Det fremmes i dokumentet følgende forslag
«I
Stortinget ber Regjeringen innføre en egen årlig sykehusproposisjon.
II
Stortinget ber Regjeringen nedsette en evalueringsgruppe
med sikte på å gjennomgå og forbedre pasientklassifiseringssystemets diagnoserelaterte
gruppeordninger (DRG).
III
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det
iverksettes en ekstern gjennomgang av helseforetakene, med tanke
på blant annet sertifisering, administrativ styring og økonomikontroll.»
Forslagsstillerne mener at det over flere år
har vært manglende kostnadskontroll og budsjettdisiplin i sykehussektoren,
og viser til Dokument nr. 3:3 (2009–2010), Riksrevisjonens undersøkelse
av økonomistyring i helseforetakene. Forslagsstillerne mener det
er et sterkt behov for endringer i struktur, langsiktighet og kostnadskontroll
knyttet til helseforetakenes virksomhet.
Forslagsstillerne foreslår at det skal legges
fram en egen sykehusproposisjon hvert år. De mener at det vil øke
helseforetakenes mulighet for og evne til å planlegge nødvendige
og ønskelige endringer for det påfølgende år. Forslagsstillerne ser
klare paralleller mellom den langsiktighet som er nødvendig i kommunesektoren
og i sykehussektoren med hensyn til omstillingskrav, størrelse på
sektoren og innbyggernes krav om gode tjenester.
Det framholdes at en sykehusproposisjon kan bidra
til å gjøre personalmessige omstillinger enklere. Forslagsstillerne
viser også til behovet for langsiktighet knyttet til forskning og
forskningsbasert undervisning.
Når det gjelder behovet for vedlikehold, nyinvesteringer
og strukturendringer på eksisterende bygningsmasse og utstyr, mener
forslagsstillerne at dette også vil være enklere å gjennomføre dersom
man får en egen proposisjon som avspeiler de politiske forventningene
til oppnådd resultat det påfølgende år.
Det er, slik forslagsstillerne ser det, uheldig
at sykehusene ikke blir gitt det nødvendige tidsrom til å planlegge
for nye oppgaver, særlig når slike ikke fullfinansieres av staten.
Forslagsstillerne mener det er et politisk ansvar å tydeliggjøre
prioriteringene i helsevesenet, spesielt i de tilfeller hvor nye
oppgaver tilføres uten fullfinansiering.
En sykehusproposisjon bør etter forslagsstillernes
mening også inneholde en gjennomgang av den reelle situasjonen for
det inneværende år, utført av et teknisk beregningsutvalg.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig å sette ned
en evalueringsgruppe som får i mandat å foreta en gjennomgang av
ordningen med diagnoserelaterte grupper (DRG) med sikte på å finne
løsninger som ivaretar et innsatsbasert finansieringssystem, og
som samtidig sørger for en rettferdig og fleksibel vekting av DRG-koder.
Forslagsstillerne har merket seg Riksrevisjonens påpekning
av at den interne organiseringen knyttet til DRG-systemet ved mange
helseforetak er problematisk, og mener det er nødvendig med en gjennomgang
av de interne prosessene med sikte på å sørge for en effektiv og
god struktur for DRG-fastsetting og andre organisatoriske forhold
som i dag er kostnadsdrivende.
Forslagsstillerne mener det må foretas en ekstern gjennomgang
av ledelsen ved helseforetakene med tanke på sertifisering, prosjektledelse, økonomistyring
mv.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja
Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Arne
Olsen, Kari Kjønaas Kjos og Jon Jæger Gåsvatn om tiltak for å sikre økonomisk
styring og kostnadskontroll ved helseforetakene.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at det er nødvendig å sikre planlegging og langsiktighet
i sykehusenes virksomhet både når det gjelder behandlingstilbud,
bemanningssituasjon, forskning, vedlikehold og nyinvesteringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for en forsterket styring
med innholdet i helsepolitikken fra Stortinget og regjeringens side.
Dagens system skaper ikke tillit i befolkningen. Dette medlem vil
understreke at det må være en politisk styring av helsetjenestene
ut fra geografiske, klimatiske og medisinskfaglige forhold. Det
trengs et system som hindrer at økonomi alene blir styrende for
hvilke sykehustjenester vi skal ha, og hvor de skal utføres. Det
må blant annet bli slutt på å prioritere lønnsomme operasjoner i
stedet for å prioritere de sykeste pasientene.
Når det gjelder forslag I om å innføre
en egen årlig sykehusproposisjon, viser komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
til at Stortinget i 2008 behandlet et lignende forslag, jf. Dokument
nr. 8:124 (2007–2008) og Innst. S. nr. 181 (2008–2009). Den gang
påpekte komiteens flertall at målet om å sikre pasientene helhetlige
tjenester ved å se primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
i sammenheng kunne bli svekket ved å innføre en årlig sykehusproposisjon.
Som helse- og omsorgsministeren har påpekt i sitt brev av 18. desember
2009 til komiteen, jf. vedlegg, mener flertallet at
arbeidet med samhandlingsreformen har ført til enda større bevissthet
på å se de ulike nivåene i helsetjenesten i sammenheng, og at en
innføring av en årlig sykehusproposisjon ikke er et riktig grep
i dette arbeidet. Flertallet viser til at regjeringen
har satt i gang arbeidet med å utvikle Nasjonal helseplan til et
mer operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse-
og omsorgstjenestene. Flertallet viser i den forbindelse
til den politiske plattformen for flertallsregjeringen, hvor det
er sagt at Nasjonal helseplan «… skal sikre god politisk styring gjennom
å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. For å
sikre en reell prioriteringsdebatt skal fylkeskommunene involveres
i høringsrundene.» Etter flertallets syn er dette arbeidet,
sammen med en konkretisering av samhandlingsreformen, et viktig
virkemiddel for en god styring av hele helsetjenesten til det beste
for pasienten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker en bedre og mer langsiktig
styring av helseforetakene. Videre mener disse medlemmer at
det i lys av samhandlingsreformen vil være hensiktsmessig å vurdere
helseforetakene i sammenheng med kommuneøkonomiproposisjonen, slik
at det kan sikres bedre samordning mellom spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vises videre til
Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument nr. 3:3 (2008–2009), der
det fremgår at mer langsiktig planlegging er en forutsetning for
at omstillingstiltak i helseforetakene skal kunne realiseres. På
bakgrunn av dette støtter disse medlemmer forslaget
om å innføre en årlig sykehusproposisjon, med den forutsetning at denne
inneholder forslag til systemendringer og endringer i finansieringsopplegget,
samt at den fremmes sammen med kommuneøkonomiproposisjonen. Det
endelige budsjettet for helseforetakene bør fremmes sammen med statsbudsjettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en egen
årlig sykehusproposisjon.»
Komiteen mener det
er behov for oppmerksomhet på problemstillinger knyttet til DRG-systemet
og ISF-ordningen. Forslagsstillerne ber om at det nedsettes en evalueringsgruppe
for å gjennomgå og forbedre pasientklassifiseringssystemets diagnoserelaterte
gruppeordninger (DRG).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det er behov for å se mer helhetlig
på finansieringssystemet for helseforetakene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den politiske plattformen for flertallsregjeringen, hvor
regjeringen i forbindelse med det videre arbeidet med samhandlingsreformen
og i lys av nasjonale og internasjonale erfaringer vil gjennomgå finansieringen
av spesialisthelsetjenesten. Dette flertallet imøteser
dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter forslagsstillernes
vurdering av behovet for en forbedring av pasientklassifiseringssystemet
DRG. En slik gjennomgang kan gi grunnlag for å motvirke uønskede
vridningseffekter og skjevheter i implementeringen av finansieringssystemet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette en evalueringsgruppe
med sikte på å gjennomgå og forbedre pasientklassifiseringssystemets diagnoserelaterte
gruppeordninger (DRG).»
Når det gjelder forslag III, viser komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
til helse- og omsorgsministerens grundige svar i brev av 18. desember
2009 på hvorvidt det bør iverksettes en ekstern gjennomgang av helseforetakene,
med tanke på blant annet sertifisering, administrativ styring og økonomikontroll. Flertallet deler
helse- og omsorgsministerens syn på at det ikke er behov for en
ekstern gjennomgang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at det allerede foreligger
en rekke eksterne rapporter om økonomi og aktivitet i helseforetakene,
eksempelvis fra Helsedirektoratet, Sintef Helse, Riksrevisjonen
og Helsetilsynet. I tillegg er det laget interne rapporter, eksempelvis om
mulighetene for bedre samordning av stab og støttefunksjoner på
tvers av de regionale helseforetakene.
