Regjeringen presenterer i meldingen forvaltningsplanen
for Norskehavet. Norskehavet har en rik natur, med blant annet store
og internasjonalt viktige bestander av fisk og sjøfugl, samt kaldtvannskorallrev
som er unike i global sammenheng. Formålet med planen er å legge
til rette for verdiskapning, sameksistens mellom næringene, og en
bærekraftig høsting av ressursene i Norskehavet.
Grunnlaget for en helhetlig og økosystembasert forvaltning
av de norske hav- og kystområdene ble lagt i St.meld. nr. 12 (2001–2002)
Rent og rikt hav (havmiljømeldingen). Meldingen bygger videre på
St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø
i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, (forvaltningsplanen
for Barentshavet–Lofoten). Det vises også til Ot.prp. nr. 52 (2008–2009)
Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).
Forvaltningsplanen skal videreføre og styrke gjennomføringen
av en helhetlig og økosystembasert forvaltning av de norske havområdene. Økosystembasert
forvaltning innebærer at forvaltning av menneskelige aktiviteter
tar utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for opprettholdelse
av dets struktur, virkemåte, produksjon og naturmangfold.
Gjennom helhetlige, økosystembaserte forvaltningsplaner
skal overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene klargjøres,
og det skal legges til rette for sameksistens mellom næringer som
fiskeri, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet. Forvaltningsplanene
for havområdene dekker i utgangspunktet havområdene fra grunnlinjen
og utover i åpent hav og påvirkninger som følge av menneskelige
aktiviteter i disse områdene.
All aktivitet i havområdet skal forvaltes innenfor rammer
som sikrer at den samlede miljøpåvirkningen ikke blir større enn
at økosystemene bevares. Aktivitetenes påvirkning på kystområdene omfattes
av forvaltningsplanen. Rammer for fastsettelse av miljømål, som
skal sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av kystområdene innenfor
grunnlinjen, skal skje i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen
fastsatt i 2006. Det skal etter vannforvaltningsforskriften utarbeides
regionale forvaltningsplaner for kyst- og fjordområdene, som skal
vedtas av den enkelte vannregion.
Systematisk overvåking av miljøtilstanden, kunnskap
om den enkelte sektors påvirkning og den samlede påvirkningen på
økosystemene i havområdene er andre viktige elementer for å sikre
at den totale påvirkningen ikke skader økosystemene. Systematisk
overvåking av risikoutvikling på tvers av sektorene tilrettelegger dessuten
for å reagere i forkant for å unngå akutt forurensning og sikre
tilstrekkelig beredskap.
Forvaltningsplanen skal legge til rette for
verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester
i Norskehavet, og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte,
produktivitet og naturmangfold. Dette vil kreve god samordning
mellom ambisjonene i forvaltningsplanen og det lovverket som gjelder
innenfor forvaltningsplanens geografiske virkeområde.
Forvaltningsplanen skal være et verktøy både
for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene
i havområdet. Dette krever en klargjøring av de overordnede rammene
for aktivitet i havområdet for å legge til rette for forsvarlig
gjennomføring av aktivitetene og sameksistens mellom ulike næringer,
særlig fiskeri, petroleumsaktivitet og skipstrafikk.
Regjeringen legger følgende overordnede mål for
forvaltning av Norskehavet til grunn:
forvaltningen av
Norskehavet skal legge til rette for bærekraftig bruk av områdene
og ressursene til beste for regionen og samfunnet som helhet,
forvaltningen skal ta særlig hensyn til
behovet for vern og beskyttelse av sårbare naturtyper og arter,
forvaltningen skal sikre at aktivitetene
i området ikke truer naturgrunnlaget og dermed sikre mulighetene
for fortsatt verdiskaping i fremtiden,
forvaltningen skal supplere nødvendig og
ny lovgivning ved å videreutvikle og styrke evnen til samhandling
mellom norske og internasjonale rettshåndhevende myndigheter,
forvaltningen skal legge til rette for
næringsvirksomhet som er samfunnsøkonomisk lønnsom, og som i størst
mulig grad bidrar til verdiskaping og sysselsetting i regionen,
virksomhet innenfor planområdet skal forvaltes
i sammenheng, slik at ulike næringer tilpasses hverandre, og den
samlede virksomheten tilpasses hensynet til miljøet,
høsting av levende marine ressurser skal
bidra til verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til
beste for det norske samfunnet,
levende marine ressurser skal forvaltes
på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming,
petroleumsvirksomheten skal bidra til verdiskaping
og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunn,
det skal legges til rette for lønnsom produksjon av
olje og gass i området innenfor rammer og krav til helse, miljø
og sikkerhet som er tilpasset hensynet til økosystemene og annen
virksomhet,
det skal legges til rette for utvikling
av havbasert fornybar energiproduksjon som tar hensyn til miljøet
og annen virksomhet,
det skal legges til rette for sikker og
effektiv sjøtransport som tar hensyn til miljøet og bidrar til fortsatt
verdiskaping i regionen,
Norskehavet fortsatt skal være en kilde
til høykvalitets sjømat til de internasjonale markedene.
Grensene for det geografiske forvaltningsplanområdet
i Norskehavet følger naturlig oppdeling etter de marine økosystemene,
samtidig som de følger Norges administrative soner til havs. Forvaltningsplanen
dekker områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone fra 62°N ved
Stad og nord til 80°N i Framstredet nordvest for Svalbard, inkludert
dypvannsområdene i Norsk økonomisk sone vest for Barentshavet og i
Fiskevernsonen ved Svalbard, samt Fiskerisonen ved Jan Mayen. Internasjonalt
farvann – det såkalte "Smutthavet" – er inkludert i utredningsgrunnlaget.
Grensen for forvaltningsområdet utenfor Lofoten
og Vesterålen er trukket ved foten av kontinentalsokkelskråningen
på om lag 2 000 meters vanndyp. Mot Barentshavet og Svalbard er grensen
trukket langs den nedre delen av kontinentalsokkelskråningen på
grunn av økologisk sammenheng mellom sokkelskråningen og Barentshavet.
Det faglige utredningsgrunnlaget og de vurderingene som er gjort
av utfordringer og mål i denne planen, dekker hele dette geografiske
området.
Områder i forvaltningsområdet som ligger i internasjonalt
farvann, eller som er gjenstand for avgrensningsdrøftelser med andre
land er inkludert i det faglige grunnlaget, men omfattes ikke av
geografisk bestemte tiltak. Et område innenfor grunnlinjen i Vestfjorden
er tatt inn i forvaltningsplanen for Norskehavet fordi Vestfjorden
har betydelige miljøverdier og aktiviteter som tematisk faller inn
under forvaltningsplaner for havområdene.
Geografisk hører også de nære havområdene utenfor
Lofoten og Vesterålen til Norskehavet. Det er imidlertid nær økologisk
sammenheng mellom gyteområdene i Lofoten–Vesterålen og fiskebestandene
i Barentshavet. Disse områdene er derfor omfattet av den helhetlige
forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten. Et område vest for
Barentshavet i fiskevernsonen ved Svalbard ble også omfattet av
utredningene i arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten.
Dette området er flyttet til forvaltningsplanen for Norskehavet
på grunn av den økologiske sammenhengen med Norskehavet. De vurderinger
og tiltak som ble gjort for dette området i forvaltningsplanen for
Barentshavet–Lofoten skal fortsatt gjelde.
I meldingen videreføres systematikken fra forvaltningsplanen
for Barentshavet–Lofoten med å identifisere geografisk avgrensede
områder innen havområdet som inneholder særlig verdifulle naturverdier.
De særlig verdifulle områdene er valgt ut ved hjelp
av forhåndsdefinerte kriterier hvor betydning for naturmangfold
og biologisk produksjon har vært de viktigste, men der også økonomisk, sosial
og kulturell betydning og vitenskapelig verdi inngår. Sårbarheten
til miljøet i et verdifullt område er vurdert ut fra arters eller
naturtypers evne til å opprettholde sin naturtilstand i forhold
til ytre menneskeskapte påvirkninger, slik som fiskerier, skipstrafikk,
petroleumsvirksomhet og langtransportert forurensning.
Det er identifisert 11 særlig verdifulle områder
i Norskehavet, og det er i meldingen gjort vurderinger av deres
sårbarhet.
Norskehavet er vårt største havområde, om lag tre
ganger fastlandsarealet, hvor store deler av vannmasser og dyphavsbunn
utenfor sokkelen er relativt uberørt av direkte påvirkning. De direkte påvirkningene
fra menneskelig aktivitet er i hovedsak konsentrert til sokkelområdene
nær norskekysten. Fiskerienes høsting av den biologiske produksjonen
påvirker økosystemene mest. For enkelte fiskebestander vurderes
de samlede konsekvensene som så store at de er ekstra sårbare for
økt menneskelig påvirkning. Samlet påvirkning er størst på enkelte
fiskebestander, sjøfuglarter og naturtyper på havbunnen. Konsekvenser
for koraller, svamp og annen bunnfauna er også vurdert som store.
Mange sjøfuglbestander har negativ utvikling, de er derfor ekstra
sårbare for økning i menneskelig påvirkning.
Miljøkonsekvenser som følge av uhellshendelser
vil komme i tillegg til konsekvenser ved den daglige belastningen
av regulære utslipp og aktiviteter. Dersom det skulle forekomme
større utslipp av olje ved utblåsninger fra petroleumsfelt eller
skipsulykker, kan de største konsekvensene forventes for sjøfugl
og for strand, mens alvorlighetsgraden for påvirkning av tidlige livsstadier
av fisk samt kystsel trolig vil være noe lavere.
Regjeringen legger opp til å gjennomføre tiltak for
å redusere den samlede negative miljøpåvirkningen fra aktivitetene
i Norskehavsområdet.
Vurderinger av samlet påvirkning på de enkelte delene
av økosystemet og på de særlig verdifulle områdene med grunnlag
i dagens kunnskap er i meldingen vurdert for et utvalg arter og
naturtyper, og konsekvenser for disse er benyttet som grunnlag for
de totale vurderingene. Videre er vurderinger av samlede konsekvenser
gjennomført for definerte aktivitetsnivåer som reflekterer dagens
aktivitet, samt et mulig fremtidsbilde. Det vises til at påvirkningen
fra fiskeriene på fiskebestandene må behandles som en del av den samlede
påvirkningen, når samlede konsekvenser for enkeltarter eller artsgrupper
vurderes.
Konsekvenser er i de fleste tilfeller generelt
vurdert på bestandsnivå/større områder, og i mindre grad konsekvenser
på individnivå eller lokalt avgrensede områder. Det er i meldingen
forsøkt å gjøre vurderinger av påvirkningen frem til 2025, basert
på fremtidsscenarier.
