Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
er einige i at bustadslause og vanskelegstilte skal vere prioriterte
grupper ved utmåling av bustadtilskot på kap. 581 post 75 til utleigebustader. Fleirtalet ber
Regjeringa gå gjennom ordninga med at bustadtilskot blir brukt til
å subsidiere langsiktige leigeavtalar. Fleirtalet ber dessutan
Regjeringa, dersom det er rom for det, å vurdere å opne for at bustadtilskot
skal kunne brukast til prosjekt med utleigebustader for ungdom,
eksempelvis i samarbeid med bustadbyggelag etter den såkalla Bergensmodellen.
Fleirtalet viser til at husleigereguleringa
av førkrigsbustader, oppheva i vedtak i Odelstinget i 1999, blir
avvikla 1. januar 2010. Dette inneber at ca. 3 000 bebuarar i desse
bustadene får melding om vesentleg auke i leiga innan 1. juli i
år. For å skape føreseielege vilkår for bebuarane meiner fleirtalet at
det er avgjerande at den varsla løysinga mellom Regjeringa og Oslo kommune
kjem på plass innan det nemnde tidspunktet, og ber Regjeringa medverke
til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
at sentrale og lokale myndigheter legger til rette for, og stimulerer
til, lokal næringsutvikling og etablering av arbeidsplasser. Disse
medlemmer mener det er viktig at kommunene får beholde deler
av selskapskatten lokalt fordi mulighetene ordningen vil virke stimulerende
og det vil gi kommunene et viktig grunnlag til å føre en positiv
og fremtidsrettet næringspolitikk. Disse medlemmer viser
til at dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt
inntektssystem.
Disse medlemmer mener deler av
selskapsskatten bør kunne gjeninnføres fra 1. januar 2010, og fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre ordningen
hvor kommunene får beholde en andel av selskapsskatten, og at dette
gjelder fra og med 1. januar 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det er behov for å etablere selvstendig senter for forskning og
utvikling spesielt for byggenæringen i samarbeid med myndigheten. Senteret
bør etableres i forbindelse med eksisterende kompetansemiljøer i
et samarbeid mellom byggenæringen og staten. Det er særlig viktig
at næringen selv er sterkt inne i utformingen av senteret.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet
for 2010 med forslag om oppfølging av Byggekostnadsprogrammet gjennom etablering
av et permanent senter for FoU for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine generelle merknader. Det er kommunene som har ansvaret
for å tilby grunnopplæring til voksne med mangelfulle grunnleggende
ferdigheter. I en rapport fra Riksrevisjonen (Dokument nr. 3: 14
(2007–2008) får Kunnskapsdepartementet sterk kritikk for ikke å følge
opp dette arbeidet, og Riksrevisjonen peker samtidig på at tilbudet
varierer mye fra kommune til kommune. Mange av de som har svake
grunnleggende ferdigheter står utenfor arbeidslivet, og nås derfor
ikke av for eksempel Program for basiskompetanse i arbeidslivet.
For å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter gjennom tiltak i
kommunene foreslår disse medlemmer å styrke overføringene
til kommunene med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er nødvendig å se på hvorvidt bevilgninger til økt timetall i forbindelse
med kunnskapsløftet blir benyttet av kommunene til dette formålet
og ikke kun benyttes til å saldere kommunebudsjettene, slik som
de har gjort i Trondheim.
Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer
å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer
og tiltak for å øke lærerekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse
medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der
det er behov for ordninger ved den enkelte skole bør dette skje
i et samarbeid med foreldre og kommunen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt
samarbeidsprosjektet meller regjeringen Bondevik II og KS prosjektet "Fremtidens
kommunestruktur". Et flertall av deltakerne mente at det var behov
for endringer i kommunestrukturen og mange kommuner var inne i positive
prosesser for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet
har stoppet opp etter regjeringsskifte. Kommuner som mener dagens
struktur som et problem for å løse de oppgavene de har ovenfor sine
innbyggere opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter
for å sette denne problemstillingen på dagsorden. Tvert imot har
Regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes
for å få til positive og frivillige prosesser. For på nytt å få
satt fokus på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere
kommuner til frivillig sammenslåing vil disse medlemmer foreslå
å avsette 150 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne
gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til
infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser
av sammenslåing. Det kan for eksempel være veier og broer som fører
til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller
etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.
Disse medlemmene foreslår derfor:
"Kommunal- og regionaldepartementets kan i 2009
gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen
med inntil 150 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak
som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing."