Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken
er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre
økonomiens virkemåte.
Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til
2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene
og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret.
Formuesskatten og arveavgiften er redusert for folk flest, mens
de med store aksjeinntekter og høy formue har fått skjerpelser. Problemene
med skattehull og skattefavorisering av aksjer og næringseiendom
er kraftig redusert. Skattereformen 2006, som innebar at satsforskjellen
mellom arbeids- og kapitalinntekter ble redusert, har redusert muligheten til
å slippe unna en vesentlig andel av skatten ved å omgjøre arbeidsinntekter
til kapitalinntekter. Økt minstefradrag har gitt lettelser til de
med lave og midlere inntekter.
Regjeringen har styrket avgiftene som virkemiddel
for å bedre miljøet. Samlet i perioden er miljø- og energirelaterte
avgifter økt med drøyt 1,5 mrd. kroner. CO2-avgiften
er økt for innenriks luftfart, og det er innført NOx-avgift
som i hovedsak er erstattet med en avtale. I tillegg er grunnavgiften
på fyringsolje, bensinavgiften og dieselavgiften økt. Store deler
av de nasjonale utslippene av klimagasser er omfattet av EUs kvotedirektiv,
og bedrifter og forbrukere står dermed overfor en pris på sine utslipp.
Regjeringen har videre lagt om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning.
Engangsavgiften avhenger nå bl.a. av kjøretøyenes CO2-utslipp,
og årsavgiften har blitt differensiert etter bilenes miljøegenskaper.
CO2-utslippene fra nye personbiler har gått
kraftig ned som følge av dette.
Regjeringen har også gjort mye for å redusere gebyrer
som overstiger statens kostnader ved å produsere de aktuelle tjenestene.
Samlet har Regjeringen redusert overprisede gebyrer med vel 550
mill. kroner i perioden.
De gode fordelings- og miljøegenskapene til skatte-
og avgiftssystemet videreføres og styrkes i Regjeringens forslag
til budsjett for 2010. Blant annet forbedres formuesskatten ytterligere,
miljøavgiftene styrkes, og det gjennomføres viktige tiltak for å
bekjempe skatteunndragelser.
Regjeringen har gjort mye for å rette opp skjevheter
i formuesskatten, men fortsatt gir de betydelige variasjonene i
ligningsverdier av bolig som andel av omsetningsverdi (ligningsverdiandelen)
opphav til en uholdbar forskjellsbehandling av boligeiere. Ligningsverdiandelene
kan i dag variere fra nær null til over 30 pst. Eldre boliger i
områder med spesielt sterk prisstigning (byer og sentrale strøk)
har typisk de laveste ligningsverdiandelene. Men det er også store
variasjoner innenfor byene. I Oslo er for eksempel gjennomsnittlig
ligningsverdi for de som eier bolig, noe høyere i Stovner bydel
enn i Frogner bydel, enda boligprisene er vesentlig høyere på Frogner
enn på Stovner.
Regjeringen foreslår å rette opp de skjeve ligningsverdiene
ved å innføre et nytt sjablonbasert system for å fastsette ligningsverdiene
av boligeiendom. Fritidseiendommer, våningshus og bolig i utlandet
omfattes ikke av forslaget. De nye ligningsverdiene settes lik boligens
areal multiplisert med en kvadratmetersats som tar hensyn til boligens
geografiske beliggenhet (bydel, kommune og spredtbygd eller tettbygd strøk),
areal, alder og boligtype (enebolig, småhus og leilighet). For primærboliger
(egen bolig) fastsettes kvadratmetersatsen til 25 pst. av beregnet
omsetningsverdi per kvadratmeter, mens kvadratmetersatsen for sekundærboliger, dvs.
boliger utover primærboligen som ikke defineres som nærings- eller
fritidseiendom, fastsettes til 40 pst. av beregnet omsetningsverdi
per kvadratmeter. Dagens ordning med en sikkerhetsventil videreføres,
slik at skattyter etter klage kan få satt ned ligningsverdien til
30 pst. av dokumentert markedsverdi (60 pst. for sekundærbolig).
I tillegg oppjusteres ligningsverdiene av fritidseiendommer med
10 pst.
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten
kraftig, fra 470 000 til 700 000 kroner (1,4 mill. kroner for ektepar).
Videre fjernes primærboligen ved beregning av eventuelt formuestillegg
i skattebegrensningsregelen for pensjonister og enslige forsørgere
(med overgangsstønad). Samlet innebærer formuesskattepakken en netto
skattelette på 760 mill. kroner.
Forslaget til ny metode vil innebære at systemet for
verdsetting både blir mer korrekt og mer rettferdig. Verdsetting
av ulike boliger vil i større grad gjenspeile den faktiske formuen,
og det vil bidra til mer rettferdig fordeling mellom ulike inntektsgrupper
og mellom ulike regioner og bydeler. Den kraftige økningen i bunnfradraget
sikrer at alle inntektsgrupper unntatt de med de høyeste inntektene
får lettelser i gjennomsnitt, og lettelsene er størst for lavinntektsgruppene.
Om lag 120 000 færre personer vil betale formuesskatt.
Om lag 760 000 personer vil få redusert skatt som
resultat av forslaget, mens om lag 130 000 personer får økt skatt.
For en tredel av disse er imidlertid skatteskjerpelsen mindre enn
500 kroner. Jo høyere nivået på skjerpelsen er, desto høyere er
gjennomsnittlig bruttoinntekt. I den gruppen som får en skatteskjerpelse
på mer enn 15 000 kroner, er den gjennomsnittlige bruttoinntekten
på over 3 mill. kroner, mens gjennomsnittlig bruttoinntekt er om
lag 300 000 kroner for dem som får en skattelettelse på mer enn 6 000
kroner.
I det nye systemet for å fastsette ligningsverdier av
boligeiendom oppdateres kvadratmetersatsene årlig i takt med utviklingen
i boligprisene. Det innebærer at formuesskatten vil øke i høykonjunkturer
med kraftig boligprisvekst og reduseres i lavkonjunkturer med fallende
boligpriser. Denne systemendringen styrker formuesskattens bidrag
til automatisk å stabilisere norsk økonomi ved konjunktursvingninger.
Også ligningsverdiandelene for næringseiendom har
variert mye og gitt opphav til forskjellsbehandling. Derfor ble
det i budsjettet for 2009 innført en ny metode for å fastsette ligningsverdier av
næringseiendom som leies ut. Metoden innebærer at det er etablert
en klar sammenheng mellom ligningsverdien og eiendommens utleieverdi.
Samtidig signaliserte Regjeringen at den ville legge
fram forslag i 2010-budsjettet om ny sjablonmetode for å fastsette
ligningsverdier av næringseiendom som ikke leies
ut, basert på samme prinsipp som for utleid eiendom. Målet er å
øke likebehandlingen av næringseiendom uavhengig av utleie. Basert
på selskapenes innrapportering av leieinntekter fra utleid næringseiendom
vil det bli utarbeidet satser for leieinntekter per kvadratmeter
for ikke-utleid næringseiendom. Kvadratmetersatsene differensieres
geografisk og etter type næringsbygg så langt som de innrapporterte
leieinntektene gir et godt statistisk grunnlag for dette. Ny ligningsverdi
vil utgjøre 40 pst. av eiendommens anslåtte omsetningsverdi. Sikkerhetsventilen
for næringseiendom videreføres, slik at skattyter etter klage kan
få satt ned ligningsverdien til 60 pst. av dokumentert omsetningsverdi.
Regjeringen prioriterer kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser
høyt. Store verdier unndras i dag fra fellesskapet. Dette undergraver
solidariteten som finansieringen av de offentlige velferdsordningene
i Norge bygger på. De som unndrar skatter og avgifter, velter byrdene
over på lojale og lovlydige skattytere. Tiltak mot skatteunndragelser
er derfor også et viktig ledd i arbeidet for en mer rettferdig fordeling.
For å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser har
Regjeringen de siste fire årene styrket budsjettene til skatteetaten
og toll- og avgiftsetaten. Samtidig har Norge vært aktiv i det internasjonale
arbeidet mot skatteparadiser. I budsjettet for 2010 følger Regjeringen
opp flere av forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget. På grunn
av at det er relativt kort tid siden utvalget leverte sin innstilling
og den offentlige høringen ble avsluttet, har det ikke vært praktisk
mulig å vurdere alle forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget. De
av utvalgets forslag som ikke fremmes i 2010-budsjettet, vil bli
vurdert senere.
I 2010-budsjettet foreslår Regjeringen bl.a.
å følge opp tiltak som retter seg mot bruken av kontante betalingsmidler.
Svart omsetning skjer i stor utstrekning gjennom bruk av kontanter,
og det er ønskelig at en større del av betalingsstrømmene skjer
gjennom banker og andre finansinstitusjoner, slik at transaksjonene
blir sporbare og dermed vanskeligere å skjule. For å bidra til dette
foreslås det tiltak både overfor næringsdrivende og privatmarkedet
samt tiltak mot brudd på deklareringsplikten for valuta og andre
betalingsmidler. Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslagene
i avsnitt 2.5 i denne proposisjonen og Prop. 1 L (2009–2010) Skatte-
og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Arbeidet med å legge om bilavgiftene i mer miljøvennlig
retning blir videreført i 2010. CO2-utslippene
fra nye personbiler er redusert fra 177 g/km i 2006 til 152 g/km
i perioden januar–august 2009. Regjeringen har et mål om at gjennomsnittlig
CO2-utslipp fra førstegangsregistrerte personbiler
skal være 120 g/km i 2012. For å framskynde nedgangen i CO2-utslippene fra førstegangsregistrerte
kjøretøy foreslås det at avgiftssatsene for kjøretøyenes CO2-utslipp økes ytterligere fra 1. januar
2010. Denne økningen blir oppveid av lavere avgiftssatser for kjøretøyenes
effekt. I tillegg vil drosjene ikke lenger få 60 pst. rabatt i engangsavgiften
for kjøretøyenes CO2-utslipp.
For å motvirke at gass konkurrerer ut mer miljøvennlige
alternativer blir det innført en CO2-avgift
på innenlands bruk av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010.
Det blir samtidig innført en energiavgift på gass der satsene blir
differensiert etter minstesatsene i EU. Omsetningspåbudet for biodrivstoff
har bidratt til at biodiesel har blitt innblandet i ordinær diesel
for å nå kravet om 2,5 pst. biodrivstoff i 2009. Statens inntekter fra
dieselavgiften har blitt tilsvarende redusert. Fritaket for autodieselavgift
for andel biodiesel blir derfor halvert i 2010 med sikte på endelig
utfasing i 2011. Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart
avfall på fylling. Dette fører til at miljøkostnadene ved avfallsdeponering blir
lavere enn tidligere, og avgiftssatsen ved deponering av avfall
blir derfor redusert fra 1. januar 2010.
Regjeringens oppfølging av Kulturmomsutvalgets
forslag til momsplikt for kultur og idrett med 8 pst. sats er omtalt
i avsnitt 3.2.2. I Regjeringens skisse til reform legges det opp
til at scenekunst unntas fra avgiftsplikt, mens avgiftsplikten for
idrett søkes avgrenset til den mest profesjonelle delen av idretten.
Regjeringen vil fremme konkrete lovforslag på et senere tidspunkt
med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2010.
For 2010 er det foreslått at sektoravgifter
og overprisede gebyrer samlet sett blir redusert med 5 mill. kroner.
Blant annet reduseres kystavgiften, og årsavgiften for havnesikkerhet
blir avviklet.
Regjeringen foreslår enkelte andre endringer
i skatter og avgifter:
Ordningen med at
arbeidstaker skattefritt kan finansiere egen PC ved trekk i bruttolønn,
avvikles. Ordningen fjernes for nye avtaler mellom arbeidstaker
og arbeidsgiver som inngås 13. oktober 2009 eller senere. Det gjøres
ingen endringer i skattefritaket for privat bruk av utstyr finansiert
av arbeidsgiver.
Den skattefrie nettoinntekten for ektepar
som kommer inn under skattebegrensningsregelen, økes med mer enn
anslått lønnsvekst, til 206 700 kroner i 2010. Det sikrer at ektepar
med kun minstepensjon fortsatt ikke skal betale skatt på inntekten.
Den skattefrie nettoinntekten for enslige lønnsjusteres. Dermed
forblir også ensliges minstepensjon skattefri.
Fristen for å betale tilleggsforskudd på
skatt er i dag 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai
for næringsdrivende. Fra 2010 innføres en felles frist, 31. mai.
Fra 2010 vil andelshavere i nye boligselskap skattlegges
for boligselskapets inntekter og formue fra overtagelsen av boligen.
I dag skattlegges andelshaverne først når boligselskapet har ferdigstilt
minst halvparten av boenhetene per 1. januar.
Grensen for utskriving av eiendomsskatt
i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. Eiendomsskatt som er utskrevet
for områder utenfor denne grensen, trappes ned gradvis slik at den
er utfaset i 2012.
Foretak som driver arbeidsutleie, skal
fra 2010 betale avgift i den sonen der hoveddelen av arbeidet utøves,
selv når dette er en annen sone enn der virksomheten er registrert.
Det gis unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikt
for ytelser til ansatte på skip på norsk kontinentalsokkel som faller
utenfor folketrygdlovens anvendelsesområde.
Avgiftene på tobakkvarer økes med 5 pst.
reelt fra 1. januar 2010.
Kompensasjonsordningen for avgifter for proviant
til bruk om bord i fiske- og fangstfartøy i fjerne farvann endres
til direkte fritak.
Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet
2007. I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å
motvirke konsekvensene av det økonomiske tilbakeslaget er det gitt
lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på til sammen 239 mill.
kroner. Dette innebærer at det er rom for nye skatte- og avgiftsøkninger
på 239 mill. kroner i 2010-budsjettet, jf. tabell 1.1 i proposisjonen.
Tabell 1.2 i proposisjonen viser de beregnede provenyvirkningene
av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2010.
Provenyvirkningene er beregnet i forhold til
et referansesystem for 2010. Referansesystemet for skatt er basert
på 2009-regler, men der alle inntektsgrenser i den generelle satsstrukturen
er justert til 2010-nivå med anslått lønnsvekst fra 2009 til 2010
på 3,5 pst. Det innebærer at en skattyter uten særskilte fradrag
mv. og med en årlig lønnsvekst på 3,5 pst. får samme gjennomsnittsskatt
i referansesystemet for 2010 som i 2009. Særskilte fradrag og andre
grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst fra
2009 til 2010 på 1,8 pst. I referansesystemet for avgiftene er alle
mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2009 til 2010.
Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret
fra 2009 til 2010.
Tabell 1.3 i proposisjonen viser anslagene på bokførte
skatte- og avgiftsinntekter for 2010 samt tall for de to foregående
årene, fordelt på kapittel og post.
Tabell 1.4 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger
som følge av nye forslag til regelendringer for 2010, fordelt på
kapittel og post. Det er et avvik mellom bokførte nye skatte- og
avgiftsøkninger i 2010 i proposisjonens tabell 1.2 og tabell 1.4
på 3 mill. kroner som følge av at berørte næringer kompenseres ved
innføring av avgift på naturgass og LPG. Provenyet av å innføre
avgift på naturgass og LPG er i henhold til operasjonaliseringen
av skatteløftet ført netto, dvs. brutto avgiftsproveny fratrukket
kompensasjoner.
Tabell 1.5 i proposisjonen gir en samlet oversikt over
hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig
sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte-
og avgiftsinntektene er anslått til 932 mrd. kroner i 2009, hvorav
om lag 85 pst. tilfaller staten, knapt 13 pst. kommunene og drøyt
2 pst. fylkeskommunene.
Statlig myndighetsutøvelse finansieres normalt ved
ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. På enkelte områder dekkes
imidlertid de statlige utgiftene helt eller delvis inn gjennom innkreving
av gebyrer eller sektoravgifter.
