Kriterier som beskriver trekk ved befolkningen, dvs.
alderskriterier og sosiale kriterier, utgjør størstedelen av kostnadsnøkkelen
for kommunene.
Siden forrige revidering av kostnadsnøkkelen har
det vært befolkningsvekst i landet sett under ett. Fra 1998–2008
økte innbyggertallet fra 4,4 til 4,7 mill., noe som tilsvarer en
økning på 7,2 pst. i perioden sett under ett. I all hovedsak har befolkningsveksten
vært større jo høyere innbyggertall kommunene hadde i utgangspunktet. De
fleste av de minste kommunene har opplevd en befolkningsnedgang.
Alderssammensetningen i befolkningen varierer også
mellom kommunene. Hovedmønsteret i aldersfordelingen har holdt seg
ved like de siste årene, men det har likevel vært visse utviklingstrekk.
Forslaget til ny kostnadsnøkkel fanger opp hvordan
utviklingen i alderssammensetningen påvirker utgifter til kommunale
tjenester. Den vil imidlertid ikke gjenspeile utfordringen som kommunene
står overfor de kommende årene: andelen av de eldste i voksenbefolkningen
mellom 16–66 år er økende, og disse vil de nærmeste årene bli alderspensjonister,
og en avtagende andel av yngre aldersgrupper vil utgjøre arbeidsstyrken.
En rettferdig fordeling av inntektene er en forutsetning for å sikre
gode kommunale tjenester til hele befolkningen. Det er derfor nødvendig
å oppdatere kostnadsnøkkelen jevnlig, om lag hvert fjerde år.
Kriterier som beskriver levekår og andre sosiale forhold
har betydning for de fleste sektorer som inngår i utgiftsutjevningen.
De sosiale kriteriene fordeler seg ikke jevnt mellom kommunene.
I forslaget til ny kostnadsnøkkel er disse kriteriene vektlagt noe
sterkere enn i dagens nøkkel. Forslaget inneholder også flere sosiale
kriterier enn før. Dette gir dermed fordelingsvirkninger. Forskjellige
grupper i befolkningen etterspør kommunale tjenester i ulik grad.
Uføre, fattige, arbeidsledige, skilte og separerte, ugifte over
67 år, barn med enslig forsørger, psykisk utviklingshemmede og flyktninger
er kriterier som synes å fange opp variasjoner i kommunenes utgiftsbehov
på en god måte.
Dette betyr imidlertid ikke at den enkelte innbygger
innenfor disse gruppene er kostnadskrevende for kommunen, men at
en overrepresentasjon innenfor disse gruppene fanger opp strukturelle
variasjoner i kommunenes utgiftsbehov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
de kriterier som ligger til grunn for revidering av kostnadsnøkkelen
for kommunene baserer seg på statistiske demografiske forhold som
er med på å videreføre et rammefinansieringssystem disse
medlemmer ønsker erstattet med behovsstyrt statlig finansiering
av grunnleggende velferdstjenester og en lokal beskatningsrett til
å finansiere ytterligere ikke-lovpålagte oppgaver.