Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at regjeringen ønsker å avgrense den offentlige konsertvirksomheten
i Rikskonsertene slik at den i større grad konsentreres om det tilbudet som
ikke dekkes av andre konsertarrangører, og at det for 2011 omdisponeres
3 mill. kroner fra Rikskonsertene til tilskuddsordningen for arrangører
under Norsk kulturfond. Flertallet viser til at ansvaret
for programmeringen av offentlige konserter dermed i større grad
blir desentralisert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige og viser til
de generelle merknadene til kulturbudsjettet. Disse medlemmer mener
at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør
også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke
oppveies av inntekter.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener Rikskonsertenes tilbud
til lokale arrangører har representert et godt bidrag utover landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener Rikskonsertenes
tilbud og arrangørstøtteordningen i kulturrådet utfyller hverandre
på en god måte, og til sammen utgjør et mangfold i det offentlige
tilbudet som styrker totaltilbudet landet over. Disse medlemmer viser
til Høyres budsjett der regjeringens grep knyttet til en overføring
av 3 mill. kroner fra Rikskonsertene til arrangørstøtteordningen
under Kulturrådet, kap. 323 post 55, reverseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende musikk, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer,
men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at musikk
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Disse medlemmer mener det fortsatt bør
være opp til Norsk kulturfond å vurdere ettårige kontra flerårige
prosjekttilskudd, og ønsker derfor å opprettholde bevilgningen gjennom
én post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener
samtidig det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å
få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens
nivå.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddsordningen
for arrangører foreslås styrket med 5 mill. kroner, og at økningen
blir gitt for å styrke ordningen og til å utvide arrangørordningen
til å gjelde for alle musikksjangre.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, vil understreke at man i større grad også
må omfatte vokalfeltet ved fordeling av prosjektmidler. Dette
flertallet viser til at stortingsflertallet i flere år har
understreket ønske om et sterkere fokus på vokalfeltet.
Dette flertallet går inn for
å flytte 2,0 mill. kroner fra kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk
kulturfond til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd
til tiltak i Norsk kulturråd til profesjonalisering av kor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 323 post 54.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres ønske om å styrke det frie feltet. I Høyres alternative
budsjett styrkes i tråd med dette tilskuddsordningen for musikkensemblene
med 3 mill. kroner. Disse medlemmer er også opptatt
av å styrke skapingen av ny norsk musikk og foreslår å øke tilskuddsposten
til bestillingsverk med 2,5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad under kap. 323 post 1, og Høyres alternative budsjett
der Rikskonsertene tilbakeføres 3 mill. kroner fra arrangørstøtteordningen
under Kulturrådet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, vil understreke at fordeling av ensemblestøtten
i større grad må omfatte vokalensembler. Flertallet viser
til at stortingsflertallet i flere år har understreket ønske om
et sterkere fokus på vokalfeltet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 323 post 54.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
viktigheten av å styrke det frie feltet og foreslår i sitt alternative
budsjettforslag å styrke de frie ensemblene med 2 mill. kroner,
fordelt etter Kulturrådets nærmere vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den omfattende virksomheten
«Dokkhuset» i Trondheim har bygget opp. Disse medlemmer mener
det er riktig og naturlig at denne virksomheten styrkes og finner
en plass under post 56. Disse medlemmer ber regjeringen finne
rom for dette i budsjettet for 2011 kap. 332 post 79 med 2 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer
de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin
drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen
vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet
eller drift.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i likhet med posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter. Disse medlemmer ønsker
å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner.
En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig
ut over aktiviteten.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.
Komiteen viser til
at departementet vil utrede muligheten for å opprette et knutepunkt
for countrymusikk. Komiteen mener det er svært gledelig
at flere sjangre kommer inn under ordningen med knutepunktsinstitusjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at en rekke av knutepunktinstitusjonene når frem til et vidt
publikum og gleder og underholder mange. Disse medlemmer vil
samtidig understreke at dette er etablerte festivaler som i utgangspunktet
bør søke å bli mest mulig selvfinansierte.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil holde fram virksomheten til
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som i løpet av sine 10
år har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde
og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast
begivenhet i hovedstadens kulturkalender og et møtested for nasjonale
og internasjonale utøvere. Disse medlemmer mener
det er viktig at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival styrkes
og videreutvik-les slik at festivalen fortsatt kan være en sentral
arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og
ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører
er et viktig element. Disse medlemmer er kjent med
at festivalen søker og får støtte fra Norsk kulturråds festivalavsetning,
men disse medlemmer mener Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival bør
sikres forutsigbar finansiering på et nivå som tillater videreutvikling
og en mer langsiktig planlegging.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale
Kirkemusikkfestival.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Olavsfestdagene
i Trondheim er i en god utvikling og at denne knutepunktfestivalen betyr
mye for kulturlivet. Disse medlemmer ber regjeringen
bidra til en god og stabil driftssituasjon for Olavsfestdagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i utgangspunktet det ikke bør være en offentlig oppgave å støtte
denne typen ordninger, og musikerne bør derfor i større grad rette
seg mot private finansieringskilder og betalende publikum. Disse
medlemmer mener ordningen bør avvikles over en periode på
noen år, noe som vil gi en kraftig stimulans til å utvikle en markedsbasert
finansiering av musikere i Nord-Norge. Dette igjen vil kunne brukes
som en modell for hvordan også andre regioner kan bevege seg bort
fra offentlig til privat finansiering av noe som i utgangspunktet
ikke bør være offentlig. Disse medlemmer mener at
det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten, og viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Trondheimssolistene
med 2,8 mill. kroner er flyttet fra kap. 323 Musikkformål, post
56 til kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak.