Det er i meldingen gjort rede for:
Miljøkonsekvenser
av samlet påvirkning, herunder er det redegjort for særlige verdifulle områder,
Påvirkning fra fiskeriene,
Påvirkning fra petroleumsvirksomhet og
energiproduksjon,
Påvirkning fra skipstrafikken,
Påvirkninger fra langtransportert forurensing, fremmede
organismer og virksomhet utenfor planområdet,
Risiko for akutt forurensing.
Klimaendringenes effekter på havmiljøet har
fått økt oppmerksomhet og omtales særskilt i meldingen. Forventede
effekter omfatter blant annet endringer i havtemperatur, havstrømmer og
havnivå. Videre fører økt CO2-nivå i atmosfæren til økt CO2-nivå
og forsuring av havvannet. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor
raskt og på hvilken måte klimaendringene vil påvirke havmiljøet
i Norskehavet. En oppvarming av Norskehavet forventes imidlertid
å føre til at frontene mellom atlantisk og arktisk vann skyves nordover
og vestover.
Effektene av allerede utsluppet klimagass vil føre
til klimaendringer og havforsuring. Norskehavet har oseanografiske
og biologiske særpreg som gjør at effektene av havforsuring forventes å
komme særlig raskt til syne her, med skadevirkninger på økosystemene
allerede innen 2025. Kalkavhengige planteplankton- og dyreplanktonarter,
koraller og blekksprut er blant de organismene som er mest utsatte.
Regjeringen vil styrke oppbygging av kunnskap og
overvåking på dette området slik at forvaltningen best mulig kan
tilpasse seg de forventede endringene.
Forvaltningsplanene for havområdene fastsetter de
overordnede politiske/strategiske rammer og retningslinjer for forvaltningen
på tvers av sektorene, samt hvilke tiltak som skal iverksettes for bærekraftig
bruk og beskyttelse av havområdene. Naturmangfoldloven og havressursloven fastsetter
på sin side de overordnete juridiske rammene (formål, forvaltningsmål
og prinsipper) for forvaltningen av havområdene, samt hvilke tiltak
som skal (plikter) og kan (fullmakter) gjennomføres i medhold av
lovverket.
Når det gjelder det rettslige grunnlaget for
gjennomføring av en helhetlig og økosystembasert forvaltning av
hav- og kystområdene, foreligger en rekke lover med tilknyttede
forskrifter som forvaltes av Miljøverndepartementet og ulike andre
sektormyndigheter. Det er i meldingen gitt en gjennomgang av relevant
lovgivning for helhetlig og økosystembasert havforvaltning, for arealbasert
forvatning, arts- og bestandsforvatning.
Regjeringen vil sikre en beredskap som hindrer og
reduserer negative miljøkonsekvenser mest mulig. For å redusere
risikoen for negative miljøkonsekvenser så mye som mulig skal det gjennomføres
risikoanalyser og forebyggende tiltak knyttet til næringsaktivitet
i havområdet.
Et sentralt formål med planen er å sikre sameksistens
mellom de ulike næringene som utøves i havområdet. Direkte arealkonflikter
kan oppstå mellom konkurrerende bruk av de samme havområdene, for
eksempel fiskerivirksomhet og petroleumsvirksomhet. Fremtidige virksomheter
omfattes også av kartlegging av konfliktpotensialet, som bruk av
deler av Norskehavet til produksjon av vindkraft. Planen redegjør
for de prosesser som pågår for i størst mulig grad å forebygge arealkonflikter.
Regjeringen mener det må tas tilstrekkelige
hensyn ved planlegging og utøvelse av næringsvirksomhet i Norskehavet,
slik at interessekonflikter i størst mulig grad unngås.
Det er i meldingen gitt en detaljert gjennomgang av
interessekonflikter og sameksistens mellom næringer mht.:
Petroleumsvirksomhet
og fiskerier, herunder om seismikk og seismiske undersøkelser,
Skipstrafikk og fiskerier,
Skipstrafikk og petroleumsvirksomhet,
Vindkraftanlegg og andre næringer.
Forvaltningsplanene for havområdene er basert på
samlet tilgjengelig kunnskap om sammenhenger i økosystemene og om
hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemet.
Regjeringen har lagt vekt på det faglige grunnlaget
for denne planen gjennom utarbeidelse av et felles faktagrunnlag,
både når det gjelder natur-, miljø-, nærings- og samfunnsmessige
forhold. Det foreligger omfattende kunnskap om Norskehavet, om havmiljøet
og de levende marine ressurser generelt. Likevel er det identifisert
kunnskapsbehov på en rekke områder.
Regjeringen vil arbeide for en videre styrking
av kunnskapen om økosystemet i Norskehavet og årsakene til og konsekvensene
av påvirkningene på miljøverdiene og ressursene.
Oppbygging av kunnskap om havområdet foregår
bredt gjennom forskning, kartlegging, overvåking, rapportering innenfor
mange sektorer og institusjoner og annen datainnhenting. Kunnskapen
som ligger til grunn for forvaltningsplanen for Norskehavet er samlet
sett omfattende. Vår viten om fiskebestandene er basert på mer enn
100 års forskning på og overvåking av de levende marine ressursene
og det marine miljø. Kunnskapsgrunnlaget er videre basert på lang
erfaring med henholdsvis skipstrafikk og petroleumsvirksomhet på
norsk sokkel, samt omfattende kartlegging, forskning og overvåking
knyttet til petroleumsvirksomheten i området. Likevel eksisterer
det kunnskapsbehov knyttet til en rekke aspekter ved de marine økosystemene
i Norskehavet.
Det er i meldingen gitt en oversikt over kunnskapsstatus
innefor de viktigste områdene som omfattes av forvaltningsplanen
– med fokus på de sentrale kunnskapsutfordringene.
Departementet viser til at miljøtilstanden i
Norskehavet ut fra en helhetsvurdering er god. Det er likevel betydelige
utfordringer i forvaltningen av Norskehavet, særlig knyttet til
effekter av klimaendringer og forsuring av havet, overbeskatning
av enkelte fiskebestander, risiko for akutt forurensning, nedgang
i sjøfuglbestander og behov for bevaring av korallområder. Regjeringen
mener det er viktig i et langsiktig perspektiv å sikre at Norskehavets
grunnleggende økosystem forblir rent, rikt og produktivt. Dette vil
Regjeringen gjøre på basis av denne helhetlige og økosystembaserte
forvaltningsplanen.
Regjeringen vil i oppfølgingen av forvaltningsplanen
legge til rette for at Norskehavet forvaltes gjennom bærekraftig
bruk og bevaring i tråd med målene for havområdet i Norskehavet. Dette
skal forvaltes med utgangspunkt i nasjonale mål, føre-var-prinsippet
og prinsippet om samlet belastning. Forvaltningen av Norskehavet
skal være kunnskapsbasert.
I Norskehavet er det identifisert 11 særlig
verdifulle og sårbare områder som særlig verdifulle med utgangspunkt
i ulike miljøverdier, og som igjen har ulik sårbarhet for menneskeskapte
påvirkninger.
Regjeringen mener at det i de særlig verdifulle og
sårbare områdene skal tas særlige hensyn i forvaltningen. Dette
innebærer at det skal legges særlig vekt på kunnskapsoppbygging,
konsekvensutredninger og vises varsomhet med aktivitet.
Oversikten over naturtyper på havbunnen i Norskehavet
er fortsatt svært begrenset. Regjeringen vil, i tråd med målet om
å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, arbeide for bevaring av
korallrev, korallskoger og andre sårbare naturtyper, og kartfeste
kjente korallforekomster i sjøkart, slik at disse bedre kan beskyttes
mot skadelig fiskerivirksomhet gjennom foreliggende regelverk. I
2010 skal Regjeringen legge frem en nasjonal handlingsplan for beskyttelse
av korallrev og andre sårbare naturtyper på havbunnen.
Regjeringen vil videreføre kartlegging av havbunnen
gjennom MAREANO-programmet, og bidra til å øke kunnskapen om utbredelsen
av naturtyper. Dette skal gi grunnlag for en bedre beskyttelse av
sårbare naturtyper.
Regjeringen vil videre stille strenge krav til
gjennomføring av bunnfiske og krav til rapportering fra slikt fiske,
og man vil styrke arbeidet med videreutvikling av redskaper som
slepes langs bunnen slik at påvirkningen på bunnen blir minst mulig.
Regjeringen vil at fiske med bunntrål i nye
områder som ikke tidligere er trålt, skal betraktes som forsøksfiske.
Dette fisket skal utøves etter en restriktiv protokoll og med krav
til rapportering av blant annet eventuelle bifangster av koraller,
svamp og annet. Fiskeri- og kystmyndighetene skal systematisk gå
gjennom rapporterte data og vurdere om fiske i områdene skal tillates
å fortsette. Informasjon i forbindelse med prøvefiske skal gjøres
tilgjengelig for miljøvernmyndighetene.
Norge har gjennom havmiljøkonvensjonen OSPAR
og konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) sluttet seg til en målsetting
om etablering av et internasjonalt nettverk av Marine Protected Areas
(MPAs) innen henholdsvis 2010 og 2012. Dette skal skje ved opprettelse
av et økologisk sammenhengende nasjonalt nettverk av godt forvaltede
MPA-områder. Med hjemmel i fiskerilovgivningen har det vært iverksatt beskyttelsestiltak
mot høsting innenfor angitte områder både i forbindelse med årlig
fiske og fangst, så vel som mer varige områdebegrensninger. Områdene
som skal beskyttes eller vernes gjennom nasjonal marin verneplan,
vil være et sentralt bidrag til nettverket av marine verneområder
og marine beskyttede områder.
Regjeringen vil igangsette formelt planprosessen
for nasjonal marin verneplan i 2009. Man skal starte med en vurdering
av de ulike forslagene, og følgende skal legges til grunn:
eventuelle arealbegrensninger
og overordnete restriksjoner for petroleumsvirksomhet utenfor 12
nautiske mil skal fastsettes i forvaltningsplanene for havområdene
og ikke endres gjennom arbeidet med vern og beskyttelse av utvalgte
områder,
utenfor 12 nautiske mil kan det gjennom
arbeidet med beskyttelse av utvalgte områder brukes regelverk som
legger begrensninger på bruk og tiltak, med unntak av petroleumsvirksomhet,
områder innenfor 12 nautiske mil vurderes
vernet etter naturvernloven/ny naturmangfoldlov og/eller beskyttes
gjennom relevant sektorlovgivning,
det vil for 17 geografisk avgrensede områder kunngjøres
oppstart for i første pulje.
Regjeringen peker på at det i store områder
av Norskehavet er pågående og planlagt petroleumsaktivitet som skal
foregå i sameksistens med fiskeriinteressene innenfor de overordnede miljøhensynene,
og det er etablert et omfattende regelverk for å sikre dette.
Områdene som er identifisert som særlig verdifulle
med utgangspunkt i ulike miljøverdier, har ulik sårbarhet for akutt
oljeforurensning. Regjeringen har valgt å etablere spesielle rammer
for petroleumsvirksomheten i Norskehavet for disse, og som det er
redegjort for i meldingen.
Områdene er:
Mørebankene, Haltenbanken,
Iverryggen, Sklinnabanken er viktige gyteområder spesielt for sild,
mens Vestfjorden er et viktig gyteområde spesielt for nordøstarktisk
torsk. Egg og larver av fisk har høy sårbarhet for oljeforurensning.
Langs hele den kystnære sonen inkludert
Froan, langs Vestfjorden og på Jan Mayen er det store forekomster
av sjøfugl og kystsel, som har høy sårbarhet for oljeeksponering,
enten gjennom hele året, eller i spesielt sårbare livsstadier og perioder
av året. Store sjøfuglforekomster kan også forekomme i områdene
på bankområdene med sildegyting, og i de næringsrike områdene ved
eggakanten.
Remman, Sularevet, Iverryggen og eggakanten er
områder med særlige verdifulle bunnhabitater (koraller, taresamfunn,
og antatt andre verdifulle bunnsamfunn), og disse områdene vurderes spesielt
sårbare for fysisk påvirkning på havbunnen.
Regjeringen går inn for å starte en åpningsprosess
i havområdet på norsk side ved Jan Mayen med sikte på tildeling
av konsesjoner. Første steg i denne prosessen er å kartlegge ressursgrunnlaget
for petroleum og miljøverdiene i dette området nærmere, og å gjennomføre
en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. Basert på resultatene
fra konsekvensutredningen vil Regjeringen ta stilling til aktivitetsrammene.
Frem til oppdateringen av forvaltningsplanen, senest
i 2014, skal det imidlertid ikke foregå petroleumsvirksomhet innenfor
et belte på 30 km rundt Jan Mayen. Dette skal likevel ikke være
til hinder for at Jan Mayen kan benyttes i forbindelse med petroleumsvirksomhet
utenfor dette beltet. I forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen
vil Regjeringen vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet nær Jan Mayen
på nytt. Regjeringen vil i den vurderingen legge vekt på opparbeidet
ny kunnskap om området.
Regjeringen går ikke inn for å åpne øvrige områder
for petroleumsvirksomhet i Den arktiske front nå. Regjeringen vil
vurdere dette spørsmålet på nytt i forbindelse med oppdateringen
av forvaltningsplanen, senest i 2014.
Det vises til at det er foretatt en gjennomgang
av miljø- og fiskerivilkår for de havområdene i Norskehavet som
ikke er omfattet av områdene spesielt omtalt i meldingen. I disse
områdene vil gjeldende miljø- og fiskerivilkår i utgangspunktet
stå ved lag, inkludert de som er fastsatt i 20. konsesjonsrunde.
For nye konsesjoner i disse områdene er det i meldingen gjengitt
miljø- og fiskerivilkår, som skal gjelde frem til revisjonen av
forvaltningsplanen, senest i 2014.
Som ekstra sikkerhetstiltak for å unngå skade
på fiskeressurser og for å begrense konflikter mellom fiskerinæring
og oljeindustrien som oppdragsgiver for seismiske undersøkelser,
er det innført reguleringer i form av hvor og når seismiske undersøkelser
kan gjennomføres.
Regjeringen vil følge opp arbeidet med å tilrettelegge
regel- og lovverket som regulerer seismisk aktivitet slik at konfliktpotensialet
i forhold til fiskeriene reduseres i størst mulig grad og å bidra
til at usikkerheten knyttet til skremmeeffekter og til mulige skadevirkninger
på marint liv reduseres.
Bærekraftig høsting forutsetter velfungerende økosystemer
– og som igjen forutsetter biologisk mangfold. Bærekraftig høsting
av de levende marine ressursene er viktig for Regjeringens mål om
å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.
Regjeringen ser det som viktig at all påvirkning av
beskatningen av fiskeressursene skal registreres og settes inn i
en forvaltningsmessig sammenheng. Man vil øke kunnskapen om marine arter
som høstes, og hvor det vitenskapelige grunnlaget for regulering
er utilstrekkelig. Samtidig må det etableres reguleringer /føre
var-forvaltningsregimer for marine arter som høstes, men hvor dette
ikke er etablert pr. i dag.
Regjeringen vil bl.a. videreutvikle den systematiske
overvåkingen og oppfølgingen av de levende marine ressursene i tråd
med havressursloven. Man vil videreføre arbeidet med en økosystembasert
forvaltning av de levende marine ressursene, og man vil bidra internasjonalt
til å sikre kunnskapsgrunnlaget om de enkelte fiskebestander, og
man vil øke kunnskap om marine arter som høstes.
Regjeringen vil videre arbeide for bevaring
av sjøfuglbestandene. Man vil bl.a. sørge for bedre kunnskap om
sjøfugl gjennom overvåkings- og kartleggingsprogrammet SEAPOP, og
man vil videreføre SEAPOP-programmet for sjøfugl i alle norske havområder,
langs hele norskekysten og på Svalbard. På bakgrunn av kartlegging
vil Regjeringen vurdere behovet for ytterligere tiltak mot bifangst
av sjøfugl i fiskeriene.
Når det gjelder introduksjon og spredning av fremmede
organismer mot det marine naturmangfoldet representerer ballastvannutskifting
fra skip en viktig kilde til slik introduksjon, og det vises til
at Norge har ratifisert konvensjonen om ballastvannutskifting. Regjeringen
vil fastsette forskrift om ballastvann sommeren 2009, og man vil
være en pådriver for at flere land ratifiserer ballastvannkonvensjonen,
slik at den kan tre i kraft internasjonalt.
Det forventes en økning i trafikken i Norskehavet
frem mot 2025 som resultat av økt trafikk fra Russland, som vil
medføre at risikoen for utslipp av olje vil øke i årene fremover
dersom ikke risikoreduserende tiltak iverksettes.
Som ledd i styrkingen av forebyggende sjøsikkerhet
og muligheten for å redusere konsekvensene av et akutt oljeutslipp
gjennom den statlige oljevernberedskapen vil Regjeringen:
vurdere, i samarbeid
med andre land, å etablere et grenseoverskridende regionalt/internasjonalt samarbeid
om utveksling av trafikkinformasjon (VTMIS). I første omgang vil
dette omfatte utveksling av informasjon om trafikkbildet (AIS-data).
bidra aktivt i det internasjonale samarbeidet
om utvikling og etablering av e-navigasjon.
videreføre oppfølging av Kystverkets statusrapport
for oljevernmateriell i statlige depoter med tilrådd plan for utskiftning
frem til 2010.
utarbeide en oppdatert oversikt over egnede
nødhavner, i nært samarbeid med berørte parter, herunder kommunene.
styrke arbeidet med kurs, øvelser og trening
av beredskapsmannskaper.
bidra til utvikling av teknologi for oljevernutstyr rettet
inn mot særlige utfordringer i det aktuelle havområdet, for eksempel
høye bølger.
Regjeringen vil videreføre arbeidet med å legge skipstrafikk
lenger ut fra kysten, fra Røst og sørover, og det vises til forslag
om risikoreduserende rutetiltak som skal gi det samme beskyttelsesnivået
som seilingsledssystemet Vardø–Røst gir for denne kyststrekningen.
Regjeringen vil også legge stor vekt på å få
redusert risikoen for radioaktive utslipp fra Sellafield som kan
berøre norske sjøområder.
Det er gjort få undersøkelser av bunnfaunaen
i Norskehavet sett i forhold til havområdets størrelse og den store
variasjonen av temperatur-, dybde- og bunnforhold. Det er behov
for generell kartlegging av dybde, topografi, sedimentkvalitet,
forurensning og naturmangfold i Norskehavet.
Regjeringen vil ta initiativ til å styrke kunnskapen
om økosystembasert forvaltning, styrke kunnskapen om sammenhenger
i de marine økosystemene, styrke kunnskapen om havbunn og sjøfugl
ved å videreføre kartleggingsprosjektet MAREANO for havbunn og kartleggings-
og overvåkingsprogrammet SEAPOP for sjøfugl. Videre vil Regjeringen
styrke kunnskapen om forebygging av akutte hendelser som kan medføre
forurensning, og styrke kunnskapen om samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske problemstillinger
knyttet til havmiljøforvaltning.
Når det gjelder overvåking av miljøtilstanden
i havområdet, vil Regjeringen videreutvikle et samordnet overvåkingssystem
for det marine økosystemet i Norskehavet, samt styrke arbeidet med
utvikling av representative indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser,
slik at overvåkingsprogrammene vil kunne avdekke endringer i økosystemet
i forhold til målene for biologisk mangfold, forurensning og trygg
sjømat.
Regjeringen har som mål å øke utbyggingen av miljøvennlig
vindkraft. En storskala havbasert vindkraftutbygging i Norge forutsetter
utvikling av bunnfaste installasjoner for dypere vann og/eller flytende
innretninger, men dette er foreløpig på utviklingsstadiet.
Det arbeides med en nasjonal strategi for offshore
vindkraft, og det vises til at Olje- og energidepartementet har
sendt på høring et utkast til ny lov om fornybar energi utenfor
grunnlinjen. Det legges til grunn at myndighetene skal identifisere
områder hvor det kan søkes om etablering av vindkraftanlegg.
Regjeringen vil i denne sammenheng legge til rette
for gjennomføring av en strategisk konsekvensutredning av aktuelle
områder for offshore vindkraft med sikte på å avklare områder som
kan åpnes for søknader om utbygging. Videre vil Regjeringen legge
frem forslag til lovgrunnlag for fornybar energiproduksjon utenfor grunnlinjen
i 2009. I områder med særlige miljøverdier vil man ved planlegging
av eventuell fremtidig virksomhet stille særlige krav til å vurdere
påvirkning og konsekvenser, spesielt for bunnhabitater, gyteområder
for sild og trekkruter for sjøfugl.
Departementet viser til at økt samordning av sektorene
som har forvaltningsansvar og koordinering mellom de ulike etatene
vil være en forutsetning for en helhetlig, økosystembasert forvaltning
av Norskehavet. På departementsnivå blir arbeidet koordinert av
Miljøverndepartementet som leder av en interdepartemental styringsgruppe.
Regjeringen vil etablere en faggruppe for oppfølgingen
av forvaltningsplanen for Norskehavet, og man vil utvide mandatet
for de rådgivende gruppene for overvåking og risiko i Barentshavet–Lofoten
til også å omfatte Norskehavet og Nordsjøen. Regjeringen vil også
utvide den eksisterende referansegruppen for Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten til også å omfatte Norskehavet og Nordsjøen.
Regjeringen vil gjennom arbeid i OSPAR-kommisjonen
og EU formidle norske erfaringer med denne forvaltningsplanen, og
man vil se forvaltningsplanen i sammenheng med EUs havstrategidirektiv.
Forvaltningsplanen skal være rullerende og oppdateres
jevnlig. Første oppdatering vil skje senest i 2014. Regjeringen
vil da også foreta en ny vurdering av de arealbaserte rammene for
petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Det tas sikte på å oppdatere
hele planen i 2025 – for perioden frem mot 2040.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen
Gunnar Kvassheim, viser til at forvaltningen av store havområder
på basis av modellen med forvaltningsplaner er svært god.
Komiteen slutter seg til de forvaltningsprinsipper
som fremkommer i St.meld. nr. 37 (2008–2009) Helhetlig forvaltning
av det marine miljø i Norskehavet, hvor formålet er å legge til
rette for verdiskaping og sameksistens mellom de enkelte næringer
gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i Norskehavet. Samtidig
skal økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold
bevares. Komiteen støtter tilnærmingen med at forvaltningen
skal være kunnskaps- og økosystembasert.
Komiteen legger til grunn at
forvaltningsplanen er en samlet plan for utvikling av de ulike næringer
som er representert i forvaltningsplanen samtidig som natur og miljøverdier ivaretas
for ettertiden.
Komiteen har merket seg at miljøtilstanden
i Norskehavet er god, og at de mest kjente verdifulle og sårbare
områdene er identifisert i forvaltningsplanen. Det er imidlertid
et betydelig kunnskapsbehov knyttet til mer presis informasjon om
miljøverdier som korallrev og annet naturmangfold på havbunnen i
Norskehavet.
Komiteen er derfor tilfreds med
at det skal satses på kunnskapsinnhenting og kartlegging og legger
dette til grunn for sin tilslutning til forvaltningsplanen. Komiteen har
videre merket seg at forvaltningsplanen skal være rullerende og
oppdateres jevnlig, første gang senest i 2014. Fullstendig revisjon
skal foretas i 2025.
Komiteen har merket seg at utfordringene
i Norskehavet knytter seg særlig til effekter av klimaendringer,
forsuring, overbeskatning av enkelte fiskebestander, risiko for
akutt forurensning, nedgang i sjøfuglbestander og behovet for bevaring
av korallrev.
Forvaltningsplanen inkluderer en rekke overordna
mål som komiteen slutter seg til.
Komiteen har merket seg at forvaltningsplanen med
de underliggende utredninger og vurderinger er omfattende. Komiteen vil
likevel spesielt peke på at fremtidig forvaltning må ta hensyn til Norskehavets
betydning for korallrev, norsk vårgytende sild samt sjøfugl. Det
er omfattende skader på en rekke korallrev som følge av fiskerivirksomheten,
i hovedsak fra bunntråling. Likeledes har flere sjøfuglarter vist
tilbakegang de senere årene, mens norsk vårgytende sild er på et
svært høyt nivå. Komiteen vil fremheve betydningen
av det grunnlag ressursene i Norskehavet gir for norsk verdiskaping.
Komiteen synes det er positivt
at Regjeringen har utarbeidet en forvaltningsplan for Norskehavet.
Planen inneholder viktige avklaringer og forslag som vil få stor
betydning for forvaltningen av disse havområdene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tilnærmingen
i denne meldingen som har basis i modellen med forvaltningsplaner,
bygger på Havmiljømeldingen (jf. St.meld. nr. 12 (2001–2002) "Rent
og rikt hav") fra regjeringen Bondevik II, som la opp til en økosystembasert
forvaltning av våre havområder.
Komiteen viser til
at Norge er et av de første land i verden som utarbeider en helhetlig
politikk for alle sine hav- og kystområder.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er kritisk til at Regjeringen i forvaltningsplanen
legger til rette for petroleumsaktivitet i sårbare havområder, som
for eksempel ved Jan Mayen, og at det legges opp til en åpningsprosess
i den arktiske front.
Disse medlemmer vil også peke
på at Regjeringen vil satse på kunnskapsinnhenting og kartlegging
av miljøverdier i forbindelse med rulleringen av forvaltningsplanen. Disse
medlemmer er imidlertid ikke beroliget, da Regjeringen ligger
kraftig på etterskudd i forbindelse med kartleggingen av miljøverdier
i forbindelse med forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet,
og hvor Regjeringen samtidig har fullt trykk på oljeleting gjennom
seismiske undersøkelser utenfor Lofoten og Vesterålen.
Komiteen vil peke
på kystsonens betydning for sjøfugl og den sårbarhet som denne sonen
har for oljeforurensning, utslipp av søppel, bifangst og økning
i fritidsaktiviteter. Kystsonen er viktig for reiseliv og kystnært
fiske. Komiteen har merket seg at oljevernberedskapen
er særdeles viktig for å bevare de helhetlige verdier som er i forvaltningsplanområdet,
men hvor forholdet til de kystnære områdene er i en særstilling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kaldtvannskorallrevene
utenfor kysten vår er biologiske skattkamre og en naturarv som må bevares
for fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II vernet verdens største kaldtvannrev, Røstrevet. Norge
ble dermed en internasjonal foregangsnasjon for vern av kaldtvannskorallrev. Disse
medlemmer mener at flere norske korallrev bør beskyttes,
blant annet gjennom en marin verneplan. Disse medlemmer peker
på at som resultat av forurensning, skadelige fiskemetoder og klimaendring
er korallrevene blant de aller mest truede økosystemer på verdensbasis. Disse medlemmer mener
det er viktig at Norge stopper denne ødeleggelsen, og verner våre
egne kaldtvannskorallrev.
Komiteen viser til
at området er særlig verdifullt som gyte- og fødeområde, samt viktige drivbaner
for fiskeegg og -yngel, beite- og overvintringsområde for sjøfugl.
Området er spesielt viktig for norsk vårgytende sild.
Komiteen viser til at Regjeringen
vil styrke kunnskapen om konsekvenser av akutte oljeutslipp for
fiskebestandene. Det er faglig uenighet om tapsomfang og hvilken
betydning et tap av egg og larver i en årsklasse fisk vil kunne
få for den videre rekrutteringen til bestandene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at i lys av økt kunnskap, vil Regjeringen vurdere spørsmålet
om petroleumsvirksomhet på Møre på nytt i forbindelse med oppdatering
av forvaltningsplanen som skal skje senest i 2014.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, er tilfreds med de balanserte løsninger som er
lagt for disse områdene, og at det fram til oppdatering av planen,
senest i 2014, ikke blir utlyst nye konsesjoner på Mørebankene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at hovedtrekkene i meldingen gjør den til
en rimelig balansert melding.
Disse medlemmer mener imidlertid
at næringene får mindre plass enn de burde fått, og at fokuset på
vernespørsmål også får denne forvaltningsplanen – om enn i mindre
grad enn forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor
Lofoten og Vesterålen, til å ligne mest på en vernemelding, ikke
en forvaltningsmelding.
Disse medlemmer mener videre
at petroleumsloven, sammen med de øvrige føringer i forvaltningsplanen,
overflødiggjør en låsing av områdene av søndre del av Norskehavet,
omtalt som Møreblokkene.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at en eventuell oljeboring i disse farvannene må
underlegges strengere sikkerhetskrav enn boring i mindre sensitive
områder i planområdet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i forvaltningsplanen sier at den vil styrke kunnskapen
om konsekvenser av akutte oljeutslipp for fiskebestandene. Regjeringen
viser til at det er faglig uenighet om tapsomfang, og i hvilken
betydning tap av egg og larver i en årsklasse fisk vil kunne få
for den videre rekrutteringen til bestandene. I lys av økt kunnskap
vil Regjeringen vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomheten på
Møre på nytt.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen når
det gjelder å styrke kunnskapen på dette området, men mener at denne
kunnskapen bør inn allerede ved revideringen av forvaltningsplanen for
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen i 2010.
Komiteen viser til
at Sularevet har viktige forekomster av Lophelia-korallrev og har
merket seg at Sularevet og Iverryggen er foreslått som område til
marin verneplan og er beskyttet mot bunntråling. Komiteen er
positiv til at det er lagt begrensninger for de deler av Iverryggen
som er åpnet for petroleumsvirksomhet ved at det ikke blir utlyst
konsesjoner fram til oppdatering av forvaltningsplanen senest i
2014. Det samme forholdet gjelder for Froan og Sularevet, jf. kart i
forvaltningsplanen.
Komiteen viser til at fiskerivirksomhet
og petroleumsvirksomhet er aktiviteter av forskjellig karakter.
Fiskerivirksomhet med bunntråling dekker store områder, mens petroleumsvirksomhet
foregår på et begrenset geografisk område hvor bunnsamfunn skal
kartlegges før virksomhet. Komiteen mener derfor
at det ikke kan settes likhetstegn mellom områder som er beskyttet
mot bunntråling og områder hvor det ikke skal foregå petroleumsvirksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds
med at det er et etablert krav at petroleumsvirksomheten skal kartlegge
korallrev og ikke skade disse. Det er lite kjent hvordan korallrev
påvirkes av olje- og gassvirksomhet, flertallet mener
derfor at et føre-var-prinsipp må legges til grunn. Flertallet vil
understreke at boring må foregå på en slik avstand til korallrev at
boreslam ikke skader omkringliggende forekomster.
Komiteen er enig i
at Regjeringen ikke vil tillate boring i korallrev eller utslipp
av borekaks i områder der den faglige vurderingen er at dette med
stor sannsynlighet vil kunne skade korallrev.
Komiteen merker seg at i spesielle
områder med forekomster av sårbar bunnfauna eller som er sentrale
gyteområder for fisk som gyter på bunnen, vil Regjeringen stille
krav om å benytte teknologi for å håndtere kaks og borevæske for
å hindre nedslamming.
Komiteen mener det er viktig
at man i forbindelse med planlagte boringer og utbygginger i områder
med korallforekomster i Norskehavet bruker muligheten til å innhente
kunnskap om virkningen av petroleumsvirksomhet i slike områder.
