2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, vil understreke at målet for familiepolitikken er å sikre en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene. De velferdsordningene vi har, skal gjenspeile de behov og de liv familiene lever. Flertallet viser til at folk velger å leve i forskjellige familiekonstellasjoner. Derfor må familiepolitikken være i takt med tida, og de velferdsordningene vi har, skal være de som barnefamiliene etterspør.

Flertallet er glad for de høye målene regjeringen har på barnehageområdet. Likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, at alle barnehager skal være gode læringsarenaer, og at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap, er høye ambisjoner på barnas vegne. Flertallet vil understreke den sterke statlige satsingen på barnehager, selv om målet om full barnehagedekning er nådd. Flertallet viser òg til at kommunene tar over finansieringsansvaret for barnehagene fra 2011. Flertallet viser til St.meld. nr.41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, jf. Innst.162 S (2009–2010), hvor det er gjort rede for kvalitetssatsingen fremover. Videre har flertallet merka seg at et offentlig utvalg er satt ned for å gjennomgå barnehageloven, og sikre at de statlige styringsvirkemidlene er tilstrekkelige til å nå de nasjonale måla for barnehagepolitikken i en rammefinansiert sektor.

Flertallet vil understreke at likestilling er en bærebjelke i velferdsstaten vår. Hele vår velferdsmodell er bygd på at alle skal bidra etter evne, og få etter behov. Kvinners deltakelse i yrkeslivet har ikke bare bidratt til økonomisk selvstendighet for den enkelte, men dette har også gjort at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn.

Flertallet er overbevist om at Norges gode økonomiske status blant annet er et resultat av målrettet satsing på ordninger som gjør det mulig for både menn og kvinner å kombinere yrkesliv og familieliv og opprettholde tilknytningen til arbeidslivet i småbarnsfasen. Likestillingspolitikken må være i stadig utvikling for å møte de utfordringene vi står overfor.

Flertallet vil understreke at for å nå målet om et familievennlig arbeidsliv er det nødvendig å se familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng. Det finnes en rekke ordninger rettet mot familien, der formålet er å styrke fedrenes omsorgsrolle og kvinners deltakelse i yrkeslivet og gjøre det mulig for begge foreldre å opprettholde tilknytningen til arbeidslivet. En god og fleksibel foreldrepengeordning gir mødre og fedre denne muligheten. Flertallet viser til at et viktig tiltak er at regjeringen nå øker fedres uttak av foreldrepenger. I 2011 vil regjeringen utvide fedrekvoten fra 10 til 12 uker. I tillegg foreslår regjeringen at far med opptjent rett til foreldrepenger skal få rett til permisjon i samme uketall som fedrekvoten i tilfelle der mor mottar uførepensjon.

Flertallet viser til at statsbudsjettet for 2011 har den største satsingen på barnevernet på tjue år. Dette vil spesielt gi et løft for det kommunale barnevernet.

Flertallet mener at barnevernet er en tjeneste som skal sikre alle barn og unge en trygg og god oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i de tilfellene der foreldra ikke klarer å gi nødvendig omsorg og utviklingsmuligheter for barna. Der familien ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. Flertallet viser til at det er et viktig mål for regjeringen at barnevernet over hele landet skal kunne gi rett hjelp til rett tid til utsatte barn og unge. For å nå dette målet vil regjeringen i 2011 styrke det kommunale barnevernet.

Flertallet støtter regjeringen i at målene for barne- og ungdomspolitikken skal ha sitt utgangspunkt i likeverd, respekt for mangfold og ulikhet, solidaritet og medansvar for fellesskapet og hensyn for menneskeverdet. Det er særs viktig å legge til rette for aktiv medvirkning fra barn og unge tidlig, slik at vi òg for framtida sikrer et kritisk, levende demokrati. Flertallet vil understreke at målretta innsats og gode fellesskapsløsninger er avgjørende for utvikling av et godt og inkluderende oppvekstmiljø.

Flertallet mener det er viktig at regjeringen fører en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap hos den enkelte forbruker. Sammenliknet med mange andre land har Norge gode rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Regjeringen vil både nasjonalt og internasjonalt arbeide for å trygge og utvikle disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk. Flertallet har også merka seg at regjeringen fremmer et forbruk som er sosialt og bærekraftig.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener det er viktig at det føres en aktiv og riktig familiepolitikk. Disse medlemmer vil understreke at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn, og satser en på familien så vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Stadig ser vi at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer, og dette er en utvikling disse medlemmer vil advare sterkt mot.