Slik komiteens medlemmer fra
Høyre og Kristelig Folkeparti ser det, bør allerede de foreliggende
rapportene følges opp gjennom praktiske tiltak som forbedrer helseforetakenes styring
og kontroll med virksomheten. På bakgrunn av dette støtter disse
medlemmer ikke forslaget om en ny ekstern gjennomgang av økonomisk
styring, sertifisering og administrativ styring. Det vises imidlertid
til forslag fra representanter for Høyre i Dokument nr. 8:29 (2008–2009),
der det foreslås en ny kvalitetsstrategi for sykehusene herunder
kvalitetssertifisering av alle sykehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
iverksettes en ekstern gjennomgang av helseforetakene, med tanke
på blant annet sertifisering, administrativ styring og økonomikontroll.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen innføre en egen årlig sykehusproposisjon.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen nedsette en evalueringsgruppe
med sikte på å gjennomgå og forbedre pasientklassifiseringssystemets diagnoserelaterte
gruppeordninger (DRG).
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
iverksettes en ekstern gjennomgang av helseforetakene, med tanke
på blant annet sertifisering, administrativ styring og økonomikontroll.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:23 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos,
og Jon Jæger Gåsvatn om tiltak for å sikre økonomisk styring og
kostnadskontroll ved helseforetakene – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 3.12.2009 fra helse- og
omsorgskomiteen vedr. Dokument nr. 8:23 (2009-2010) hvor stortingsrepresentantene
Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos og Jon Jæger Gåsvatn fremmer følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen
innføre en egen årlig sykehusproposisjon.
2. Stortinget ber Regjeringen nedsette
en evalueringsgruppe med sikte på å gjennomgå og forbedre pasientklassifiseringssystemets
diagnoserelaterte gruppeordninger (DRG).
3. Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det iverksettes en ekstern gjennomgang av helseforetakene, med
tanke på blant annet sertifisering, administrativ styring og økonomikontroll.
"Stortinget ber Regjeringen
innføre en egen årlig sykehusproposisjon."
Forslagsstillerne mener det er behov for en
egen sykehusproposisjon som hvert år legges frem i samme periode
som kommuneproposisjonen. Det vil påvirke helseforetakenes mulighet
for, og evne til, å planlegge de nødvendige og ønskelige endringer
for de påfølgende år. Det vises til:
omstillingsproblematikk
i sykehussektoren
endrede oppgavefunksjoner for sykehusene
(lettere å planlegge)
teknisk beregningsutvalg bør opprettes
og deres vurdering bør inngå i sykehusproposisjonen
Innledningsvis vil jeg vise til at Stortinget
behandlet et lignende forslag, jf. Dok. nr. 8:124 (2007-2008) og
Innst. S. nr. 181 (2008-2009), om innføring av en årlig sykehusproposisjon
for ett år siden. I debatten den gang ble blant annet behovet for
å se kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i sammenheng
vektlagt. Det ble derfor uttrykt skepsis til å innføre en egen sykehusproposisjon
etter modell av kommuneproposisjonen.
Arbeidet med samhandlingsreformen har ført til en
enda større bevissthet om å se de ulike nivåene i helsetjenesten
i sammenheng. Etter min vurdering blir det derfor ikke et riktig
grep å satse på årlige sykehusproposisjoner. I regjeringens stortingsmelding
om samhandlingsreformen er det vist til at vi trenger gode nasjonale plansystemer
som bedre kan legge til rette for at de ulike delene av helse- og
omsorgstjenestene bygges opp med ressurser og kompetanse tilpasset
den ønskede helheten.
Regjeringen vil derfor utvikle Nasjonal helseplan
til et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor den samlede
helse- og omsorgstjenesten. Planen vil være et virkemiddel for realisering
og videreutvikling av nasjonal helse- og omsorgspolitikk og en konkretisering av
samhandlingsreformen. Nasjonal helse- og omsorgsplan legges fram
i 2010.
Stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Kari Kjønaas
Kjos og Jon Jæger Gåsvatn foreslår videre å opprette et teknisk
beregningsutvalg for sykehussektoren. Dette har vi allerede i dag.
Etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem
for spesialisthelsetjenesten, ble det opprettet et Beregningsutvalg
for spesialisthelsetjenesten (BUS) 1. januar 2005. BUS er et rådgivende
organ for Helse- og omsorgsdepartementet. Formålet med BUS er å
opparbeide et nøytralt faktagrunnlag om spesialisthelsetjenesten,
herunder om aktivitets-, kostnads- og produktivitetsutviklingen. Utvalget
utarbeider årlige rapporter.
"Stortinget ber Regjeringen
nedsette en evalueringsgruppe med sikte på å gjennomgå og forbedre
pasientklassifiseringssystemets diagnoserelaterte gruppeordninger
(DRG)."
Ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) bygger
på Diagnose Relaterte Grupper (DRG). DRG-systemet gir en forenklet
og oversiktlig beskrivelse av den somatiske aktiviteten ved sykehusene.
DRG legger til rette for at en får på plass en håndterbar oversikt
over pasientbehandlinger med flere tusen ulike diagnoser med like mange
ulike behandlinger/prosedyrer. Systemet gjør det blant annet mulig
å sammenligne virksomheten i sykehus.
Formålet med ISF-ordningen er å stimulere til oppnåelse
av et fastsatt aktivitetsmål på en effektiv måte. ISF-ordningen
er rettet mot de regionale helseforetakene. Det er viktig å være oppmerksom
på at ordningen ikke er, og heller ikke er ment å være, et system
for treffsikker finansiering av enkeltpasienter eller enkeltavdelinger.
Innsatsstyrt finansiering i kombinasjon med
behovsbasert aktivitetsuavhengig basisfinansiering, skal understøtte
"sørge for"-ansvaret til de regionale helseforetakene gjennom en
mest mulig riktig og rettferdig fordeling av midler uten å svekke
overordnet budsjettkontroll. Finansieringen av tjenestene som de
regionale helseforetakene har ansvar for, foregår i flere trinn.
Staten overfører penger til regionale helseforetak som har et selvstendig
ansvar for å benytte disse midlene til å finansiere egne helseforetak
og private virksomheter i samsvar med "sørge for"-ansvaret. Denne
fleksibiliteten gir de regionale helseforetakene mulighet til å tilpasse
finansieringen av helseforetak og private institusjoner til virksomhetenes
faktiske kostnadsnivå. Kostnadsnivået kan variere betydelig mellom
ulike virksomheter av mange grunner. For eksempel kan private institusjoner
spesialisere seg på undergrupper av pasienter som avviker fra gjennomsnittet.
Funksjonsfordeling innenfor en region kan videre medføre systematiske
ulikheter i pasientsammensetningen i helseforetakene. Da er det
rimelig at finansieringen fra det regionale helseforetaket reflekterer dette.
Refusjonen til den enkelte DRG er vektet etter ressursbruk.
Vektberegningen gjentas årlig basert på regnskapsførte kostnader
eller annen objektiv informasjon om faktisk ressursbruk i helseforetakene.
ISF-systemet baserer seg på data om pasientene og
pasientbehandlingen. Legen har ansvaret for at nødvendig informasjon
om pasientens tilstand og behandling blir dokumentert og registrert, herunder
medisinsk koding. Det er legen som skal stille pasientens diagnose
og velge den rette statistiske kategorien for denne. Tilsvarende
kategoriseres og registreres også operasjoner eller andre behandlinger
som er utført. Selve DRG-plasseringen skjer automatisk i et dataprogram.
I realiteten trenger altså ikke legen eller annet helsepersonell
å bruke tid på å velge DRG. Når medisinske registreringer brukes
som grunnlag for en betydelig del av finansieringen, blir det naturlig
noe fokus på koding og inntekter.
Det er viktig at ISF-ordningen som system er mest
mulig riktig og rettferdig. Flere forhold kan påvirke dette, bl.a.
innholdet i den enkelte DRG, vektingen og kvaliteten på den medisinske
kodingen.
