Jeg viser til brev fra forsvarskomiteen av 2. juni 2009
med spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr.
70 (2008-2009) – Om investeringar i Forsvaret.
Svar på spørsmålene følger vedlagt.
Det vises til proposisjonens
avsnitt 2.2, vedrørende oppgradering av bygning 39 på Akershus festning.
Hvilken bruk er planlagt av bygningen etter oppgraderingen?
Det er på nåværende tidspunkt ikke endelig
avklart hvilke institusjoner/avdelinger som skal disponere arealene
i bygning 39 etter oppgraderingen. I det pågående arbeidet med å utvikle
en helhetlig gjennomføringsplan for Akershus festning er det foreløpig
lagt til grunn at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)/stab og Vernepliktsverkets
rekrutterings- og seleksjonskontor i Oslo skal være brukere av bygningen. Oppgraderingen
legger til rette for et fleksibelt kontorbygg som vil bidra til
å redusere Forsvarets behov for å leie kontorarealer i Oslo.
Det vises til proposisjonens
avsnitt 2.3, om kommandoplass for Forsvarets operative hovedkvarter
på Reitan.
Fjellanlegget på Reitan er delt i to hoveddeler
– "ny" og "gammel" del. I den nye delen vil det bli gjennomført
store ombygginger for å etablere ny operasjonssentral, kontorlandskap
og møterom. Flere av disse vil være rom som er klarert for omtale
av høyt gradert informasjon og bruk av videokonferanseutstyr på
samme graderingsnivå. I denne delen av fjellanlegget vil det videre
bli etablert nye fasiliteter for servere, trimrom og brannsentral
med røykdykkere. I den gamle delen vil kjøkken, spisesal, oppvask-
og kontorarealer bygges om, mens eksisterende auditorium og kjeller
i hovedsak er planlagt benyttet slik anlegget er i dag. I tillegg
vil arealer i fjellanlegget, som tidligere var tilrettelagt for fylkesmannen,
bli bygget om til kontorer og møterom for FOH. Ved behov vil fylkesmannen få
tilgang til egnede lokaliteter.
Videre legges det opp til at lokalene for indre vakt
vil bli bygget om slik at de blir mer egnede arealer for vaktstyrken.
Arealer for driftsteknisk utstyr vil bli bygget om i nødvendig grad.
I tillegg vil det gjennomføres en oppgradering og utskifting av
enkelte av de tekniske anleggene.
Vi ber om en oversikt
over kostnadene brutt ned på de enkeltelementer som nevnes i proposisjonen,
samt eventuelle andre konkrete kostnadselementer.
Kostnadene knyttet til et EBA-prosjekt spesifiseres
vanligvis i forhold til ulike byggtekniske fag, som for eksempel
bygningsmessige tiltak, el-kraftinstallasjoner, VVS-installasjoner
osv. Før anbud er innhentet mv., er det ikke mulig å angi presise
kostnader knyttet til enkeltelementene. Vi har imidlertid, basert
på plangrunnlaget, foretatt en grovfordeling av angjeldende kostnader:
Generell modernisering,
utvidelse av kjøkken mv., oppgradering av tekniske arealer og anlegg 50-60
mill. kr
Ombygging av eksisterende operasjonssenter, inkludert
etablering av gruppe- og møterom 55-65 mill. kr
Tilpasning til nye og fleksible kontorarbeidsplasser
70-80 mill. kr
Det vises til at kostnadsrammen
for etableringen av kommandoplassen innenfor kapittel 1710, i proposisjonen
beregnes til 209 millioner kroner. Hva er den totale beregnede kostnaden ved
etableringen av FOH, fordelt på alle poster og kapitler?
Den totale kostnaden for å etablere FOH på
Reitan, inkludert forslaget i St.prp. nr. 70 (2008-2009), er anslått
til ca. 485 mill. kroner. Kostnadene er fordelt med ca. 345 mill.
kroner på investeringer i EBA (kapittel 1710 post 47) og med ca.
140 mill. kroner på investeringer i materiell (kapittel 1760 post
45). Både EBA- og materiellinvesteringene er delt opp i flere ulike
investeringsprosjekter.
I St.prp. nr. 48 (2007-2008) er investeringene knyttet
til endringene ved å etablere FOH på Reitan beregnet til ca. 452
mill. kroner. Årsakene til forskjellen mellom kostnaden oppgitt
i St.prp. nr. 48 (2007-2008) og den beregnede kostnaden for etablering
av FOH, er bl.a. økte kostnader knyttet til utbedring av HMS-forhold,
og tilrettelegging for initielle sikkerhetstiltak som følge av en
fornyet risikoanalyse for FOH gjennomført av Forsvarets sikkerhetsavdeling
(nå Forsvarets sikkerhetstjeneste) høsten 2008. I tillegg er det
i den løsningen for kommandoplass FOH som er foreslått i proposisjonen
lagt ytterligere til rette for implementering av et nytt kommandokonsept
med en integrert operasjonsromsløsning. Dette gir gode operative
effekter knyttet til den daglige operative virksomheten, håndtering av
hendelser, episoder og kriser, og vil være en fremtidsrettet og
langsiktig løsning.
