Det fremgår av Miljøverndepartementets utslippstillatelse
av oktober 2006 at det skal etableres fullskala CO2-håndtering ved kraftvarmeverket
på Mongstad innen utløpet av 2014 og at investeringsbeslutning skal
tas i løpet av 2012. I henhold til gjennomføringsavtalen mellom
staten og Statoil av 2006, gjelder det som hovedprinsipp for Mongstad
Steg 2 at StatoilHydro skal dekke kostnader tilsvarende selskapets
alternative CO2-kostnad dersom de ikke hadde gjennomført CO2-håndtering,
og at staten skal dekke investerings- og driftskostnader for CO2-fangstanlegget.
Det fremgår videre av gjennomføringsavtalen at utviklingskostnader
inngår som en del av investeringskostnadene.
I tråd med utslippstillatelsen og gjennomføringsavtalen,
oversendte StatoilHydro i februar 2009 en overordnet plan for fremtidig
fangst av CO2 fra de største utslippene på Mongstad ("masterplanen").
Masterplanen identifiserer kilder for CO2 på Mongstad som er aktuelle
for fangst, og viser at det er teknologisk mulig å etablere fullskala
CO2-fangst ved kraftvarmeverket og raffineriet. Med bakgrunn i dette
arbeidet og basert på gjeldende fremdriftsplan, har StatoilHydro utarbeidet
et kostnadsanslag for planleggings- og forprosjekteringsarbeidet
med Mongstad Steg 2. StatoilHydro har anslått utgiftene til planlegging
og forberedelser fram til konseptvalg til 375-500 mill. kroner inkludert
merverdiavgift. Størstedelen av utgiftene knytter seg til eksterne
studier og prosjektorganisasjonen.
Et foreløpig grovt anslag fra Gassnova, basert StatoilHydros
innspill, tilsier et samlet anslag for planleggingsfasen på om lag
2 mrd. kroner for perioden 2009–2011. Avhengig av framdriften i prosjektet,
vil det anslagsvis kunne påløpe planleggingsutgifter for om lag
400 mill. kroner i 2009. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
ved endret behov senere i 2009.
Det er våren 2009 iverksatt et samarbeid mellom Gassnova
og StatoilHydro som oppfølging av StatoilHydros masterplan, blant
annet for å kartlegge mulige alternativer til prosjektløsningen
som framkommer av masterplanen. Videre vil hovedaktivitetene i perioden
fram til konseptvalg blant annet være knyttet til studier og prosjektering
av aminbasert fangst av CO2 fra kraftvarmeverket. Dette realiseres
etter planen gjennom flere parallelle studiekontrakter. Videre vil
det være behov for avklaringer og prosjektering av støtte- og hjelpesystemer
på Mongstad, samt anleggsintegrering av CO2-fangstanlegget mot kraftvarmeverket
og tomt. I tillegg skal det etter planen gjennomføres forskjellige
teknologikvalifiseringsstudier: eksperimentelle miljøanalyser av
leverandørenes absorbent, utvikling av verktøy, metoder, modeller
og utstyr for miljøovervåkning av drift av aminanlegget, oppskalering
og vannvaskverifisering og aktiviteter knyttet til utlufting og
spredning av trykksatt CO2. Det legges også opp til å gjennomføre
flere HMS-studier knyttet til støy, luftdispersjon, arbeidsmiljø
og ergonomi, risiko, vanndispersjon mv.
I henhold til gjennomføringsavtalen skal staten og
StatoilHydro etter planen arbeide frem en avtale om gjennomføring
av fullskala CO2-håndtering på Mongstad i 2009. Departementet har
vurdert det som viktig at staten skaffer seg et forsvarlig grunnlag
for videre forhandlinger, som blant annet innebærer en detaljert
verifisering av de foreløpige kostnadsanslagene som StatoilHydro
skisserer i masterplanen.
Gassnova arbeider med å utrede alternative løsninger
for lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad, henholdsvis injeksjon
via havbunnsbrønner i Utsira-formasjonen, injeksjon via plattformbrønn
fra Sleipner A i Utsira-formasjonen og injeksjon via havbunnsbrønner
i Johansen-formasjonen. Det er Gassnovas vurdering at Johansen-formasjonen
som lagringssted ikke har tilstrekkelig modenhet på nåværende tidspunkt, og
at det ikke anses som realistisk å modne dette alternativet tilstrekkelig
fram mot en investeringsbeslutning høsten 2009.
Johansen-formasjonen anses imidlertid, gitt
sin størrelse og beliggenhet, å kunne ha et potensial med tanke
på etablering av et stort, sentralt lager for CO2 på lenger sikt.
Gassnova anbefaler derfor at utredning av Johansen-formasjonen videreføres
med tanke på å modne alternativet som lagringssted for CO2 fra det
planlagte fullskalaanlegget på Mongstad, samt mulige tilleggsvolumer.
Gassnova foreslår at prøveboring i Johansen-formasjonen,
som en del av det pågående forberedelsesarbeidet med Mongstad, skyves
fra 2009 til 2010. Videre er utgiftene knyttet til utredninger som
Oljedirektoratet gjennomfører blitt lavere enn tidligere budsjettert.
Samlet sett innebærer dette at det frigis anslagsvis 400 mill. kroner
av disponible midler for 2009.
Videre er det behov for å utarbeide kvalifiserte anslag
over lagringspotensialer for CO2 på norsk sokkel. Oljedirektoratet
vil få i oppgave å forestå dette arbeidet samt ivareta koordinering av
arbeidet mot andre aktører.
