelle usikkerheten knyttet til gjennomføring av planlagte aktiviteter i SDØE-porteføljen gjennom året. I tillegg vil dagens situasjon i finansmarkedene kunne føre til utsettelser og omprioriteringer i investerings- og oppgraderingsprosjekt som er planlagt gjennomført i 2009. Dette kan innebære at de samlede investerings- og driftsutgiftene kan bli mindre enn budsjettert.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

21.10.2 Post 90 Lån til Norpipe Oil AS

Samandrag

Norpipe Oil AS eier og driver oljerørledningen fra Ekofisk til Teesside. Staten eier 5 pst. av Norpipe Oil AS. Med bakgrunn i fjerningsforpliktelser og investeringer knyttet til systemintegritet er det et udekket kapitalbehov i Norpipe Oil AS og operatøren har uttrykt bekymring med hensyn til kontantstrømsituasjonen for 2009. For å dekke inn kapitalbehovet vil det ikke bli utbetalt utbytte for 2008. Det er opplyst at det allerede i andre kvartal 2009 er et udekket kapitalbehov. Operatøren har derfor foreslått at det i løpet av andre kvartal 2009 etableres et lån fra aksjonærene med en total ramme på 500 mill. kroner. Gjennom den etablerte aksjonæravtalen fra 1995 fremgår det en finansieringsplikt for aksjonærene der aksjonæravtalen spesifikt adresserer pro rata fordeling av nødvendig lånekapital for å sikre "maintenance, replacement, extension or sound operation of the facilities".

Med en eierandel på 5 pst., vil dette utgjøre 25 mill. kroner for staten.

Lånet fra aksjonærene er foreslått å skulle være et reservearrangement, og andre finansieringskilder forutsettes benyttet før Norpipe Oil AS trekker på lånerammen fra aksjonærene. Det er pr. i dag ikke mulig å angi nøyaktig hvor stor del av lånefasiliteten som vil bli benyttet. Partene har foreløpig ikke avtalt hvilken rente som skal benyttes, men vil søke å finne frem til en rente som samsvarer med det som er alminnelig akseptert som rente på lån mellom konsernselskaper.

Petoro er anmodet om å godkjenne at det etableres et lån fra aksjonærene som beskrevet over samt gi sin tilslutning til at det ikke vil bli foreslått utbytte for 2008 og 2009.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det bevilget 25 mill. kroner for 2009 under posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

21.10.3 Norsk deltaking i petroleumsverksemd på islandsk sokkel

Samandrag

Den 22. oktober 1981 inngikk Norge og Island en overenskomst om kontinentalsokkelen mellom Island og Jan Mayen som ble fremlagt for Stortinget i St.prp. nr. 61 (1981–1982). Ved overenskomsten avgrenses kontinentalsokkelen mellom de to land. I overenskomsten bestemmes det også at det skal etableres et særlig samarbeid for så vidt gjelder petroleumsvirksomhet i et nærmere definert område mellom Island og Jan Mayen. I den delen av samarbeidsområdet som ligger på norsk kontinentalsokkel skal Island ha adgang til å delta med en andel på 25 pst. ved utvinning av petroleumsforekomster. I den delen av samarbeidsområdet som ligger på islandsk sokkel skal Norge ha adgang til å delta i petroleumsvirksomheten med en tilsvarende andel, det vil si 25 pst. For Norges del må retten til deltakelse i islandsk del av samarbeidsområdet eventuelt benyttes ved tildeling.

Den 22. januar utlyste Island første konsesjonsrunde – herunder hele den islandske delen av samarbeidsområdet. Søknadsfristen er 15. mai 2009. Tildelingen planlegges i oktober 2009, eventuelt tidlig i november 2009.

I løpet av inneværende år må det derfor avklares om Norge skal benytte seg av retten til deltakelse på islandsk sokkel. Saken er blant annet omtalt i St.prp. nr. 43 (2008–2009) "Avtale mellom Norge og Island vedrørende grenseoverskridende hydrokarbonforekomster" som ble fremlagt for Stortinget 12. mars 2009.

Det legges opp til at eventuell deltakelse fra norsk side organiseres så likt som mulig som på norsk sokkel, ved at den norske stat deltar direkte i virksomheten. Norge har en veletablert ordning med direkte statlig deltakelse i petroleumsvirksomheten, der det heleide statlige aksjeselskapet Petoro AS er rettighetshaver i utvinningstillatelser på vegne av statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

Det er ennå ikke avklart konkret hvordan organiseringen av den islandske petroleumsvirksomheten vil bli. Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet er i kontakt med islandske myndigheter om dette. Det kan bli nødvendig å foreta visse tilpasninger i forhold til hvordan SDØE-deltakelsen er organisert på norsk sokkel for at den norske statlige deltakelsen skal være i samsvar med islandsk lovgivning. Beslutningen om norsk deltakelse i utvinningstillatelser på islandsk side vil fattes på samme måte som ved beslutning om statlig deltakelse i utvinningstillatelser på norsk sokkel. Oljedirektoratet vil få tilgang til alle søknadene. Etter en vurdering av søknadene vil Oljedirektoratet gi Olje- og energidepartementet sin anbefaling. En endelig beslutning om deltakelse vil fattes av Kongen i Statsråd.

Dersom Norge utøver opsjonen til å delta i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel, vil staten på linje med de andre deltakerne i hver enkelt utvinningstillatelse måtte inngå forpliktelser til letevirksomhet i henhold til det arbeidsprogram som pålegges. Dette omfatter blant annet forundersøkelser, havbunns- og borestedsundersøkelser, seismikk, boring av letebrønner med tilhørende aktiviteter samt arbeid og studier frem til en eventuell utbyggingsbeslutning.

Det tilrås at Stortinget samtykker i at Kongen i 2009 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til eventuell norsk statlig deltakelse ved leting med videre etter petroleum på islandsk sokkel, jf. forslag til vedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til omtalen av avtale med islandske myndigheter om forvaltning av hydrokarbonforekomster i området mellom Island og Jan Mayen. Her inviteres Stortinget til å samtykke i at Kongen i 2009 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til eventuell norsk statlig deltakelse ved leting med videre etter petroleum på islandsk sokkel. Disse medlemmer viser til de omfattende prosesser som norske myndigheter har gått gjennom knyttet til forvaltningsplan for Barentshavet. Stortinget har nå til behandling en tilvarende plan for Norskehavet. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen foretar selvstendige og grundige vurderinger av miljøkonsekvenser og av forsvarligheten av petroleumsaktivitet i dette området, før man går inn med eierandeler på islandsk sokkel.