Kostnadene knyttet til HMS og sikkerhet skyldes
ikke alene etableringen av FOH, men ville i stor grad vært nødvendige
å gjennomføre selv om FOH ikke hadde blitt besluttet opprettet på Reitan.
Videre er det lagt vekt på at utformingen av kommandoplassen skal
gis en kvalitet som ivaretar de operative kravene på en best mulig måte.
Det vises til proposisjonens
avsnitt 2.4 om flerbrukshall på Skjold, fase 2. Hva er erfaringen med
flerbrukshall fase 1 på Skjold, hvilke brukere benytter denne hallen
og hvilken aktivitet foregår der?
Flerbrukshall fase 1 på Skjold benyttes av
mekanisert infanteribataljon (Bn 2) og ingeniørbataljonen (INGBN).
I hallene foregår generell undervisning, vedlikehold, lagring av
troppsutstyr og personlig bekledning. Troppsbefalets forberedelser
til undervisning mv. av soldater gjennomføres i kontordelen av hallen.
Kjøretøyene vedlikeholdes og parkeres i hallene etter bruk, slik
at materiellet blir stående frostfritt. Flerbrukshall fase 1 på
Skjold er ferdigstilt bygningsmessig, og ble åpnet 17. februar 2009.
Det er følgelig ikke høstet omfattende erfaringer fra bruken så
langt.
Når det gjelder bruk av flerbrukshaller er Setermoen
det stedet i Indre Troms hvor Forsvaret har lengst erfaring med
bruk av slike haller. Erfaringene fra Setermoen, hvor det har vært
benyttet flerbrukshaller siden 2006, er at hallene fremstår som
meget funksjonelle. Det fremheves bl.a. som en stor fordel at brukerne
nå har kontorer, undervisning og lager på samme sted. Tidligere var
dette fordelt på tre steder. Sambruk mellom garasjering og undervisning
er også meget nyttig. Det har videre fremkommet at byggene er energieffektive
og har lave driftskostnader ift. å ha virksomheten spredt på flere
steder.
Det vises til proposisjonens
avsnitt 3.1.4 om kostnadene ved anskaffelsen av et nytt logistikkfartøy,
hvor departementet skriver at man "vil vurdere behova for ei eventuell
utbetring av kaifasilitetane ved Haakonsvern orlogsstasjon". Vi ber
om at dette momentet utdypes, og om departementets vurdering av
hvor sannsynlig behovet for en slik utbedring er, samt eventuelt
hvilket omfang?
Et nytt logistikk- og støttefartøy vil være
betydelig større enn dagens logistikkfartøyer KNM Tyr og KNM Valkyrien.
Dette kan medføre behov for tilpasninger ved eksisterende kaianlegg ved
Haakonsvern. Siden fartøyet har en del kapasiteter som dagens logistikkfartøyer
ikke har, kan det også være behov for andre kaifasiliteter ved hjemmebasen
på Haakonsvern enn det som er tilgjengelig i dag, som for eksempel
av- og påkjøringsrampe.
Det nye logistikkfartøyets behov for kaikapasitet vil
bli vurdert i sammenheng med de totale behovene for kaifasiliteter
ved Haakonsvern knyttet til Sjøforsvarets fremtidige fartøystruktur. Det
er frem til 2015, utover allerede igangsatte prosjekter, planlagt
satt av inntil 340 mill. kroner til utbygging og tilpasning av kaianleggene. Planlegging
av enkeltprosjekter innenfor denne rammen vil bli ivaretatt gjennom
departementets ordinære prosesser knyttet til investeringer innenfor
eiendommer, bygg og anlegg (EBA).
Det vises til proposisjonens
avsnitt 4.1 vedrørende modernisering av Hæren.
Vi
ber om en vesentlig grundigere redegjørelse for bakgrunnen for,
og eventuelle konsekvenser for Hærens struktur og operative evne,
av de endringene i de prosjektene som omtales.
Innebærer endringene
i prosjektet Oppgradering av Leopard 2 at det ikke skal gjennomføres noen
oppgradering av disse stridsvognene?
Hærenes tre manøverbataljoner har i dag en meget
begrenset kapasitet for å drive takstisk og teknisk stridsoppklaring
for å høyne operasjonssikkerheten og gi et bedre beslutningsunderlag under
operasjoner. Målsetning med prosjekt Pansret
stridsoppklaringssystem er å tilføre Hærens tre manøverbataljoner
(Telemark bataljon, Panserbataljon og 2. batajon) økt stridsoppklaringskapasitet
i den hensikt å ha evnen til å understøtte bataljonsstridsgruppens etterretningsbehov.