Gebyrer skal være
betaling for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller
virksomheter, og et nytt gebyr skal derfor ikke kunne settes høyere
enn statens kostnad ved å utføre den aktuelle handlingen. Eksisterende gebyrer
som overstiger kostnadene for de statlige myndighetshandlingene
de skal finansiere, innebærer en fordekt beskatning. Det er et mål
for Regjeringen å redusere slike gebyrer til et nivå som tilsvarer
tjenestens produksjonskostnader. Som en oppfølging av dette er overprisede gebyrer
redusert med vel 550 mill. kroner siden 2007. Blant annet er gebyrene
for tvangsforretninger satt ned med 230 mill. kroner og passgebyret
for barn og voksne er kraftig redusert. Nedsettelsen i 2008 av passgebyret
for voksne fra 990 kroner til 450 kroner ga et provenytap på over
200 mill. kroner.
Sektoravgifter er øremerket for å finansiere
bestemte formål. De kan likevel betraktes som vanlige skatter og
avgifter fordi betaling av dem ikke motsvares av konkrete gjenytelser
fra staten. Sektoravgifter er fastsatt med hjemmel i lov. Dette
til forskjell fra særavgifter, som fastsettes av Stortinget for
ett år av gangen, jf. Grl. § 75 bokstav a. De statlige gebyrene
og sektoravgiftene er nærmere omtalt i de enkelte departementenes
fagproposisjoner.
For å tydeliggjøre skillet mellom gebyrer og
sektoravgifter, og for å synliggjøre at sektoravgifter er en form
for skattlegging, ble sektoravgifter fra og med budsjettåret 2007
ført opp i egen kapittelserie under skatter og avgifter i statsbudsjettet. Enkelte
ordninger som tidligere ble benevnt som gebyrer, er også omdefinert
til sektoravgifter og budsjetteres nå under disse kapitlene. Tabell
1.6 i proposisjonen viser anslag på bokførte inntekter fra sektoravgifter
fordelt etter kapittel og post. Tallene er avrundet til nærmeste
hele mill. kroner.
I statsbudsjettet for 2010 foreslår Regjeringen endringer
i sektoravgifter som gir et samlet provenytap på 5 mill. kroner.
Sektoravgiften knyttet til inntektsuavhengig vederlag fra TV2 avvikles
fra og med 2010 ettersom statens avtale med TV2 utgår ved kommende
årsskifte. Dette gir et provenytap på 29 mill. kroner. På Fiskeri- og
kystdepartementets område foreslås det å avvikle årsavgiften for
havnesikkerhet og å redusere kystavgiften under Kystverket fra 34
til 30 pst. Disse to forslagene gir lettelser på henholdsvis 15
og 12 mill. kroner. På den annen side legges det opp til å øke Kredittilsynets
sektoravgift med 41 mill. kroner og kontroll- og tilsynsavgiften
knyttet til akvakultur med 10 mill. kroner. De foreslåtte endringene
inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf. proposisjonens tabell 1.2.
Det er i tillegg enkelte andre endringer i tabellen over
sektoravgifter som ikke påvirker skatte- og avgiftsopplegget, men
som i sum fører til at budsjetterte sektoravgifter øker sterkt fra
2009 til 2010. Under Kultur- og kirkedepartementet legges det opp
til å øke årsavgiften fra stiftelser med om lag 5 mill. kroner,
mot tilsvarende reduksjon i refusjonene fra Norsk Tipping og Norsk
Rikstoto på kap. 3305. Kystverkets avgifter og jeger- og fiskeravgiftene,
som tidligere stod oppført som gebyrer på hhv. Fiskeri- og kystdepartementets
og Miljøverndepartementets budsjett, omgjøres fra 2010 til sektoravgifter
under kapitlene 5575 og 5578. Disse endringene bidrar isolert sett
til å øke statens inntekter fra sektoravgifter med 740 mill. kroner.
Med virkning fra og med 2010-budsjettet blir dessuten miljøavgiften
på plantevernmidler og sektoravgiften knyttet til Bergvesenet omgjort
til særavgifter og legges på nye budsjettkapitler.
I kapittel 5 i proposisjonen gis en oversikt
over fordelingsegenskapene til det gjeldende skatte- og avgiftssystemet
samt fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag til skattendringer
for 2010. I tillegg vises fordelingsvirkningene av skatteendringene
i den foregående stortingsperioden sett under ett.
Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne inntektsforskjeller
og bedre situasjonen for dem med lave inntekter. Bruken av skattesystemet
i fordelingspolitikken må ses i sammenheng med innsatsen på andre
områder. Direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet for
å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper,
uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger som befinner
seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister
mv.). Regjeringen har økt en rekke overføringer til vanskeligstilte
grupper. Blant annet er bostøtten utvidet og minstepensjonen økt.
Rehabiliterings- og attføringspenger og overgangsstønaden for enslige
forsørgere mv. er også økt.
Den progressive skattleggingen av arbeids- og pensjonsinntekter
gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til å omfordele inntekt.
I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at alle netto
kapitalinntekter skal være skattepliktige uten spesielle fradrag.
Kapitalbeskatningen har likevel et vesentlig progressivt element
gjennom formuesskatten.
En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet
forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig
inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen
av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer. Svakt begrunnede
fradragsordninger og særregler vil i mange tilfeller begunstige
grupper med høye inntekter.
Skatteunndragelser bidrar også til at skattepliktig
inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt. Tiltak mot skatteunndragelser
er et viktig ledd i arbeidet for en mer rettferdig fordeling. I
budsjettet for 2010 foreslår Regjeringen flere tiltak for å redusere
omfanget av skatte- og avgiftsunndragelse, jf. avsnitt 2.5 i proposisjonen.
Fordelingspolitikk gjennom avgiftssystemet er normalt
mindre treffsikkert enn gjennom bruk av direkte skatter. Det er
vanligvis mer effektivt å rette fordelingspolitikken direkte mot
forskjeller i inntekt enn mot forbruk av spesielle varer og tjenester.
Avgiftssystemet har derfor en mindre sentral rolle i fordelingspolitikken
enn de direkte skattene.
Komiteen viser til
de respektive merknadene nedenfor i denne innstillingen, i Innst.
2 S (2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til tidligere informasjon utstedt fra Finansdepartementet
om at kildeskatt ikke vil bli innført for norske pensjonister bosatt
i Spania fra 1. januar 2010. Dette fordi skatteavtalen mellom Spania
og Norge ikke åpner for innføring av kildeskatt. Disse medlemmer er
derfor overrasket over at Skatteetaten har tilskrevet norske pensjonister
bosatt i Spania og informert dem om at norsk kildeskatt allikevel
vil bli innført per 1. januar 2010. Kriteriene for å unngå kildeskatt
er at hver pensjonist må fremvise et Certificate of residence innen
utgangen av 2009. Dette er urimelig, og ikke i tråd med tidligere
informasjon gitt av Finansdepartementet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at norske pensjonister
ikke under noen omstendigheter skal betale kildeskatt fra 1. januar
2010, dersom det ikke eksplisitt fremgår av bilateral skatteavtale
med gjeldende land."
I tillegg fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utsette tidsfristen for
sitt krav om Certificate of residence for norske pensjonister i
Spania til 1. juli 2010 eller senere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelse
bør særlig komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste
vil helst arbeide for sin egen inntekt og kunne leve av den. Det
gir verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske,
arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent og sin arbeidskraft.