På bakgrunn av ovennevnte legges det opp til
en omfordeling av 400 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning,
fra transport og lagring til arbeidet med planlegging og forberedelser
til fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Det foreslås det på nåværende
tidspunkt ingen netto endring av bevilgningen. Det understrekes
at bevilgningsbehovet knyttet til CO2-håndteringsprosjektene er
svært usikkert og at det om nødvendig vil komme tilbake til Stortinget
ved endret behov senere i 2009.
Gassnova har siden januar 2008 arbeidet med
å forberede investeringsgrunnlaget for et CO2- fangstanlegg på Kårstø.
Dette er et omfattende arbeid der forskjellige aspekter ved å bygge
et fangstanlegg for CO2 inngår. I dette arbeidet gjenstår nå siste
fase, som er anbudskonkurranse om kontrakt for selve byggingen av
et fangstanlegg for CO2.
Gasskraftverket på Kårstø har siden oppstarten høsten
2007 hatt et ujevnt driftsmønster. Store deler av denne tiden har
verket ikke gått, og følgelig har CO2 utslippene blitt lavere enn
forventet. Lavere CO2-utslipp fra gasskraftverket vil imidlertid
ikke redusere kostnadene ved å bygge et fullskala fangstanlegg.
Dersom gasskraftverket også i årene framover får et ujevnt driftsmønster,
vil et fangsanlegg ha en tilsvarende begrenset klimaeffekt.
Regjeringen redegjorde i St. prp. nr. 1 (2008–2009)
for at gasskraftverkets driftsmønster i tiden framover vil bli vektlagt
når investeringsbeslutningen skal tas. På den bakgrunn går Regjeringen
inn for å stanse anskaffelsesprosessen til man har et klarere bilde
av driftsmønsteret ved gasskraftverket på Kårstø. Dette er i tråd med
den faglige tilrådingen fra Gassnova. Regjeringen vil komme tilbake
til saken i St. prp. nr. 1 (2009-2010).
På oppdrag fra OED har Gassco levert en kartleggingsstudie
over integrasjon mellom gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø.
En integrasjon vil kunne bidra til å redusere utslippene også fra
gassterminalen. Regjeringen går inn for å vurdere en slik integrasjon
nærmere og vil gjennomføre en utredning som omfatter tekniske og
kommersielle forhold ved en slik integrasjon. Regjeringen vil komme
tilbake til Stortinget med resultatene fra denne utredningen.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett varsler at anskaffelsesprosessen for
CO2-håndtering på Kårstø stanses. Det vises til videre til avtalen
om St. meld. nr. 34 (2006–2007) – klimaforliket. Her ble partene
enige om at Norge skal redusere nasjonale utslipp av klimagasser
med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen
slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er
inkludert.
Disse medlemmer vil påpeke at
Regjeringens beslutning vedrørende CO2-håndtering på Kårstø skaper
ytterligere usikkerhet til hvorvidt Regjeringen akter å følge opp
dette målet. Regjeringen har også valgt ikke å fremme stortingsmeldinger
før valget som kunne gitt Stortinget anledning til å drøfte oppfølgingen
av klimaforliket. Regjeringen har valgt ikke å fremme stortingsmeldingen
om Rikets miljøtilstand, som innenfor ordinært toårlig intervall skulle
fremmes inneværende sesjon. Regjeringen skrinla også den varslede
energimeldingen. Den faglige utredningen som forbereder grunnlag
for oppfølging av klimaforliket, Klimakur 2020, har fått frist til
å levere sin i november, altså etter valget.
Disse medlemmer vil peke på at
dette kommer på toppen av at Regjeringen har unnlatt å følge opp
en rekke punkter i klimaforliket. Følgende elementer i avtalen er
noen av flere eksempler på punkter som ikke er fulgt opp fra Regjeringen:
Opptrappingsplan
for klimaforskning
Nasjonal strategi for kraftproduksjon fra havmøller
og andre marine energikilder
Omlegging av støtteordning for fornybar
energi som legger til rette for økt utbygging i samme størrelsesorden
som en ordning med grønne sertifikater ville gitt
Omtale av elektrifisering og klimatiltak
i petroleumsnæringen i egnet dokument
Handlingsplan for overgang fra fossile
til fornybare energikilder til oppvarming
Forberede forbud mot oljefyring som grunnlast
i offentlige bygg- og næringsbygg over 500 kvm når man erstatter
gamle oljekjeler eller i forbindelse med hovedombygginger som berører
varmeanlegg, fra 2009
Disse medlemmer viser til at
utslippsreduksjoner i den størrelsesorden som klimaforliket foreskriver,
krever handlekraft og en målrettet politikk over tid. Det er fra
Regjeringens side stor avstand mellom ord og handling på dette området.
På bakgrunn av Regjeringens manglende oppfølging av klimaforliket
gir det derfor grunn til bekymring når det nå skapes ytterligere usikkerhet
om CO2-håndtering på Kårstø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av
en CO2-verdikjede. Disse medlemmer vil samtidig understreke
at Regjeringens opplegg rundt dette preges av politiske kompromisser
og ønsketenkninger fremfor faglig begrunnede vurderinger. Disse
medlemmer mener at tiltak for å redusere CO2-utslipp må
ta utgangspunkt i å få mest mulig miljø for pengene. Disse
medlemmer er godt fornøyd med at Regjeringen endelig har
innsett at CO2-renseprosjektet på Kårstø ikke var robust eller miljømessig
fornuftig, og vil gi Regjeringen honnør for at prosjektet er skrinlagt
i sin nåværende form, slik Fremskrittspartiet har anbefalt i flere
år. Disse medlemmer ser ingen grunn til at penger
bevilget til Kårstø-rensing skal forbli i budsjettet.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 390 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 390 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 390 000 000 |
| | fra kr 765 000 000
til kr 375 000 000" | |