Behovet er i tråd med de løsninger som ligger til grunn for St.prp.
nr. 48 (2007-2008).
Hærens eksisterende stormpanservogner av typen
CV-90 er modne for oppgradering, herunder økt beskyttelse, digitalisering
og nettverksintegrering. Samtidig er det, bl.a. av logistikkmessige
hensyn, behov for å standardisere et enhetlig middelstungt panserkjøretøy
som kan dekke flest mulig behov for denne typen panserkjøretøy i
kamp- og støtterollen. Målsetting med prosjekt Middelstungt
enhetlig panserkjøretøy er å fornye Hærens to mekaniserte
bataljoner (Telemark bataljon, Panserbataljon) ved å tilføre økte
kapasiteter gjennom en kombinasjon av oppgradering av eksisterende vogner
samt anskaffelse av nye. Dette vil gi moderniserte og fleksibel
mekaniserte bataljoner til Hæren med økt stridsevne og forbedret
interoperabilitet.
Med bakgrunn i Stortingets behandling av Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001), ble det besluttet
å anskaffe brukte Leopard 2 stridsvogner fra Nederland. Prosjektet omfatter
anskaffelse av 52 stridsvogner av typen Leopard 2 fra Nederland.
Vognene har bedre ytelse med hensyn til beskyttelse og ildkraft
enn Leopard 1-stridsvognene Hæren hittil har disponert, og skal
erstatte et tilsvarende antall eldre vogner av denne typen. Vognene
er levert, og har vært under innfasing fra 2003.
Stridsvognene skal benyttes av de mekaniserte manøverbataljonene
(Panserbataljonen og Telemark bataljon), i tråd med strukturforutsetningene
beskrevet i St.prp. nr. 48 (2007-2008). For å forlenge levetiden
på stridsvognene planlegges en begrenset oppdatering for å holde
kapasiteten Leopard 2 operativ. Dette innbefatter en minimumslevetidsforlengelse
til en kostnad på inntil 150 mill. kroner, og omfatter en utskifting
av enkelte kritiske komponenter og reservedeler.
Hva
innebærer i praksis utsagnet "Ut frå omsynet til Staten sine kommersielle
interesser, vil regjeringa difor fyrst gjennomføre kontraktsforhandlingar,
for deretter å leggje fram eit forslag til Stortinget om godkjenning
av omfang og kostnadsramme etter at forhandlingane er avslutta."?
Hva er status for kontraktsforhandlingene for MEP-prosjektet?
Prosjektene "Middelstungt, enhetlig panserkjøretøy"
og "Pansret stridsoppklarings-system" er omfattende og kompliserte
prosjekter, der den anbefalte løsningen innebærer at hoveddelen
av prosjektene omfatter en ombygging av våre eksisterende stormpanservogner
av type CV-90, samt en begrenset nyanskaffelse av samme type vogn.
Forsvarsdepartementet har i arbeidet med prosjektet
vurdert mulighetene for å gjennomføre en anbudskonkurranse for ombyggingen/leveransene.
I lys av at CV-90-vognene er produsert av den svenske bedriften
Hägglunds, som også har rettighetene til og ansvaret for bl.a. teknisk dokumentasjon
og spesifikasjoner, står man i praksis i en eneleverandørsituasjon.
På denne bakgrunn har departementet derfor vurdert det som hensiktsmessig
å innlede kontraktsforhandlinger før Stortinget inviteres til å
ta stilling til prosjektets omfang og økonomiske rammer.
Forsvarsdepartementet vil legge til at en lignende
fremgangsmåte ble benyttet ifm. anskaffelsen av Skjold-klasse missiltorpedobåter
i 2003, jf. St.prp. nr. 82 (2002-2003). Da stod Forsvaret også overfor
en eneleverandørsituasjon, og anskaffelseskontrakten ble forhandlet
ferdig før prosjektet ble fremlagt for Stortinget til godkjenning.
Forsvarsdepartementet ga ultimo mai d.å. Forsvarets
logistikk-organisasjon i oppdrag å starte kontraktsforhandlinger
snarest. Det er forventet at forhandlingene vil pågå et stykke ut
i 2010.
Prosjektdokumentasjonen for prosjektene "Middelstungt,
enhetlig panserkjøretøy" og "Pansret stridsoppklarings-system" har
blitt utarbeidet over en periode på ca. 3 år. Forsvarsdepartementet
har fra prosjektene ble startet holdt alle anskaffelsesstrategier
åpne, inkludert en nyanskaffelse av vogner fra ev. andre produsenter.
I løpet av andre halvår 2008/primo 2009 ble det gjennom de detaljerte
kostnadsberegninger klarlagt at den mest hensiktmessige anskaffelsesstrategien
ville være å bygge om de eksisterende vognene og nyanskaffe et mindre
antall av samme type.