Komiteen mener Regjeringen fortsatt
må stille krav til petroleumsindustrien på dette området.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet ved Iverryggen og
Froan/Sularrevet på nytt ved oppdatering av forvaltningsplanen senest
i 2014. Komiteen merker seg at Regjeringen i denne vurderingen
vil legge vekt på opparbeidet ny kunnskap om området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er lenge siden petroleumsindustrien ble pålagt krav om kartlegging
av korallrev og annen sårbar havbunnsfauna. Disse medlemmer peker
på at nettopp dette kravet er hovedårsaken til at antallet dokumenterte
korallrev er kraftig økt. Da Sularevet, verdens nest største kjente
kaldtvannskorallrev, ble stedfestet og dokumentert, var det under
Statoils utredning av fremføringsalternativer for ilandføring av gass
fra Haltenbanken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil også vise til AS Norske Shells boring på PL 255,
President-lisensen fra 1999, da de oppdaget forekomster av korallrev og
da de før boringen rundt årsskiftet 2001–2002 videofilmet et stort
område av havbunnen der ankrene for leteriggen "Transocean Winner" skulle
legges ut. Etter at boreoperasjonen var ferdig, kunne disse videofilmene
sammen med nye filmer tatt etter operasjonen dokumentere at boringen
var foretatt uten å skade korallrevene.
Disse medlemmer er kjent med
at også Havforskningsinstituttet støtter denne konklusjonen.
Komiteen viser til
at Eggakanten omfatter store deler av kontinentalsokkelen i Norskehavet.
Eggakanten og skråningens biologiske produksjonsevne er verdifull
samtidig som betydningen for korallrev, sjøfugl og fisk er stor. Komiteen ber
Regjeringen sikre at det innhentes mer kunnskap om korallrevene
langs Eggakanten.
Komiteen viser i den forbindelse
til at nye utvinningstillatelser skal kartlegge mulige korallrev
og verdifulle bunnsamfunn og sikre at disse ikke skades av petroleumsaktivitet
i de aktuelle blokkene. Likeledes viser komiteen til
at det i sårbare områder vil stilles strengere krav til virksomheten
for å unngå skade.
Komiteen viser til at Regjeringen
vil innhente mer kunnskap om Eggakantens mangesidige betydning.
Komiteen viser til
at den arktiske front har stor biologisk produksjonsevne. Komiteen vil
blant annet peke på den store planteplanktonproduksjonen, som igjen
gir grunnlag for store mengder dyreplankton som krill og raudåte
osv.
Komiteen viser til at den arktiske
front omfatter et stort og geografisk miljømessig varierende frontområde
mellom havstrømmene. Komiteen viser til at deler
av området antas å være sårbart. Komiteen er derfor
tilfreds med at Regjeringen ikke går inn for å åpne den arktiske front
for petroleumsvirksomhet nå.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket
seg at Regjeringen vil vurdere dette spørsmålet på nytt i forbindelse
med oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014. Dersom petroleumsvirksomhet
i dette området blir aktuelt, vil det i en åpningsprosess måtte
gjennomføres en konsekvensutredning etter petroleumsloven, som en
del av Stortingets vurdering av eventuell åpning. Åpningsvurderingen
må bygge på en helhetlig kartlegging av det aktuelle området.
Komiteen viser til
at det gjennom tidene har foregått betydelig hvalfangst og jakt
på Jan Mayen, men at aktiviteten i dag er begrenset. Jan Mayen har
betydelige miljøverdier i form av en særegen geologi, store sjøfuglkolonier
og intakte oseaniske økosystemer som følge av øyas isolerte beliggenhet.
Langs den arktiske front finnes plankton, fisk og sjøpattedyr. Komiteen vil
understreke Jan Mayens omfattende nasjonale og internasjonale verneverdier,
og viser til at Jan Mayen og områdene ut til territorialgrensen
er foreslått vernet, Verneplanforslaget legger opp til at det i
forbindelse med fiskerivirksomhet og mulig petroleumsvirksomhet
i havområdet mellom Jan Mayen og Island kan være aktuelt å etablere
visse funksjoner på Jan Mayen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at Regjeringen går inn for å starte en åpningsprosess i havområdet
på norsk side av Jan Mayen med sikte på tildeling av konsesjoner. Første
steg i denne prosessen er å kartlegge ressursgrunnlaget for petroleum
og miljøverdiene i dette området nærmere, og å gjennomføre en konsekvensutredning
for petroleumsvirksomhet. Basert på resultatene fra konsekvensutredningen vil
Regjeringen ta stilling til aktivitetsramme.
Flertallet viser til at fram
til oppdatering av forvaltningsplanen senest i 2014 skal det imidlertid
ikke foregå petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 30 km rundt
Jan Mayen. Dette skal likevel ikke være til hinder for at Jan Mayen
kan benyttes i forbindelse med petroleumsvirksomhet utenfor dette
beltet. I forbindelse med oppdatering av forvaltningsplanen vil
Regjeringen vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet nær Jan Mayen
på nytt. Regjeringen vil i den vurderingen legge vekt på opparbeidet
ny kunnskap om området.
Flertallet viser til at Jan Mayen
har vært diskutert etter at forvaltningsplanen ble lagt frem. Årsaken
er Jan Mayens kombinasjon av unike miljøverdier og stor sårbarhet.
Samtidig har det blitt pekt på de interessante mulighetene en eventuell
åpning av havområdene rundt Jan Mayen vil kunne gi.
Komiteen mener at
petroleumsvirksomhet må ha en slik avstand til naturreservatet at
verneverdiene ikke forringes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
derfor til at forvaltningsplanen slår fast at det ikke skal foregå
petroleumsaktivitet innenfor et belte på 30 km rundt Jan Mayen.
Dette forholdet skal vurderes ved senere oppdateringer av forvaltningsplanen.
Hva som kan tillates ved senere oppdateringer av forvaltningsplanen,
må baseres på opparbeidet ny kunnskap. Flertallet mener
at de rike forekomstene av sjøfugl, fisk, sjøpattedyr og dyreplankton
må vies spesiell oppmerksomhet.
Flertallet merker seg at avstandsbegrensingen rundt
Jan Mayen ikke skal være til hinder for at Jan Mayen kan benyttes
i forbindelse med petroleumsvirksomhet utenfor dette beltet.
Flertallet viser til at en åpningsprosess
før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser
skal avveie de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle
området. Under denne avveiningen skal det foretas en vurdering av
de nærings- og miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten
og mulig fare for forurensninger, samt de økonomiske og sosiale
virkninger som petroleumsvirksomheten kan ha. Flertallet mener
at de rike forekomstene av sjøfugl, fisk, sjøpattedyr og dyreplankton
må vies spesiell oppmerksomhet i en slik prosess.
Flertallet har merket seg at
første steg i åpningsprosessen er å kartlegge ressursgrunnlaget for
petroleum og miljøverdiene i området nærmere, og å gjennomføre en
konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. Flertallet legger
til grunn at åpningsprosessen for petroleumsvirksomhet med tilhørende
konsekvensutredning skal baseres på god kunnskap om miljøverdiene
i området. De store havdypene utenfor sokkelen gjør at Jan Mayen
representerer et viktig økosystem som vi pr. i dag har liten kunnskap
om.
Komiteen vil i den
forbindelse understreke forvaltningsplanens overordnede prinsipp
om økosystembasert forvaltning, og mener at helhetlig kartlegging
av aktuelle områder er en nødvendig del for å sikre en forsvarlig
åpningsprosess etter petroleumsloven.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
har som mål å sikre kartlegging og styrking av kunnskap om Norskehavet,
og at den vil videreføre sjøfuglprogrammet SEAPOP og bunnkartleggingsprogrammet
MAREANO, fordi disse programmene vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget
– og dermed bedre forvaltningen i området.
Komiteen vil på det sterkeste
understreke betydningen av at det må etableres en godt fungerende
og operativ oljevernberedskap, som er tilfredsstillende med hensyn
til aktivitetsnivå.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til det forhold at Island har startet en prosess med sikte på snarlig
tildeling av leteblokker, noe som aktualiserer spørsmålet om norsk
aktivitet i området. En ensidig aktivitet fra islandsk side vil
være uheldig med tanke på fremtidig norsk verdiskaping. Det er derfor
tungtveiende argumenter for at hensynet til petroleumsnæringen og
norsk leverandørindustri tilsier at det er riktig av Norge å starte
en prosess når det gjelder fremtidig aktivitet dette området.
Komiteen har merket
seg de store naturverdiene og det sårbare miljøet i havområdet rundt
Jan Mayen. I området er det blant annet viktige hekkesteder for
flere sjøfuglarter. Øya ligger tett opp til iskanten vinterstider. Komiteen vil
også vise til at havområdet er viktig for etablert næring som for
eksempel rekefiske.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil peke på at Regjeringen gjennom forvaltningsplanen
for Norskehavet tar de første skrittene på veien til å åpne havområdet
rundt øya for petroleumsaktivitet. Disse medlemmer er
imot aktivitet i dette sårbare området, og ber derfor Regjeringen
om å stanse åpningsprosessen for petroleumsaktivitet utenfor Jan
Mayen.
Disse medlemmer vil også vise
til at Regjeringen legger opp til at det i første rekke ikke skal drives
petroleumsaktivitet innenfor et belte på 30 km fra land. Disse
medlemmer stiller seg undrende til dette, ettersom Regjeringen
foreslo et tilsvarende belte på 50 km fra land langs den sårbare
Finnmarkskysten i forbindelse med forvaltningsplanen for Lofoten
og Barentshavet.
Disse medlemmer vil peke på at
en av de største risikofaktorene ved petroleumsaktivitet i kystnære
områder er driv av oljeutslipp inn mot land. Disse medlemmer kan
ikke se noen vesentlig forskjell på kysten utenfor Finnmark og kysten
utenfor Jan Mayen som tilsier at disse kystområdene bør behandles
ulikt.
Disse medlemmer mener at dersom
Regjeringen og regjeringspartiene går videre med åpningsprosessen
rundt Jan Mayen, må det som et minimum etableres en 50 km sone rund
øya hvor det ikke skal igangsettes petroleumsaktivitet i perioden. Disse
medlemmer vil peke på at en sone burde være om lag 120 km
fra kystlinjen for å gi tilstrekkelig responstid mot akutt forurensning.
Komiteen viser til
at forvaltningsplanområdet gir grunnlaget for en betydelig andel
av en samlet norsk verdiskaping. Komiteen legger
til grunn at planen skal, innenfor en samlet vurdering av tilstanden
i Norskehavet og miljømessig sikre rammer, legge til rette for økt
verdiskaping og produksjon i de ulike næringer i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker nødvendigheten av tilgang på energi
for å kunne oppleve velstandsutvikling.
Disse medlemmer henviser til
at IEA legger til grunn at det vil være et økende behov for energi
i fremtiden og at dette behovet i stor grad vil måtte dekkes av
fossil energi de nærmeste tiårene. Disse medlemmer synes
derfor det er positivt at Regjeringen i meldingen understreker at
petroleumsvirksomheten skal bidra til verdiskaping og sikre velferd
og næringsutvikling til beste for det norske samfunn også i fremtiden.