Flertallet går inn for å flytte
1,5 mill. kroner fra kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak
til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak
i Norsk Kulturråd til profesjonalisering av kor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad
bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige
budsjett. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett.
Komiteen merker seg
det gode arbeidet som Dissimilis gjennom mange år har gjort. Gjennom sine
mange prosjekter har Dissimilis gitt livsglede til utallige deltagere
og publikummere. Komiteen viser til at Dissimilis
har som visjon å sikre mennesker med sammensatte lærevansker, og
andre med bistandsbehov, tilrettelagte undervisningstilbud innen
kreative aktiviteter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til det flotte arbeidet Dissimilis gjør, og flertallet har
merket seg at regjeringen derfor i 2010 ga en ekstra engangsbevilgning
på 200 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til den innsatsen Dissimilis kultur- og
kompetansesenter (DKK) gjør, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt,
for en svært utsatt og sårbar gruppe mennesker. Disse medlemmer er
kjent med den vanskelige økonomiske situasjonen DKK befinner seg
i, knyttet til manglende forutsigbarhet for driftsmidler. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til den særstilling DKK
befinner seg i som et nasjonalt kompetansesenter, med stort internasjonalt
ansvar. DKK spiller også en stor rolle i kompetansearbeidet knyttet
til utdanningsinstitusjoner, kulturinstitusjoner og overfor andre
aktører. Disse medlemmer mener DKKs usikre økonomiske
rammevilkår ikke samsvarer med de omfattende oppgavene de er satt
til å utføre, på bestilling fra offentlige myndigheter, og mener
derfor det er på høy tid man sørger for forutsigbarhet for organisasjonens økonomiske
situasjon. Disse medlemmer mener fortsatt DKK skal
ha ansvar for lokal virksomhet i Norge, kompetansearbeid og internasjonalt
arbeid. I denne sammenheng mener derfor disse medlemmer det
er behov for å sørge for forutsigbarheten for DKK gjennom å opprette
en egen post på statsbudsjettet for 2012, slik at man får videreført
og videreutviklet det viktige arbeidet DKK gjør. Det forutsettes
samtidig at DKK blir gitt gode økonomiske rammevilkår for 2011,
gjennom de ulike departements bevilgninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012 sørge for at Dissimilis kultur- og kompetansesenter blir
gitt forutsigbare og gode økonomiske rammevilkår gjennom opprettelse
av en egen post på statsbudsjettet.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener Dissimilis gjør et svært viktig arbeid
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det
foreslås å øke bevilgningen til Dissimilis med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred politisk
enighet om at det skal satses på ulike danseuttrykk over hele landet,
og at det skal sørges for at folkemusikk og folkedans har gode vilkår. Disse
medlemmer mener det trengs en vurdering av om støtteordningene
i stor nok grad fanger opp folkedansens behov. Den naturlige og
nære sammenheng som er mellom folkemusikk og folkedans, krever at
begge områder styrkes slik at feltet som sådan kan ivareta og fornye
viktige kulturuttrykk. Disse medlemmer vil særlig
holde fram det arbeidet som drives i regi av Noregs ungdomslag,
blant annet gjennom opplæring i alle typer folkedans, på alle nivå
og for ulike aldersgrupper. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til disse partiers alternative statsbudsjett der
det foreslås å styrke arbeidet til Noregs ungdomslag med 0,8 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
styrke arbeidet med den immaterielle kulturarven og folkekulturfeltet.
I denne sammenheng er det naturlig å styrke arbeidet innenfor «Folk org»
(folkemusikkorganisasjonen). Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Høyres alternative budsjett der det legges
inn 0,5 mill. kroner ekstra til denne virksomheten.