Det er viktig med god kostnadsinformasjon som grunnlag
for vekting og vurdering av DRG-plassering. Dette er et kontinuerlig
arbeid som det er stor oppmerksomhet om. Arbeidet innebærer bl.a.
muligheter til i større grad å identifisere faktisk ressursbruk
knyttet til den enkelte pasientbehandling. Dette er et arbeid som
vektlegges kontinuerlig, heller enn gjennom en egen arbeidsgruppe.
God kodekvalitet er viktig både for å sikre
at styringsinformasjonen er så god som mulig, at man skal få pålitelig
statistikk for forskning og utvikling, og som grunnlag for ISF.
For at ISF-ordningen skal oppleves som riktig og rettferdig når midlene
fordeles fra de regionale helseforetakene, er det viktig at kodingen
er mest mulig ensartet og stabil. Helsedirektoratet har som en oppfølging
av bl.a. Riksrevisjonens rapport fra 2006, startet et samarbeid
med de regionale helseforetakene i februar 2007 for å bedre kvaliteten
på den medisinske kodingen. Hovedvekten er lagt på å øke kompetansen
hos de som foretar koding. I dagens praksis er dette først og fremst
leger. Det er imidlertid etablert "kodekontorer" i noen helseforetak
som gjennomgår og kvalitetssikrer registreringene. Vi har ikke en samlet
oversikt over hvor mye tid og ressurser som brukes i denne type
interne prosesser eller hvilken betydning dette har for kvaliteten
på den medisinske kodingen.
En gjennomgang av ISF-ordningen Helsedirektoratet
gjorde på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet våren 2007,
avdekket en bekymring blant ledere i sykehussektoren for at ISF-systemet
har fått for stor gjennomslagskraft ut i de tjenesteytende ledd.
Mange steder settes det inntektskrav i form av antall produserte DRG-poeng
helt ned på den enkelte avdeling. Det ble videre pekt på behovet
for en ytterligere klargjøring av mål og anvendelsesområde for ordningen.
Det er fortsatt behov for oppmerksomhet om denne problemstillingen.
"Stortinget ber Regjeringen
sørge for at det iverksettes en ekstern gjennomgang av helseforetakene,
med tanke på blant annet sertifisering, administrativ styring og
økonomikontroll."
Representantene viser til Riksrevisjonens Dokument
3:3 (2009-2010) hvor Riksrevisjonen viser til at mange av helseforetakene
har skiftet direktør og økonomidirektør i en to års periode. Det vises
videre til at Riksrevisjonen mener at kontinuitet og langsiktig
fokus i ledelsen er en forutsetning for å lykkes med omstilling.
Det vises forøvrig til at Riksrevisjonen oppgir at manglende realisering
av omstillingstiltak er en svært viktig årsak til at de regionale
helseforetakene ikke tilfredsstilte eiers økonomiske styringskrav
i 2008. Forslagsstillerne stiller spørsmål ved om forholdene rundt
god ledelse, gode styringsstrukturer og rutiner er ivaretatt på en
tilstrekkelig god måte og mener at det må foretas en ekstern gjennomgang
av ledelsen ved helseforetakene med tanke på sertifisering, prosjektledelse,
økonomistyring mv. Forslagsstillerne mener at det mest hensiktsmessige
er om man lager en struktur på dette som omfatter alle helseregioner,
for på den måten å fange opp forbedringsmuligheter i helseforetakene
som helhet. Forslagsstillerne mener videre at nedleggelse av de
regionale helseforetakene vil være nødvendig for å få en god og
effektiv drift av sykehusene.
De regionale helseforetakenes styrer har ansvar for
en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet,
herunder eieransvar for helseforetakene. Styret skal føre tilsyn
med at virksomheten drives i samsvar med målet om å yte gode og
likeverdige helsetjenester til alle. Styret skal videre følge opp
at vedtekter, vedtak og budsjetter følges opp. Styret har videre
et ansvar for at det er god intern kontroll, og at det er etablert
systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke
avvik. Det er også styrene som vanligvis vil vurdere behov for eksterne
gjennomganger, inkl. behov for kvalitetssikringssystemer. Det foregår
allerede atskillige aktiviteter knyttet til sertifisering eller akkreditering
i helseforetakene, der hvor de regionale helseforetakene har vurdert
at det er et behov for dette.