Skatte- og avgiftsopplegget fremkommer av følgende
tabell:
Fremskrittspartiets
skatteopplegg for 2010 | | 2010 |
Nulle
Regjeringens skjerpelser | | |
Ikke avvikle ordning
med hjemme-PC | 50 | |
Ikke innføre kildeskatt
på pensjoner | 185 | |
Ikke fase ut fritaket
for biodiesel | 180 | |
Ikke øke tobakksavgiftene
med 5pst. | 240 | |
Andre innstramminger
| 80 | |
| | 735 |
INNTEKTSSKATTER | | |
Opprydning/forenkling | | |
Fjerne fagforeningsfradraget
| -1 120 | |
| | -1 120 |
Ytterligere
lettelser | | |
Personfradrag
(for alle) økes fra 42 210/84 420 til 48 000/96 000 | 3 776 | |
Minstefradrag
for lønnstakere økes fra 72 800 til 81 000 (samme sats – 36 pst.)
| 4 626 | |
Minstefradraget
for alderspensjonister/AFP økes fra 60 950 kr/26pst. til 66 000
kr/32pst. | 1 560 | |
Minstefradraget
for andre pensjonister holdes uendret på 60 950/26pst. | 0 | |
Toppskatt trinn
1 (9pst.), innslagspunkt økes fra 456 400 kr til 480 000 kr | 1 360 | |
Gjeninnføre valgfri
sjablongregel kr 9.180 for store sykdomsutgifter (diabetes) | 140 | |
Frikortgrensen
økes fra 40 000 kr til 70 000 kr | 430 | |
| | 11 892 |
KAPITALSKATTER | | |
Formuesskatt | | |
Redusere satsen
i formuesskatt fra 1,1pst. til 0,9 pst. (statens andel reduseres)
| 1 118 | |
Ligningsverdi
for sekundærbolig settes ned fra 40 pst. til 25 pst. av markedsverdi
| 80 | |
Fjerne arveavgiften
| 340 | |
| | 1 538 |
NÆRINGSBESKATNING | | |
Øke avskrivningssatsen
for saldogruppe d) maskiner til 25 pst. | 500 | |
| | 500 |
AVGIFTER | | |
Bilavgifter | | |
Redusere avgifter
på drivstoff med 50 øre/ltr. | 1 866 | |
| | 1 866 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på
varer fra U-land (OECD-listen) | 630 | |
Opprydning i tollsatser
| 100 | |
| | 730 |
Annet | | |
Innlemme frivillighet
i mva systemet med 0-sats og 25 pst. fradrag | 1 000 | |
Fjerne avgift
for sluttbehandling av avfall fra 1. juli 2010 | 126 | |
Redusere sektoravgifter
under de ulike departementer | 562 | |
Fjerne engangsavgift
og mva på polititjenestekjøretøy | 20 | |
Diverse, SkatteFUNN,
med mer | 100 | |
| | 1 808 |
SUM SKATTE-
OG AVGIFTSLETTELSER Ramme 22 | | 17 949 |
Forslagene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter
i 2010:
Skattelettelser for lønnstakere
Din inntekt | FrP-lettelser
ifht. Regj., 2010,
lønnstakere | Skatteletter
FrP i pst. av
inntekt lønn |
50 000 | -2 600 | 5,2 pst. |
100 000 | -1 821 | 1,8 pst. |
150 000 | -1 621 | 1,1 pst. |
200 000 | -1 621 | 0,8 pst. |
250 000 | -3 917 | 1,6 pst. |
300 000 | -3 917 | 1,3 pst. |
350 000 | -3 917 | 1,1 pst. |
400 000 | -3 917 | 1,0 pst. |
450 000 | -3 917 | 0,9 pst. |
500 000 | -6 041 | 1,2 pst. |
550 000 | -6 041 | 1,1 pst. |
600 000 | -6 041 | 1,0 pst. |
1 000 000 | -6 041 | 0,6 pst. |
Tabellen viser lettelser med Fremskrittspartiets skatteopplegg
i forhold til Regjeringen for 2010.
Forslagene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner
i 2010:
Skattelettelser for alderspensjonister
Din inntekt | FrP-lettelser
ifht. Regj., 2010, pensjonister | Skatteletter
FrP i pst. av inntekt pensjon |
50 000 | 0 | 0,0 pst. |
100 000 | 0 | 0,0 pst. |
150 000 | 0 | 0,0 pst. |
200 000 | -6 600 | 3,3 pst. |
250 000 | -2 778 | 1,1 pst. |
300 000 | -3 595 | 1,2 pst. |
350 000 | -3 595 | 1,0 pst. |
Tabellen viser lettelser med Fremskrittspartiets skatteopplegg
i forhold til Regjeringen for 2010. De med lavest inntekt betaler
ikke som følge av skattebegrensningsregelen.
Disse medlemmer viser
til at disse medlemmer har gått imot innføring av
kildeskatten fordi den urettmessig rammer norske pensjonister utlandet.
Saken har dessuten vært preget av uklarheter og uryddighet fra Regjeringens
side. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens
bevilgningsforslag på 185 mill. kroner i inntekter fra kildeskatten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stoppe innføringen av
kildeskatt for norske pensjonister i utlandet med virkning fra 1.
januar 2010."
I tillegg viser disse medlemmer til
merknad og forslag sammen med Høyre ovenfor, under pkt. 4.2.2.
Disse medlemmer er imot det særskilte fradraget
for fagforeningskontingent, som Regjeringen har økt kraftig i sin
regjeringsperiode. Disse medlemmer mener dette fradraget burde
fjernes, og at man heller burde øke bunnfradragene, slik at alle
skatteytere nyter godt av skattelette. Disse medlemmer viser
til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2009–2010).
Disse medlemmer foreslår å øke
frikortgrensen til 70 000 kroner. Disse medlemmer viser til
forslag og merknader i Innst. 4 L (2009–2010).
Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre
standardfradraget for personer som har store sykdomsutgifter slik
at eksempelvis mennesker med diabetes kan få fradrag på 9 180 kroner
uten å legge frem kvitteringer.
Disse medlemmer viser til forslag
og merknader i Innst. 4 L (2009–2010).
Mange gjør et godt og samfunnsnyttig arbeid gjennom
frivillige lag og organisasjoner hvor arbeidet ikke har erverv til
formål. I mange tilfeller oppstår det likevel tvil rundt skattemessige formål,
noe som er ressurskrevende og går utover det frivillige arbeidet.
Skattemyndighetene viser i svært mange tilfeller liten velvilje, noe
som skaper unødvendige problemer. Regelverket bør derfor gjennomgås
og eventuelt klargjøres for å unngå uheldige situasjoner for frivillig
arbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket
med sikte på å unngå at dugnadsarbeid i frivillige lag og organisasjoner
ikke utløser skatte- og avgiftsplikt."
Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende
at samtidig som Regjeringen understreker at finanskrisen fortsatt
vil kunne få alvorlige konsekvenser for norsk eksportrettet industri,
så velger den selv å fjerne et av tiltakene som industrien selv
hevder vil gjøre det enklere å komme ut av krisen. Disse
medlemmer foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe
d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar
mv.) avskrives med inntil 25 pst. En slik avskrivningssats er på
linje med de landene vår industri konkurrerer med.
Disse medlemmer viser til forslag
og merknader i Innst. 4 L (2009–2010).
Skattesystemet trenger forenkling. Blant de
forholdene som gjør skattesystemet komplisert og ressurskrevende
er særavgiftsregimene. Særavgiftsregimet for kraftselskaper med
grunnrentebeskatning bør etter disse medlemmers syn
gjennomgås med sikte på forenkling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå særavgiftsregimet
for kraftselskaper med grunnrenteskatt med sikte på forenkling eller
avvikling, samt vurdere kompenserende tiltak slik at endringer i
vesentlig grad ikke rammer kommuneøkonomien."
I Ot.prp. nr. 31 (2007-2008), punkt. 3 omtalte
Finansdepartementet endringer vedrørende risk og overgang til fritaksmetoden.
I dette punktet viser Finansdepartementet til at det ikke var tilsiktet fra
lovgiversiden å opprettholde en urimelig dobbeltbeskatning mellom
gammelt og nytt skattesystem, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004)). Med
dette er urimeligheten rettet opp for konserner. Endringen yter
imidlertid ikke den samme rettferdige behandlingen i de tilfeller hvor
et AS har flere selskapsaksjonærer (dvs. "ikke-konserner"). Disse
medlemmer mener denne skjevheten burde rettes opp.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om at utbytte mottatt i 2004, som stammer fra inntekter som er opptjent
og beskattet i 2003, skal inngå ved RISK-reguleringen av aksjene
i mottakerselskapet for 2004."