Disse medlemmer ønsker å styrke foreldrenes rolle i forhold til barna, siden det offentlige aldri kan erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene kan bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minst det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom.

Disse medlemmer mener barnetrygden er en viktig ordning som bør styrkes. Pris- og kostnadsjustering av barnetrygden har dessverre ikke blitt foretatt på lang tid, og disse medlemmer er derfor stolte av å kunne vise til et helhetlig budsjettforslag hvor også dette blir gjennomført.

Disse medlemmer mener økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikrer flere plasser og lavere kostnader, da alle barnehager vil ha motivasjon til å begrense sine kostnader og fokusere på økt kvalitet i et system med full likebehandling. Disse medlemmer vil påpeke at de private barnehagene diskrimineres med dagens system, og at dette vil fortsette også i 2011. Disse medlemmer vil berømme barnehager som likevel greier å levere et godt tjenestetilbud, men frykter at den vedvarende diskrimineringen fra det offentlige på sikt kan gå utover barnehagenes muligheter til å investere i godt miljø og god kvalitet. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at man fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at den blir et sted hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud.

Disse medlemmer viser til at kostnadene til det statlige barnevernet ikke ser ut til å ha noen grenser, og fra 2005 til budsjett for 2010 har beløpet økt med godt over 1 mrd. kroner – til tross for at regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlige institusjoner enn private, til tross for at private både er mer effektive, besitter verdifull kompetanse som det offentlige bør nyttiggjøre seg og at det går utover ungdommene at det offentlige tvinger dem til å flytte idet de har funnet seg til rette på en privat institusjon. Det er viktig å ha et mangfold i tilbud, og disse medlemmer påpeker at behovene til barna som trenger hjelp er forskjellige. Disse medlemmer mener det er svært viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet, slik at en kan sette inn hjelp og tiltak i hjemmet tidlig. Disse medlemmer mener også at en må styrke tilsynsordningen, slik at barna blir fulgt opp slik de har krav på.

Disse medlemmer mener det er viktig at familievernkontorene settes i stand til å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. Disse medlemmer registrerer en sterk økning i familier som søker hjelp, og det er viktig at en har forskjellige tilbud å tilby. Kirkens familievern utgjør en essensiell del av det totale tilbudet, og disse medlemmer mener det er viktig at kirkens familievernkontorer får utvik-le sin egen identitet og beholdes som et «annet spor» på siden av de offentlige kontorene.

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som gir likestilling. Disse medlemmer påpeker at det stadig kommer forslag til tiltak som er unødvendige, og at disse i enkelte tilfeller hindrer reell likestilling. Disse medlemmer vil ta sterk avstand fra at stillinger og verv tildeles etter for eksempel kjønn, men mener det heller burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige, da det beste som kan gjøres for likestillingen er et gjennomgående nøytralt lovverk uten noen favoriseringer/kvoteringer.

Disse medlemmer mener det, i dagens forbrukerverden, er viktig at forbrukerhensyn står sentralt og at forbrukerne skal ha mulighet til å nå frem med sine klager. Disse medlemmer vil presisere at vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer ønsker en styrking og videreutvikling av dette området bl.a. gjennom en styrking av Forbrukerrådet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, mener at familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener at familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst. Disse medlemmer vil derfor sørge for at familien gis mulighet til selvstendighet samt innflytelse over oppdragelsen og omsorgen. Familien skal sikres valgfrihet og mulighet til å ta ansvar for seg selv og sine nærmeste. Hver eneste familie skal respekteres for sin unikhet.

Disse medlemmer vil videre understreke at hensynet til barnets beste er Høyres utgangspunkt for barne- og familiepolitikken. Alle barn har krav på trygghet og god omsorg. Barndommen er med på å forme oss som mennesker og samfunnsborgere. Barn er sårbare mennesker og har behov for å bli ivaretatt av gode og trygge voksne. Disse medlemmer vil fremheve hvor viktig det personlige ansvaret hver enkelt av oss har for å varsle om barn som på ulike måter lider. Det offentlige støtteapparatet omkring barn må også fungere godt. Særlig gjelder dette barn som blir utsatt for omsorgssvikt.

Menneskets egenverdi og selvrespekt må stå sentralt i familiepolitikken, og disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å gi mennesker mulighet til å ta ansvar, og vise omsorg, og omtanke for mennesker sentralt i livene deres. Disse medlemmer er av den oppfatning at der staten overtar ansvaret, svekkes den personlige innsatsen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle tar ansvar for å stille opp for de rundt oss når resten av samfunnet ikke strekker til.

Disse medlemmer mener de som ikke finner seg til rette med offentlige løsninger, må gis anledning til å velge mellom ulike alternativer. Barn er forskjellige. Familier er forskjellige. Synet på læring, oppdragelse og omsorg varierer. Disse medlemmer ser at staten aldri vil kunne sikre tilstrekkelig mangfold av tilbud, og derfor må mennesker sikres frihet til å velge annerledes.

Disse medlemmer ser at det er større utfordringer å ta tak i hva angår kvaliteten i barnehagene. Først og fremst handler det om å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. Helt siden regjeringen tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen av 2007, burde man ha igangsatt tiltak umiddelbart for å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Dette har ikke skjedd. Hardt press på utbygging har åpenbart fått negative konsekvenser i forhold til kvalitet, noe som gjenspeiles i en stadig økning i antallet dispensasjoner fra pedagogkravet og flere barn pr. ansatt på grunn av økningen i antall barn under tre år. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har satt av 30 mill. kroner mer til kvalitet i barnehagene enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen våren 2009 imøtekom Høyres og resten av opposisjonens krav om likebehandling mellom offentlige og private barnehager i forbindelse med behandlingen av lovforslag om finansiering av private barnehager. Disse medlemmer mener private barnehager bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet, utvikling av barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse og effektiv ressursutnyttelse og vil derfor arbeide for raskere innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager og fremmer forslag om at lovendringen skal gjelde fra 1. januar 2011, og setter av 121 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett. Disse medlemmer er bekymret for at tilskuddssatsen endres midt i et driftsår da det har betydelige administrative omkostninger.

Disse medlemmer mener at foreldrene som ønsker et barnehagetilbud for sine barn skal få mulighet til det. Foreldre med lavest inntekt, som før maksprisordningen (januar 2003) hadde laveste sats, har fått en økning i foreldrebetalingen, mens de med høye-st inntekt har fått en nedjustering på over 30 pst. i sine barnehageutgifter. Disse medlemmer mener det derfor er grunnlag for å heve maksprissatsen og heller innføre inntektsgradert foreldrebetaling i alle kommuner, for å sikre at familier med laveste inntektsnivå igjen kan nyte godt av et barnehagetilbud til en lavere pris. Det bevilges 150 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer ser at det er behov for forskning på effekter av ulike omsorgsformer for de aller minste barna og vil derfor avsette 10 mill. kroner til forskning, med det mål å avdekke fordeler og ulemper ved opphold i barnehage i forhold til annen omsorg for barn i alderen ett til tre år.

Fortsatt satsing på kontantstøtte må sees i lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barn og hva som er til det beste for det enkelte barn. Disse medlemmer ønsker å gjøre det mulig for flere å bruke litt mer tid hjemme i barnas aller første leveår og mener at også mindre bemidlete familier må få muligheten til å foreta dette valget.

Disse medlemmer viser til målsettingen om å legge til rette for et likestilt foreldreskap og vil gi fedre selvstendig opptjeningsrett til fedrekvoten om mor tilfredsstiller kravene til aktivitet mens far tar ut fedrekvoten. Videre vil disse medlemmer vise til at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger. Det er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen med barnet. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden mellom seg og gi begge foreldrene selvstendig opptjeningsrett.

Disse medlemmer mener et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser et sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Alle barn som underlegges barnevernets omsorg har krav på et godt tilpasset tilbud. Når staten overtar foreldreansvaret for barn, påtar de seg et særlig stort ansvar. Disse medlemmer er svært bekymret for de mange eksemplene på barn som sviktes av det offentlige. Disse medlemmer vil bruke penger på barnvernsarbeid som kommer barna til gode, fremfor barnevernsbyråkrati i det statlige barnevernet.

Disse medlemmer ser at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med for mange av barna, og vil derfor sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet. Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskere og forskningsmiljøer før implementering. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller til implementering. Det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Disse medlemmer synes det er uheldig at enkelte fagretninger får dominere en bestemt sektor.

Disse medlemmer ser at barnevernet har en betydelig rolle i dagens samfunn. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten. Derfor ønsker disse medlemmer å redusere bevilgningene til det statlige barnevernet for å prioritere og styrke førstelinjetjenesten i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester tilsvarende. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det settes av til sammen 400 mill. kroner til det kommunale barnevernet og hvor innkjøpet av private barnevernstjenester styrkes med 140 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det defineres klare myndighetsområder fordelt på ulike instanser. Det er uheldig at for mye makt konsentreres til departementet hva angår kontroll og evaluering av virksomheten, kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner, etablering av institusjonsplasser og tilsyn med og evaluering av institusjoner og tiltak. En rekke private tiltak i barnevernet har opplevd en svekkelse av muligheten for å få rammeavtale med staten. Dette bidrar til lav forutsigbarhet for institusjonene, mindre stabilitet for de barn og unge som plasseres der og svekker kvaliteten på det totale barnevernstilbudet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at staten har gode innkjøpsordninger av private tjenester og at man har en reell likebehandling av offentlige og private aktører ved kjøp av institusjonsplasser.

Disse medlemmer viser til representantforslag (Dokument nr. 8:98 (2006–2007)) fra stortingsrepresentanter fra Høyre om innføring av en internettbasert tilbudsportal med oversikt over alle godkjente tilbud, og hvor spesifiserte data om pris, innhold og annen relevant informasjon vil være tilgjengelig for alle. Denne åpenhet vil virke forenklende for de som skal anbefale og iverksette tiltak, vil sikre større åpenhet om innhold og kvalitet om både offentlige og private tiltak, og bidra til likebehandling av de ulike aktører.

Dissemedlemmer mener det er viktig for barnevernet å kunne inngå avtaler med lokale bedrifter og næringsliv om at ungdom bosatt i institusjon gis et arbeidstilbud utenfor institusjonen, der dette er mulig å få til. Det kan da være behov for noe ekstra ressurser for å tilpasse arbeidsplassen, gi noe mer oppfølging, reisekostnader eller andre forhold. I den sammenheng ønsker disse medlemmer også å etablere en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om midler til dekning av slike kostnader.

Disse medlemmer registrerer at regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem. En slik dreining ser ut til å være motivert av behovet for innsparinger i barnevernet. En slik dreining kan svare seg økonomisk, i hvert fall på kort sikt, men fremdeles foreligger ingen undersøkelser som konkluderer med at dette er et riktig strategisk grep for å sikre at barn og unge får et riktig tilbud. Disse medlemmer vil understreke at det er et overordnet mål når barn skal plasseres utenfor hjemmet, at hver enkelt får et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel på antall fosterhjem, og det er behov for fosterhjem som vil og evner å ta til seg barn og unge med større utfordringer enn det som har vært vanlig. Dette bidrar til et økt behov for et sterkere apparat rundt den enkelte fosterfamilie, og disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en større utbygging av tjenester som avlastningsordninger, døgntelefontjeneste, faglig bistand og tettere oppfølging av fosterhjemmene.

Disse medlemmer ser at barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet til å delta i aktiviteter i fritiden, og foreslår derfor å innføre en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling av kontingenter ved deltakelse i frivillige lag og organisasjoner for barn og unge fra ressurssvake hjem og barn og ungdom i barnevernet. Høyre bevilger 20 mill. kroner til dette formål. Disse medlemmer foreslår også å styrke bevilgningen til barne- og ungdomstiltak med 2 mill. kroner til å gi barn og unge i familier med dårlig økonomi mulighet til å delta på Røde Kors' ferieprogram for barn, «Ferie for alle».

Disse medlemmer er bekymret over den økning en ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt, og mener derfor familiepolitikken må sees i sammenheng med tiltak knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner og prioriteringer i psykiatrifeltet. Sentralt i arbeidet med dette er krisesentrene. Krisesenterloven tydeliggjorde det offentliges ansvar for å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Disse medlemmer viser til at krisesentersektoren for tiden er i en svært ustabil situasjon da nye oppgaver og finansieringsordninger stiller sektoren overfor en rekke utfordringer. Disse medlemmer ønsker å utsette innlemmingen av krisesentertilbudet i rammetilskuddet til kommunene til dette er avklart.

Forebyggende arbeid er viktig for å unngå at mennesker skal havne i negative situasjoner som kan ha store konsekvenser for livet og hverdagen. Disse medlemmer ønsker å understreke betydningen av alt det viktige forebyggende arbeidet som gjøres av frivillige, familievernkontorene og kommunene. For å sikre barn og unges oppvekstvilkår er det viktig at familien fungerer uavhengig av hvordan familien ser ut. Disse medlemmer er derfor bekymret for at regjeringen kutter i støtten til samlivskursene «Hva med oss?» og «Godt samliv» og viser til Høyres alternative budsjett hvor støtten til disse opprettholdes. Videre understreker disse medlemmer betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Disse medlemmer vil vise til at et godt, helhetlig, forebyggende familiearbeid og et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester er viktig for å ivareta barnas og familienes beste.

Disse medlemmer ser at en gjennom de siste årene står overfor stadig nye utfordringer også innenfor det familiepolitiske området i kjølvannet av en økt arbeidsinnvandring og vår asylpolitikk. Det er utfordringer knyttet til integrering og synet på kulturelle forskjeller. I arbeidet med integrering er det viktig at familier som bosetter seg i Norge deltar på ulike arenaer som gir erfaringer med og forståelse for det norske samfunn og det verdigrunnlag som her er representert. I denne sammenheng er kommunikasjon viktig og det er av stor betydning at man behersker språket. Høyre har derfor vært pådriver for å sikre at barn med annet morsmål skal gis tilbud om adekvat språkopplæring. Disse medlemmer vil styrke innsatsen på dette området, særlig når det gjelder hvordan barnehagen møter denne utfordring og bevilger 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til dette formål.

Disse medlemmer mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. Disse medlemmer mener konkurranseproblematikken er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Disse medlemmer vil understreke forbrukerorganisasjonenes viktige rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Disse medlemmer mener det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til en bevisst og kritisk holdning til reklame.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Innst. 2 S (2010–2011) og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 68 013 838 000 kroner på rammeområde 2 Familie og forbruker, noe som er 29 217 198 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid sammen med foreldrene er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser til barneloven § 30 der det slås fast at foreldrene plikter å gi barnet «omsut og omtanke». Foreldrenes omsorg er hjørnesteinen i en trygg oppvekst.

Dette medlem viser til at familien normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna lærer å leve sammen med andre, utvikler sosia-le ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette medlem vil arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik familiene selv ønsker. Dette er særlig viktig for småbarnsforeldre. Dette medlem vil derfor innføre fleksiperm med økt foreldrepermisjon som kan benyttes fleksibelt frem til barnet er 10 år, økt engangsstønad og økt kontantstøtte.

Dette medlem vil gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke kontantstøtten for ettåringer til 4 000 kroner per måned med virkning fra 1. juli 2011.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G (75 641 kroner per 1. mai 2010) fra 1. juli 2011. Dette utgjør en betydelig økning fra regjeringens forslag på 35 263 kroner. Dette medlem mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet og viser til at Kristelig Folkeparti har et mål om å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 2G eller om lag 150 000 kroner innen 2013. Forslaget vil gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet sitt den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2011.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi.

Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til finansinnstillingen der komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer forslag der regjeringen bes utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel. Dette medlem viser til at foreldrepermisjonen fra 1. juli 2011 er på 47/57 uker, og at 12 av disse ukene er øremerket far. Dette medlem ser positivt på at regjeringen utvider den totale fødselspermisjonen med en uke, men støtter ikke regjeringens forslag om å øremerke en uke som i dag ligger i den valgfrie delen av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Dette medlem viser til at å legge til rette for forpliktende foreldreskap og gode samliv er viktig for trygge oppvekstvilkår. Det er også av stor betydning å legge til rette for godt samarbeid mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Dette medlem viser til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og mange familievernkontorer opplever at de ikke har rom for å prio-ritere det forebyggende familiearbeidet. Dette medlem viser til at det ifølge budsjettproposisjonen for tiden er en stor vekst i etterspørselen etter tjenester fra familievernet. Det er lange ventetider ved flere av kontorene, kapasiteten er sprengt. Dette medlem vil videre peke på at statistikken viser at flere klienter må vente mer enn tre uker på meklingstime eller mer enn fire uker på tilbud om terapi og rådgivning. Kravet til ventetid blir nådd i 76 pst. av sakene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner til mer forebyggende arbeid og økt klientbehandling i familievernet. Dette medlem vil videre understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Dette medlem mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta særpreget til de diakonale familievernkontorene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å satse ytterligere 5 mill. kroner på kompetanseheving i familievernet og ytterligere 10 mill. kroner til styrking av Kirkens Familievern sentralt og økt kapasitet ved kirkelige familievernkontor.

Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner ekstra til tiltak for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd og 1 mill. kroner ekstra til tilbud til barn etter samlivsbrudd.

Dette medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i samlivstiltak og øke støtten til samlivskurs. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!» for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem mener det er viktig med full behovsdekning og full likebehandling før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets behandling av innstilling til kommuneproposisjonen for 2011, der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslås det ytterligere 25 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Ifølge SSB bor rundt halvparten av barnehagebarna i en kommune som ikke tilbyr graderte satser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem viser til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 (2009–2010). Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser omfattende dokumentasjon at det er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 46 500 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2009, noe som utgjør en økning på 5,3 pst. fra 2008. Dette medlem mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag. Dette medlem viser til den viktige innsatsen ideel-le aktører gjør innenfor barnevernet. Dette medlem mener barnevernssektoren i dag i for stor grad preges av markedstenkning, pris- og effektivitetsfokus og kortsiktighet. Dette medlem mener at dette fokuset må endres og rettes mot å sikre kvalitet på tjenestene, ikke lavere priser. Dette medlem mener de ideelle aktørene har en selvstendig egenverdi innenfor barnevernet, og at det er en politisk oppgave å sikre at ideelle aktører kan bidra innen barnevernssektoren også i framtiden. Dette medlem viser til at det per 31. januar 2009 var 115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Pr. 31. januar 2010 var det offisielle tallet for antall barn som venter på fosterhjem økt til 180. Det er altså blitt 65 flere barn på ett år. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 100 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og 20 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å øremerke 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Dette medlem er glad for at regjeringen på denne måten anerkjenner behovet for styrking av det kommunale barnevernet og nødvendigheten av ekstraordinære tiltak for å oppnå en reell økning i antall ansatte i førstelinjetjenesten. Dette medlem savner imidlertid en langsiktig og forpliktende opptrapping som ivaretar kommunenes behov for forutsigbarhet og langsiktighet. Dette medlem frykter at regjeringens mangel på forpliktelse vil gjøre det vanskelig å benytte midlene til å opprette nye stillinger. Dette medlem viser også til at en rekke kommuner er redd for at innretningen på ordningen vil skape unødvendig mye papirarbeid og ressursbruk på administrasjon. Dette medlem ber regjeringen sikre at midlene brukes etter hensikten og at bevilgningen fører til en reell kapasitetsutvidelse i det kommunale barnevernet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 200 mill. kroner for å styrke det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet, og 10 mill. kroner ekstra til forebyggende tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.

I tillegg ønsker dette medlem ytterligere styrking av ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem understreker at unge med tiltak etter barnevernloven bør ha rett til tiltak fram til fylte 23 år.

Dette medlem mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for barns oppvekst. Dette medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke støtten med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at barn fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi sjelden har råd til å reise på ferieturer. Dette medlem viser til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne sammenhengen peke på alle leir- og ferietilbudene som drives av frivillige aktører over hele landet. Dette medlem vil også vise til Røde Kors’ «Ferie for alle», der pågangen av søkere er stor, og der ressursmangel gjør at det ikke er plass til alle som ønsker det. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om at tiltaket «Ferie for alle» skal styrkes med 2 mill. kroner for at Røde Kors skal kunne gi alle barn som søker, ferie i 2011.

Dette medlem viser videre til det viktige og enestående arbeidet med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin ressurssenter driver. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis budsjett om å øke bevilgningen til senteret med 300 000 kroner i 2011.

Dette medlem viser til Foreningen for Fangers Pårørendes tiltak for barn, unge og familier. Dette medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis budsjett om at foreningen bevilges 700 000 kroner i 2011 over post 70 på kapittel 846.

Dette medlem viser til at mange kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren etter lovfestingen og finansieringsomleggingen som er vedtatt. Flere melder om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende sentre. Dette medlem mener det er viktig at sektoren bygges ut og stabiliseres før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at det øremerkede krisesentertilskuddet overføres til kommunenes rammetilskudd på dette tidspunktet. Dette medlem viser videre til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om at ytterligere 30 mill. kroner bevilges for å sikre en styrking av krisesentersektoren.