Disse medlemmer vil peke på at
det i alle de fire fylkene som grenser til Regjeringens definisjon
av Norskehavet, har betydelige petroleumsklustre, men at det også
er et uutnyttet potensial for økt aktivitet. Basert på tidligere
budskap fra Regjeringen av forventede inntekter fra olje- og gassvirksomheten
i årene fremover, går disse medlemmer ut fra at dette
medfører at det i fremtiden i et forutsigbart tempo legges ut nye attraktive
konsesjoner i områder i Norskehavet for leting etter olje og gass.
Skal Norge opprettholde samme produksjon i årene fremover som Regjeringen
har forutsatt i sin økonomiske politikk, fordrer dette at det finnes
nye drivverdige funn. Siden det tar mellom 10 og 15 år fra det gjøres
et funn til produksjon er i gang, er det viktig å starte leting
så snart som mulig. Disse medlemmer mener vi ellers
kan risikere å få et opphold i produksjonen, noe som kan føre til
at både kompetanseindustri og leverandørindustri forsvinner ut av
regionen og av landet.
Komiteen har merket
seg at meldingen viser at 14 500 årsverk i dag er direkte sysselsatt
i denne næringen for de fire berørte fylker. På landsbasis har denne
næringen en samlet sysselsettingseffekt på om lag 43 500 årsverk.
Antall årsverk direkte i kjernevirksomheten utgjør om lag 26 500 årsverk.
Kjernevirksomheten på landsbasis bidro til BNP med 23 mrd. kroner.
Næringens omdømme er positivt og knytta til kalde, rene norske farvann.
Det antas at konsumentene legger stor betydning på dette forholdet
ved valg av produkter. Komiteen mener hensynet til matkvalitet
og omdømme må vektlegges i de kommende oppdateringer av forvaltningsplanen, og
at denne planen ikke er til hinder for å utvikle oppdrettsnæringen
i Norskehavet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at i landskapsverneområdet Froan nord
for Frøya drives det i dag oppdrett av anadrom laksefisk på to konsesjoner.
Disse medlemmer forutsetter at
driften av disse konsesjonene ikke får utilbørlige krav for videre
drift som følge av forvaltningsplanen.
Komiteen viser til
at det er påvist i alt 2,0 mrd. Sm3 o.e.
i Norskehavet. Av dette er 0,6 mrd. Sm3 o.e. produsert, gjenværende
utvinnbare reserver utgjør 1,0 mrd. Sm3 o.e.
Det er gjort 9 nye funn i Norskehavet i løpet av 2008. Estimatet
for uoppdagede petroleumsressurser er 1,2 mrd. Sm3.
OD antar at de totale oppdagede og uoppdagede ressurser på norsk
kontinentalsokkel utgjør 13 mrd. Sm3.
Dette innebærer at Norskehavet representerer et estimat på oppdagede
og uoppdagede petroleumsressurser på til sammen 3,2 mrd. Sm3 dvs.
24 pst. av samla ressurser på norsk kontinentalsokkel.
Komiteen viser til at det har
vært petroleumsproduksjon i Norskehavet siden 1993 da Draugen hadde
sin oppstart og at miljøtilstanden i Norskehavet er god, 16 år etter
at petroleumsproduksjonen startet i Norskehavet. Komiteen vil
legge vekt på at petroleumsvirksomheten gis muligheter for utvikling
ved at nye interessante leteområder gjøres tilgjengelig når kunnskaps- og
teknologiomfang tilsier dette. Komiteen har også
merket seg at det i forbindelse med utlysing av nye områder er utarbeidet
spesielle fiskeri- og miljøvilkår for de enkelte blokkene.
Komiteen peker på at Norskehavet
har vært åpnet for petroleumsaktivitet i flere tiår, hvor det er delt
ut et betydelig antall konsesjoner, og hvor det er en rekke felt
som produserer olje og gass. Komiteen viser til at
det første oljefeltet, Draugen, kom i drift i 1993. Komiteen viser
til at Norskehavet i dag står for om lag 25 pst. av norsk olje-
og gassproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at denne virksomheten har skjedd uten
at det har vært alvorlige utslipp med varige miljøkonsekvenser av
betydning.
Komiteen peker på
at myndighetene allerede har en rekke virkemidler overfor petroleumsvirksomheten
til rådighet i konsesjonssystemet – gjennom krav om nullutslipp
av farlige kjemikalier, sesongbegrensninger på seismisk aktivitet
og leteboring. Komiteen viser til at forvaltningsplanen
summerer på en rekke områder opp virkemidler som er i bruk i dag
og som også vil være tilgjengelige i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke permanente petroleumsfrie soner, og
har merket seg at heller ikke Regjeringen i forvaltningsplanen foreslår permanente
petroleumsfrie soner, men foreslår å evaluere de enkelte områdene
i 2014. Disse medlemmer slutter seg til en slik tilnærming.
Komiteen har merket
seg at næringsvirksomheten som følge av petroleum har betydelige nasjonale
og regionale virkninger. Møreforskning Molde kartla i 2006 sysselsettingsaktiviteten innen
petroleumsrettet virksomhet og anslo sysselsettingen til totalt
25 700 årsverk i Møre og Romsdal. Petroleumsaktiviteten i Norskehavet forventes
å skape 25 000 til 40 000 årsverk på landsbasis hvert år i perioden
2007–2025.
Komiteen har merket seg at beregninger
av de samfunnsmessige virkningene av petroleumsvirksomheten i Norskehavet
viser norske vare- og tjenesteleveranser på 283 mrd. kroner i 2006
kroner i perioden 2007–2025. Det anslås at drifts- og vedlikeholdsmarkedet
får en nasjonal virkning på 88 pst., herav 30 pst. regionalvirkning.
Drifts- og vedlikeholdsfasen er den fasen som har størst regional
virkning.
Komiteen legger til grunn for
den fremtidige utviklingen av, samt sysselsettingen knyttet til næringen,
at det føres en forutsigbar politikk. Mange tiår med kompetanse
samt tusenvis av arbeidsplasser fordelt rundt om i store deler av
landet, er avhengig av en forutsigbarhet på dette området. Forvaltningsplanen
er ett viktig verktøy i så henseende.
Komiteen har merket seg at norsk
leverandørindustri i økende grad har blitt en eksportindustri. Fortsatt
aktivitet på norsk sokkel er viktig for at norsk leverandørindustri
også i fremtiden skal kunne tilby høyteknologi til utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil fremheve den viktighet som petroleumsvirksomheten
har for verdiskaping og sysselsetting i landet og regionen. Disse medlemmer mener
Regjeringen i meldingen undervurderer sysselsettingseffekten av
petroleumsnæringen i de fylker som grenser til Norskehavet, og er
betenkt over at de positive sidene ved petroleumsvirksomheten ikke
i større grad er berørt i meldingen.
Disse medlemmer vil peke på tre
regioner som har fått særlig stor nytte av næringen. Både på Nordmøre,
i Stjørdal kommune og Helgeland med Sandnessjøen har petroleumsnæringen
blitt en stor og viktig næring i regioner som før oljenæringen etablerte
seg, hadde til dels sammenfallende nærings- og sysselsettingsmessige utfordringer. Disse
medlemmer vil peke på at større aktivitet på sokkelen –
uavhengig av teknologiske løsninger – vil generere flere arbeidsplasser
på land, i driftsorganisasjoner, i forsyningsbaser, helikopterbaser
og tilknyttet landbasert industri.
Disse medlemmer vil påpeke at
Norge har bygget opp en velferdsstat som er fullstendig avhengig
av de store inntektene Norge har fra eierskap og beskatning av virksomheten
på kontinentalsokkelen. Disse medlemmer vil peke på
at de områdene i Norskehavet som i dag allerede er bygget, har bidratt
til å gi oss det handlingsrommet til å møte finanskrisen slik Stortinget
har gjort.
Samtidig mener disse medlemmer at
planen overfokuserer på de negative sidene og risikoen ved petroleumsvirksomheten.
For eksempel kommer det ikke veldig klart frem i meldingen at man
med eksisterende konsesjonssystem har innarbeidet en rekke krav
for å unngå negative effekter på økosystemene. Ved åpningen nord
for 62. breddegrad ble det innført en rekke nye krav til petroleumsnæringen,
blant annet om boreslam og utslipp av skadelige kjemikalier, sesongbegrensninger
på seismisk aktivitet og leteboring. Forvaltningsplanen summerer
på en rekke områder opp – og til dels forsterker – disse virkemidlene
som allerede er i bruk i dag. Disse medlemmer gir
sin tilslutning til dette, men mener samtidig at behovet for passivt
arealvern dermed burde kunne være ytterligere redusert.
Komiteen mener innhenting
av seismiske data er ett viktig og nødvendig verktøy i alle faser
av petroleumsvirksomheten, fra før et område åpnes til langt ut
i produksjonen, for gjennom dette å følge utviklingen i reservoaret.
Komiteen har merket seg at det
har vært eksempler på interessemotsetninger i våre havområder knyttet
til innhenting av seismikk spesielt opp imot fiskerinæringen, og
at oppmerksomheten rundt disse interessemotsetningene har vært økende
de siste årene. Dette til tross for at myndighetene helt fra starten
av petroleumsvirksomheten på sokkelen har vektlagt sameksistensen
mellom de ulike næringene som der utøves.
Komiteen mener på bakgrunn av
dette at det var riktig av Regjeringen å nedsette en arbeidsgruppe
i september 2007, som har foretatt en gjennomgang av problemstillingene
en har stått overfor. Denne arbeidsgruppen har vært sammensatt av
representanter fra Fiskeridirektoratet og Oljedirektoratet og har
vært i dialog med de ulike næringene samt andre berørte interesser. Gruppen
leverte sin sluttrapport i april 2008.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i etterkant av arbeidsgruppens jobb opprettet en styringsgruppe
med representanter fra Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og
Statens forurensingstilsyn – for videre å arbeide med utfordringene
knyttet til seismisk aktivitet i forhold til andre berørte interesser.
Styringsgruppen fremla sin rapport 30. april (2009).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener Regjeringen har vært handlekraftig når det gjelder seismisk aktivitet
og konfliktene knyttet til dette, men vil understreke at dette arbeidet
nok også vil være krevende i fremtiden.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen vil følge
opp arbeidet med å tilrettelegge regel- og lovverket som regulerer
seismisk aktivitet slik at konfliktpotensialet i forhold til fiskeriene
reduseres i størst mulig grad. Likeledes at man skal bidra til at usikkerheten
knytta til skremmeeffekter og til mulige skadevirkninger på marint
liv, reduseres.
Dette flertallet har merket seg
at det er fastsatt tidsbegrensninger for seismiske undersøkelser
i letefasen innenfor 500 meters dybdekote.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg det betydelige
konfliktnivå seismikkskyting i regi av Oljedirektoratet har medført
sommeren 2007 og sommeren 2008. Disse medlemmer kan
ikke se at Regjeringen har vist handlekraft når det gjelder å redusere
disse konfliktene, men tvert imot vært en vesentlig bidragsyter
til at konfliktnivået har blitt så vidt høyt gjennom selv å forestå
– gjennom Oljedirektoratet – seismikkinnsamlingen.