Jeg har tillit til at styrene for de regionale
helseforetakene og styrene for helseforetakene sikrer at en har
administrasjoner med tilstrekkelig kompetanse. Jeg vil i den forbindelse
også peke på at vilkårene som offentlig sektor tilbyr er av betydning.
Helseforetakene er krevende å styre, og det er nødvendig med et
tilstrekkelig antall administrativt tilsatte og at man har ansatte
med god kompetanse.
Ledere i helseforetak har krevende posisjoner, og
det vil være flere årsaker til at ledere ikke blir i stillingene
over flere år. I noen tilfeller har det også vært riktig at ledere
har skiftet jobb. Jeg mener at vi ikke har et ledelses- eller styringsproblem
nå som skulle tilsi behov for ekstern kvalitetssikring og gjennomgang.
Jeg vil vise til at regnskapene i 2009 viser
en positiv utvikling i forhold til å nå eiers styringskrav. Det
legges ned et betydelig arbeid med å sikre økonomisk kontroll i
sykehusene. Det er etablert gjennomgående styrings- og oppfølgingssystemer,
og resultatutviklingen de siste tre årene har vært inne i en positiv
utvikling. De siste prognosene jeg har mottatt viser at helseforetakene
samlet sett vil være svært nær økonomisk balanse i 2009. Jeg vil
i egenskap av eier av de regionale helseforetakene gå nøye gjennom de
funn som Riksrevisjonen legger fram i Dokument 3:3 (2009-2010) og
følge disse opp i min eierstyring av de regionale helseforetakene.
Jeg ser på denne bakgrunn ikke behov for å sette i verk ytterligere
eksterne gjennomganger på dette området nå.
Jeg vil også vise til at de regionale helseforetakene
har etablert flere samarbeidsarenaer om problemstillinger som oppleves
som felles, blant annet når det gjelder utfordringer knyttet til
ledelse, styringssystemer og rutiner. Det benyttes også eksterne
der det er nødvendig. Det er etablert et samarbeid mellom de regionale
helseforetakene om ledelsesutviklingstiltak bl.a. gjennom felles
topplederprogram og nasjonale direktørsamlinger. Tiltakene skal
bidra til felles holdninger, kunnskap og ferdigheter hos lederne
i spesialisthelsetjenesten.
Når det gjelder sertifisering av sykehus, ga Helse-
og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet i oppdrag for 2009 å vurdere
sertifisering eller akkreditering som virkemiddel i arbeidet med
sikkerhet og kvalitetsforbedring i helsetjenesten. Jeg viser i den
forbindelse også til at Stortinget 14.5.2009 behandlet et forslag om
å utarbeide en helhetlig kvalitetsstrategi for sykehusene, jf. Dokument
nr. 8:29 (2008-2009) og Innst. S. nr. 204 (2008-2009).
Helsedirektoratet har nylig oversendt sin rapport til
departementet. Direktoratet viser til at sertifisering eller akkreditering
kan være et virkemiddel for å oppfylle kravene som ligger i gjeldende lover
og forskrifter for helsetjenesten, spesielt kravet om internkontroll.
Samtidig vises det til at styrings- og ledelsessystemer kan utvikles
og kontrolleres gjennom en tydeliggjøring av internkontrollkravene,
med oppfølging fra virksomhetens eiere og fra tilsynsmyndighetene. Generelt
understrekes det at akkreditering synes å være mest anvendbart i
virksomheter der en kan definere tydelige måleparametre. Direktoratets
hovedkonklusjon og tilrådning er at sertifisering eller akkreditering
ikke bør innføres som et statlig krav til helseinstitusjoner.
Jeg ser i dag ikke noe behov for å pålegge de
regionale helseforetakene eksterne gjennomganger i underliggende
helseforetak med tanke på sertifisering, administrativ styring og økonomikontroll.
Jeg vil imidlertid følge arbeidet i de regionale helseforetakene
på disse områdene og sikre meg at arbeidet gir gode resultater.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 18. februar 2010
Bent Høie |
Geir-Ketil Hansen |
leder |
ordfører |