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke at skattepolitikken er et viktig virkemiddel for å skape
trygge arbeidsplasser og at det skal lønne seg å arbeide. Norge
har et sterkt behov for å få mer av verdiskapingen og veksten tilbake
i privat sektor.
Disse medlemmer legger vekt på
følgende i Høyres alternative skatteopplegg for 2010:
Arbeid og aktivitet
skal lønne seg. Å kunne leve av egen inntekt skaper trygghet og
velferd – derfor økes minstefradragene og færre skal betale toppskatt.
Bolig og arbeidsplass skal være trygge.
Bolig er viktig for nordmenn. Vi går mot et nytt takseringssystem,
at boligformuen årlig skal følge markedsprisene og reduserer formuesskatten
for å trygge jobbene.
Investeringer i arbeidsplasser og bedrifter
må lønne seg – derfor fjernes Regjeringens skatteskjerpelser som
rammer arbeidsplasser, og stimulerer til mangfoldig eierskap
Disse medlemmer viser til de
gode erfaringene fra perioden 2001 til 2005 hvor lavere skatt, stram
styring av offentlige utgifter og sterkt fokus på å investere det
økte handlingsrommet som oljeinntektene gir oss, i kunnskap og forskning,
bidro til en vekstperiode fram til høsten 2008 som vi knapt noen
gang har opplevd maken til. Så kom finanskrisen. Den kom brått. Nullvekst
i norsk økonomi, finansmarkeder i panikk og internasjonale markeder
i "fritt fall" har vært i fokus siden.
Disse medlemmer vil understreke
at norsk økonomi var svært godt rustet til å takle motgangen, takket
være en mangeårig, bred enighet om en forsiktig bruk av oljepenger
i norsk økonomi. Finanskrisen kalte på løsninger som kunne slå raskt
inn i folks privatøkonomi og stimulere til investeringer i bedrifter
og arbeidsplasser. Høyre støttet Regjeringens mange krisetiltak, men
ville ha en bedre balanse mellom stimulans til offentlig og privat
aktivitet. Høyre var også opptatt av at tiltakene måtte være enkle
å reversere dersom og når økonomien igjen var tilbake i en mer normal
situasjon.
Disse medlemmer vil understreke
at finanskrisen ikke er over. Optimismen er på tur tilbake i deler
av økonomien, men for store deler av næringslivet tror disse
medlemmer at man bare så vidt har begynt å se konturene
av ettervirkningene av krisen. Det er derfor bemerkelsesverdig at
Regjeringen strammer inn på mange av krisetiltakene som var rettet
mot næringslivet, mens de offentlige utgiftene fortsetter sin sterke vekst.
Dette illustrerer utfordringene med krisetiltak godt. Innen offentlig
sektor har krisetiltak lett for å bli permanente. Og da er de ikke
lenger investeringer, men utgifter til byråkrati. De reverserte
krisetiltakene kommer på toppen av skatteøkninger som den rødgrønne regjeringen
har fått vedtatt hvert år. I et bilde internasjonalt der de fleste
av våre handelspartnere fortsatt sliter med finanskrisen, vil en
særnorsk optimisme basert på kraftig oljepengestimulans lett føre
til særnorske renteøkninger og dermed styrket norsk krone. Det er
dette scenarioet disse medlemmer frykter mest.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å motivere til arbeid og aktivitet, og vil derfor gi bedre
stimulanser til det gjennom å øke minstefradraget med 3 500 kroner
og heve innslagspunktet for toppskatt til 475 000 kroner. Dette forslaget
vil bety at 100 000 færre nordmenn vil betale toppskatt med Høyres
opplegg. Siden de rødgrønne overtok i 2005 har antall nordmenn som
betaler toppskatt økt med ca. 250 000. Toppskatt betales av stadig
flere med vanlig inntekt, disse medlemmer mener det
er viktig å reversere denne utviklingen.
Disse medlemmer tar sentralbanksjefens
advarsler om faren for en todelt norsk økonomi på alvor og fremmer
forslag som vil gi en bedre balanse mellom offentlig/skjermet og
konkurranseutsatt sektor i Norge. Innføring av aksjerabatt, fjerning
av arveavgiften, kraftigere stimulering av sparing gjennom kjøp
av aksjer i egen bedrift, økte avskrivningssatser og heving av bunnfradraget
i formuesskatten drar alle i retning av bedre vilkår for næringslivet
og styrking av egenkapitalen i bedriftene.
Disse medlemmer ser omlegging
av formuesskatt på boliger som det største skattegrepet Regjeringen
foretar i statsbudsjettet for 2010. Boligverdsettingen vil, om
Regjeringens forslag blir vedtatt, svinge i takt med utviklingen
av markedsverdiene hvert år. Disse medlemmer ser
at et helt nytt prinsipp dermed er innført, boligverdiene skal følge
markedsverdiene i de forskjellige deler av landet. I tillegg innføres begrepene
primær- og sekundærbolig. Alle som har investert i leilighet eller
hybel til barn, vil få denne boligen beskattet som sekundærbolig. Disse
medlemmer er enige i at bunnfradraget for formuesskatt skal
heves slik Regjeringen foreslår og mener det er positivt at mange dermed
slipper formuesskatt på bolig. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at Høyres mål er å fjerne formuesskatten
og ser derfor ingen grunn til å bruke 65 mill. kroner på å introdusere
et nytt takseringssystem for boliger. Disse medlemmer frykter
at disse endringene legger mulighetene åpne for automatiske formuesøkninger
og at det kan bli enklere å heve prosentsatsene framover, fordi formuesskatten
nå er isolert til færre boligeiere og næringslivet.
Disse medlemmer vil understreke
at formuesskatten rammer norske arbeidsplasser eid av nordmenn som
velger å bo i Norge. Den tapper det lokale eierskap til lokale bedrifter
for ressurser og det begrenser deres mulighet til å investere i
tryggere arbeidsplasser. Det er særlig på små- og mellomstore bedrifter
i hele landet, men spesielt i distrikts-Norge, dette slår hardt
ut. Svært mange av disse bedriftene har ikke noe alternativ til
den lokale kapital og det lokale eierskap. De ønsker det heller
ikke, fordi dette er også et godt og stabilt eierskap. Regjeringens politikk,
der formuesskatten fungerer som sterkt diskriminerende overfor disse
arbeidsplassene, er for disse medlemmer uforståelig. Disse medlemmer vil
derfor gjeninnfører en aksjerabatt på 15 pst. i vårt alternative
budsjett. Høyres skatte- og avgiftsreduksjoner har som mål å øke tilgangen
på arbeidskraft ved lavere inntektsbeskatning på vanlige lønnsinntekter. Disse medlemmer vil
stimulere til mer sparing ved å øke sparebeløpet i den nye IPS-ordningen
til 40 000 kroner, slik at det tilsvarer den gamle ordningen. Videre
vil disse medlemmer fjerner den øvre grensen i Boligsparing
for ungdom (BSU) som er satt til 150 000 kroner slik at ungdom kan
legge opp mer egenkapital til boligkjøp.
Disse medlemmer vil stimulere
næringslivet ytterligere ved å beholde krisetiltaket med 30 pst.
startavskrivinger på maskiner og utstyr. Dette vil stimulere bedrifter
svært målrettet. Disse medlemmer undrer seg over at Regjeringen
reverserer et slikt tiltak så raskt, og mener det avslører en klar
manglende forståelse for hva en viss stabilitet i rammebetingelsene
betyr for investeringer i næringslivet.
Disse medlemmer vil også forbedre
Skattefunn-ordningen ved å øke beløpsgrensen for egen FoU til 8
mill. kroner og til 12 mill. kroner ved samarbeid med eksterne.
Dessuten forelåes gjeninnføring av de tidligere grenser for timesatser
og antall timer fra egne ansatte. Vi vil tilbake til Skattefunn
slik den opprinnelig ble foreslått og legger også inn tilskudd til
ulønnet forskningsinnsats.
Disse medlemmer vil innføre et
direkte skattefradrag på 6000 kroner for personer fra 62–67 år som
fortsetter å jobbe. Sammen med lønnsjustert heving av frikortgrensen
og et utvidet fribeløp ved arbeid i hjemmet med 2000 kroner er dette
grep som vil få flere til å jobbe, flere til å jobbe mer og flere
til å stå lenger i jobb. Disse medlemmer foreslår
også å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli
2010.
Det er viktig at folk kommer fortest mulig tilbake
i jobb i forbindelse med sykdom og skader, og disse medlemmer gjentar
sitt forslag om å gjeninnføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers
dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.
Disse medlemmer mener Regjeringen
går i gal retning når de fjerner, reduserer eller unnlater å stimulere
til sparing i hvert eneste budsjett. Disse medlemmer vil
også øke sparebeløpet i individuell privat pensjonssparing (IPS)
til 40 000 kroner slik det var før Regjeringen amputerte ordningen
i 2007.
Høyres skattelettelser | Bokført | Påløpt |
Lavere
formuesskatt på 2,5 mrd. kroner og fjernet arveavgift | | |
Avviser Regjeringens
nye boligskatt i formuesskatten, men beholde 700 000 i bunnfradrag
som foreslått av Regjeringen | 825 mill. kr | 1500 mill. kr |
Gjeninnføre aksjerabatt
med 15 pst. | 750 mill. kr | 975 mill. kr |
Arveavgiften fjernes
helt | 340 mill. kr | 1130 mill. kr |
Lavere
skatt på arbeid | | |
Øke minstefradraget
med 3 500 kroner for lønnsinntekt | 1630 mill. kr | 2040 mill. kr |
Øke innslagspunkt
i trinn 1 toppskatten til 475 000 kr | 1088 mill. kr | 1360 mill. kr |
Direkte skattefradrag
på 6 000 kroner i inntekt for alle mellom 62-67 år som jobber | 300 mill. kr | 380 mill. kr |
Lønnsjustere frikortgrensen
| 18 mill. kr | 20 mill. kr |
Stimulere
sparing til pensjon og bolig | | |
IPS – privat pensjonssparing,
øke skattebeløp til 40 000 kr | 55 mill. kr | 70 mill. kr |
Fjerne taket på
150 000 kroner i BSU ordningen | 40 mill. kr | 110 mill. kr |
Skattelettelser
til gode for bedrifter | | |
Beholde 30 pst.
startavskrivingssats for investeringer i maskiner og utstyr mv. i
saldogruppe D | 320 mill. kr | 1200 mill. kr |
Skattefunn, øke
beløp til 8 mill. kroner for egen FOU og 12 mill. kroner i samarbeid
med offentlig godkjent FOU institusjon. Reversere rødgrønne angrep
| - | 350 mill. kr |
Gjeninnføre ulønnet
forskningsinnsats i Skattefunn | 14 mill. kr | 27 mill. kr |
Halvere produktavgift
for saftprodukter fra 1. Januar | 54 mill. kr | 70 mill. kr |
Øke fribeløp ved
aksjekjøp i egen bedrift til 8 000 kr | 65 mill. kr | 80 mill. kr |
Halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger fra 1.7.2010 | 45 mill. kr | 130 mill. kr |
Frivillighet | | |
Øke skattefradragsbeløp
ved gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kr | 10 mill. kr | 30 mill. kr |
Heve grensen for
lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kr | 12 mill. kr | 16 mill. kr |
Øke grensen for
arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner per ansatt og 500 000
kroner per organisasjon | 8 mill. kr | 10 mill. kr |
Utvide fribeløp
for skattefritt arbeid i hjemmet til 6 000 kr | 8 mill. kr | 10 mill. kr |
Andre
skatteforslag | | |
Gjeninnføre skattefritak
for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer
og sykdomsutgifter | 20 mill. kr | 25 mill. kr |
Beholde hjemme-PC
ordning med bruttotrekk for lønnstagere med inntekt under 350 000
kr | 55 mill. kr | 70 mill. kr |
Fjerne tollsatser
for andre lavinntektsland på DAC-listen, også land med over 75 mill.
innbyggere | 33 mill. kr | 35 mill. kr |
Heve grensen for
tollfri postimport til 400 kr | 28 mill. kr | 30 mill. kr |
Grønne
avgiftslettelser | | |
Støtteordning
for kjøp av miljøvennlige biler | 65 mill. kr | 75 mill. kr |
Momsfritak for
leasing av batteri i elbiler (Think) | 6 mill. kr | 7 mill. kr |
Momsfritak ved
leasing av elbiler (privat- og firmabil) | 1,3 mill. kr | 1,6 mill. kr |
Frita nullutslippsbiler
fra fordelsbeskatning | 1 mill. kr | 1 mill. kr |
Gå mot å halvere
avgiftsfordelen for biodiesel | 180 mill. kr | 195 mill. kr |
Halvering av Regjeringens
gassavgift | 25 mill. kr | 28 mill. kr |
Redusere avgift på avfall (forbrenningsavgift)
| 90 mill. kr | 100 mill. kr |
Høyres skatteveksling | Bokført | Påløpt |
Øke trygdeavgiften
for AFP-pensjonister fra 3 til 5,4 pst. | 110 mill. kr | 140 mill. kr |
Reversere fradraget
for fagforeningskontingent til 1 800 kr, som foreslått av regjeringen
Bondevik II i 2006 | 530 mill. kr | 530 mill. kr |
Tobakksavgiften
økes med 5 pst. | 230 mill. kr | 250 mill. kr |
Innføre avgift på plastposer
med 1 krone | 700 mill. kr | 800 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer et alternativt skatte- og avgiftsopplegg
som medfører en netto bokført skatte- og avgiftsøkning på vel 630
mill. kroner, men samtidig en netto påløpt skatte- og avgiftslettelse på
vel 1,33 mrd. kroner. Dette skyldes at skatteøkningene i hovedsak
er økte miljøavgifter, mens en stor del av skattelettelsene gis
til næringslivet, som betaler skatt etterskuddsvis. I sitt alternative
statsbudsjett fremmer Kristelig Folkeparti forslag om skattelettelser
overfor næringslivet med en påløpt effekt på 3,3 mrd. kroner.
Dette medlem mener at det i kjølvannet
av finanskrisen fortsatt er grunn til å målrette enkelte lettelser
for å stimulere til økt investeringsvilje i næringslivet.
Dette medlem fremmer et skatte-
og avgiftsforslag som styrker miljøhensynene i skatte- og avgiftssystemet.
Det fremmes forslag om økte miljørelaterte avgifter på i alt 1 815
mill. kroner, herunder miljøavgift på plastposer på 1 krone pr. pose.
Samtidig stimuleres miljøvennlig adferd og kjøp, særlig innen transportsektoren
med 379,6 mill. kroner.
Dette medlem har høyere ambisjoner
enn Regjeringen når det gjelder å integrere helsepolitiske målsetninger
i avgiftssystemet. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet,
hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med
søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt
og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til
å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing
og frivillighet.
Dette medlem fremmer forslag
om skattelettelser mot næringslivet for i alt 3 308 mill. kroner.
Det foreslås betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn
og vilkårene for generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det fremmes
videre forslag om økte skattemessige avskrivningssatser både når
det gjelder maskiner og driftsbygninger i landbruket.
Dette medlem vil forbedre rammebetingelsene
for frivillighet også gjennom skattesystemet. Det foreslås en betydelig
økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner
og økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner. Dette
medlem vil etterlyse framdrift når det gjelder løftet om
å ta bort momsbelastningen fra frivillig sektor.
Dette medlem vil redusere skatt
på arbeid, særlig overfor lavinntektsgrupper, og på sparing. Det
foreslås en reduksjon i arbeidsgiveravgiften overfor lærlinger på
50 pst., noe som er særlig viktig i en situasjon hvor er vanskelig
å sikre etterspørsel etter lærlinger i næringslivet. Videre foreslås
et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar trygd, for å
stimulere disse enda sterkere til å velge arbeid framfor AFP. Dette medlem
ønsker også å øke den årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel
til 40 000 kroner.
