9.14.1 Utleigebustader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, er einige i at bustadslause og vanskelegstilte skal vere prioriterte grupper ved utmåling av bustadtilskot på kap. 581 post 75 til utleigebustader. Fleirtalet ber Regjeringa gå gjennom ordninga med at bustadtilskot blir brukt til å subsidiere langsiktige leigeavtalar. Fleirtalet ber dessutan Regjeringa, dersom det er rom for det, å vurdere å opne for at bustadtilskot skal kunne brukast til prosjekt med utleigebustader for ungdom, eksempelvis i samarbeid med bustadbyggelag etter den såkalla Bergensmodellen.

Fleirtalet viser til at husleigereguleringa av førkrigsbustader, oppheva i vedtak i Odelstinget i 1999, blir avvikla 1. januar 2010. Dette inneber at ca. 3 000 bebuarar i desse bustadene får melding om vesentleg auke i leiga innan 1. juli i år. For å skape føreseielege vilkår for bebuarane meiner fleirtalet at det er avgjerande at den varsla løysinga mellom Regjeringa og Oslo kommune kjem på plass innan det nemnde tidspunktet, og ber Regjeringa medverke til dette.

9.14.2 Selskapsskatten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at sentrale og lokale myndigheter legger til rette for, og stimulerer til, lokal næringsutvikling og etablering av arbeidsplasser. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapskatten lokalt fordi mulighetene ordningen vil virke stimulerende og det vil gi kommunene et viktig grunnlag til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Disse medlemmer viser til at dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.

Disse medlemmer mener deler av selskapsskatten bør kunne gjeninnføres fra 1. januar 2010, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre ordningen hvor kommunene får beholde en andel av selskapsskatten, og at dette gjelder fra og med 1. januar 2010."

9.14.3 Senter for FoU for bygge-, anleggs- og eigedomsnæringa

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er behov for å etablere selvstendig senter for forskning og utvikling spesielt for byggenæringen i samarbeid med myndigheten. Senteret bør etableres i forbindelse med eksisterende kompetansemiljøer i et samarbeid mellom byggenæringen og staten. Det er særlig viktig at næringen selv er sterkt inne i utformingen av senteret.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2010 med forslag om oppfølging av Byggekostnadsprogrammet gjennom etablering av et permanent senter for FoU for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen."

9.14.4 Arbeid med lese- og skriveferdigheiter for vaksne

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader. Det er kommunene som har ansvaret for å tilby grunnopplæring til voksne med mangelfulle grunnleggende ferdigheter. I en rapport fra Riksrevisjonen (Dokument nr. 3: 14 (2007–2008) får Kunnskapsdepartementet sterk kritikk for ikke å følge opp dette arbeidet, og Riksrevisjonen peker samtidig på at tilbudet varierer mye fra kommune til kommune. Mange av de som har svake grunnleggende ferdigheter står utenfor arbeidslivet, og nås derfor ikke av for eksempel Program for basiskompetanse i arbeidslivet. For å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter gjennom tiltak i kommunene foreslår disse medlemmer å styrke overføringene til kommunene med 50 mill. kroner.

9.14.5 Oppfølging kunnskapsløftet

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er nødvendig å se på hvorvidt bevilgninger til økt timetall i forbindelse med kunnskapsløftet blir benyttet av kommunene til dette formålet og ikke kun benyttes til å saldere kommunebudsjettene, slik som de har gjort i Trondheim.

9.14.6 Fjerne frukt og grønt frå innbyggjartilskotet

Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke lærerekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen.

9.14.7 Tilsegnsfullmakt – Kommunesamanslåing

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet meller regjeringen Bondevik II og KS prosjektet "Fremtidens kommunestruktur". Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i kommunestrukturen og mange kommuner var inne i positive prosesser for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet opp etter regjeringsskifte. Kommuner som mener dagens struktur som et problem for å løse de oppgavene de har ovenfor sine innbyggere opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for å sette denne problemstillingen på dagsorden. Tvert imot har Regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å få til positive og frivillige prosesser. For på nytt å få satt fokus på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåing vil disse medlemmer foreslå å avsette 150 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan for eksempel være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.

Disse medlemmene foreslår derfor:

"Kommunal- og regionaldepartementets kan i 2009 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen med inntil 150 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing."