Komiteen viser til at barnehagene skal sikre barn en god omsorg og læring, bidra til økt sosial mobilitet i samfunnet og samtidig gi småbarnsforeldre mulighet til et aktivt yrkesliv.

Komiteen har merket seg at barnehageloven og tilsynet av denne skal bli gjennomgått av et offentlig utvalg, og mener det er viktig med et tilstrekkelig tilsyn som har høy legitimitet både i den kommunale og den private barnehagesektoren.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å styrke tilsynskapasiteten til fylkesmenn og kommuner.

Komiteen viser til at den viktigste kvaliteten i barnehagene er de ansatte.

Komiteen støtter vurderingene i regjeringens forslag om at økt kompetanse hos personalet og mer forskning på barnehager er viktige grep for å øke kvaliteten i barnehagene, og viser i denne sammenheng til St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Der legger regjeringen fram en gjennomgang av status for barnehagesektoren og en rekke tiltak for økt satsing på kvalitet i barnehagene.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å øke tilskuddene til kvalitetstiltak med 25 mill. kroner i 2011, som blant annet skal brukes til en rekrutteringskampanje til førskolelærerutdanningen. Samtidig vil komiteen understreke at i spørsmålet om å styrke rekrutteringen vil det ikke være mulig å komme forbi lønns- og arbeidsvilkårene for dem som arbeider i barnehagene. Komiteen viser òg til at regjeringen har lagt fram tall som viser at antall deltidsansatte i barnehagesektoren er høy. Komiteen deler regjeringens mål om å arbeide mot uønsket deltidsarbeid.

Komiteen viser til at regjeringen vil jobbe videre for å nå målene om lav pris og full barnehagedekning, og er enig i at det nå vil være viktig med innsats for å øke kvaliteten i barnehagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at barnehageløftet er det største velferdsløftet i Norge på 30 år.

Flertallet merker seg at det øremerkede tilskuddet til barnehager skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd fra 2011. Dette er en betydelig reform som vil omfatte veldig mange mennesker, og stille høye krav til kommunene som barnehagemyndighet.

Flertallet viser også til at barnehagesektoren favner om lag 275 000 barn og om lag 85 000 tilsatte. Nesten halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager. At halvparten av barnehagene er private, betyr en spesiell utfordring når det gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna og likeverdige arbeidsvilkår for de tilsatte. Flertallet viser til at regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring av full økonomisk likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, og gjort rede for ambisjoner for høy og lik kvalitet i barnehagene i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Det er avgjørende for kvaliteten på tilbudet at kommunene fra 2011 tar vare på det økonomiske ansvaret for sektoren på en slik måte at barnehagene sikres tilstrekkelige rammer.

Flertallet mener det er viktig å sikre kontinui-tet i arbeidet med å realisere disse ambisjonene når kommunene tar over finansieringsansvaret for barnehagene i 2011, og ber regjeringen vurdere alle forutsetninger som må være til stede for å sikre dette i sammenheng med denne overgangen.

Flertallet viser til at retten til barnehageplass ble innført i 2009, og at definisjonen av full barnehagedekning dermed vil være at alle som har rett til plass får det slik loven fastsetter. Alle barn som er født før utgangen av august har rett til barnehageplass innen utgangen av august året etter, noe som innebærer en maks ventetid på 11 måneder. Flertallet merker seg at kommunene med særs få unntak har klart å innfri retten uten å gå utover fristen. Flertallet vil understreke at loven er en minimumslov, og støtter målet som ble uttrykt i Ot.prp. nr. 52 (2007–2008) Lov om endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage).

Flertallet har merket seg at en rekke barnehageeiere har lagt til grunn en feil tolking av pedagognormen og at regjeringen har varslet at dette skal rettest opp, slik at tallet på pedagogstillinger i barnehagene økes. Flertallet har merket seg at regjeringens forslag til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager vil være et viktig bidrag til mer likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, og er dermed også en investering i økt kvalitet. Flertallet ber regjeringen legge føringer for å sikre at finansieringssystemet for likebehandling stimulerer til kvalitetsutvikling, og ikke til økt utbytte.

Flertallet registrerer at det, på tross av økningen, enda gjenstår mye arbeid før målet om 20 pst. mannlige ansatte i barnehagene er oppfylt. Flertallet ønsker likevel å peke på den positive utviklingen ved at nærmere 8 400 menn nå er ansatt i barnehagene, og merker seg at regjeringen følger opp dette arbeidet.

Flertallet vil likevel understreke at et større innslag med mannlige førskolelærere i seg selv ikke er nok til å bidra til likestilling i barnehagene. Gjennom det pedagogiske opplegget og gjennom barns lek må det legges til rette for å bryte ned de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene.

Flertallet viser til fremlagt St.meld. nr. 6 (2010–2011) «Likestilling for likelønn» og ser frem til regjeringens varslede melding om deltidsarbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 162 S (2009–2010) der komiteens flertall ba regjeringen øke innsatsen for å følge opp tiltakene i Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring. Dette medlem viser til at nærmere 8400 menn nå er ansatt i barnehagene, og at det er positivt, men at målet om 20 pst. mannlige ansatte i barnehagene ennå ikke er nådd. Dette medlem vil understreke at det er viktig at det arbeides med å rekruttere flere menn for å øke barnehagenes kvalitet, og at det er viktig at de ansatte reflekterer det samme mangfoldet som barna.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage. Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private aktører ved å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling på linje med kommunale barnehager.

Disse medlemmer mener det er et mål at kommunene foretar løpende opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plass. En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass når begge foreldrene skal tilbake i arbeid.

Disse medlemmer mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles.

Disse medlemmer mener at tidsrammen for innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager på fem år er for lang tid og viser til disse partienes alternative budsjett og merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber regjeringen legge frem egen sak om et uavhengig tilsyn for barnehagene.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å opprette et uavhengig tilsyn for barnehagene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er beklagelig at en fortsatt ikke har oppnådd likebehandling av kommunale og private barnehager, slik det også står i barnehageavtalen. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der partiet bevilger 400 mill. kroner for å fullføre likebehandlingen av offentlige og private barnehager fra 1. juli 2011.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative budsjett bevilges 121 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der partiet foreslår 75 mill. kroner utover regjeringens forslag til ytterligere opptrapping av likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at høy kvalitet på barnehagetilbudet er betinget av kompetente og motiverte ansatte. Høy kvalitet på tilbudet er en forutsetning for at barnehagetilbudet skal være en positiv arena for barn i førskolealder. Utviklingen i antall ansatte med pedagogisk utdanning i barnehagene har vist en nedgang fra 2008 til 2009. Disse medlemmer ser med stor bekymring på denne utviklingen og hva dette gjør med kvaliteten i barnehagene. Manglende likebehandling i finansieringen av offentlige og private barnehager bidrar til at ansatte i private barnehager ikke har samme arbeids- og lønnsforhold som ansatte i offentlige barnehager. Det er grunn til å presisere at full likebehandling er viktig for å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet.

Disse medlemmer mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet.

Disse medlemmer mener at det er de som jobber i barnehagen som avgjør kvaliteten på barnehagetilbudet, og at det derfor er bekymringsfullt at regjeringen ikke gjør mer for å styrke kompetansen på barnehagepersonellet og sikre god rekruttering av kvalifisert personell til barnehagene. Videre mener disse medlemmer at det er bekymringsfullt at regjeringen ikke varsler noen tiltak for å styrke førskolelærerutdanningen og viser til de mange forslag til forbedringer NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fant i sin evaluering av utdanningen.

Disse medlemmer viser til at det har blitt færre ansatte og styrere med pedagogisk utdannelse i barnehagene (Prop. 1 S (2010–2011)), og at flere barnehager får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdannelse. Antallet førskolelærere på dispensasjon er nå over 4 000.

Disse medlemmer foreslår å styrke arbeidet med kvalitet i barnehagene gjennom å utarbeide en «gjenrekrutteringsstrategi» for førskolelærerne. Videre mener disse medlemmer det er et stort behov for å styrke arbeidet med etter- og videreutdanning for barnehagepersonell. Rekruttering av lærere gjennom «GNIST» – partnerskap for en helhetlig lærersatsing, har vist seg å være en vellykket ordning, og disse medlemmer mener dette også bør vurderes for førskolelærerne.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak om rekruttering av førskolelærere til barnehagen i likhet med satsingen GNIST for lærere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over den utvikling en nå ser i mindre ressurssterke og fattige familier med økte utgifter og forventet lavere arbeidsdeltakelse. En rekke familier har etter innføring av maksprisordningen fått økte utgifter til barnehage. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at barn i ressurssvake hjem ikke får anledning til å gå i barnehage på grunn av dårlig økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, kap. 571 post 60, hvor det bevilges 150 mill. kroner til inntekstgradert foreldrebetaling i barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag fra disse partier i finansinnstillingen om gjeninnføring av de øremerkede tilskuddene til barnehagedrift. Disse medlemmer viser videre til den uro og usikkerhet som har oppstått etter at effektene av den nye kostnadsnøkkelen for utregning av barnehagetilskuddet har begynt å synliggjøres. Disse medlemmer vil understreke at spesielt kriteriet om utdanningsnivå oppfattes som uheldig og lite treffsikkert.

Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere om den nye kostnadsnøkkelen innen kort tid bør videreutvikles.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til følgende merknader fra kommuneproposisjonen 2011 (Innst. 345 S (2009–2010)):

«Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011. Dette medlem vil understreke at de økonomiske rammene må settes slik at det blir rom for kommunene til å møte etterspørselsveksten uten å redusere kvaliteten. Dette medlem anser det som positivt at kommunal sektor i økende grad rammefinansieres og viser i denne forbindelse til at regjeringen Bondevik II hadde som utgangspunkt at ansvaret for finansieringen av barnehager på sikt skulle overføres til kommunene, jf. Ot.prp. nr. 72 (2004–2005). Dette medlem viser videre til Innst. O. nr. 103 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 57 (2007–2008), hvor Kristelig Folkepartis syn på den framtidige finansieringsordningen for barnehagesektoren kommer fram. Dette medlem mener det er uheldig at kommunene får økonomisk ansvar for barnehagesektoren gjennom rammefinansiering før målet om full behovsdekning er nådd og før full økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager er innført. Dette medlem mener det er viktig at det reelle kostnadsnivået er kjent og har stabilisert seg før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune.»