Disse medlemmer peker
på en forlengelse av tidsvinduet for seismikkskytingen, manglende innfrielse
av løftet om følgeforskning, samt treg og byråkratisk utbetaling
av erstatning til berørte fiskere for deres økonomiske tap som følge
av seismikkskytingen, bidro til et unødvendig høyt konfliktnivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ikke er noen som helst grunn til å si at Regjeringen har vært
handlekraftig i forholdet til konflikten rundt seismikk i inneværende
periode. Disse medlemmer vil – tvert imot – peke
på at Regjeringen egenhendig har forårsaket tidenes suverent største
konfliktnivå rundt seismikkskytingen som har foregått i Nordland
VII sommeren 2007 og 2008. Dette som resultat av at Regjeringen
selv insisterte på å selv forestå seismikkskyting i området, nettopp fordi
det ville fremme sameksistens.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen startet med å love følgeforskning i 2007, uten at dette
løftet engang ble forsøkt innfridd og at man på grunn av et lite
branntilløp og ferieavvikling heller ikke i 2008 klarte å gjennomføre
følgeforskning. Regjeringen presterte også midt i oppkjøringen til
fisket etter blåkveite langs Vesterålsegga å stenge halve fiskefeltet.
Når Regjeringen endelig fikk i stand noe som lignet på en erstatningsordning,
ble denne oppfattet som meget byråkratisk, og erstatningene ble
utbetalt månedsvis etter hva man lovte på forhånd.
Disse medlemmer beklager at fiskerne
ikke kan betale avdrag på sine fartøyer basert på løfter fra Regjeringen,
men sånn er det altså. Når så erstatningsordningene kom på plass,
ble det til tross for lovnader om det motsatte, slått fast at fiskemottak,
som tapte penger på å holde åpent for levering av annen fisk, ikke
skulle få erstatning. Disse medlemmer mener dette
i større grad tyder på bevisst sabotering av sameksistens enn handlekraft
til fordel for sameksistens. Disse medlemmer stiller
seg undrende til hvordan flertallet kan være fornøyd med den prosessen
som har vært kjørt med hensyn til disse spørsmålene de siste tre
år.
Komiteen viser til
at det for planperioden ikke er lagt opp til forventede utbygginger
av noe større omfang. For norsk sokkel samlet sett er det teoretiske
potensialet for vindkraft på havdyp 60–300 meter anslått til om
lag 13 000 Twh. Innenfor planperioden til 2025 anses utbygging utenfor
Midt-Norge med bunnfaste installasjoner som mest aktuelt. Her kan
en slik utbygging skje uten at dette får store konsekvenser for
utbygging av nye overføringsledninger på land.
Kompetansemiljøet i Norge vil være viktig for en
framtidig satsing på havvindmøller. Det vil derfor være viktig å
utnytte den kompetanse disse miljøene besitter i utvikling av framtidig vindkraftproduksjon
til havs. Her ligger det godt til rette for en industriell utvikling
som bør stimuleres.
Komiteen viser til at Regjeringen
nå arbeider med et lovverk for vindmøller til havs. I selve forvaltningen
av havområdene vil allikevel vindmølleparker bety forvaltningsmessige
utfordringer ut ifra det vi i dag kan anta kan bli framtidige løsninger. Komiteen vil
derfor følge denne utviklingen nøye.
Komiteen viser til at det er
et betydelig antall sysselsatte og viktig kompetanse i petroleumsnæringen.
Næringens kompetanse bør bli sentral i omstillingen fra bruk av
fossile energikilder, til fremtidens næringer innenfor fornybar
energi.
Komiteen stiller seg i utgangspunktet
positiv til utbygging av vindkraft – både på land, fra bunnfaste
møller og flytende havvindmøller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
imidlertid understreke betydningen av at etableringen av slike parker
ikke kommer i konflikt med andre lønnsomme næringer. Bygging av
havvindmøller med den teknologien som vil være tilgjengelig i en
tidlig fase, vil forutsette at havvindmøller bygges på grunne dyp.
Disse grunne havområdene er ofte de samme områdene som fra før av
er i bruk som fiskebanker.
Disse medlemmer har merket seg
at også fiskerinæringen har akseptert å låne bort deler av havområdene
til petroleumsnæringene, som har generert store inntekter til stat
og lokalsamfunn som også har kommet fiskeriavhengige samfunn langs
hele kysten til gode gjennom infrastrukturutbygging og velferd.
Men disse medlemmer mener det vil stille seg i et
annet lys å be fiskerne vike plassen for at ulønnsomme havvindsprosjektert
blir etablert i områder hvor de fortrenger fiskeriene.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen i planleggingen
av etablering av vindmølleparker i Norskehavet legge til grunn at
slike vindmølleparker ikke skal fortrenge annen lønnsom næringsaktivitet,
som for eksempel kommersielt fiske."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil vise til representantforslag fra Gunnar Kvassheim,
Vera Lysklætt, Leif Helge Kongshaug og Anne Margrethe Larsen om
en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftproduksjon basert
på havmøller, Dokument nr. 8:67 (2006–2007), Innst. S. nr. 288 (2006–2007),
og vil videre peke på at regjeringspartiene stemte forslaget ned.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at etter press
fra disse partiene sluttet regjeringspartiene seg til å utarbeide
en nasjonal strategi for kraftproduksjon fra havmøller og andre
marine fornybare energikilder i forbindelse med klimaforliket, behandlingen
av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008).
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen ikke har fulgt dette opp, til tross for at medlemmer
av Regjeringen ved gjentatte anledninger har uttalt at dette er
et område det skal satses på.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens mål om å overføre mer av transporten fra veg til
sjø, både av miljø- og sikkerhetsmessige hensyn. Skipstrafikken
har i likhet med fiskeriaktiviteten en stor betydning for den geografiske
bosettingen langs kysten. Av skip som passerte Stad, 18 300 fartøy,
utgjorde 59 pst. av trafikken lasteskip, 17 pst. var tankskip. 20
pst. av tankskipene har volum på over 50 000 bruttotonn. Det var
i planområdet i overkant av 20 000 havneanløp i 2007.
Komiteen har merket seg at seilingsleden
i dag for fullastede skip som kommer fra Barensthavet, følger trafikkseparasjonssystemet
i Barentshavet og legger så om kursen slik at skipene passerer nær
Stad. Komiteen vil understreke at en økning i skipstrafikken
krever gode trafikkseparasjonssystemer og seilingsleder.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil videreføre arbeidet med å legge skipstrafikk lenger ut fra kysten,
fra Røst og sørover, med sikte på høring av et forslag om risikoreduserende rutetiltak
i løpet av 2009, som deretter fremmes for FNs sjøfartsorganisasjon
(IMO). Rutetiltakene skal gi det samme beskyttelsesnivået som seilingsledssystemet
Vardø–Røst gir for denne kyststrekningen.
Komiteen peker på
at turisme og reiseliv innenfor fylkene i planområdet er sterkt
knytta til kysten. Reiselivsnæringen er i sterk vekst. Komiteen mener
det er spesielt viktig å fremheve kysten som reiselivsdestinasjon
med mangfold av opplevelser og aktiviteter.
Komiteen har merket seg at kysten
og kystkulturen er ett av fyrtårnene i Innovasjon Norges markedsføring
av Norge som reisemål. Trafikken av sportsfiskere til Norge har
økt enormt de siste årene. Det er anslått at utenlandske sportsfiskere
legger igjen mer enn 3 mrd. kroner pr. år i Norge. Komiteen mener
det er viktig å legge til rette for å utnytte dette verdiskapingspotensialet.
Komiteen viser til
at Norskehavet er et stort havområde som er relativt uberørt av
direkte påvirkning. Påvirkning fra menneskelig aktivitet er i hovedsak
konsentrert rundt sokkelområdene nær norskekysten. Norskehavet er,
derimot, som alle andre havområder, påvirket av langtransporterte
forurensninger. Samlet sett fremstår Norskehavet som ett av de reneste
havområdene i verden.
Komiteen har merket seg at de
største påvirkningene i økosystemene fra menneskelig aktivitet i
en normalsituasjon kommer fra fiske.
Komiteen er positiv til at Regjeringen
vil inkludere radioaktivitet (TENORM) i nullutslippsmålet.
Komiteen viser til
at det i Norskehavet er en risiko for at det kan skje uhell/hendelser
som kan medføre utslipp av olje, kjemikaler eller radioaktive stoffer.
Risikoen for uhellsutslipp som følge av kjemikalietransport forventes
generelt å være lav som et resultat av strenge reguleringer for denne
type transport. Uhellsutslipp av radioaktive stoffer kan medføre
en betydelig tilførsel av slike stoffer til miljøet.
Komiteen viser til at uhellsutslipp
fra petroleumsvirksomheten og skipstrafikken kan medføre utslipp
av olje. Sannsynligheten for store oljeutslipp som følge av petroleumsaktivitet
er generelt lav, for skipstrafikken noe høyere, men også her er
risikoen lav. Store oljeutslipp vil i verste fall kunne medføre
store konsekvenser for de særlig verdifulle og sårbare områdene
i Vestfjorden og Kystområdene.
Komiteen har merket seg at i
en samlet risikovurdering er det konsekvenspotensialet sammenholdt
med sannsynligheten for en hendelse og effekten av oljevernberedskap
som er det relevante risikomålet. Komiteen har merket
seg de faglige vurderingene i meldingen, og støtter den balanserte
løsningen der man blant annet har fastsatt boretidsbegrensninger
for å begrense konsekvenspotensialet i sårbare perioder.
Komiteen vil legge
vekt på at oljevernberedskapen og overvåkningen kontinuerlig må forbedres
slik at sannsynligheten for farene som følger av økt skipstrafikk
og petroleumsaktivitet, reduseres i forvaltningsplanperioden.
Komiteen viser til meldingen
hvor det står følgende om oljevernets effektivitet:
"Effektiviteten av beredskapstiltak vil variere og være
sterkt knyttet til sted, årstid og værforhold. Dersom det er gode
værforhold i det aktuelle området, kan oljevernet samle opp betydelige mengder
olje. Det vil derfor i stor grad være den aktuelle værsituasjonen
som er bestemmende for resultatene. Ved dårlig vær over en lang
tidsperiode, og der oljevernet mer eller mindre blir satt ut av
spill, vil oljetype, oljens egenskaper, strøm-/vindforhold og avstand
fra utslippspunktet til land spille en vesentlig rolle for om/hvor
mye olje som strander. Effektiviteten til mekanisk oljevern avtar
ved bølger over 2,5 meters signifikant bølgehøyde. Dette har sammenheng
både med vanskelig operasjon av utstyret i høye bølger, og at både
mengde og tykkelse av olje på overflaten avtar. De fleste råoljer
og kondensat har en tendens til økende grad av naturlig dispergering
(nedblanding) i vannmassene ved økende vind og bølger."