Kristelig Folkeparti fremmer
følgende skatte- og avgiftsforslag i denne innstillingen:
Skatte- og avgiftslettelser
| | Bokført
proveny | Påløpt proveny |
Beskrivelse | | (mill. kr) | (mill. kr) |
Næringslivet | | |
Skattefunn:
Heve prosjektgrense til 8 mill. kr. bedriftsinterne prosjekter og 12
mill. kr. eksterne prosjekter | 0 | -200 |
Skattefunn:
Fjerne ordningen om maksimal timesats på 500 kroner | 0 | -150 |
Skattefunn:
Fjerne begrensning på antall timer ansatte kan godskrive under ordningen.
| 0 | 0 |
Betinget
arveavgiftsfritak familieeide bedrifter | -59 | -203 |
Økt
avskrivningssats maskiner og utstyr (gruppe d) fra 20 til 25 pst.
| -500 | -2000 |
Økt
avskrivningssats driftsbygn. i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6
pst. | -125 | -125 |
Fjerning
av forbrenningsavgiften på avfall | -90 | -100 |
| Sum | -774 | -2778 |
Skatt
på arbeid | | |
Halvering
arbeidsgiveravgift for lærlinger | -165 | -280 |
Skattefradrag
3 000 kroner personer 62-67 år i full jobb | -150 | -190 |
Økt
frikortgrense til 49 600 kroner | -130 | -160 |
| Sum | -445 | -630 |
| | | |
Sparing | | | |
Økt
tot. BSU grense 250 000 kr./ økt årlig beløp 25 000 kr. | -70 | -220 |
Økt
grense for Individuell pensjonssparing med skattefradrag til 40 000
kr | -55 | -70 |
| Sum | -125 | -290 |
| | | |
Frivillighet | | | |
Økt
gavefradrag frivillige org til 18 000 kr | -13 | -45 |
Økt
grense lønnsoppgaveplikt frivillige org til 8 000 kroner | -3 | -16 |
| Sum | -16 | -61 |
| | | |
Helse | | | |
Redusert
mva.- sats frisk frukt og grønnsaker til 8 pst. | -600 | -700 |
| | | |
| | | |
Miljø | | | |
Momsfritak
el-biler og lading av el-bilbatteri | -7,3 | -8,6 |
Miljøbilpremie
30 000 kr el-biler og ladbare hybridbiler | -65 | -75 |
Videreføring
av fritak for autodieselavgift for | -180 | -195 |
Frita
null-utslippsbiler fra fordelsbeskatning | -1 | -1 |
| Sum | -253,3 | -279,6 |
| | | |
U-landshandel | | |
Fjerne
toll på varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria | -33 | -35 |
| | | |
| | | |
Annet | | | |
Øke
grensen tollfrihet ved privat import fra 200-400 kr | -28 | -30 |
| | | |
| | | |
Sum alle lettelser
| -2274,3 | -4803,6 |
Skatte
- og avgiftsskjerpelser | | |
Beskrivelse | | Bokført proveny (mill. kr) | Påløpt proveny (mill. kr) |
Helse | | |
Økt
mva. sats sukkerholdig drikk og brus med søtstoff | 710 | 850 |
Økte
tobakksavgifter 5 pst. | 230 | 250 |
| Sum | 940 | 1100 |
Miljø | | |
Økt
elavgift 1,5 øre | 720 | 960 |
Økt
dieselavgift 5 øre | 100 | 110 |
Økt
grunnavgift fyringsolje 7,5 øre | 90 | 100 |
Økt
CO2-avgift innenlands flytrafikk 25 øre | 95 | 100 |
Økt
CO2 komponent engangsavgift bil (50 pst 140-180 g/km, 25 pst
180-250 g/km, 15 pst over 250 g/km) | 110 | 120 |
Avgift
på plastposer 1 kr pr stk | 700 | 800 |
| Sum | 1815 | 2190 |
Annet | | |
Økt
skatt pga tiltakspakke mot svart økonomi | 125 | 150 |
Økt
skatt pga 250 færre AFP pensjonister (anslag) | 23 | 29 |
| | | |
SUM | 2903 | 3469 |
Komiteens medlem fra Venstre er
skuffet over at Regjeringen heller ikke denne gang har benyttet
denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet
i en mer miljøvennlig retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk
om å "ta de rike". Det er i det store og hele vanskelig å se Regjeringens
mål med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået.
Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre
ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale
finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet
burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som
ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt
innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til
mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret og finanskrisen tilsier en langt mer offensiv omlegging
enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre
endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe
7 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 442,5 mill.
kroner.
Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet
i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og
maksimalbeløp. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring
av 15 pst aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser
for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag
for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes,
at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig
investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det
en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og
miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til
spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på kr 5 000 for arbeidstakere mellom
62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet
mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon
mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig.
I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres
opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger
til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel
inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker
at dette er et svært nøkternt anslag.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva-systemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette
medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.),
mens det blir full mva-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke
og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg
følger dette medlem opp en rekke forslag fra kulturmomsutvalget bl.a.
ved å foreslå at plikten til momsregistrering for allmennyttige
og veldedige organisasjoner heves til kr 500 000 og at "små og verneverdige fag"
innlemmes i ordningen.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en
rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. redusert
trygdeavgift, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp
i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst (alt nærmere omtalt i Innst.
4 L (2009–2010)). I tillegg foreslår dette medlem bedre sosiale
rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt under
rammeområde 7 i Innst. 2 S (2009–2010)) og gjeninnføring av en egen
tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt under
rammeområde 16).
Dette medlem viser videre til
skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming
av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette
medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer. Antall
fradrag bør generelt begrenses, og fradrag som bare er knyttet til
enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert
avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller
minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter
som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed
ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels
er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere
alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært
mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres,
med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne
type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår
derfor å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et
bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres
rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre
til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag
for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon
for forslaget. Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet
i svar på spørsmål nr. 113 fra Venstre og nr. 23 fra Høyre hevder
at det må gjøres en rekke utredninger og avgrensninger før et slikt
forslag kan iverksettes og provenyeffekten av dette kan beregnes.
På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2010, komme tilbake til Stortinget med
forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan
benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner."
Dette medlem ønsker videre en
økt skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap
gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster. Den svenske
ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger
til et såkalt ekspansjonsfond. Samtidig betales en "expansionsmedelskatt"
på 28 pst. av det avsatte beløpet, tilsvarende den skatten aksjeselskaper
ville ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer.
Tilbakeføring fra fondet skattlegges som næringsinntekt, korrigert for
den tidligere betalte skatten på 28 pst. Det er ingen tidsbegrensning
for når et avsatt beløp senest skal tilbakeføres, men det gjelder
en grense på årlig avsatt beløp på 138 pst. av kapitalen i selskapet.
Begrunnelsen for den svenske ordningen er å sikre økt likebehandling
av tilbakeholdt overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper.
I svar på spørsmål nr. 127 fra Venstre skriver
departementet at:
"Provenytapet ved en slik ordning ville avhenge av
utforming og omfang, men bokført provenytap i innføringsåret ville
trolig være i milliardklassen. Det reelle provenytapet ville imidlertid være
lavere siden dette først og fremst er en skattekredittordning og
staten ville få skatten innbetalt på et senere tidspunkt. Departementet
kan imidlertid ikke gi anslag på provenyvirkningene uten en nærmere
utredning og konkretisering av forslaget. Utforming og omfang ved
tilpasning av en ordning etter mønster av de svenske reglene om
ekspansjonsfond/expensionsmedel til norske skatteregler, vil kreve
en nærmere utredning."
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2010, komme tilbake til Stortinget med
forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til
en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske
ordningen med "expansionsmedel"."
Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
2010 fremkommer som følger:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
5501.72 | Økt prosentsats
i minstefradraget i lønnsinntekt til 38 pst | -200,0 | -255,0 |
5501.72 | Økt minstefradrag
lønnsinntekt til 75 000,- | -1030,0 | -1290,0 |
5501.72 | Økt minstefradrag
i pensjonsinntekt til 63 000,- | -165,0 | -205,0 |
5501.72 | Økt innslagspunkt
i toppskatten til 465 000,-. Gir 47 000,- færre toppskattebetalere.
| -520,0 | -650,0 |
5700.71 | Heve nedre grense
for å betale trygdeavgift (fribeløpet) til 49 600,- (dvs. teknisk
50 000) | -130,0 | -160,0 |
5501.72 | Likebehandling
av særfradrag for fedmeoperasjon mv privat-offentlig | -40,0 | -80,0 |
5501.72 | Økt maksimalt
skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000,-
| -10,0 | -30,0 |
5501.72 | Øke skattepliktig
fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000,- | -40,0 | -50,0 |
5501.72 | Øke det årlige
sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger til 40 000,- | -55,0 | -70,0 |
5501.72 | Økning av satsen
for skattefradrag i BSU-ordningen fra 20 pst til 28 pst.. | -60,0 | -190,0 |
5501.72 | Oppheve den totale
sparegrensen i BSU-ordningen | -40,0 | -120,0 |
5501.72 | Eget skattefradrag
på 5 000,- for aldersgruppen 62-67 år som bare mottar lønnsinntekt
(ikke pensjon eller trygd) | -260,0 | -320,0 |
5501.72 5700.71 | Øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 10 000,- | -14,0 -5,0 | -18,0 -6,0 |
5501.72 5700.71 5700.72 | Øke beløpsgrensen
for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000,- | -34,0 -9,0 -16,0 | -42,0 -11,0 -20,0 |
5501.72 | Halvering av fradraget
for fagforeningskontingent | 530,0 | 530,0 |
5501.72 | Øke nedre grense
for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til 15 000,- | 120,0 | 150,0 |
5501.72 | Flatt foreldrefradrag
20 000,- | 30,0 | 40,0 |
5501.72 | Økte skatteinntekter
som følge av 1 000 færre AFP-pensjonister | 100,0 | 120,0 |
5501.72 | Økte skatteinntekter
som følge av 3.000 flere fra dagpenger til arbeid + dynamiske effekter
av skatteomlegging. | 280,0 | 350,0 |
5700.71 | Økt trygdeavgift AFP, fra 3
til 5,4 pst. | 110,0 | 140,0 |
| SUM SKATTELETTE
LØNNS- OG PENSJONSINNTEKT | -1458,0 | -2182,0 |
| | |
5501.70 | Økt bunnfradrag
i formuesskatten til 800 000,- | -200,0 | -340,0 |
5501.70 | Gjeninnføre aksjerabatt
på 15 pst i formuesbeskatning av aksjer | -760,0 | -950,0 |
5501.70 | Gjeninnføre formuesskattfritaket
for midler plasser i individuelle livrenter | -105,0 | -130,0 |
| SUM ENDRINGER
I FORMUESSKATTEN | -1065,0 | -1420,0 |
| | |
5506.70 | Fjerne hele arveavgiften
| -340,0 | -1130,0 |
5506.70 | "Herreløs arv" tilfaller frivillige
org. | -5,0 | -5,0 |
| SUM ENDRINGER
I ARVEAVGIFTEN | -345,0 | -1135,0 |
| | |
5501.72 | Videreføre "krisetiltak"
om økte avskrivningssatser for nye investeringer (2010) saldogruppe
d med 10 pst (til 30 pst) | -320,0 | -1200,0 |
5501.72 | Økte avskrivningssatser
saldogruppe d til 25 pst på "varig basis" | -500,0 | -1000,0 |
5501.72 | Øke avskrivningssatsen
for maskiner med 5 pst under forutsetning av investeringen har påvist
miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
5501.72 | KapitalFUNN-ordning
(business angels) | 0,0 | -300,0 |
5501.72 | Innføre rett til
minstefradrag for selvstendig næringsdrivende (verbalforslag) | 0,0 | 0,0 |
5501.72 | Innføre fondsordning
for å likebehandle/likebeskatte enkeltpersonsforetak og as (verbalforslag)
| 0,0 | 0,0 |
5501.72 | SkatteFUNN: Heve
prosjektgrensene til 8 mill for bedriftsinterne og 12 mill for eksterne
prosjekter. | 0,0 | -200,0 |
5501.72 | SkatteFUNN: Fjerne
ordningen om maksimal timesats på 500 kroner. | 0,0 | -150,0 |
5501.72 | SkatteFUNN: Fjerne
begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen.
| 0,0 | 0,0 |
5700.72 | Ingen arbeidsgiveravgift,
nye lærlinger fra 1. januar 2010 | -330,0 | -560,0 |
5700.71 | Senket trygdeavgift
for selvstendig næringsdrivende til 10.7 pst - tilbake til gml regler
| -140,0 | -175,0 |
5501.72 | Heve maksimalt
sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak til 6 pst | -220,0 | -250,0 |
5501.72 | Gjeninnføre skattefritak for
arbeidsgiverbetalt behandlingsutgifter/helseforsikring | -25,0 | -20,0 |
| SUM SKATTELETTE
NÆRINGSLIV | -1585,0 | -3955,0 |
| | |
5508.70 | Økt CO2-avgift på petroleumsvirksomhet på sokkelen
| 60,0 | 135,0 |
5536.76 | Økt bensinavgift,
ca 10 pst | 600,0 | 650,0 |
5536.77 | Økt autodieselavgift,
ca 10 pst | 790,0 | 860,0 |
5536.77 | Reversering av
økt autodieselavgift for biodiesel | -180,0 | -195,0 |
5541.70 | Økt el-avgift
1 øre/kWh | 480,0 | 640,0 |
5541.70 | Heve redusert
sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh | 200,0 | 250,0 |
5542.70 | Øke grunnavgiften
i fyringsolje med ca 10 pst | 140,0 | 155,0 |
5542.72 | Dobling av energiavgiften
på gass | 10,0 | 11,0 |
5543.70 | Økt CO2-avgift på mineralske produkter med ca
10 pst | 580,0 | 645,0 |
5543.70 | Avvikle ordningen
med gratis utslippskvoter av CO2 for
gasskraftverk | 674,8 | 674,8 |
5543.71 | Økt svovelavgift,
10 pst | 5,0 | 9,0 |
5549.70 | Økt NOx-avgift, 10 pst | 4,0 | 6,0 |
5548.70 | Økt miljøavgift
på HFK og PFK, 10 pst | 22,0 | 24,0 |
5546.70 | Fjerne sluttbehandlingsavgiften
for forbrenning av avfall | -90,0 | -100,0 |
5560.70 | Miljøavgift på plastposer,
kr 1,00 pr pose | 700,0 | 800,0 |
| SUM ØKTE
MILJØAVGIFTER | 3995,8 | 4564,8 |
| | |
5521.70 | Ingen mva-sats
fersk frukt og grønt | -1400,0 | -1700,0 |
5521.70 | Full mva-sats
på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer | 710,0 | 850,0 |
5521.70 | Øke matmomsen
med ett prosentpoeng kombinert med lav sats på frukt og grønt og
full sats på brus etc. | 550,0 | 660,0 |
5521.70 | Ingen mva på leasing/langtidsleie
av el-biler | -1,3 | -1,6 |
5521.70 | Heve grensen for tollfri import
til 400,- | -18,0 | -20,0 |
5521.70 | Innlemme "små
og verneverdige håndverksfag" i kulturmomsordningen | -25,0 | -40,0 |
5521.70 | Heve plikt til momsregistrering
for allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000,- | -11,0 | -13,0 |
| SUM ENDRINGER
MOMSSYSTEMET | -195,3 | -264,6 |
| | |
5531.70 | Økte tobakksavgifter
med 5 pst. | 230,0 | 250,0 |
5536.71 | Avgiftsfritak for politiets
utrykningskjøretøy | -20,0 | -20,0 |
| SUM ØVRIGE
SKATTE- OG AVGIFTSFORSLAG | 210,0 | 230,0 |
| | | |
| SUM ALLE
ENDRINGER RAMME 22: SKATTER,
AVGIFTER OG TOLL | -442,5 | -4161,8 |