Komiteen vil legge til grunn
at teknologiutviklingen i oljevernberedskapen må underlegges stor
oppmerksomhet i årene fremover. I den forbindelse vises det til
at mye av oljevernutstyret produseres av selskaper hvor teknologiutvikling
er økonomisk krevende. Komiteen vil derfor be Regjeringen
ta initiativ til at selskaper og teknisk/faglige miljøer sammen
med staten kan sette i gang teknologiutviklingsprogrammer for å
bedre oljevernberedskapen.
Komiteen er enig med Regjeringen
når det gjelder viktigheten av en tilfredsstillende oljevernberedskap
– både i områder langt fra land og i landnære områder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.meld.
nr. 14 (2004–2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap,
hvor det skisseres et forslag til å etablere et sammenhengende nettverk
av havgående oljevernberedskap. Dersom dette hadde vært etablert
etter den britiske modellen – med en kombinasjon av flere statlige
etater og private fartøy som uansett har sitt virke i de enkelte
regioner, hadde ikke kostnaden blitt uforholdsmessig stor.
Disse medlemmer er kritisk til
at Regjeringen ikke følger opp forslagene fra sjøsikkerhetsmeldingen,
og at havområdene omfattet av Norskehavsmeldingen overhodet ikke
skal ha havgående slepebåtberedskap slik Nord-Norge nord for Røst
har. Disse medlemmer mener dette sender et uheldig
signal til fiskeri-, havbruks- og turistnæringene på Helgeland,
i Trøndelag og på Mørekysten – om at deres kyst- og havområder er
mindre viktige å ta vare på enn Nord-Norge nord for Røst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at forbud mot petroleumsaktivitet i kystnære
områder må være unntaket så lenge man tillater skipstrafikk i de samme
områdene.
Disse medlemmer peker på at miljøkonsekvensene
av utslipp fra oljevirksomheten i forhold til utslipp fra ulykker
i skipstrafikken har vært ubetydelige.
Disse medlemmer peker på at den
delen av oljevernberedskapen som kan bidra både til å hindre utslipp
og begrense omfanget av slike, er den havgående slepebåtberedskapen.
Komiteen viser til
at meldingen slår fast at ingen av de vurderte aktiviteter har påvirkning
av betydning på primær- og sekundærproduksjonen i Norskehavet og
at konsekvensene av samlet påvikning fra dagens aktivitetsnivå er
ubetydelige.
Komiteen viser til
meldingen som slår fast at bunntråling har store konsekvenser for
de bunndyr og bunndyrssamfunn som blir berørt av tråling. Konsekvensene
av bunntråling på bestandsnivå er mer usikre, og dette forholdet
må undersøkes bedre. Komiteen imøteser en slik undersøkelse.
Komiteen viser til at utslipp
av borekaks innen petroleumsvirksomheten er vurdert å ha konsekvenser
av avgrenset karakter og å medføre ubetydelige skader for området
totalt sett. For nye og gamle felt bør det foretas samfunnsøkonomiske
nytte- og kostnadsvurderinger, som omfatter helhetlige miljøvurderinger
av tiltak for å hindre utslipp av produsert vann og/eller borekaks
og borevæske, herunder nytte- og kostnadsvurderinger av nullutslipp.
Komiteen viser til
at meldingen slår fast at dette er naturtyper som vokser svært sent
og at det er fare for at veksten kan stanse opp som følge av havforsuring.
Korallene er også svært skjøre og sårbare for fysisk skade og nedslamming.
Det antas at hele 30–50 pst. av norske korallrev er ødelagt eller
skadet som følge av bunntråling.
Komiteen viser til meldingens
kapittel 10.1.1 hvor Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å beskytte
korallrev og andre marine naturtyper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til disse
tiltakene.
Komiteen viser til
at Regjeringen i spesielle områder med forekomster av sårbar bunnfauna eller
som er sentrale gyteområder for fisk som gyter på bunnen, vil stille
krav om at det benyttes teknologi for å håndtere kaks og borevæske
for å hindre nedslamming.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at fokuseringen på at store deler av norske korallrev er
skadet tar vekk fokuset på at dette i stor grad har skjedd gjennom
andre næringer, der fiske med trål er en av hovedårsakene. Oljeselskapene
har lenge vært pålagt å kartlegge forekomster av koraller og andre
sårbare naturtyper som finnes i områder der rørlegging eller leteboring
skal foretas, og har tatt hensyn til dette.
Disse medlemmer legger vekt på
at et representativt utvalg av norske korallrev må ivaretas.
Disse medlemmer viser imidlertid
til at korallrev, heller ikke kaldtvannskoraller er truet, og at
det stadig finnes nye, riktignok både skadete og uskadete kaldtvannskoraller
i Norskehavet. Disse medlemmer mener imidlertid at
ivaretakelse av disse kaldtvannskorallene ikke er ensbetydende med
vern mot petroleumsaktivitet, noe disse medlemmer mener
Shells boring på PL 255 "President" har dokumentert.
Komiteen har merket
seg at effekter av havforsuring forventes med mulige skadevirkninger allerede
innen 2025. Kalkavhengige planteplankton- og dyreplanktonarter,
koraller og blekksprut er blant de organismene som er mest utsatte. Komiteen har
videre merket seg, og understreker viktigheten av, at Regjeringen vil
styrke oppbygging av kunnskap og overvåking på dette området slik
at forvaltningen best mulig kan tilpasse seg de forventede endringene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, deler Regjeringens oppfatning
av at forvaltningsplanen bygger på en balansert helhet hvor de ulike
næringer og hensynet til miljøet vektes mot hverandre.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til de mange hensyn og tiltak Regjeringen legger til
grunn i meldingens kapittel 10.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som positivt at debatten om norskehavsmeldingen
ikke har dreid seg nevneverdig om "varig vern", noe debatten om Barentshavsmeldingen
gjorde.
Disse medlemmer er fornøyd med
at Regjeringens viktigste virkemidler er økt kunnskapsinnhenting
og fire års pause fra aktivitet som kan være potensielt skadelig.
Disse medlemmer er enig i at
det er områder i Norskehavet som omfattes av planen der det er betydelig
konflikt om utnyttelse, og støtter derfor en aktivitetspause de
neste fire år. Disse medlemmer vil derimot unnta
Møreblokken fra denne båndleggingen, men kan akseptere å støtte
en midlertidig båndlegging av de resterende områdene som er foreslått
i den neste 4 årsperioden, forutsatt at det gjøres en grundig gjennomgang
og vurdering av dette etter denne perioden.
Disse medlemmer forutsetter at
Regjeringen bruker den neste fireårsperioden til en grundig gjennomgang
og vurdering av disse spørsmålene, og kommer tilbake til Stortinget med
ny kunnskap om fire år – helst før – så Stortinget faktisk får tid
til å behandle sakene.
Komiteen har merket
seg den faglige anbefalingen i rapporten fra Statens strålevern,
Oljedirektoratet og Statens forurensingstilsyn, som har vurdert
kostnadene og nytten for miljøet og samfunn når det gjelder spørsmålet
om nullutslipp. Denne rapporten er nå ute på en høringsrunde, og
forskjellige faglige instanser vil gi sine kommentarer til denne.
Utslippskravene vil kunne bli oppdatert basert på ny kunnskap og
teknologisk utvikling. I denne vurderingen vil også uttalelsene
i høringsrunden for rapporten inngå.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, vil likevel
be Regjeringen fram til oppdatering av planen – senest i 2014 –
særskilt legge vekt på å følge opp resultatene fra rapporten fra
Statens strålevern, Oljedirektoratet og Statens forurensingstilsyn.
Herunder anbefalingen om at det for nye og gamle felt bør foretas
samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvurderinger, som omfatter helhetlige
miljøvurderinger av tiltak for å hindre utslipp av produsert vann
og/eller borekaks og borevæske, herunder videre nytte- og kostnadsvurderinger
av null-utslipp. Likeledes at kunnskapen fra MAREANO og SEAPOP får
stor betydning i det videre arbeid med forvaltningsplanen og beslutninger
knyttet til oppdateringer og revisjoner av denne. Flertallet støtter
derfor videreutvikling av disse programmene til også å omfatte nye
områder som for eksempel området Jan Mayen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er begrensede og lokale konsekvenser
for miljøet som følge av den regulære driften av petroleumsvirksomhet
i Norskehavet i dag.
Disse medlemmer har merket seg
at forurensingsmyndigheten har rapportert at petroleumsindustrien
slipper ut mindre enn 3 pst. av miljøfarlige stoffer til norske
havområder, og at det ikke er behov for fysisk nullutslippsregime
i havområdene som omfattes av Norskehavet og Nordsjøen.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i forvaltningsplanen på bakgrunn av tilråding fra Statens
forurensingstilsyn, Oljedirektoratet og Statens strålevern sier
at den ikke vil innføre generelle krav til null utslipp av produsert
vann og borevæske, og at den for nye og gamle felt vil foreta samfunnsøkonomiske
nytte- og kostnadsvurderinger, som omfatter helhetlige miljøvurderinger
av tiltak for å hindre utslipp av produsert vann og/eller borekaks
og borevæske. Disse medlemmer slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre har registrert en bekymring i miljøorganisasjonene
knyttet til Regjeringens arbeid med null-utslipp i petroleumsindustrien
i forbindelse med forvaltningsplanen om Norskehavet, og at det er
etterlyst en tydeligere holdning fra Regjeringen i dette arbeidet.
Disse medlemmer vil blant annet
peke på at det er åpnet for aktivitet i en del havområder som defineres
som sårbare. Disse medlemmer vil peke på at det for
å drive aktivitet i disse områdene må stilles krav om null-utslipp
til sjø.
Disse medlemmer vil også peke
på at det skal være tildelt arealer i områder som gjennom planen
skal beskyttes mot petroleumsaktivitet. Disse medlemmer mener
at dersom disse arealene leveres tilbake til staten, så må de ikke inngå
i en ny utlysing i perioden.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen i planleggingen av etablering
av vindmølleparker i Norskehavet legge til grunn at slike vindmølleparker
ikke skal fortrenge annen lønnsom næringsaktivitet, som for eksempel
kommersielt fiske.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 37 (2008–2009) – helhetlig forvaltning
av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan) – vedlegges
protokollen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 15. juni 2009
Gunnar Kvassheim |
Terje Aasland |
leder |
ordfører |